ispep
-
Innlegg
97 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Innlegg skrevet av ispep
-
-
Jeg sliter litt med forståelsen for hvorfor statisk trykk til en væske er uavhengig av beholderens form og den totale væskemassen.
Om en har to beholdere som er ganske like. De har samme høyde og bunnen har likt areal. Det eneste som skiller dem, er at toppen av den ene består av en slags "tut". Se bilde.
Trykket på bunnen vil være likt for begge, da de har lik høyde. Men hvorfor er dette sant? Hvorfor har ikke den med mer vann høyere trykk på bunnen? Ved å ta totale masen * g/A for begge, blir selvsagt ikke svarene like. Noen som kan forklare?
Takk
-
Så vidt jeg vet så må huset selges til markedspris til slekt/familie, ellers kommer skattefuten og lurer på hvor mye som ble betalt under bordet
Selges det til fremmede så kan dere sette prisen til 1 krone..
Meg bekjent betraktes verdidifferansen mellom salgspris og markedsverdi som gave/arv. Nå som vi ikke har arveavgift, er ikke dette et problem.
-
1
-
-
Hei,
Vi er fire søsken som skal få kjøpe et hus av foreldrene våre til deres inngangsverdi. Deres inngangsverdi er 1,5 mill og markedsverdi er nå ca 4,5 mill. De bor ikke i denne boligen selv, de leier den ut til broren min og hans samboer (altså en av søsknene som skal bli med å kjøpe boligen billig).
I utgangspunktet er planen å gi 1/4 av boligen til hver av søsknene og la han som nå leier boligen og samboeren hans, kjøpe den av oss andre 3. Dette blir da, slik jeg har skjønt det, skattepliktig gevinst for oss 3, ettersom inngangsverdien til foreldrene våre blir videreført til oss.
Er det mulig å la broren som leier huset nå kjøpe det av foreldrene til 1,5 mill, så kan han selge halvparten av huset til sin samboer for 2,25 mill etter ett år (oppfyller da krav om botid som eier for å selge skattefritt) og bruke disse pengene til å gi oss andre tre 750k hver? Da har vi alle 4 fått 750k av foreldrene våre.
Er dette lovbrudd på noen måte?
-
Takk for svar!
Er ikke Scheel blitt Finansråd? Hvordan fungerer det.. Han jobber med å utrede skatteforslag han selv kom med?
-
Jeg lurer spesielt på dette med Scheel-utvalget. Utvalget kom med sin rapport, som ble overlevert til finansdepartementet, som har lagt ut rapporten på høring. Hva gjør så finansdepartementet etter det har fått høringssvar? Kan noen forklare hva som skjer videre?
-
Snakket med skatteetaten i dag. Shell er ikke klart Nederlandsk og måtte blitt vurdert av en saksbehandler ved søknad om fradrag for betalt kildeskatt. RF-1147-skjemaet skal helst ikke inneholde summen per land, da en gjerne har handlet/fått utbytte ved forskjellige valutakurser.
-
OK, takk. Siden dere er så flinke til dette, tenkte jeg at jeg kunne spørre om noe til. Under "aksjeutbytte fra utenlandsk selskap" i RF-1147B, adderer en utbyttene fra samme land? Si at jeg eier 10 aksjer i Spania, hvor alle har gitt 100 Euro i utbytte. Fører jeg opp at jeg har fått 1000 euro fra Spania, eller fører jeg opp 100 euro fra spania på 10 linjer?
-
Shell har vel hovedkvartær i Nederland, men er registrert som et britisk selskap? De har britisk ISIN, primærnotering i London og regnes som britisk av aksjeindekser. Skatteetaten ser vel uansett bare på ISIN for å bestemme hvor et selskap er hjemmehørende?
En må da føre inn at selskapet er hjemmehørende i GB og bruke Euro som valutakode?
