ispep

Hvordan er skatteproblematikken når det gjelder dividends? Kommer det en 26% skatt på dem?

Hva om man handler i USA, for eks. CF Industries? Hvordan er skattesituasjonen hvis jeg kjøper amerikanske aksjer gjennom DNB markets?

Regner med det blir det samme som hos Netfonds: http://www.netfonds.no/skattehjelp.php

 

Amerikanske utbytteaksjer er lite optimalt for nordmenn siden man mister skjermingsfradraget men fortsatt må betale formueskatt.

Kilde?

Så vidt jeg vet, skattelegges norske og utenlandske aksjer likt...

marked = Du kjøper den med en gang, til markedspris

limit = du legger inn et bud som er lavere enn markedsprisen på aksjen. Hvis aksjeprisen synker til samme nivå som ditt bud, kjøpes aksjen for deg.

Jeg brukte at dE/dt = dE/dp * dp/dt

 

for å finne dE/dp, deriverer jeg ligningen: 10 - sqrt(p^2 - 5)

 

forenkler ligningen: 10 - (p^2 - 5)^1/2

deriverer: -1/2(p^2 -5)^(-1/2) * 2p

forenkler: -p/(sqrt(p^2 -5))

 

For å finne dp/dt, brukte jeg ligningen 1 + sqrt(4-t)

 

Forenkler ligningen: 1 + (4-t)^(1/2)

deriverer: 1/2(4-t)^(-1/2) * -1

forenkler: -1/(2*sqrt(4-t))

 

Så ganger jeg dE/dp * dp/dt

 

-p/(sqrt(p^2 -5)) * -1/(2*sqrt(4-t)) = p/((sqrt(p^2 -5) * 2 sqrt(4-t))

Jeg dytter denne, slik at du får øye på det, wingeer.

Jeg snakket med en av assistentene i dag, og han mente at det jeg har gjort er rett. Kan du utdype hva du mener jeg har gjort feil?

Jeg brukte at dE/dt = dE/dp * dp/dt

for å finne dE/dp, deriverer jeg ligningen: 10 - sqrt(p^2 - 5)

forenkler ligningen: 10 - (p^2 - 5)^1/2

deriverer: -1/2(p^2 -5)^(-1/2) * 2p

forenkler: -p/(sqrt(p^2 -5))

For å finne dp/dt, brukte jeg ligningen 1 + sqrt(4-t)

Forenkler ligningen: 1 + (4-t)^(1/2)

deriverer: 1/2(4-t)^(-1/2) * -1

forenkler: -1/(2*sqrt(4-t))

Så ganger jeg dE/dp * dp/dt

-p/(sqrt(p^2 -5)) * -1/(2*sqrt(4-t)) = p/((sqrt(p^2 -5) * 2 sqrt(4-t))

Jeg er litt usikker på om jeg har regnet denne rett. Hvis svaret mitt er galt, redigerer jeg innlegget for å vise arbeidet jeg har gjort! Men foreløpig trenger jeg bare å vite om jeg har rett eller galt svar

Takk for hjelpen!

Oppgaven er:

finn dE/dt uttrykt ved p og t.

E = 10 - sqrt(p^2 - 5)

p = 1 + sqrt(4-t)

Jeg fikk: dE/dt = p/((sqrt(p^2 - 5) * 2 sqrt(4-t))

 

Hvor gammel er du og hvor lang tidshorisont har du?

 

Jeg ser ikke hensikten med å ha spareavtale. Du betaler flere tusen for en tjeneste som er enten billigere eller gratis et annet sted. Hvis du absolutt vil ha alle fondene hos samme megler kan du opprette en konto hos nordnet og betale 39kr per gang du kjøper/selger.

 

Jeg er 21 år gammel. Pengene jeg skal begynne å spare nå har lang tidshorisont. 10-20 år hvis jeg må si et tall, men dette er ikke penger jeg har tenkt å bruke på lenge. Hvis jeg bruker en del av mine allerede oppsparte midler kan det være jeg trenger de når jeg skal kjøpe bolig. Jeg kan ikke se for meg at det blir før studier er ferdige, så der er det snakk opp 6 år +.

