simenn
-
Innlegg
563 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Innlegg skrevet av simenn
-
-
søkeknappenpå forumet her er et flott sted å begynne.
ellers finner du så godt som alt med " "TITTEL PÅ SANGEN" lyrics " i google.
-
sin city er blant de bedre actionfilmene der ute.
-
det aller beste med south park er hvordan de hele tiden klarer å holde seg brennende aktuelle ved å spy ut satiriske episoder om forrige ukes nyheter. elsker hvordan de tar saker på kornet...
-
samme hva du gjør utover videregående, vil disse tilleggspoengene medføre at du havner i ordinærkvoten. primærkvoten er bare for folk som går direkte fra vgs til studier, eventuelt søker uten å gjøre bruk av eventuelle ekstrapoeng man har fått i etterkant.
-
Jeg vurderer å ta et år på folkehøyskole, men egentlig bare for å få de ekstra 3 poengene for å komme inn på videre studier. Har hørt mye rart om folkehøyskoler... Noen sier det er det beste året i livet deres osv.. Andre sier det er bortkastede penger.. Er folkehøyskole verdt å ta egentlig? Mange sier også at man "finner seg selv" og alt det der..
det å skulle ta folkehøyskole bare for poengene er vel ikke noe særlig godt utgangspunkt. som med mye annet, det er hva du gjør det til. dersom du har skikkelig lyst til å drive på med noe du er veldig interessert i et år, og dersom du er disponert til å være hardt sosial åtte dager i uka, så klart! men, det handler mye om å starte med en positiv innstilling.
og året har sjeldent noe direkte faglig kobling, men det skal mye til for å ikke få med seg noe som helst av verdi etter endt år. hva slags folkehøyskole vurderderer du?
-
-
Jeg har en Ipod 30GB og jeg syns det er bra nok lyd i den, man har en innstilling som justerer maks volumet. Så det kan være at Ipod'en i Apple butikken har den innstillingen lavt.
nei, det er en annen innstilling igjen. det som blir endret med dette programmet er den "plomberinga" som alle europeiske ipoder leveres med. dette er fordi kravet til maksvolum i eu-land er strengere enn i usa. om du patcher ipoden din vil du nok få høyere maksvolum, du også, med mindre den er kjøpt i det fjerne utland, da.
-
-
i manualen står det fire skjeer per liter vann, men på kaffepakka står det seks skjeer (60g) per liter. en strøken moccamasterskje er ti gram, så jeg tror kaffepakka har rett.
-
schwindyrt. også for sitteplasser langt oppi der, da. de beste plassene i 650,-klassen er langt nok unna. spektrum er dritt.
-
-
jeg vant billetter til jim stärk i kveld!
-
1. Mew - Louise Louisa
2. Tom Waits - Down There By The Train
3. Deep Purple - Never Before
4. Jokke & Valentinerne - Suksess
5. Pink Floyd - In The Flesh (Part I)
-
øl og peanøtter.
-
et fornuftig alternativ kan jo være å bare legge fra seg buksa, skifte til en annen for noen dager, og etterhvert gå tilbake til den første UTEN å ha vasket den i mellomtida. som brian allerede har påpekt kan det holde lenge bare å lufte buksa litt, og om du vil dra den helt ut kan du legge buksa i fryseren over natta. sånt dreper lukt og bakterier.
hvorfor du skal gjøre det er jo et annet spørsmål. latskap er jo en selvfølge blant nerder, men det finnes også ubehandlede bukser som skal slites ned for egen maskin, og dette gjøres best uten vask.