-
Har nylig kjøpt noen A-aksjer i Royal Dutch Shell plc, med ISIN:GB00B03MLX29. A-aksjen, i motsetning til B-aksjen, vil bli trukket 15% kildeskatt fra Nederland. Selskapet er altså ifølge ISIN registrert i Storbritannia, men en blir trukket kildeskatt fra Nederland. Går dette greit når en søker om fradrag på betalt kildeskatt i utlandet? ( "Fradrag for skatt betalt i utlandet av person - kreditfradrag" "RF-1147B")
-
Når en søker jobb i statoil må en krysse av karaktersnittet sitt, hvor en får valgene A, AB, B, BC, C, osv. Hvor går grensen for de forskjellige karakterene? Først tenkte jeg at BC, for eksempel, ville være 3,5 - 4 (A = 5, B = 4, C = 3, etc), men med denne måten å regne på ville ingen kunne ha A i snitt, siden AB ville vært 4,5 - 5.. Jeg har i hvert fall aldri hørt om noen med ren 5 i snitt.
-
Noen tar diskusjonen i retning hvordan karaktersystemet burde være. Det er en annen diskusjon, her må vi horholde oss til hvordan systemet vi har i dag faktisk er.
Målet til ECTS-karaktersystemet, som det norske karaktersystemet bygger på, er å gradere studenter ved samme skole. Om det er flinkere studenter ved NHH, skal det være vanskeligere å få gode karakterer der enn ved en skole som har mindre flinke studenter. Markedet er klar over at det er forskjeller mellom skolene og der er derfor det er en fordel å gå ved NHH. I dag følger ikke NHH "reglene", de gir ut bedre karakterer enn de skal. Karakterene er ikke normalfordelte, over tid, som de skal være.
"Similarly to the American grading scale it is based on the class percentile. That means, that the grade shows how a student performed compared to the other students in the same class"
Edit: Problemet i dag, er at master/phd-inntak baserer seg på karakterer. Det er håpløst å ha inntaksystemet vi har i dag, samt et karaktersystem som er basert på ECTS.
-
2. Min personlige erfaring er at eksterne har større problemer enn interne når det kommer til masterfagene på NHH. Jeg har selvsagt ikke noe som helst statistisk grunnlag for å si dette, så dette får du ta med en klype salt. Det finnes garantert plenty med eksempler av eksterne som danser seg gjennom NHH-masteren, men jeg personlig har ikke sett mye til dem. Teorien min er at opplegget på NHH sin bachelor gjør deg bedre rustet for NHH sin master.
Dette finnes det faktisk statistisk grunnlag for å hevde. Det står noe om det i disse lenkene
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/En-A-er-ikke-alltid-en-A-6506890.html
http://www.forskerforum.no/wip4/mindre-hoegskoler-gir-bedre-karakterer/d.epl?id=1067600
Når det gjelder drømmetypen, er det noen jenter som finner ham på NHH. Kjønnsbalansen er omtrent 50/50, som også kan være av verdi for enkelte.
Se der, ja. Da fikk punktet mitt litt mer tyngde. Takk!
Du trenger et snitt på 3,9 - 4,3 (der A=5) fra bachelor for å komme inn på masteren til NHH.
Hvis du derimot tar bacheloren på NHH, er du garantert overgang.
Jeg vet ingenting om HHiT eller vanskelighetsgraden der, ut over at den er lavere enn på NHH, i og med at NHH (sammen med UiO, UiB og NTNU) er strengest i landet på karakterene. Andre ting du bør ta med i vurderingen, er hvor godt du vil trives i studentmiljøet, nivå og arbeidsmoral blant de andre studentene med tanke på gruppearbeid og eksamner, oppfølging fra skolen, hvor lett det vil være å flytte og finne seg til rette nå kontra om tre år, om du eventuelt vil dra på utveksling og hvilke muligheter som finnes.
Hvor har du dette fra? I 2014 var NHH den skolen i hele landet som ga flest Aer, 19%, og hvor færrest strøk, 2%. Av de 30-40 skolene i landet toppet altså NHH statistikken i å gi best karakterer.
Edit: Skjønte i etterkant at du ikke mente. Men må si at jeg syns det er komisk at en skole som gir så latterlig gode karakterer blir ansett som "streng". Sier vel litt om hvor skeis det har gått med normalfordeling/karakterskalaen på økonomistudier i Norge.