 

Spareavtale, altså faste kjøp/innskudd månedlig/annenhver uke skal jeg ha uansett. Men jeg ser logikken med å kutte ut Skandiabanken. Det er bare 0.25%, men det er tross alt mer enn 0 %. Spesielt hvis jeg bare skal ha fond fra Skagen og KLP er det vel ren latskap å ikke ordne det selv.

 

Hvor mange fond er det fornuftig å ha? Med Skagen Global + Kon-Tiki og KLP AksjeNorge Indeks II har jeg tre, samt at det er spredt i ett globalt fond, ett nasjonalt samt Kon-Tiki som er et vekstmarkedfond. Det er vel også ganske variert risikomessig med KLP og Kon-Tiki på motsatte ender av spekteret.

 

Er dette tilstrekkelig, eller bør jeg ha flere/forandre sammensetningen?

Har du noen gang gjort beregninger på hvor mye 0.25% i året utgjør over tid?

Hvis du investerer de 200,000 i et fond som gir gjennomsnitlig avkastning på 10% og har dem der i 20 år, så koster 0.25% deg nesten 60,000 i avgifter. Hvis du har dem der i 40 år og får samme avkastning betaler du nesten 790,000 kroner.

Hvor mange og hvilken fond det er fornuftig å ha er avhengig av risikotoleransen din. Ifølge forskningen vi har gjort opp til i dag er det tryggeste å investere i fond som gjør at du er exponert til de fleste verdensmarkedene. Mange nordmenn liker primært å investere i norske fond som investerer i Norge, pga at det er mer kjent og ikke har valutarisikoen utenlandske investeringer har. I realiteten (ifølge forskning) har investeringer med valutarisiko en langt lavere totalrisiko enn det landsspesifikke investeringer har (altså investere mye i et lite marked som det norske). Du kan lese mer om det her, dersom du har lyst: http://www.retailinvestor.org/pdf/ForDiversify.pdf .

Men, som sagt, bare gjør investeringer du føler deg trygg med. Aksjemarkedet går opp og ned - noen måneder/år taper du, mens andre tjener du. Over tid burde fortjenesten være større enn tapene du pådrar deg.

Jeg har tenkt å bevandre meg inn i fondsmarkedet, og før jeg starter har jeg et par spørsmål jeg håper noen med mer erfaring enn meg (les: ingenting) kan hjelpe meg med.

 

Sparegrisen min rommer i overkant av 200 000 kr, og det er veldig aktuelt å plassere en andel i fond, men først og fremst planlegger jeg å starte en spareavtale.

 

Jeg har brukskonto i Skandiabanken, og ser at de kan tilby spareavtale der jeg kan velge mellom 450 fond. For å administrere dette for meg skal de ha 0,25 % i forvaltningshonorar. Spørsmålet mitt er da ganske enkelt, er det verdt det?

 

Slik har jeg tenkt:

 

Fordeler:

- Praktisk

- Oversiktelig

- Enkelt å legge til/fjerne fond, samt forandre fordeling av pengene

- Jeg kommer til å tjene 130 kr/timen det neste året, altså er jeg lavtlønnet. Etter dette blir det 5 år som student. Jeg har altså ikke anledning til å spare store summer. Hos SB er minimum 300 kr/måneden uavhengig av antall fond. Jeg ser for meg at det kan bli for mye hvis jeg må ha mange spareavtaler der alle har minimumssummer.

 

Ulemper:

- 0,25 % i forvaltningshonorar

 

Bør jeg ta på meg det ekstra arbeidet å administrere fondene selv, eller har Skandiabanken et godt tilbud? Jeg ser foreløpig på Skagen (Global + Kon-Tiki) og KPL AksjeNorge Indeks II. Lander jeg på dette vil det bare bli to spareavtaler, og da bør jeg kanskje kutte Skandiabanken som mellomledd, men jeg vil jo kanskje legge til flere fond i fremtiden?

 

Hvis jeg velger å overlate spareavtalen til Skandiabanken, bør jeg likevel gå utenom de hvis jeg vil sette inn en større sum fra sparepengene mine (si 50 000 - 100 000)?

 

Mange spørsmål, noen helt sikkert dumme, men et sted må man jo starte.

Hvor gammel er du og hvor lang tidshorisont har du?