-
Det er kun sterke ateister som utgjør en fare for vitenskapens rette ånd, ikke de svake. Richard Dawkins, som du nevner i teksten din, har flere ganger fastslått at alle strengt tatt egentlig ikke kan være annet en agnostiske, men at sannsynligheten for det overnaturliges eksistens er så liten at det ikke er fornuftig å tro på den inntil den er bevist. Dette blir samme argument som Descartes kom med; du kan ikke ha annen sann viten enn den om din egen bevissthets eksistens.det er heller ikke i helt i vitenskapens ånd å være ateist, da dette utelukker guds eksistens uten å virkelig ha motbevist ham/henne. jeg vil mene at en god vitenskapsmann er agnostiker og derfor holder alle muligheter åpne. han unngår slik å låse seg for sterkt til et paradigme, men er parat til å oppgi sitt nåværende syn dersom tilstrekkelige vitenskapelige oppdagelser blir gjort.Ateisme kommer av gresk og betyr 'uten gud'. Så enkelt og greit er det. Det er veldig mye en vitenskapsfolk er uten tro om, uten at det går utover arbeidet hans/hennes for å finne sannheten. Det går an for eksempel fint an å være en 'a-enhjørningist' og samtidig prøve å finne geologiske/biologiske spor etter enjhørninger. Jeg tror de alle fleste vitenskapsfolk er 'a-enhjøringister'.
enig med deg. prøvde egentlig mest å sette det med erke-ateisme litt på spissen, siden den south park-episoden ble nevnt. synes den tar opp forholdet mellom religion og konflikt eksepsjonelt bra. ingen -ismer har mye godt for seg i "misbrukt" forstand, det er lite som ikke kan overdrives. alle har sine meninger om så mangt, men så lenge den gode vitenskapen får forbli i høysetet så går det nok bra til slutt.
-
fordi den inneholder urinsyre, og ikke urea. dette gjør at fuglene i større grad kan kontrollere sitt væsketap, noe som er kjekt å kunne når du flyr og driver på.
oi, arbakadarba vant. hvorfor du ikke kommer på noen gode spørsmål? du synes denne posten ligger på et skremmende høyt nivå, og det gir deg prestasjonsangst.
hvor blir det av julestemninga?
-
litt av greia med de south park-episodene var jo å vise at mennesker i seg selv er den underliggende årsak til alle konflikter, og at religion bare er et av mange verktøy som kan gjøre et folk til nyttige idioter. jeg tviler på at en ateistisk organisasjon er svare på noe som helst. det er heller ikke i helt i vitenskapens ånd å være ateist, da dette utelukker guds eksistens uten å virkelig ha motbevist ham/henne. jeg vil mene at en god vitenskapsmann er agnostiker og derfor holder alle muligheter åpne. han unngår slik å låse seg for sterkt til et paradigme, men er parat til å oppgi sitt nåværende syn dersom tilstrekkelige vitenskapelige oppdagelser blir gjort.
dessuten er ikke religion og vitenskap to overlappende felt, jeg henviser her til en tekst jeg skrev i forbindelse med et valgfag jeg tok i fjor, naturvitenskapelig idehistorie:
Kan religion og vitenskap forenes?
I enkelte amerikanske stater har konflikten mellom kreasjonismen og evolusjonsteorien igjen blitt brakt på bane de siste årene. Fundamentalistiske, protestantiske kirkesamfunn har krevd å få sin lære sidestilt med evolusjonsteorien i biologiundervisningen ved skolen, siden det angivelig ikke finnes noen endelige bevis for verken den ene eller andre teorien.
I følge Stephen Jay Gould er dette imidlertid bare et lokalt fenomen. De fleste retninger innenfor kristendommen har for lengst akseptert evolusjonsteorien og har ingen problemer med å kombinere den med kristen lære. Slik er det ikke nødvendigvis noen automatisk konflikt mellom religion og vitenskap, mener han. De to opererer på to atskilte områder, uten å overstyre hverandres lære.
Dette definerer Gould som ”nonoverlapping magisteria” (NOMA). Han mener at vitenskapen og religionen opererer i hvert sitt magisterium, uten å overlappe hverandres lære. Vitenskapens oppgave er å dekke det empiriske univers, som å definere hva universet er laget av, hvordan det virker, og så videre. Religionen derimot, har som sin oppgave å dekke moralske verdier og meninger, det som vitenskapen ikke kan forklare ut fra sine håndfaste fakta. ”We get the age of rocks, and religion retains the rock of ages; We study how the heavens go, and they determine how to go to heaven.” (1)
Dette er også et prinsipp som paven i den siste halvdel av det nittenhundretallet har erkjent. I sin avhandling av 1950, Humani Generis, erklærer pave Pius XII evolusjonslæren for noe som er kompatibelt med den katolske lære. Han skriver at katolikker uten problemer kan dele vitenskapens syn på hvordan dagens organismer har kommet til gjennom Darwins lære, og at dette ikke går i mot Bibelen. Katolikken må bare kunne erkjenne at Gud på et eller annet tidspunkt har puttet sjelen inn i mennesket. Han minner også om at det ikke foreligger noe endelig bevis for evolusjonslæren, og at vitenskapsmenn derfor skal være forsiktige med å erklære teorien for sann.
