Engm

Hei!

 

Jeg går nå på universitetet, og bor ikke lenger hjemme, grunnet til at det blir for masse bråk, trangt, og ikke bra nok for at jeg skal klare studiene.

 

Jeg bor da sammen med kjæresten min sentralt, noe som også gjør det lettere å komme til skolen.

Jeg bare lurer på om jeg kan få borteboerstipend om jeg bor hos kjæresten min, men er folkeregistrert hjemme? Skolen og hjemmet til kjæresten min er innenfor 40km til foreldrene mine sin bolig, men min kjæreste kan fint skrive en bekreftelse at jeg bor hos han. Men hvordan fungerer da evt lånekassen sin søknad? Hva om du ikke gir meg borteboerstipend, må jeg da klage?

https://www.lanekassen.no/nb-NO/Stipend-og-lan/Hoyere-utdanning/Omgjoring-av-lan-til-stipend/

Legg merke til at du ikke får noe ekstra per måned hvis du er borteboer eller ei. Når man omtaler "stipend" så mener man at du får redusert lån - altså et litt mindre tall på dataskjermen - og ikke en ekstra utbetaling til din konto.

For å få dette stipendet kan du ikke bo i samme hus som foreldrene dine. Står ingenting om hvor du må være folkeregistrert. Forrige semester så krevde lånekassen at man sendte inn en kopi (digitalt) av lånekontrakten, som et bevis på at man faktisk ikke bor hjemme.

I tillegg må du bestå fagene i semesteret (altså du kan ikke stryke) og du kan ikke tjene mer enn hva lånekassen sine grenser er (sjekk siden dems). 

Det du gjør er bare å søke om fullt stipend og lån og sender inn dokumentasjon på at du faktisk ikke bor hos foreldrene dine og alt skulle være i boks .

Merk deg også at omgjøringen (redusering av lånet/stipendet) tar tid (som regel 1 eller 2 semestre etter du har bestått fagene).

Jo, må være studentweb som er litt fucked... plutselig har KJM1100 5 studiepoeng, imens KJM1001 nå har 10...

 

KJM1100 får du kun 5 studiepoeng for hvis du har tatt KJM1001 (pga. overlapping). Dette står på emne-siden til KJM1100. Muligens at når du har registrert deg for KJM1001 så blir KJM1100 automatisk kuttet til 5 poeng?

 

http://www.uio.no/studier/emner/matnat/kjemi/KJM1001/

"

Kort om emnet

KJM1001 er et tilbud for studenter uten kjemi 2 fra videregående skole som planlegger å ta studieprogrammer som Biologi, Geofag, Molekylærbiologi og biologisk kjemi eller årsenheten Realfag. Studenter som har kjemi 2 bør vurdere å ta KJM1100 Generell kjemi

 

"

 

Det er altså et emne som gir 0 (NULL) studiepoeng. Det er innføring for de som ikke har kjemi 2 fra videregående.

 

Det står 10 studiepoeng der da...

 

Jepp, så det nå. Burde bare være en feil på studentweb da?

EDIT: Glem det jeg sa. Emnet gir 10 studiepoeng, står på emnesiden. 

Sinus R2 og http://campus.inkrement.no/Show/Index/1274113 

Lykke til!

 

Det er obligatorisk oppmøte på lab i hvert eneste elektro fag (og godkjenning av lab-arbeid). Du kan også gå på emne-siden til fagene og se det der også.

 

 

EDIT: Hvis du ikke leverer oppgaver / får godkjent lab-øvinger så får du ikke ta eksamen.

Ja ser det nå at det står "vilkår for å gå opp til eksamen" under noen fag og regner med det er disse fagene der det kreves oppmøte for lab og de andre fagene kan streames?

 

Det største problemet er egentlig mengde, det at det kreves oppmøte ift lab er greit om det er noen ganger Ila ett semester men om det blir en eller flere i uken blir det jo vanskelig å gjennomføre.

 

Jeg skal også jobbe 100% i denne perioden så det blir mye som skal klaffe.

 

Det er forskjellig fra fag til fag. Men det er som regel 5-7 lab øvelser i fagene som har lab-oppgaver, hvor man har 1 øvelse hver uke, kontinuerlig (mer eller mindre) til man er ferdig. 

De fagene som streames er typisk fag som tas av flere linjer, matte, fysikk, Miljøkjemi og HMS. Ingen av elektrofagene har så langt blitt streamet, utenom "Instrumenteringsteknikk", som du sikker vet. Men i elektrofagene er det mye tavleoppgaver, som ikke alltid blir skrevet ned og scannet inn og lagt på itslearning. Men du kan alltids bare gjør oppgaver fra boka, så skal du nok klare deg fint på den delen.

