Gå til innhold

Hanemann

Medlemmer
  • Innlegg

    394
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Hanemann

  1. Møtte en jente på vorspiel for 2 uker siden. Kort fortalt, endte det med litt klining utover kvelden, og vi har siden vært på ett par dates. Tingen er at hun virker så utrolig forelsket, mens jeg, hehe, er litt usikker på hvordan jeg føler. Hun er utrolig pen, men jeg føler liksom ikke vi er helt på linje. Har hørt av kamerater at hun poster mye om meg på face. Kommenterer på nesten alle bilder med meg. Nå er jeg faktisk ikke på facebook selv ( i know :eek: ), så har ikke fått sett alt. Men dette er noe som irriterer.

     

    Akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Var ute på torsdag, og hadde det gøy med en annen jente. I går, var jeg heller ikke med henne, selv om hun maste og ville at jeg skulle komme på nachspiel.

    Å innlede et forhold er uaktuelt per dags dato, men burde jeg gi det litt mer tid? Tilbringe flere filmkvelder sammen? Var det galt av meg å hygge meg med en annen jente på torsdag?

  2. Problemet er at vi mennesker ser etter våre egne interesser. At det finnes folk som har lavere status enn oss selv får oss til å føle oss bedre med oss selv. Vi sammenligner oss konstant med andre og definerer oss i forhold til andre. Av den grunn, vil neppe de på toppen villig gi fra seg status da det ikke er i deres egne interesse.

     

    Så, selvsagt hadde det vært mye bedre jevnt over med et utopi, men slik samfunnet er nå, er det helt umulig i praksis. Du vet, "først meg, SÅ alle andre".

     

    ~Masque

     

    "først meg, så alle andre" er en instilling som er tilstedet i både det materialistiske samfunnet og det sosiale. Til tross, har vi kun et system i førstnevnte. Kanskje vi trenger et storting og en regjering som lager sosiale normer? Artig tanke.

  3. Bare for å klargjøre et par ting med engang:

     

    - Dette innlegget drøfter vårt sosiale system. Det har ingen konklusjon

    - Jeg skriver dette innlegget av ren skrivelyst. Dog, setter jeg pris på kommentarer om du skulle gidde å lese hele

     

    Utopi i dag handler mye om likestilling. Vi skal alle ha de samme mulighetene, rettighetene, og godene skal fordeles rettferdig. Minke gapet mellom fattig og rik. Dette er grunnlegende retningslinjer og målsetninger i vårt samfunn. Det er derfor kanskje ikke så vanskelig å forstå hvorfor kommunisme ble så populært. Men det er en annen sak, som jeg ikke vil ta for meg i dette innlegget. Det jeg der i mot vil gjøre er å trekke en linje mellom det materialistiske samfunnet og det sosiale.

     

    Med tanke på at vi har en rød-grønn regjering, antar jeg at folk flest mener en god blanding mellom statlig kontroll og privat, er den rette veien å gå. Staten tar seg av viktige områder som skole, sykdom, sikkerhet, osv. Mens private tar seg av kanskje ikke fult så viktige områder. Spørsmålet jeg ønsker å stille, er hvorvidt det er slik det burde fungere i det sosiale samfunnet også? Kan vi som mennesker lære av det materialistiske samfunnet, og videreføre det i vår adferd? Jeg mener ikke at staten på noen måte skal blande seg inn i vår sosiale værmåte så lenge vi holder oss innenfor lovverket, men at vi mennesker sammen kan skape et bedre sosialt samfunn ved å endre våre normer.

     

    Sosial status er alfa omega. Har du ikke høy nok status, kommer du ikke inn på forskjelle arrangementer. Du blir ikke like mye inkludert, og du kan oppleve å bli sett ned på av andre med høyere status. Sosial status bestemmes av mange faktorer, og det er mye du kan gjøre for å booste din om du skulle ønske det. For personer i aldersgruppen 14-28 kan sex, fest og rock’n roll, være gode motorer for å øke sosial verdi. Problemet for mange er der i mot at for å kunne bruke disse motorene, må du igjen ha en verdi. Grensen avhenger. Men det er ofte en sammenheng mellom sosial verdiøkning og verdigrense. Om du skulle gjennomføre noe med en høy grense, øker verdien din deretter. Om du skulle hatt sex med beyonce på en VIP fest, hadde verdiøkningen din steget mer, enn om du hadde det med kusina di på en utedo på grønland.

     

    Tenk om vårt sosiale system hadde vært som kommunismen. Alle hadde behandlet hverandre likt, uansett. At jeg skulle hatt like stor mulighet som Johnny Depp til å komme inn på festen til naboen. Hadde det vært noe ålreit? Er det rettferdig? Er det et slikt system vi ønsker? Kanskje for noen. Jeg leser flere tråder her på diskusjon.no, om hvor fælt folk har det. Hvordan de ikke har noen venner. Hvordan de blir mobbet av andre. Hvordan de ikke blir inkludert av sine medmennesker. Hjerteknusende er det å lese noen ganger. Hvordan kan vi være så ekle mot hverandre? Likevel, om jeg tenker tilbake noen år, kommer jeg på episoder der jeg selv har mobbet andre. Hvor jeg selv har ignorert mennesker som ønsker å sosialisere med meg. Og dette kun pga deres sosiale status. Og kanskje det værste av alt er at om jeg hadde hatt en tidsmaskin og gått tilbake til de episodene, er jeg ikke sikker på om jeg hadde gjort mye annerledes. Er jeg er dårlig menneske for ikke å innkludere personer med lav status? Eller er det kanskje systemet som må ta skylda?

     

    Som i det materialistiske samfunnet, handler det kanskje om å finne den rette blandingen av sosial kommunisme og kapitalisme. Minke forskjellen mellom kul og ukul. Likestilling. Gi alle de samme mulighetene. Er dette målsetninger vi burde ha i vårt sosiale samfunn? Jeg vet ikke.

     

    Kanskje er jeg helt på jordet, og ikke aner hva jeg prater om. Kanskje vil dette senke min sosiale verdi her på forumet. Haha. Ikke vet jeg. Moro å skrive var det i hvert fall. Så jeg lar det være med det.

     

    PS: Beklager om jeg bruker noen ord og uttrykk feil. Men dette innlegget er skrevet rimelig fort, og jeg gidder ikke gå nøye igjennom å sjekke om alt er gjort etter boka.

  4. Hun er kjempekul, det er egentlig jeg og.

     

     

    Så du er egentlig kul, men har såpass dårlig selvbilde at du ikke engang tørr å ha en videosamtale?

     

    Hele scenarioet virker merkelig. Hvorfor er det slik at de mest pysete guttene alltid skal gå så jævlig langt for å få seg noe? Dog vil jeg trekke tilbake pyse dersom du skulle bestemme deg for å treffe denne 'damen'. Det hadde jeg aldri turt. En tilfeldig person på nettet, bor i et annet land, uten solid bekreftelese på kjønn og utseendet. Ja, da har du baller om du skulle hoppe på toget.

     

    Kul. Det vil du ikke være før du skaffer litt selvrespekt, og stikker ned til baren på hjørne og sjekker damer der i stedet.

  5. Om jeg hadde vært deg, hadde jeg holdt meg singel en stund framover. Du må lære å være selvstendig. Og det tar tid. Ved å holde på slik du gjør nå, vil du alltid være avhengig av en ved din side. Som en konsekvens vil du bygge forhold på feil grunnlag, og hoppe inn og ut av forhold kanskje resten av livet.

     

    Bruk tiden framover til å fokusere på deg selv. Hva annet er det du brenner for?

    • Liker 7
×
×
  • Opprett ny...