Kilde er en fin ting.
Når det gjelder normalfordeling er det nå en gang slik at det er fryktelig vanskelig å lage eksamensoppgaver som hvert år fører til en perfekt gausskurve. Eller mener du at resultatene skal normalfordeles etter eksamen er avlagt?
Karakterene skal forsøkes å normalfordeles over tid. De siste 10 år har NHH gitt 208637 karakterer, hvor 110198 har vært A eller B. Dette er 53% og langt over "målet". Din kilde viser at NHH er relativt strenge, altså sett i forhold til andre økonomistudier. Når en ser hvor gode karakterer som blir gitt ved NHH, kan en bare tolke det slik at NHH sine karakterer er komiske og ved andre økonomistudier er de latterlige.
Det har blitt så ille nå at det er vanlig at bedrifter ikke ønsker økonomistudenter med C, altså det som skal være snittet. Hvor jeg jobber deltid nå, er det krav om C i snitt fra sivilingeniører og B i snitt fra siviløkonomer, selv i de stillingene som siv.øk og siv.ing konkurrerer om de samme jobbene. Kanskje dette har påvirket synet mitt på karakterene som blir gitt ut på økonomistudier for mye, men jeg tror ikke det, statistikken tilsier at situasjonen er.. latterlig.
-
Du trenger et snitt på 3,9 - 4,3 (der A=5) fra bachelor for å komme inn på masteren til NHH.
Hvis du derimot tar bacheloren på NHH, er du garantert overgang.
Jeg vet ingenting om HHiT eller vanskelighetsgraden der, ut over at den er lavere enn på NHH, i og med at NHH (sammen med UiO, UiB og NTNU) er strengest i landet på karakterene. Andre ting du bør ta med i vurderingen, er hvor godt du vil trives i studentmiljøet, nivå og arbeidsmoral blant de andre studentene med tanke på gruppearbeid og eksamner, oppfølging fra skolen, hvor lett det vil være å flytte og finne seg til rette nå kontra om tre år, om du eventuelt vil dra på utveksling og hvilke muligheter som finnes.
Hvor har du dette fra? I 2014 var NHH den skolen i hele landet som ga flest Aer, 19%, og hvor færrest strøk, 2%. Av de 30-40 skolene i landet toppet altså NHH statistikken i å gi best karakterer.
Edit: Skjønte i etterkant at du ikke mente. Men må si at jeg syns det er komisk at en skole som gir så latterlig gode karakterer blir ansett som "streng". Sier vel litt om hvor skeis det har gått med normalfordeling/karakterskalaen på økonomistudier i Norge.
-
OK.. Kan du komme med bevis, eller i det minste en begrunnelse for det du sier?
-
Tror deler av den artikkelen er ganske misvisende. Tror ikke noen bedrifter tjener på å ha kun ingeniører fra ett utdanningssted, da det kanskje noen ganger er gunstigere med mer variasjon.
Men nå som det finnes en tråd som tar for seg dette med viktigheten av utdanningsinstitusjon. Tror dere at en siving-kandidat fra NTNU som får C og D har større sjanse for å få en jobb en en kandidat med A og B fra et annet universitet?
Ja, avhengig av fagområde.
Dette må være fagområder jeg ikke har hatt kontakt med, eller hørt om for den saks skyld. Hvilke referer du til?
-
Det kommer an på skattereglene i landet selskapet du investerer i er hjemmehørende i, og hvilken skatteavtale det landet har med Norge. Her kan det også være forskjell på personbeskatning og selskapsbeskatning.
En del land som opererer med kildeskatt av aksjeutbytte opererer også med en form for fritaksmodell som innebærer at aksjeutbytter først blir beskattet ved utdeling ut fra en selskapsstruktur og inn i privatpersoners hender. Norge har en svært gunstig fritaksmodell i europeisk sammenheng. Et AS vil kunne nyttiggjøre seg denne modellen på en måte du som privatperson ikke kan.