Dette synet ble imidlertid endret da pave Johannes Paul II gjorde en uttalelse på samme området den 22. oktober 1996. Her erklærte han evolusjonslæren for sann, og konkluderte med at evolusjonen var Guds verk. ”It has been proven true; We always celebrate nature's factuality, and we look forward to interesting discussions of theological implications.” (2) Da denne uttalelsen var offisiell og derfor også Guds ord, var det ikke lenger noen tvil om evolusjonslærens posisjon i den katolske tro. Slik aksepterer også kirken NOMA-prinsippet. Så lenge religionen og vitenskapen holder seg til hvert sitt magisterium, kan de fint leve i samspill i det samme samfunnet. Kirken skal ikke hevde noen vitenskapelig autoritet, og vitenskapen skal ikke påstå å ha noen høyere innsikt i moralske sannheter ut fra empiriske bevis.
Det er imidlertid ikke bare ved religiøse samfunn det finnes enkelte grupperinger som velger å tro helt og holdent på sine egen overlegenhet. Også hos enkelte vitenskapsmenn kan en finne denne tendensen til å tilegne motpartens funksjon til sitt eget magisterium.
Richard Dawkins, professor i idéhistorie ved Oxford Universitet, er blant disse, og en svoren motstander av Goulds synspunkt. De to har over tid debattert dette emnet i offentlige fora.
Dawkins ser på religionen som ett av verdens største onder. I følge ham har religionen en foreldet rolle i dagens samfunn, og han ser på vitenskapen som fullstendig verdig til å ta over for religionen på alle områder.
Den store forskjellen mellom religion og vitenskap er, i følge Dawkins, forholdet mellom tro og bevis. Religiøse mennesker er stolte av sin evne til å kunne tro uten å måtte behøve noe bevismateriale, mens vitenskapen bygger alle sine påstander og all sin tro på empiriske målinger og observasjoner. Slik blir vitenskapen det moralske og ærlige alternativet, da det hele handler om å spille med så åpne kort som mulig. Det finnes dog enkelte vitenskapsmenn med så sterk tro på sine teorier at de velger å falsifisere sine bevis, noe som ikke skiller seg nevneverdig fra religionens praksis. Forskjellen er imidlertid at disse gjør dette i skam, og dette blir som oftest raskt oppdaget av andre vitenskapsmenn, da utprøving og kritisk tenkning er vitenskapens metoder.
Religionen har tre hovedfunksjoner, mener Dawkins. Den gir menneskene forklaring, trøst og en mulighet til å vise respekt og ærbødighet overfor den verden de lever i. Det er muligens menneskenes tørst etter forklaringer som har bragt fram religionen, da det finnes en eller annen form for spirituell tro i alle verdenshjørner.
Vitenskapen har ikke noen større problemer med å overta disse rollene, skriver han. Som forklaring på fenomener vi ikke forstår er den ytterst overlegen, med sin stadig oppdaterte kunnskap om verden, som faktisk bygger på håndfast bevismateriale. Også som gjenstand for lovprising har vitenskapen sin funksjon, da selve studiet av verden må sies å være en hver lovsang likeverdig. For hva er ikke studiet av en billes metabolisme eller galakser millioner av lysår unna om ikke en form for lovsang?
Bare som trøst får vitenskapen problemer i forhold til religionen. Der religionen kan gi mennesker nytt håp, har ikke vitenskapen mye å by på. Dawkins innrømmer at det kan være til en viss nytte å ha troen på evig liv, selv om dette bare er en illusjon. Dette blir da noe den troende aldri finner ut av, og dersom det gir økt livskvalitet gjennom personens liv på jorda har det slik sin positive nytte.
