Fylliksen

Hmm, sorry, jeg mente passport book number. Det er noe de spør om i søknadsskjemaet.

Jeg søkte på nettet på passport book number, og fant dette svaret:

It depends on the country of issue and the format they have chosen. However, the ICAO standard passports (e.g. American, Canadian, British, Australian and etc.) have it on the top right corner of the data-page of the passport.

Det er jo der passnr står, vil det da si at det er de samme nummerne??

På nettet sto det at i engelske og andre pass som var lagd etter en eller annen standard, er passport number og pass number det samme.

Stemmer det med norske pass også?

Jau, forstår det meste der, men de gadd ikke å forklare hva passport number er for no, eller hvor jeg kan finne det...

Det er et helvetes langt skjema som man må fylle ut på internettsidene til ambassaden, med spørsmål om alt fra utdannelse og om man har vært hore, til hvilke terrorplaner man har, og hvilke land man har vært i.

Gidder ikke styre mer med det mens jeg er her i Barcelona fordi internettforbindelsen er så ustabil. Får prøve å fullføre det når jeg kommer hjem, og satse på at jeg får ordna alt før 2. november...

Er det ingen som vet svaret på spørsmålet mitt?? Det må da være noen her som nettopp har fylt det ut?

Eller man gidder kanskje ikke å følge med her lenger etter at man har ordnet alt....:/

noen som har fylt ut DS160-skjemaet på internett?

Har norsk pass passport book number???? Isåfall hvor finner jeg det?

Er det det som står vertikalt på den første siden, og er prikket inn med huller i hver side i passet?

PS. Jeg mener IKKE pass nr, det vet jeg hvor står.

Blah.. Blir nesten litt oppgitt av folks måte å svare deg på her. Det meste er useriøs tilbakemelding på en seriøs situasjon.

Nå må du rulle inn a!! Hvis du faktisk leser svarene, så vil du se at han har fått opptil flere gode svar fra folk som har villet hjelpe han.

Men det hjelper ingenting, for som jeg nevnte tidligere, han er ikke motivert nok til å gjøre en innsats for å forbedre seg, innleggene her er bare for å få litt sympati.

Til Wendelinho: Selv om jeg ikke har stor tro på at du vil gjøre noe særlig for å bli mer lykkelig, skal jeg gi deg et lite tips som er så enkelt og fort gjort at jeg har en liten tro på at du kanskje vil gjennomføre det.

Jeg så at du har skrevet mange innlegg om fotball, og det gjør at du har ihvertfall en felles interesse med kanskje 60-80% av guttene, og no sånt som 30-50% av jentene.

Hvis det har gått en spennende kamp en dag, kan du spørre på skolen, gjerne en du vet er fotballinteressert, om vedkommende så kampen. Og så legger du ut om favorittlaget ditt, hvem som spilte best i går, hvilken keeper som har redda flest baller og gudene vet hva ellers dere fotballgeeker prater om.

Evt, noe som jeg tror krever mer innsats enn du er villig til å gjøre, er å bryte inn i en samtale hvis du hører noen prate om fotball.

Enkelte folk er som en venn av meg en gang sa "ikke reparerbare med dagens teknologi".

Wendelinho er nok en av dem. Det du vil oppnå med disse innleggene dine, er ikke å faktisk forbedre deg, men heller å søke sympati og få høre at noen andre føler med deg, og få en liten tilfredstillelse som er lett å oppnå, men ikke varer veldig lenge, og ikke løser noen verdens ting. Tvert imot gjør det bare vondt verre.

Majoriteten av misfornøyde folk foretrekker det fremfor å starte på det utrolig vanskelige og tidkrevende prosjektet det er å gjøre det som må til for at de skal bli lykkelige. De mangler den drivkraften som må til for å få ut fingern og sette i gang med trening, bli mer sosial, få seg en skikkelig jobb eller whatever.

Man må liksom synke ned til et visst punkt, der man er så misfornøyd og ulykkelig at man enten tar seg selv i nakkeskinnet og gjør de grepene som må til for å komme seg ut av det, eller man gir helt opp og mister alt håp.

Til slutt kan jeg ta med at jeg vet ikke hvordan det er å VÆRE stygg, men jeg vet utrolig godt hvordan det er å FØLE seg stygg. Jeg gjorde også det da jeg var på din alder, men etterhvert merket jeg at en og annen jente faktisk var interessert i meg og syntes jeg var kjekk, og det skjer bare oftere og oftere nå. Jeg er ingen superhunk, men det trengs heller ikke for at jenter skal bli interessert. Men når man føler seg stygg, stråler det så utrolig godt igjennom, og er fryktelig uattraktivt.

