Engm

Fantastisk - ang dette med direkte autorisasjon Tusen takk for opplysningen.

 

Det er nok bare de to som tilbyr medisin - som er dekket av Lånekassen ja.

 

Takk igjen

Lykke til!

De har jo flere universitet i Latvia som tilbyr medisinstudie. Så det er jo fullt mulig at to universitet har forskjellige krav, så du må nesten finne et universitet som er godkjent av lånekassen (regner med du skal ha lån til skolepenger osv.) og så se på opptakskravene der.

Utenom dette så kan det være lurt å merke seg de "nye" reglene for autorisasjon i norge.

" Søkere fra EU/EØS-land med integrert praksis i studiet
Nyutdannede medisinske kandidater som har gjennomført medisinsk utdanning fra et EU/EØS land der praksis er integrert i studiet, kan søke om direkte autorisasjon (norskutdannede leger skal også søke om direkte autorisasjon). Land i denne kategorien er:
• Belgia
• Bulgaria
• Estland
• Finland
• Frankrike
• Hellas
• Kypros
• Latvia
• Nederland
• Romania
• Slovakia
• Slovenia
• Spania
• Tsjekkia
• Tyskland
• Ungarn
• Østerrike "

http://www.sak.no/sites/SAK/yrkesgruppe/Sider/lege-med-utdanning-fra-eueos-land.aspx#.Uw8oGs7-ahg

EDIT: Etter ytterlig undersøkelse viser det seg at det er to universitet som tilbyr medisin i Latvia som er støttet av lånekassen.

• University of Latvia (http://www.lu.lv/eng/istudents/degree/study/medicine/)
• Riga Stradins University (http://www.rsu.lv/eng/international-students/degree-programmes/programmes-in-english)

For opptak til ingeniørstudie så kreves det:

Matematikk R1 og R2 og Fysikk 1. NTNU krever at du har R2 karakter på 4 eller høgere (ingen andre universitet eller høgskoler krever dette).

Merk at R1 kan erstattes med matematikk S1 og S2, men det anbefales ikke å gå aktivt for dette.

https://sok.samordnaopptak.no/SW/hjelp_kravkode?kompregelkode=ING4R2

Her kan du søke etter studier og se poenggrenser:

https://sok.samordnaopptak.no/studier?ord=&laerestedkode=&utdomrkode=&stikkordnr=

Når du da har tatt ferdig bachelor grad så kan du søke på 2-årig master hvor du må ha C eller bedre i snitt for å kvalifisere deg (som regel).

 

 

 

 

 

 

 

 

I høst ja.. Det kommer jo nye "reformer" vet du og de er jo greie å gjøre seg kjent med.. Dette er noe nytt for privatisteksamener våren 2015:

 

2. Du kan forbedre fag, men bare i samme fagkode som du har fra før. F.eks: dersom du har standpunktkarakter i matematikk 1T (MAT1013) kan du bare forbedre karakter i dette faget med denne fagkoden. Du kan iKKE gå opp til matematikk 1P (MAT1011) og få dette faget med i stedenfor matematikk 1T på et førstegangsvitnemål. *(tror jeg fremhevet det godt nok nå....)*

 

Regner med at overnevnte vil ha førstegangsvitnemål og du også - du kan jo tutle så mye du vil med fagkodene og få ordninært vitnemål, vel å merke.

 

Bare hyggelig

 

 

 

Dette lå ut på its´learning. Tviler på at de gir ut feil informasjon. Gidder ikke å finne "ny" link - det får du finne selv. Henviser bare til den informasjonen som skolen min har gitt meg. Bryr meg fint lite om du mener dette er pålitelig info eller ikke..

 

Dette er ikke noe nytt i det hele tatt. Det har "alltid" vært slik at dersom man tar opp et nytt fag etter man er ferdig på videregående så er det "ordinært vitnemål" og ikke "førstegangsvitnemål".

MEN før (enda?) kunne man også ta opp fag mens man gikk på videregående og fortsatt ha "førstegangsvitnemål", kanskje dette er endret og hva sitatet ditt sikter til? Dog jeg finner ingenting om noe av det på verken privatistweb eller udir.

 

 

Du kan ikke bytte karateren din i S-matte med R1 - visstnok en ny reform. Tenkte selv å bytte ut 1T med 1P på vitnemålet, men det går ikke lenger..