Gould beskrev også etikk og moral som områder der religionen bør ha mer innflytelse enn vitenskapelige synspunkt. Dette er Dawkins uenig i. Han mener at religionen på dette området fører til dogmer og en etikk som ikke alltid har sitt utgangspunkt i rasjonelle tanker, og at det heller bør styres av rasjonell, moralsk filosofi. På denne måten kan tanker som ikke er endelige og fastsatte hele tiden styres som en funksjon av aktuell fornuft og vitenskap.
Selv må jeg si meg mest enig med Goulds tanker og ideer. Religionen har fremdeles sin funksjon i samfunnet, og på visse områder fungerer den bedre til sitt formål enn hva vitenskapen gjør. Det er nødvendig at kirken får sin kritikk og dermed kan utvikle seg i takt med resten av samfunnet, men motreaksjonen er minst like viktig. Som en motpol til vitenskapens lære kan religionen fungere som en kritisk røst mot nye vitenskapelige oppdagelser. På denne måten vil enhver svakhet i et vitenskapelig paradigme påpekes, og naturvitenskapen får slik den kritikk som er nødvendig for å tilnærme seg de fulle og hele sannheter.
Gould har også et svært viktig poeng i at vitenskapen må holde seg innenfor sine rammer. Dagens samfunn har en tendens til å omfavne uttalelser ukritisk bare de kommer fra såkalte forskere, men det er viktig å se begrensningene i forhold til hva som kan måles og observeres. På områder som etikk og moral er det faktisk fullt nødvendig å ha ett annet verdigrunnlag til grunns for sine meninger, og det gir derfor ingen mening å forkaste alle kristne verdier som allerede ligger som grunnlag i det vestlige samfunn. En stadig kritisk utprøving av slike normer er bare sunt, men den bør skje etter alles forutsetninger, og ikke bare fra en side av samfunnet.
Til slutt vil jeg erklære min egen hengivenhet overfor Goulds NOMA-prinsipp. Religion og vitenskap kan fint leve side om side i samfunnet vårt, så lenge de holder seg til hvert sitt området. Religionen har sin funksjon som normsetter innen etikk og moral, samt trøst og motivasjon for millioner av mennesker verden over. Vitenskapen utforsker naturens sannheter etter empiriske bevis, men har ingen selvsagt autoritet på andre områder. Om begge parter kan respektere en slik tilsynelatende fornuftig fordeling av fagområder, finnes det ingen konflikt mellom religion og vitenskap.
(1) Stephen Jay Gould, Nonoverlapping Magisteria, http://www.stephenjaygould.org/library/gould_noma.html, 5. juni 2006
(2) Pave Johannes Paul II, 22. oktober 1996
alle bør forresten lese jakten på sannheten av eirik newth. selv om boken er skrevet for unge, nerdete tenåringer gir den et godt og oversiktlig bilde over vitenskapens historie, og hva vitenskap egentlig er.
-
1984, george orwell
life of pi, yann martel
bikubesong, frode grytten
the game, neill straus
(bra bøker jeg har lest i det siste)
-
du må bare skru av automatisk oppdatering av sanger i itunes, slik at du selv har full kontroll. så er det bare å dra over alt, og slette det fra harddisken. dersom du vil flytte noe tilbake til harddisken går det fint, selv om det er litt tricky. se guide i denne tråden.
-
jeg takler ikke å lage mer avansert mat enn frokostblandinger om morgenen, så jeg kjører god morgen - frukt. god og sunn!
-
om du har noen gamle lister liggende og litt snekker i kroppen kan du jo prøve å mekke deg din egen ramme, og henge den fra en list som du monterer helt oppe under taket.
-
så godt som alle veldighetsorganisasjoner har slike tilbud, her er noen:
-
joda, det sendes nok ut til det som finnes av butikker snart, slik som andre tegneserier. tipper dette bare er et slags prøvenummer som sendes ut til abonnenter og spesialbutikker før det offisielt første bladet kommer 8. januar.
Kari Bremnes - Mexico TEKSTEN
i Musikk
Skrevet
er du evneveik?