Og husk at som gutt har du mye mer å spille på for å bli attraktiv enn utseende. Jenter generalt er ikke så opptatt av utseendet når de blir tiltrukket av noen som det gutter er.

For de som måtte være interessert, tar jeg nå bartenderkurs på nevnte sted i Barcelona.

Det er veldig bra her, vi lærer MANGE drinker, sløser ikke bort så mye av tiden på flairing (som det uansett tar laaaaang tid å bli god nok til at man drive med det bak baren, og man kan lære seg på egenhånd mye billigere), og det er en seriøs utdanning.

Du lærer skikkelig oppførsel bak bardisken, så man er forberedt på å jobbe de mer snobbete barene også, type hotellbarer/cruiseskip hvis det er det man vil.

Kan ikke si så mye om hvordan det faktisk vil være å få jobb etterpå, men læreren er veldig behjelpelig med å finne jobb, og har mange kontakter både i barcelona, sverige og en drøss andre land rundt omkring i verden.

Han har sagt at han kan hjelpe meg med å få jobb i mexico eller andre steder i latinamerika etter kurset.

Et minus med kurset er at dersom du velger å ta kurset inkludert bosted, kan du risikere å måtte dele rom med en annen person hvis du er uheldig.

Standarden på stedet du kommer til å bo, vil antagelig være litt lavere enn hva du er vant med i norge også, men det er ikke snakk om veldig dårlig standard.

Har ikke sett noe til det hostellet de nevner på hjemmesiden dems, på tross av at vi er hele 23 stk eller no på kursene som går nå.

Jeg bor i en vanlig leilighet med 6 andre personer. Helt grei standard, men veldig lite kjøkken, og ikke noe AC.

Tror også at Europeiske barskolen er et godt valg. Men jeg har ikke noe annet grunnlag å uttale meg på enn hva jeg har lest på hjemmesiden dems, og å sammenligne det de skriver der med mine erfaringer her.

Skal komme tilbake med en oppdatering når jeg er ferdig med kurset, og hvordan det går å få seg jobb etterpå.

Ahh, nå har jeg lest alle innleggene bare for å finne ut at antihelt aldri svarte på pom han dro eller ikke:(

Ble invitert på 10-års reunion med folka fra ungdomsskolen i sommer jeg også, ble til at jeg ikke dro, da jeg allerede hadde invitert andre venner med på grilling den samme kvelden, og det var et lite reisestykke og greier og greier.

Men jeg møtte mange av dem i romjula for 1,5 år siden, og det var egentlig bare så som så. Noen få var det hyggelig å se igjen, men jeg hadde forandra meg så mye fra ungdomsskolen at det var vanskelig å connecte med mange av dem, og finne noe interessant å prate om, særlig før vi begynte å bli litt pussa.

Har fortsatt litt kontakt med de fra ungdomsskolen som jeg liker å ha kontakt med. De andre bryr jeg meg fint lite om.

Men til dere som mener man skal dra på noe sånt for å ta igjen, få en unnskyldning, eller gni i trynet dems hvor bra man har gjort det i etterkant, er jeg bombesikker på at det vil feile i 99% av tilfellene.

Ikke forvent noe som helst fra gamle klassekamerater du ikke har sett på 5-10 år. Ikke forvent at de angrer, ikke forvent at de vil si unnskyld, ikke forvent at de blir imponert over hva du har oppnådd, ikke forvent at de har blitt så mye mer modne. Gjør du det, er sjansen veldig stor for at du blir skuffa.

Hvis du derimot har lagt alt som skjedde på ungdomsskolen bak deg, og er fri for alt av bitterhet og sinne på gamle klassekamerater, vil det neppe skade å ta en tur.

Utfallet av en liten kveld kan vel ikke gjøre mye skade fra eller til, så lenge det ikke får fram igjen masse vonde følelser som er innesperret og undertrykt.

Og det er som man sier, man angrer mer på det man ikke gjorde, enn det man gjorde.

Jeg håper antihelt gjorde riktig valg, og ville vært veldig fint om han kunne fortelle hva han gjorde og evt hvordan det gikk her......