Takk for svar! Om mulig, kan vi ta et mer konkret eksempel?
La oss si at jeg ønsker å kjøper aksjer i et stort børsnortert selskap i Tyskland, Siemens for eksempel. I henhold til skatteavtalen mellom Norge og Tyskland, vil jeg betale 15% kildesskatt på utbytte til Tyskland og få fradrag for dette på den norske skatten.
Om jeg kjøper samme selskap (Siemens) gjennom et AS, har jeg skjønt det slik at jeg blir trukket 15% kildesskatt på utbytte, så lenge jeg ikke eier 25% eller mer av selskapet (noe jeg naturligvis ikke har mulighet til). Hva skjer så videre, får jeg disse 15% tilbake i Norge? Er de tapt?
Må ha det inn me teskje vettu
-
Hei,
Jeg vurderer fordelene/ulempene ved å investere gjennom AS, altså danne et investeringsselskap. Det eneste jeg ikke klarer å finne skikkelig svar på, er hvordan kildesskatt på utbytte fra en aksje innenfor EØS blir behandlet. Jeg har en Nordnet Zero konto, her blir jeg kreditert det jeg har betalt i kildesskatt til utlandet på slutten av året, av Norge. Er det noe lignende for AS? går pengene "tapt"? Eller noe helt annet?
Takk for svar
-
Her vil jeg si at jeg er overrasket over hvor "dårlig" NTNU kommer ut, med tanke på antallet NTNU uteksaminerer hvert år.
Selv går jeg master på NTNU nå, i petroleumsteknologi, etter å ha fullført bachelor på UiS. Nivået på UiS, i petroleumsfagene, var høyere enn her på NTNU (men motsatt for de generelle fagene som matte/fysikk).
-
1
-
-
Jeg går foreløpig på siv.ing-studier, men greier aldri helt å gi opp tanken om å studere økonomi, ved NHH. Jeg er veldig glad i matematikk og flink i fysikk, kjemi og lignende fag, så ingeniørstudiene passer meg sånn sett perfekt, men jeg synes ikke det å være ingeniør høres spesielt interessant ut.
Etter å ha lest litt rundt på diverse forum (her på diskusjon,vgd, freakforum,kvinneguiden), virker det ikke som om økonomistudiene inneholder spesielt mye matematikk, men jeg forstår det ikke helt - hvordan kan økonomi ikke inneholde mye matematikk? Er det ikke stort sett bare tall?
Hvis jeg velger å gå på NHH, kan det se slik ut:
Rene mattefag: Matematikk for økonomer, statistikk, anvendt metode og alle valgfag = 7 fag.
Fag som jeg antar nesten bare er anvendt matematikk og tall: Introduksjon til mikroøkonomi, videregående mikroøkonomi, kostnads og inntektsanalyse, bedriftsøkonomiske beslutninger, finansregnskap, investering og finans, valgfritt økonomisk administrativ fag x 2 og makroøkonomi = 9 fag.
Dette utgjør 2/3 av fagene, de resterende 1/3 inneholder diverse pugge fag, datateknologi og introduksjonskurs.
Tar jeg feil når jeg antar at fagene med fet skrift hovedsaklig er fag med fokus på tall og regning - altså matematikk?
-
Nå, vis meg med tall hvordan du mener at "Amerikanske utbytteaksjer er lite optimalt for nordmenn".
Jeg tror du glemmer det at den norske staten altså kun får inn 13 % , om kildeskatten f.eks er 15 %, resten av pengene, altså disse 15 % går ut av landet. Derfor er det kanskje mer solidarisk og ha norske aksjer.
Jeg tok utgangspunkt i at kildeskatten er 30%, som det står på netfonds sine sider. Det var nylig forhandlinger om en ny skatteavtale mellom USA og Norge, så jeg har antatt at den er blitt økt fra 15 til 30. Men det betyr ikke noe - sluttresultatet for aksjonæren blir likt uansett.