Det er obligatorisk oppmøte på lab i hvert eneste elektro fag (og godkjenning av lab-arbeid). Du kan også gå på emne-siden til fagene og se det der også.

EDIT: Hvis du ikke leverer oppgaver / får godkjent lab-øvinger så får du ikke ta eksamen.

Jeg hadde problemer med å dekke husleie og mat utgifter i fjor (fikk meg ikke deltidsjobb), da fikk jeg beskjed fra NAV at dersom man får støtte fra lånekassen har man ikke rett på noe hos NAV. 

 

 

 

Hva mener du studiet koster 101.000? Er det privatskole eller noe slikt?

Ja:)

Og du lurer på om det er rett at du ikke får denne spesialutdanningen gratis på skattebetalernes regning, hvorfor?

Flere av mine bekjente fikk dette dekket, derfor lurte jeg på om det var slik det skulle være eller om det er feil

 

Et par av mine bekjente har også fått en slik ordning av NAV, men da var det omskolering det var snakk om (helsemessige problemer). Jeg klarer ikke se noen grunn for at man skal få 100k privat utdanning på statens regning fordi man har interesse.

"mat1000" sier ikke så veldig mye utenom at det mest sannsynlig er et førsteklasses matte-emne. Ved hvilken høgskole og hva var pensum i det faget?

Fysikk bachelor på NTNU krever R1 (eller S1+S2) og en av flere realfagskombinasjoner. Tror det var dette studiet han refererte til?

http://www.ntnu.no/studier/bfy/opptak

Opptaksprøven er vanskeligere enn det ja. Merk deg at noen spørsmål er vanskeligere enn andre. Jeg husker at ett spm var noe om svamper (relatert til biologi selvsagt), som jeg aldri hadde hatt om i Biologi 1 eller 2. Angående selve studiet så er det ganske krevende, det er veldig mye stoff du skal lære deg, hvor noe er vanskelig og noe er lett å forstå.

Etter hva jeg har lest selv så er det veldig stor forskjell på hvilken teknisk fagskole du gikk på og hvilket program, med tanke på hvor mye det ligger inntil en bachelor. Det er mulig jeg er en kolossal idiot og derfor syntes elektroing. studium er veldig vanskelig, men jeg blir overasket om det er samme nivå på tekn. fagskole. Men slik som jeg ser det er det to ganske forskjellige retninger, hvor tekn. fagskole legger opp mot en som har fagbrev som ønsker mer, men ikke fult så mye som en bachelor. Og hvor en bachelor er mer rettet mot en teoretisk tyngre vei. Av den grunn vil jeg også påstå at man ikke burde kunne hoppe fra 2 år på tekn. fagskole til 2 året (f.eks.) på bachelor. Litt som epler og appelsiner. Spekulasjoner fra min side, naturligvis.

... Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er intressert i 3 år til på skole for å få en bachelor når jeg har fagskolen som er nogenlunde tilsvarende ...

 

Mine alternativer;

Påbygg for ingenøir studier > ta bachelor ledelse og økonomi eller Elkraft

Y-vei > bachelor Elkraft

Ta fagbrev > Automatiker/energimontør/skipselektriker > Bachelor for ledelse og økonomi

Du sier du ikke vil ta 3 år til på skole men 3 år vil det ta om du skal på ingeniørstudier (enten y-vei eller "vanlig" vei).

Regner med du mente Martin, Slovakia siden du refererte til bjørknes, som tilbyr 1+5 programmet.

Dette er hva du må kunne til opptaksprøven:

http://www.jfmed.uniba.sk/en/studium/uchadzaci/information-for-applicants/entrance-examination/

Du kan eventuelt se etter opptaksprøver fra andre land / universitet for medisin og bruke dem. Men fokuser på å kunne stoffet, ikke å kunne prøven. Multiple choice spm. kan bli svært forskjellige fra år til år.

Du har alerede kommet inn på NTNU, og du ser ut til å klare deg gjennom det, selv om karakterene kunne vært bedre. Så jeg ser ingen grunn til at du ikke skulle klart elektro på UiA eller UiS. Så lenge man legger ned tid og bruker ressursene man har til rådighet godt. Elektro er vanskelig ja, men jeg våger å påstå at alle andre linjer også er vanskelige (vel, så har man jo indøk). 60% frafall har jeg aldri hørt noe om. Gjennomsnittlig er det rundt 55% som fullfører et vilkårlig ingeniørstudie på normert tid.

Har du tenkt på å fortsette på NTNU, bare bytte linje? De to første semestrene på siv.ing. linjene har en god del like emner.