Det har blitt lagt litt på is nå, for øyeblikket er jeg i Barcelona og tar et bartenderkurs. I november skal jeg til Disney World og jobbe der ett år.

Skal først se åssen jeg liker å jobbe som bartender, og prøve å reise litt rundt og jobbe som det hvis det virker ålreit.

Skrev et innlegg i et dykkerforum, og der fikk jeg anbefalt et sted som het Dressel Divers.

De har visstnok bra opplæring og har dykkerskoler flere steder, bl a Dominikanske republikk, Mexico og Spania, og sjansen for jobb etter kurset er god.

Jeg vil gjerne høre om dine erfaringer med den skolen eller andre hvis du velger å ta det!

Hvor lang tid i forveien får man vite når man skal møte opp på ambassaden, og hvor lenge før avreise er ambassadetimen?

Har prøvd å søke etter reviews både på norske sider og utenlandske, men ingenting kommer opp. Heller ikke noe i de forumene jeg har sjekket.

Noen som har noe erfaring med denne spilleren?

Jeg ble så utålmodig at jeg kjøpte den selv om jeg ikke fant noe info om den. Kostet ca 900 kr på siba, så tenkte jeg skulle gi den et forsøk.

Har sett et par filmer med den, og foreløpig virker den upåklagelig. Undertekst gikk også uten problemer, bare å forandre subtitle-filen til det samme navnet som filmen har, så ordnet det seg automatisk!

Er veldig interessert i å høre andres erfaringer med denne spilleren, evt også andre mediaspillere som kan anbefales.

Yeah! Da drar jeg til Disney world 2. november!!

Hvor lenge sånn ca må jeg regne med å vente før jeg blir servitør da?

Hvordan har det blitt med fri der?

Er det fortsatt mulig å bytte vakter med andre så man kan få seg en lenger friperiode enn bare et par dager?

Hvordan er åpningstidene på gymmet der? Er det bra utstyrt?

Jeg har noen kontrakter og greier som jeg fikk da jeg åpnet bankkonto i usa, og fikk meg telefon og greier. Dette er nå avsluttet, er det noe vits å beholde noe av det fortsatt?

Og er det no vits å ha selvangivelsespapirer, forsikringspapirer, bankutskrifter og sånt i årevis?

Hva er det man bør beholde, og hva ksn bare gå i søpla med en gang, evt når en kontrakt e.l. er avsluttet?

Jeg ble fortalt av fattern at jeg burde ta vare på noen sånne papirer en gang, og nå har det blitt fryktelig mye papir etterhvert.

Hadde vært veldig greit å redusert det til et minimum....

Jeg skal til Barcelona i slutten av august. Planen er å bli der til november/desember en gang, så jeg trenger en reiseforsikring som dekker meg hele den perioden. Ut fra hva jeg har forstått, dekker de fleste reisforsikringer kun reiser inntil 45 dager el no i den duren.

Reiseforsikringa jeg får gjennom gebyrfrikortet mitt er bare gyldig for en reise på rundt 30 dager når jeg ikke har bestilt returbillett samtidig.

I tillegg har jeg lyst til å ihvertfall ha muligheten til å prøve sånne ting som ikke dekkes av reiseforsikringa, f eks fjellklatring, juving, dykking og andre ting jeg kommer over som virker spennende.

Hvor kan jeg få tak i det, og hva er det beste tilbudet? Bør jeg holde meg til et norsk selskap når jeg kjøper forsikring, eller går det greit med et utenlandsk også?

Jeg er også interessert i å bli med i en bokseklubb mens jeg er der, men det dekkes heller ikke av vanlig reiseforsikring.

Jeg har foreløpig et kredittkort fra gebyrfri i tillegg til det fra DnB NOR.

Jeg bruker stort sett gebyrfrikortet når jeg handler, og betaler regningene mine i tide, så jeg slipper de vanvittige renteutgiftene.

Jeg lurer på å skaffe meg enda et kort, og bruke det ene kun på mat og andre dagligvarer for å få lettere oversikt over forbruket mitt.

Jeg bruker rundt 1000 kr på mat i uka, og det blir endel turer på butikken ila en uke, så tror det vil være et greit tiltak for å få mer oversikt.

Noen som har erfaring med å gjøre det på denne måten?

Hvilket kort er isåfall best til å bruke som et "dagligvarekort"?

Det andre kortet kommer jeg til å bruke på resten, alt ifra klær, byturer, ferier, internettkjøp osv.