Jeg ser ikke hensikten med å ha spareavtale. Du betaler flere tusen for en tjeneste som er enten billigere eller gratis et annet sted. Hvis du absolutt vil ha alle fondene hos samme megler kan du opprette en konto hos nordnet og betale 39kr per gang du kjøper/selger.

Jeg burde kanskje ikke ha sagt at det "aldri er lønnsomt". Jeg er enig med det du sier Euklid. Dersom fks en bil som er kjøpt ved hjelp av lån har positiv marginalverdi over tid, så er det lønnsomt. Men jeg tror at slike regnestykker nesten alltid går i minus, med få unntak.

Ja vel. Det er din mening.

Selvfølgelig

Hva er det du ikke er enig med?

Mennesker er ikke almenaksjeselskaper.

Nei, de er ikke det. Hvis du assosierte det jeg skrev med et allmennaksjeselskap burde du søke på definisjonen av et allmennaksjeselskap.

Å si at lån er lønnsomt er bare tull. Du kan ikke lage din egen definisjon på hva "profitabelt" eller "lønnsomt" er.

Å ta opp et lån for å kjøpe en bil kan være både smart og nødvendig, men det er aldri lønnsomt. Det fører alltid til et økonomisk tap. Det beste for ens økonomi er å IKKE ha billån!

Du må skille mellom nominelle og reele beløp. Lån er kun ugunstig om du betaler høyere rente på lånet enn din preferanse for forbruk over tid tilsier. Å si at lån alltid er ulønnsomt er litt som å si at det aldri lønner seg å kjøpe datamaskin - snart vil du få en langt bedre til samme pris, så det beste er å gå uten

Du må skille mellom et "gunstig" og "lønnsomt" lån. Det "er aldri lønnsomt å kjøpe en datamaskin eller bil, spesielt ikke hvis du tar lån for å finansiere kjøpet. Det sier seg selv at det ikke er lønnsomt å kjøpe noe som garantert faller i verdi, for en pris som overstiger dagens markedsverdi (altså kjøp med lån).

Lån kan være gunstig, som du sier, hvis en antar at en i fremtiden synes gårddagens forbruk er verdt å betale ekstra for. En har tross alt sannsynligvis bedre råd da enn tidligere.

Et eksempel: en nyutdannet ønsker å kjøpe bil. Kontantbeholdningen i dag er slunken, men inntektsutviklingen antageligvis bra fremover. Gjennom å ta opp lån vil bilen ende opp med å koste flere nominelle kroner enn et kontantkjøp om noen år, men lengre frem i tid er inntekten høyere og betydningen av hver krone mindre. I denne forstanden er det ganske uinteressant at personen låner penger fra banken, det virkelig interessante lånet er det som går fra personens velholdte fremtid til dagens

Hadde den nyudannede heller spart pengene så kunne h*n kjøpt en finere og dyrere bil i fremtden. Å investere i dagens gleder pleier som regel ikke å være lønnsomt. En kan synes det er en gunstig glede, ettersom en kan betale for den på et senere tidspunkt når en har bedre råd. Men en betaler fortsat mer for gleden enn markedet sier det var verdt.

For å bringe et modikum av relevans til tråden, dette argumentet gjelder også ifht vurdering av serielån vs annuitetslån. Mange forfekter serielån fordi man betaler et lavere nominelt kronebeløp i renter, men dette er kun fordelaktig om kostnadsprofilen over tid passer låntaker bedre enn annuitetsalternativer.

Noe kan være fordelaktig uten å være lønnsomt. At ens personlige forutsetninger for å betale gjelden senere er bedre, betyr ikke at det er lønnsomt!

Hvilken aksjer tror dere blir en god investering i langsikig ?

 

Jeg har tro på:

REC (solcelle), TOMRA (resirkulering), REPANT (resirkulering, HAFSLUND (strøm), YARA (gjødsel).

Fordi verden trenger bærekraftig energi og resirkulering. Hafslund gir godt utbytte. Hvis du har ca 15.000 kr i Hafslund og utbytte er ca 8-10%, nok til å betale strømregning i 2-3 måneder. Yara blir mer og mer ettertraktet fordi verden trenger mer gjødsel for å få jord til å være fruktbar og mye sunt der.

 

Mvh Øyvind.

At verden trenger bærekraftig energi er ingen grunn til å kjøpe noen av de aksjene. markedet har for lengst tatt det i betraktning.