Hvor står det at dette ikke går lenger? Tok selv 1P nå i høst for å erstatte 1T fra vg1

 

 

I høst ja.. Det kommer jo nye "reformer" vet du og de er jo greie å gjøre seg kjent med.. Dette er noe nytt for privatisteksamener våren 2015:

 

2. Du kan forbedre fag, men bare i samme fagkode som du har fra før. F.eks: dersom du har standpunktkarakter i matematikk 1T (MAT1013) kan du bare forbedre karakter i dette faget med denne fagkoden. Du kan iKKE gå opp til matematikk 1P (MAT1011) og få dette faget med i stedenfor matematikk 1T på et førstegangsvitnemål. *(tror jeg fremhevet det godt nok nå....)*

 

Regner med at overnevnte vil ha førstegangsvitnemål og du også - du kan jo tutle så mye du vil med fagkodene og få ordninært vitnemål, vel å merke.

 

Bare hyggelig

 

Kunne du oppgi link til denne nye reformen ?

 

 

Det er sant, men da må jeg jo likevel ta R1 først for å få lov til å ta R2. Er ikke ingeniør jeg har planer om å søke, men det er jo ikke dumt å ha R2, sånn i tilfelle.

 

https://sok.samordnaopptak.no/SW/hjelp_kravkode?kompregelkode=HING

"Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og R2 og Fysikk 1."

Så det burde være fullt mulig å skrive seg opp for R2 eksamen selv om man ikke har R1, men S1 og S2.

Jeg vil påstå at det er mer nyttig å ta R2 framfor R1 når du har S1 og S2. Fordi R1 og S-fagene har mye til felles, hvor R2 er det mye mer nytt og nyttige ting.

Det kommer an på hva du skal videre om det er noe "vits" å ta R1. Ville heller tatt R2 om jeg var deg, da kan du også søke deg inn på ingeniørstudier om det skulle være ønskelig, pluss det er mye morro stoff der.

- men småprat og vitser kan de like gjerne konfrontere en vegg med.

 

Ingeniør.

Shalom!

Det finnes masterprogram på 5 år og 2 år (normalt). NTNU utdanner kun sivilingeniører, enten det er folk som går der 5 år eller folk med bachelor som tar en 2-årig mastergrad.

Hvis du tar en bachelor ved en annen læringsintstitusjon så går det fint å hoppe på en 2-årig master mange andre steder i verden. Du må bare oppfylle visse krav som hvert individuelt universitet stiller. Som regel C eller bedre i snitt, engelsk språklig dokumentasjon (TOEFL eller IELTS er vel de mest vanlige språktestene) osv.

https://sok.samordnaopptak.no/SW/hjelp_kravkode?kompregelkode=HING

Enten: R1 og R2

eller: S1, S2 og R2.

edit:

gratis mattevideoer (på norsk)

http://campus.inkrement.no/Home/Catalog

Hva var det som drev deg mot ingeniøryrkene? Din interesse burde være til stor hjelp for å peke deg i "riktig" retning.

Hvis jeg ikke husker helt feil så er arbeidsledigheten for sivilingeniører på rundt 2.5 %. Tror dette var i 2013, som sagt, mulig jeg husker feil.

- elektrostudent (:

"Generell studiekompetanse (GENS) og: Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og R2 og Fysikk 1."

https://sok.samordnaopptak.no/SW/hjelp_kravkode?kompregelkode=ING4R2 (dette er for NTNU som krever 4 eller bedre i R2)

https://sok.samordnaopptak.no/SW/hjelp_kravkode?kompregelkode=HING (for alle andre universitet/høgskoler som tilbyr ingeniørutdanning)

Konklusjon: Per dags dato vil S1 og S2 tilsvare R1, dermed er det R2 og Fysikk 1 hun mangler.

edit:

 

Kommer vel litt annpå hvilken utdannelse du har.

 

Salg/service/logistikk/markedsføring, men legger opp til brainstorming uavhengig av utdannelse..

 

Hvilket studieprogram har du fullført?

http://campus.inkrement.no/Home/Catalog

gratis videoer av norske lærere. utrolig hjelpsomt

Divergenseteoremet.