Faste utgifter, som husleie, tlfregning, treningssenteravgift og månedskort trekkes ifra brukskontoen min.

 

 

Jeg velter ikke meg selv i egen misnøye. Jeg er dritlei av at jeg er sånn og som brukernavnkongen sa, så prøver jeg så godt jeg kan å komme meg ut av det. Jeg har ikke alltid vært "avhenging" av å ha en kjæreste, jeg har hatt EN kjæreste i en liten periode av livet mitt. Han viste seg og ikke være så glad i meg alikevel. og som alle andre mennesker så har jeg også lyst å føle at en annen person er forelsket og glad i meg.

 

Jeg setter ikke ALT ansvar på gutten, om det er noe jeg gjør, så er det å gi han frihet. Eksen min var jeg nesten ikke med en gang, for jeg var så redd for å "kvele" han. Likevel var det noe jeg gjor feil.

 

Og du kan ikke komme å si etter et par poster på et forum at jeg ikke er kjærestemateriale, du kjenner meg ikke overhodet.

 

Edit: Jeg har heller ALDRI nevnt at folk har det så mye lettere enn meg og at verden er urettferdig, du er jo bare helt usaklig. Istedenfor å faktisk komme med råd, du som tydeligvis var komt deg ut av "samme situasjon", så velger du å angripe.

Det var ikke ment som noe angrep på deg, bare mine tanker og erfaringer med nevnte type jenter.

Jeg mente ikke at du var akkurat sånn også. Som du så riktig påpeker, har jeg bare lest et par innlegg av deg, så jeg kjenner deg ikke.

Bra at du er interessert i å forbedre deg på det området, det har ikke de jeg har møtt vært.

Jeg er sikker på at du vil bli en veldig attraktiv frøken på dine litt eldre dager.

Jeg vil tippe at du er 18-20 år, siden du holder på med en som er i militæret. Da er du fortsatt ung, og har (nesten) hele livet foran deg:)

Jeg var fortsatt veldig usikker og innesluttet da jeg var 21-22 år, og har hovedsaklig forbedret meg de siste 4 årene. Jeg er enda ikke der jeg vil være, men det er en formidabel forskjell på meg nå og for 5 år siden!

Å gi noen tips er lite vits, du har nok hørt de alle før. Er sikkert dessuten flere av de som ikke hjelper for deg, siden du er jente, og har litt andre problemer enn jeg hadde.

Dessuten har jeg en tendens til å skrive fryktelig langt når jeg først begynner, så du hadde nok ikke orka å lese alt uansett.

Lykke til med typen!

Forresten, et lite tips kan jeg gi deg, og det er prøv å lær noe av feilene du gjør. Hvis du lærer noe av feilene dine, er sjansen mye mindre for at du gjør de samme tingene om og om igjen. Det er ikke like lett bestandig, men prøv så godt du kan å finne ut av det:)

For å være brutalt ærlig, høres du ganske uattraktiv ut i mine øyne.

Det er lite som er så uatraktivt som jenter som er avhengige av en type for å være lykkelig. Du legger et alt for stort ansvar på gutten, og ingen gutter med litt valgmuligheter ang jenter vil velge et forhold med så mye ansvar.

Er du pen, kan man godt være interessert i å pule deg, men noe forholdsmateriale er du ikke.

Jeg har vært der selv, men har kommet meg ut av det. Kjempebra at du har gjort det også, brukernavnkongen!

Har mye mer respekt for sånne folk enn de som bare velter seg i egen misnøye og er bitre på hvor urettferdig verden er og hvor lett alle andre har det.

Mye er nok behovet for bekreftelse. Jenter i langvarige forhold trenger ofte den bekreftelsen de fikk da de var single og fløy på byen, særlig hvis typen dems tar dem for gitt.

Tror nok dette særlig gjelder jenter med litt lav selvtillit, og jenter som har vært vant med å få mye oppmerksomhet når de drar ut på byen.

Man blir avhengig av bekreftelse, og får jenter ikke det av typen sin, vil de prøve å få det andre steder. Noen vil nok ha behov for det uansett også.

Åsså er det de som er ute med sine single venninner da.

Og til en kveld med drikking hører det jo ofte med en tur på byen uansett. Selv om jeg syns det er drepende kjedelig å dra på byen sammen med en kjæreste. Men det er bare sånn det er liksom.....