Hafslund har gitt godt utbytte en gang. Alle hadde selvfølgelig kjøpt Hafslund hvis de trodde aksjen kom til å stige samtidig som den ga 8-10% i utbytte. Realiteten er at Hafslund ikke har vist gode resultater de siste årene. Inntektene og aksjekursen har stupt.

At et selskap betaler stort utbytte trenger heller ikke være en god ting (jeg mener egentlig at 0 i utbytte er best, men andre er uenige ) Hvis akjekursen er på 100 og du får 8% i utbytte, så synker aksjekursen til 92. Altså med like mye som du får i utbytte.

Yara er heller ikke et kjøp fordi verden trenger mer gjødsel. Kursen for Yara har allerede den antagelsen bygget inn i prisen.

Det beste de fleste privatpersoner kan gjøre (egentlig også "profosjonelle", ettersom de fleste ikke greier å slå indeksen) er å kjøpe indeksfond.

edit: Jeg mener ikke nødvendigvis at aksjene du nevnte er dårlige. Grunnene dine for å kjøpe aksjene er derimot elendige.

USA skylder oss jo godt over 100 mrd, sikkert fler land som gjør det. Om vi kommer til å se de pengene er det ikke stor sjanse for.

Hvor får du det fra?

Norge har gjeld slik som de fleste andre land. institusjoner, land og privatpersoner kan kjøpe Norsk gjeld.

Hvis du investerer i fond er det godt mulig at du er en av dem som låner penger til Norge

Jeg ville valgt:

 

Hurtigruten, Yara, REC (litt senere), repant, tomra, SeaDrill, og muligens Kongsberg Automotive (men den har ikke steget på en stund....)

 

Mvh Qwseyvnd.

Hvorfor?

Med tanke på at det er for det meste media, som oppdaterer meg på dette, så skal jeg ikke si at jeg har nok peiling til å forstå, (derfor spør jeg).

 

Jeg er unde rinntrykket at grunnen til at vi eier en % avalle verdens aksjer var slik at når det kom en "regnværsdag" hadde vi kapital til å overleve. HVa jeg mener er at norsk økonomi ikke er bunden så tett opp mot USAs økonomi direkte at vi vil kollapse med dem. Jeg burde kanskje ikke påstå at vi ender opp urørte.

Såvidt jeg husker er 30% av investeringene våre direkte investert i USA. Men store deler av de resterende 70% er indirekte investert i USA, ettersom det vi har investert i har selv investert i USA. Institusjoner og land over hele verden har kjøpt amerikansk gjeld og investert i den amerikanske økonomien. Ingen land, privatpersoner eller institusjoner har en skikkelig diversifisert investeringsportfølje uten å ha store deler av den investert i USA. Økonomien deres er gigantisk! Den er ca like stor som hele EU sin (når en ser på BNP).

Hva jeg mest ikke forstår er hvordan verden kan tillate USA å bare øke gjelden sin når de allrede ikke kan betale. Eller at man tillater dem å gjør problemet verre, for deres økonomi går ikke mindre mot en kollisjonskurs bare fordi de låner mer penger, det blir som å legge jernbane rett forann toget og jo lengre mann legger jo fortere går deg og desto hardere blir smellet. (jeg kan se dette feil).

USA kan betale. De har ikke større gjeld (i forhold til BNP) enn andre land som England, Frankrike, og Tyskland. Problemet i USA er at gjeldsbeløpet har akselerert utrolig fort, som gjør at alle som har investert i dem blir redde for at gjelden skal bli ute av kontroll. Investorer er også provoserte pga myndighetene i USA ikke er villige til å ta kontroll over situasjonen ved å gjøre kutt og øke skattene. 51% av amerikanere betalte ingen føderale skatter i fjor (men de fleste måtte skatte til sin egen stat, men der må de bare skatte mellom 0 - 9% - og de fleste endte på 4-5%). De rike har aldri tjent mer penger enn de gjør i dag, men de skatter mindre enn de noen gang har gjort. Staten bruker mer og mer, men tjener mindre og mindre og istedenfor å finne måter å tjene mer penger på eller å gjøre kutt - så har de lånt penger. De har også vært i flere kriger uten å veie de økonomiske konsekvensene av det på forhånd. USA greier fint å betjene lånet slik det er i dag - problemet er hva som skjer hvis gjelden fortsetter å akselerere. Derfor er investorer over hele verden redde!