Jeg ender opp med en divF = x-1. betyr det at når jeg gjør det om til sylinderkoordinater så blir

dV = dx rdr dθ?

EDIT:

Det er helst "dx" jeg er usikker på. når jeg får "divF= x" det er projeksjonen på vektorfeltet? SLik at når jeg skal bruke teoremet så må jeg gå i projeksonsretningen, altså dx?

EDIT 2:

helvete det stemmer jo ikke, dV er jo alltid lik dz rdr dθ.

Jeg må vel bruke at x = r*cosθ eller noe i den duren.

Det er mulig jeg har missforstått litt her, men du kan jo velge selv hvor lang tid du vil bruke på studiet? Det eneste er at om du ikke er "fulltidsstudent" så får du ikke fullt lån og stipend fra lånekassen, under normale omstendigheter.

Jeg vet om, i allefall en person, på petroleumsteknologi som tar en bachelor på 4 år, men som er tatt opp på treårig studie. Ser ikke noen grunn for at du ikke skal kunne gjøre det samme på en annen linje.

EDIT:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Fa-studenter-ferdige-i-tide-7195495.html

Det er godt mulig pensum er annerledes på videregående nå ja!

Jeg tenker nå på dem som har elektriker fagbrev og vil videre (altså ikke være elektriker eller energimontør lengre).

 

 

Hva med de som går allmenfag veien til en bachelor i ingenørfaget, disse har jo ikke hat et snev elektroteknikk, og de fullfører ingeiørutdannelsen på 3 år, hvorfor må da de som har hat elektroteknikk gå enda lenger for å få like mye elektroteknikk ?

 

Det kan hende at det var bare jeg som ikke forsto det du prøvde å få fram, men kan du venligst forklare litt dypere hva du mener ?

 

Mulig jeg forklarte litt snevrete ja, beklager!

Ved å gå y-veien så mister man ingeniøremner pga man bruker tid på å lære seg videregående matematikk og fysikk, som en annen bruker nevnte over her.

Derimot om man har denne matematiske kunnskapen og fysikken fra før av så får man mer tid på flere ingeniøremner og da mer "ingeniøremner", som en bruker over her nevnte.

Angående elektroteknikk:

Det antas at dersom man kommer med elektro-fagbrev så har man kunnskap på lik linje med det som læres i faget elektroteknikk 1 (i allefall på UiS) siden man har gått elektro på videregående og har hatt elektrotekniske emner.

De som kommer rett fra almenn eller ingeniør-forkurset har ikke hatt elektrotekniske emner før og har derfor elektroteknikk 1.

Flere folk fra klassen min har fagbrev i elektro, men søkte IKKE y-veien fordi de hadde ikke noen teoretisk kunnskap sammenlignet med det man faktisk lærer i elektroteknikk 1 faget.

" Grunnleggende elektriske størrelser: strøm, spenning, effekt, energi. Grunnleggende lover for elektriske kretser, Ohms lov, Kirchoffs lover. Resistive kretser, serie-/ parallellkopling, spenningsdeling, strømdeling. Thévenin og Norton ekvivalentkretser. Kapasitans og induktans. Vekselstrøm: Viserdiagram og beregning med komplekse tall. Komplekse impedanser. Enfase og trefasekoplinger. Symmetrisk last. Effekt. Enfasede ekvivalentkretser. Usymmetrisk last. Måling av aktiv effekt. Dioder: Særlig vekt på bruk i likerettere og kraftelektronikk. Lastlinje -analyse, Zenerdioden og diodemodeller. Felteffekttransistoren: Særlig vekt på bruk i kraftelektronikk. Magnetisme: Magnetisk felt og kraftloven. Magnetisk fluks og Ampers lov. Den magnetiske krets. Induksjon og induktans. Transformatoren. Elektriske maskiner: Oversikt. DC-maskiner og AC-maskiner."

Dette er hva man lærer i elektroteknikk 1 faget, og jeg TVILER på at man lærer om alt det på videregående, og ha i bakhodet at dette lærer man på 1 semester (6 mnd) ved et universitet.