Det er enklere å ha norske aksjer - en betaler ikke kildeskatt, og må dermed ikke fylle ut noe papirarbeid for å få skattefradrag, sånn sett er norske mer optimale. Men fra et økonomisk perspektiv, som er temaet i denne diskusjonen, er amerikanske aksjer like skattegunstige som norske.
-
Det står at man kan trekke fra det man har betalt i kildeskatt. Hvor mye må man da betale til Norge hvis den norske skatten er 28% og den amerikanske 30%?
Du tenker på summen beskattet til Norge, du. Som ikke er diskusjonstemaet, eller negativt for mitt ståsted. En er skattepliktig til Norge, og betaler 28% skatt av gevinsten som går over skjermingsfradraget. De 30% en betaler til USA, er utenom dette, og en får dem tilbake. Jeg kan vise deg med tall.
En investerer 100,000 i Microsoft, som i vårt eksempel betaler 2% utbytte. Vi kan si at skjermingsfradraget er på 1.5%.
Skjermingsgrunnlag = 100,000 kr
Skjermingsfradrag (1.5%) = 1500 kr
2% utbytte = 2000 kr
skattepliktig utbytte til Norge = 500 kr
skatt betalt til Norge = 500 kr * 28% = 140 kr
Skatt betalt til USA = 2000 kr * 30 % = 600
sum en får tilbake fra norge for betalt kildeskatt = 600
Sum av kostnader for kildeskatten = 0 kr
total skatt betalt: 140 kr
Hvis det er en norsk aksje med samme betingelser:
Skjermingsgrunnlag = 100,000 kr
Skjermingsfradrag (1.5%) = 1500 kr
2% utbytte = 2000 kr
skattepliktig utbytte = 500 kr
skatt betalt = 500 kr * 28% = 140 kr
I begge tilfeller er det betalt like mengder skatt, og neste års Skjermingsgrunnlag er like.
Nå, vis meg med tall hvordan du mener at "Amerikanske utbytteaksjer er lite optimalt for nordmenn".
-
1
-
-
I følge Netfonds skatteside trekkes det 30% kildeskatt på amerikanske aksjer, så det var det jeg brukte som utgangspunkt.
Det som står på netfonds stemmer. Det står ingenting om fritak fra norsk skatt..
-
En får tilbake de 30% i form av skattefradrag, så kildeskatten resulterer ikke i tap.
Skjermingsfradraget er en reduksjon i skatten man må betale. Siden ikke man må betale skatt til Norge på utbytte fra USA kan man ikke utnytte denne reduksjonen.
Edit: Det er visst deg jeg har prøvd å forklare skjermingsfradrag til før uten hell, så da gidder jeg ikke å bruke mer tid på det.
Selvfølgelig må man betale skatt til norge på utbytte fra USA.
Jeg er usikker på om der matematikken eller reglene du sliter med å forstå, men en av dem er det. Forrige gang vi diskuterte tror jeg du misforstod matematikken, denne gangen reglene. Les her:
https://www.norne.no/no/Kontakt-oss/Sporsmal-og-svar/skatt-pa-aksjer-og-CFDer/
-
Kilde?
Så vidt jeg vet, skattelegges norske og utenlandske aksjer likt...
Det ble litt misvisende, men Diskusjons database krasjet rett etter at jeg postet så jeg fikk ikke redigert det. Det trekkes 30% kildeskatt på utbytte av USA, og man kan ikke bruke skjermingsfradrag på det. Man kan fortsatt bruke det hvis aksjen stiger i tillegg, men det blir litt mindre sjanse for at man får utnyttet hele og man får ikke gjort det før man selger.
En får tilbake de 30% i form av skattefradrag, så kildeskatten resulterer ikke i tap.
Den store fysikkassistansetråden
i Skole og leksehjelp
Skrevet
Jeg var litt rask i svingene. Begge har lik vannstand, tuten er fylt med vann. Jeg brukte kort tid på bildet fargela ikke.
Jeg har lært at trykket er likt for beholderene, men ikke hvorfor. Bunnen av den ene beholderen holder oppe mer vannmasse enn den andre. Hvorfor erfarer de da likt trykk?