gjeld for forskjellige land

Samme med hellas, de har en økonomi med slagside så man låner dem mer penger, istede for å si at de får ta de harde beslutningene å kutte ned statsansatte, og andre utgifter, og be folk som driver produksjon om å produsere for eksport, (jeg vet det ikke er SÅ enkelt men i lengden er det det som må til for at landets økonomi skal kjøre rett, altså mer eksport, som resulterer i mer statsinntekter i form av avgifter og skatt).

Jeg kan ikke nok om hellas sin økonomi til å svare på dette.

Det som sagt jeg ikke forstår er hvorfor land som ikke kna betale skal lånes mer. Hvorfor land som hvis de var bedrifter ville blitt tatt for retten for å ha drevet for kreditors regning. USA trenger å ta økonomisk ansvar, de har løsninge på problemet, nemlig nedsjæringer og den vestlige verden burde ikke akseptere uansavlirge beslutninger som god fisk og låne vekk mer penger som resulterer i at USA er i samme posisjon 5 år fram i tid. De får ta oksen med hornene og bli ansvarlige for økonomien sin uavhengig av hvor hardt det går ut over de rike i landet, (da de fattige kan ikke få det værre)...

Det er institusjoner og land som kjøper amerika sin gjeld. Det er ikke USA som "søker" om å få lån, slik som vi gjør når vi vil kjøpe hus.

Å kjøpe amerikansk gjeld var lenge tenkt på som en av de sikreste investeringene en kunne gjøre. Å investere i verdens rikeste, mest moderne og mektigste land - hva kunne gå galt?

Mange land kjøper amerikansk gjeld fordi de er avhengige av den amerikanske økonomien. USA sin økonomi er som sagt gigantisk - mange land er avhengige av at de kan ekportere varer til dem. De kan heller ikke selge gjelden for å kjøpe sin egen valuta, for da går valutaen deres til værs i forhold til dollaren, som igjen gjør det vanskelig for dem å eksportere varer til USA.

Det er en vanskelig og komplisert sak!

Ingen enkeltaksjer! Vær en boglehead - kjøp Indeksfond!

bogleheads.org

For det første så er USA ikke på vei til "konkurs". Mislighold av gjeld er ikke det samme som en konkurs.

Og hvofor antar du at Norge ikke kommer til å lide av det som skjer ute i verden? Vi har en bitteliten økonomi (men stor i forhold til folketall), som selvfølgelig kommer til å bli hardt rammet hvis selve klippen i den vestlige verden faller (USA hvis det ikke er klart nok).

Hvilke penger hadde vi brukt for å investere i USA hvis de hadde gått konkurs og dollaren kollapset (konkurs er ikke temaet engang - men siden du brukte ordet så stiller jeg spørsmålet) ?

Dagen utbyttet blir betalt synker aksjen til 95 kr i verdi og en har får utbetalt 4.16 kr i utbytte (etter skatt og skjermingsfradrag). Når en reinvesterer utbyttet har en 99.16 kroner i selskapet og en har "brukt opp" skjermingsfradraget.

1. Men hvis du da selger aksjen for 95 kr realiserer du et tap på 5 kr siden du kjøpte for 100. Det kan du trekke av 1,40 på skatten for. Totalt sitter du igjen med 100,56. Det beste er å ikke selge men reinvestere utbyttet, da vil grunnlaget for neste år bli 104,16. Hvis du ikke hadde fått utbytte ville det blitt 102 med samme grunnlag, og hvis du både ikke hadde fått utbytte og solgte for 100 ville du bare hatt 100 og ikke fått utnyttet skjermingsfradraget

 

Er det noen som kan svare på mitt opprinnelige spørsmål?

2. Jeg har egentlig svart på det, men jeg kan prøve å omformulere. Du ser aldri noe til utbyttet, det inngår i verdistigningen. Det blir som om et selskap beholder overskuddet i stedet for å betale utbytte.