Det finnes jo flere forskjellige medisinstudier i Polen, hvor alle har sin særegenskaper:

http://www.ansa.no/studier-i-utlandet/for/land/europa/polen/

Du må nesten se på de individuelle universitetene og sjekke ut tidligere opptaksprøver for å vurdere om du syntes dem er vanskelig eller ikke. Samme kan gjøres for både Ungarn og Slovakia. Praha, Tsjekkia er også et populært valg (http://www.ansa.no/studier-i-utlandet/for/fag/helsefag-og-medisin/medisin/tsjekkia-medisin/).

Anbefaler R1, R2, Fysikk 1 og Kjemi 1.

Ved denne fagkombinasjonen kan du søke på både realfagsstudier og ingeniørstudier.

Selv har jeg hatt R1, R2, Fysikk 1, Biologi 1 og 2, Kjemi 1 og 2 (fordi jeg kunne).

Biologi 1 og 2 var klart "letteste", kun lesefag, masse pugging. Kjemi 1 og 2 er veldig mye teori og regning. Jeg hadde overgang fra P matte til R1 matte, det var tøft, men med mye jobbing (og hjelp fra forumet her) så gikk det veldig bra.

Jeg er nå på ingeniørstudier og har fått bruk for både kjemi, fysikk og selvsagt mye matte.

Lykke til

https://sok.samordnaopptak.no/SW/hjelp_kravkode?kompregelkode=GENS

"Kravkoden GENS gjelder for 887 studier i år."

Det er altså 887 studier du kan søke på, som slettes ikke er lite.

Problemet mitt er at jeg ønsker å nå "SIVING" kravet, og som et tegn på at foredragene har virket ønsker jeg å gå på NTNU

Vel, da anbefaler jeg deg at du prøver å komme deg inn på NTNU ved å ta opp R1 og R2 . Du må jo uansett ta R2, og da er R1 i tillegg ikke det største kakestykket å svelge.

Ellers kan du gå 3-årig bachelor på et annet universitet eller høgskole og så ta 2-årig master ved NTNU, som kan være plan B.

^^

https://sok.samordnaopptak.no/SW/hjelp_kravkode?kompregelkode=HING

HING (bachelor) = "Generell studiekompetanse (GENS) og: Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og R2 og Fysikk 1".

https://sok.samordnaopptak.no/SW/hjelp_kravkode?kompregelkode=SIVING

SIVING (5-årig master) = "Generell studiekompetanse (GENS) og: (R1+R2) og FYS1"

 

Verd å merke at om du går Y-veien så brukes det tid til å lære videregående realfags matte og fysikk som ellers ville gått til ingeniøremner.

Verdt å nevne at dette "byttes" ut med all kunnskapen en har blitt lært på yrkesfag som de som kommer fra allmenn må igjennom

 

Jeg kan se det er tenkt at det er slik det skal være, men de fagene som "byttes ut" krever ofte en høgere forståelse i matematikk (mye angående komplekse tall, spesielt innenfor elektro). Men det kommer vel litt an på de forskjellige y-linjene rundt om i landet. Så jeg vil ikke si kunnskapen fra de som kommer fra yrkesfag byttes ut, men rettere sagt at de har en litt annen kunnskap.

Verd å merke at om du går Y-veien så brukes det tid til å lære videregående realfags matte og fysikk som ellers ville gått til ingeniøremner.

Hvem som helst kan lære seg matematikk, det krever bare innsats. Det er ingen som bare kan matematikk uten videre. Du må legge ned tid, akkurat som man ville gjort om man skulle lære å spille piano (f.eks.).

Gratis matematikkvideoer (på norsk):

http://campus.inkrement.no/Home/Catalog

http://helsedirektoratet.no/helsepersonell/turnusordning-for-leger/Sider/default.aspx

"Gjennomført turnustjeneste er ikke lenger obligatorisk for å få autorisasjon, men første obligatoriske del av legers spesialistutdanning."

http://www.sak.no/sites/SAK/yrkesgruppe/Sider/lege-med-utdanning-fra-eueos-land.aspx#.Uw8oGs7-ahg

Kort sagt, det er ikke lengre "lottotrekning" for å få turnusplass og det er heller ikke nødvendig med turnus for å få autorisasjon. Du må søke på en turnus stilling akkurat som om det var en ordinær jobb.

Det går rykter om at arbedsgiver foretrekker norske lege-studenter for dem er kjent med systemet fra før av, men jeg personlig har ikke lest noe som bekrefter eller avkrefter dette. Men det finnes sikkert statistikk på hvor mange studenter fra utlandet kontra studenter fra Norge som får jobb.

EDIT: words