Se på listen over her, og så skjønner du kanskje tyngen i faget og hvor viktig det er. Og ikke missforstå, jeg prøver ikke å skremme deg ellernoe, jeg prøver bare å vise hvordan realiteten er . Spør videre om det er noe annet du lurer på ! (jeg studerer elektroingeniør selv btw )

På videregående elektro, lærer man om kompleks impedans (hvor kunnskap om komplekse tall kreves)? Viserstrømmer, hvordan sette disse opp matematisk og grafisk? Thevenin og norton ekvivalent? Strøm- og spenningsdeling?

Dette er noen av de få grunnleggende elektrotekniske kunnskapene man MÅ ha for å kunne klare seg gjennom elektroingeniør studiet. På UiS så antas det at man har lært dette fra videregående når man går y-veien. Faget kalt elektroteknikk 1 er ikke undervist for y-veien, hvor alle disse emnene er dekket. Og man begynner rett på elektroteknikk 2 faget, hvor det antas at man kan dette fra før av (selvsagt er det noe rask repitisjon). Jeg er ikke sikker på om dette er ekslusivt for UiS men jeg vil anbefale på det sterkeste å gå samordna opptak / forkurs veien.

Man kan sikkert klare seg uten faget, men arbeidsmengden vil bli betydelig mye større og det vil være vanskelig å forstå elektrotekniske prinsipper som er basert på disse tingene man lærer i elektroteknikk 1. Spesielt hvis man ser for seg å ta en master senere. Ikke bare det så vil man også ha flere muligheter til å velge hvilken retning man vil gå.

Ikke ta meg feil her altså, det er sikkert flott å gå y-veien for noen og ha den praktiske delen med seg videre, men om man ønsker å sikte mot MIT eller Caltech, som er noen av de mest prestisjetunge læringsinstitusjonene i verden så MÅ man ha tilstrekkelig med teoretisk kunnskap.

"mol" er et begrep på mengde atomer (eller molekyler). Hvor M = mol konsentrasjon, altså mol per liter.

Hvis du har 1 mol av et stoff og blander det i en løsning med 1 liter så har du -> 1 mol / 1 Liter = 1 M (mol/L).

Kompleksoner er blanding av organiske molekyler med metaller (om jeg husker riktig). Men du har vel en bok du kan lese i om akkurat dette?

Dette hører vel hjemme på "Skole og leksehjelp", men i allefall last opp oppgaven og referer til spørsmål du sliter med .

Det ser ut som du har isolert problemet og fikset det. Du hadde en dårlig bok du ikke forstod og byttet den ut med en bok du forstår bedre. Ellers kan du vel finne mye videoer på youtube om de forskjellige emnene?

Legg nå merke til at nivået mellom R1 og Yrkesfaglig P-matte er ganske stort.

http://sinusr1.cappelendamm.no/ pensum til R1. Ta en titt her .

Kilde: Gikk selv fra YP matte til R matte.

Vanskelighetsgrad kommer jo stort sett an på hva av matematikk og fysikk kunnskaper du har fra før. Det vil være på lik linje med matemtikk R1 R2 og fysikk 1 i forkurset.

anbefaler http://campus.inkrement.no/Home/Catalog (gratis, bare trykk på "start kurs")

http://www.uia.no/studier/mekatronikk-ingenioerfag (står antall poeng man trenger der)

Usikker på hva disse poengene betyr?

http://www.samordnaopptak.no/info/opptak/poengberegning/index.html

Det vil være satt av en egen kvote for dem som kommer fra forkurs, hvor stor den er vet jeg ikke, men det kommer vel an på studiet.

merk: går ikke mekatronikk selv men det skal nok gå fint om du gjør innleveringer og legger ned arbeid i faget . Forbered deg på et studie (generelt for alle ingeniørstudier) hvor man faktisk bruker matematikken man lærer i større eller mindre grad .

EDIT: words

Hvis man tar matematiske metoder 1 og 2 i tillegg til vektoranalyse (ikke obligatorisk lengre) (10*3 = 30 poeng) ved UiS tilsvarer det litt mindre enn NTNU sitt matematikk 1, 2, 3 og 4k pensum.

NTNU har riktignok delt ut emnene på andre måter, men det er noen emner fra 4k som jeg ikke kjenner igjen fra UiS.

Konkluderer med at NTNU har større pensum, men delt ut på flere fag (hvorvidt det har noe å si, vet ikke jeg).

Vil også påstå at det er lettere å ta ingeniørutdanning ved UiS pga. at man har 3 fag per semester og ikke 4 fag.