1.Nå åpner du får en annen diskusjon.. Ja det kan lønne seg av og til med en utbytteaksje dersom man bruker "tax loss harvesting" og en selger aksjen som ikke gir utbytte øyeblikkelig etter en har kjøpt den - uten å få bruke skjermingsfradraget på kapitalgevinsten. Men de fleste som investerer har både lengre perspektiv og er ikke ute etter å tjene penger på skattereglene.

Over tid lønner det seg aldri å betale skatt tidlig... Bare gjør beregningene

2. Aaaah, jeg har lyst til å tro deg, men når du tar feil på det første punktet har jeg vanskeligheter for å tro deg når det gjelder det andre!

Når et selskap utdeler utbytte til en aksjonær betaler aksjonæren dobbeltskatt. Derfor fra aksjonæren sin side lønner det seg ikke at et selskap betaler utbytte..

Det stemmer ikke. Når et selskap betaler utbytte blir det tilsvarende mindre verd. Man må får dermed mindre prisstigning på aksjen, som man måtte betalt den samme skatten på. For et enkelt år har det lite å si om skatten man må betale kommer i form av 10% verdiøkning, 10% utbytte, eller en kombinasjon.

 

Skjermingsgrunnlaget vil dessuten øke mer for hvert år hvis utbyttet er høyere enn det oppsparte skjermingsfradraget og man reinvesterer det etter beskatning, enn hvis overskuddet beholdes i selskapet eller reinvesteres ubeskattet. Det kan derfor være en fordel å få mest mulig av avkastningen som utbytte hvert år. Det er motsatt i land som ikke har skjermingsfradrag.

Dette var ikke mitt opprinnelige spørsmål. Men, utbytte fører selvfølgelig til dobbeltskatt. En betaler både skatt som eier av selskapet og som individ.

Hvilken form en betaler skatten i gjør også en STOR forskjell, spesielt i Norge - pga skjermingsfradraget. Eksempel: Et individ kjøper seg 1 aksje priset til 100 kr dagen før selskapet skal utbetale 5 kr i utbytte. Vi bruker en skjermingsrente på 2%.

Dagen utbyttet blir betalt synker aksjen til 95 kr i verdi og en har får utbetalt 4.16 kr i utbytte (etter skatt og skjermingsfradrag). Når en reinvesterer utbyttet har en 99.16 kroner i selskapet og en har "brukt opp" skjermingsfradraget.

Hvis selskapet ikke hadde betalt utbytte hadde en hatt 100 kr i inngangsverdi + 2 kr i ubenyttet skjermingsfradrag.

De samme prinsippene gjelder når en eier aksjen over lengre tid...

Er det noen som kan svare på mitt opprinnelige spørsmål?

Skjermingsfradraget får en uansett... hvis en ikke "bruker" det på utbytte får en redusksjon på kapitalgevinstskatten.

Når et selskap utdeler utbytte til en aksjonær betaler aksjonæren dobbeltskatt. Derfor fra aksjonæren sin side lønner det seg ikke at et selskap betaler utbytte..

Hvis både enkeltaksjer og fond er like skatteeffektive betyr det at en også dobbeltskatter når en eier fond..

Hvis det ikke blir skattet av utbytte i fond er fond en mer skatteeffektiv spareform. Kan det stemme? Som eier av enkeltaksjer må en betale skatt av både utbyttet og av kapitalgevinsten av det reinvesterte utbyttet.

Ingen som har peiling?

For fond, som fks DnB NOR Norge Indeks, så blir det ikke utbetalt utbytte til aksjonæren, og en får hele skjermingsfradraget på kapitalgevinsten. fondsforvalterene reinvesterer utbyttet for deg, men hvordan blir det beskattet? Blir utbyttet beskattet med 28%, ettersom en får hele skjermingsfradraget på kapitalgevinsten? Eller er det noe annet som skjer?

Takk for svar!

Jeg så på løsningsforslaget, og har noen spørsmål

1. Oppgave 1 d), man måtte vel ikke lage en formel utifra opplysningene slik forfatteren av løsningsforslaget har gjort?

2. Hvordan gjorde dere oppg 5 f)

3. Hvorfor 1/4 4p, istedenfor 1p eller p. Er det sentralt for beviset at det er 1/4 4p?

Det er en del feil i det løsningsforslaget.

Er det noen som har et annet løsningsforslag, eller noen som vil lage et?