Ellers er det vel mulig å reversere et kirurgisk inngrep, men det letteste er jo å ringe fastlegen, om dette er tifellet er det bare å kjøre på. Det noen nevner om å ikke videreføre sine egne gener p.ga. genfeil, sykdommer etc. støtter en voksende trend, et utvegelsessamfunn, ikke ulikt det gamle Sparta, der syke eller svake barn ble kastet utfor en klippe. Det har modernisert seg til et samfunn der man kan velge å fjerne dysfunksjonelle fostere. La oss innse det, menneskeheten er egoistisk. Vi vil ha våre egne, ikke noen andres barn, og de skal være perfekt, og aller helst bedre enn alle andre.

 

Du bør lese litt om evolusjon. Det er sånn vi lever nå, der man holder liv i alt mulig rart, og de som egentlig er barnløse kan få barn, som er naturstridig.

I naturen skjer det av seg selv, ved at de blir spist av rovdyr, eller dør på andre måter.

Det er en grunn til at i naturen så er det kun de med de beste genene som overlever.

Jeg er ikke imot de medisinske fremskrittene man har gjort, men jeg tror ikke det er noe bra at mange dårlige gener blir ført videre.

Jeg kjenner og vet om flere par som har fått ikke bare ett, men flere barn med alvorlige sykdommer. Er det da virkelig riktig at de skal få spre det videre???

Tenk når det har gått 10 generasjoner, så har noen av de kanskje fått barn med folk som har andre arvelige sykdommer igjen, og barna må tilbringe de første 2-3 årene på sykehus, og jevnlige besøk resten av livet, samt masse medisiner for å holde seg friskt.

Høres det riktig ut?

Jeg vil nesten gå så langt som å si det at "designerbabyer" er om ikke mer naturlig, så ihvertfall bedre for menneskeheten enn sånn som det er i dag, der selv de mest mistilpassede og sykeste personene kan få unger, for da er det i det minste de friske genene som blir spredt videre på lik linje som det som skjer i naturen.

Dessuten MÅ befolkningsveksten komme under kontroll før eller seinere (med mindre det skjer av seg selv, med en naturkatastrofe, storkrig, pandemi e.l.), og da er det vel strengt tatt best at det er de med de beste genene som får lage de få barna som blir lov???? Ikke at man fortsetter å dra med seg de genene som gir hjerteproblemer, muskelsykdommer, psykiske lidelser osv osv.

Verden er brutal og urettferdig, politisk korrekte holdninger hjelper ikke mot det.

Dette ble mye babbel, og sikkert ikke så veldig godt forklart, men jeg har rett!!

Jeg har tenkt å ta et bartenderkurs, men er veldig usikker på hvilket som er best mtp å få seg jobb etterpå.

Jeg er definitivt mest interessert i å ta det i utlandet.

Denne i Barcelona virker mest fristende, og i likhet med de fleste andre skolene skryter de av alle mulighetene man har for jobb etterpå.

I tillegg har de et spanskkurs, og jeg er interessert i å lære meg spansk fordi jeg vil komme meg til Latinamerika ASAP. Regner dog med at det er vanskelig å få jobb som bartender der, uavhengig om man har bartenderkurs eller ikke?

Vil det være en stor fordel å lære seg flairing innen man søker jobb?

Men hvilke steder er best mtp å få seg jobb etterpå? Jeg regner med at det er litt avhengig av hvor man ønsker seg jobb, men jeg er mest interessert i å jobbe på et cruiseskip i Karribien, bortsett fra å jobbe på et utested i Karribien eller Sentralamerika. Dog kan et sted som Mallorca, Gran Canaria eller et annet (helst spansktalende) typisk feriested også være aktuelt. Det meste virker mer fristende enn Norge, for å være ærlig...

Gjerne del dine erfaringer som bartender andre steder også, hvis du har noen!

ble satt på venteliste jeg også.. Faen ass, jeg er driiiitskuffa! Tror ikke det kommer til å bli noe på meg, siden jeg kun takker ja hvis jeg får tilbud om å jobbe i F&B.....

Dette har vært den kjipeste dagen i år, by far....

Jeg var der på lørdag. jeg trooor det gikk bra!! Blir ihvertfall sinnsykt skuffa hvis jeg ikke får jobb.....

Jeg SKAL tilbake til usa igjen! 2 uker føles leeeeenge å vente nå.......

Det var godt å høre Det virket litt sært å skulle dra på jobbintervju i en svart dress....

Skal du på intervjuet a, Bella86?