Gå til innhold

kebby

Medlemmer
  • Innlegg

    32
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av kebby

  1. Hva hvis en bedrift skal ha denne løsningen. De har jo ikke muligheten til og installere programmer som de eventuelt trenger i sitt arbeid.

    Og når du ikke har nett er pcen rett og slett nesten ubrukelig. Har jo alltids 3G å ty til.

     

    Det står jo i artikkelen - de må bruke Citrix receiver (Remote/virtual desktop - løsning). Dermed kjører alle applikasjoner på serverne, mens det kun er brukergrensesnittet som kjører på Chrome-maskinene.

     

     

     

  2. I tillegg vil Wireless Docken til Sonos gjøre at du kan spille Spotify direkte fra mobilen til sonene. Selv er jeg litt usikker på hva jeg skal velge. Jeg ønsker god lyd, gode muligheter, pent design, god integreasjon og bra styringsmuligheter.

    Hvilket design er vel penere på en avspiller enn en avspiller du ikke ser (kan stå i boden din f.eks.). Jeg har et par Sonos'er stående i et mini-rack i boden, og med bare høyttalerkabler til rommene jeg vil ha musikk i...

     

     

    I tillegg ønsker jeg å kunne dele opp i flere soner på en enkel måte. Ønsker også enkel avspiller på badet som da tåler at det er mye kondens i rommet.

    Sonos sin CR100 fjernkontroll er vannsikker nok til at den skal tåle at du tar den med inn i dusjen.

    Om du plasserer avspilleren i boden, og kun plasserer høyttalere som er egnet for våtrom på badet (ikke papp-baserte elementer), så skulle du være i boks. Om du velger standard-høyttalere eller høyttalere for innbygging avhenger litt av estetiske og praktiske hensyn, men innfellingshøyttalere anbefales på det varmeste om du kan få det til i praksis...

    Jeg betaler også 99,- måneden for spotify så å kunne utnytte det godt er viktig. Ulempen med Spotify uansett hva man velger er vel at man kun kan være pålogget som 1 bruker per betalabb og dermed bare kunne spille den samme låta i alle soner.

    Mener at Spotify Premium-abonnementet mitt er gyldig for samtidig bruk fra 1 PC + 2 eller 3 devices, så det skal gå bra.

     

     

    God soneinndeling med styringsmuligheter både fra sentrale enheter, mobil og PC er ønskelig. Kanskje også mulighet for å streame musikken min ut på nett (FLAC samling på SMB).

    Vet ikke hvordan soneinndelingen funker med SB, men om jeg tolker tidligere poster i denne diskusjonen rett, så oppretter SB en ny, parallell lydstrøm til hver mottaker, noe som gjør at man fort får 'trafikkproblemer' i nettverket. Ser ikke helt hvordan SB skal sørge for synkronisert lyd i de forskjellige sonene heller når de ikke deler lydstrøm...

     

    Sonos'en er helt genial i 'party-modus', hvor jeg linker stue, kjøkken, terrasse og filmrom til én felles sone med lik (og synkronisert) musikk alle steder.

     

     

     

  3. Eneste Sonos har som SB ikke har er innebygget forsterker i boksen slik at du kan kobble til høytaler.

    For meg ble akkurat den delen avgjørende. Jeg satt et par Sonos-playere i boden, og strakk kun høyttalerledninger til Kjøkken og terrasse hvor jeg monterte takinnfelte høyttalere for disse 2 sonene.

    For stuen og 'filmrommet' kunne jeg nok like gjerne brukt SB, for der har jeg koblet spillerne til separate forsterkere.

     

    Touch/Reciver/Transport er beregnet for å stå i stereo racket, og støtter høyoppløste formater (Touch/Transport) noe Sonos ikke gjør,

    Du kaller kanskje ikke FLAC for 'høyoppløst format'? Virker noe rart spør du meg...

     

    Hvis du ikke vet nettverksnøkkel og navn hvordan skal du da klare å koble opp nye enheter???

    Sonos bruker ikke det trådløse nettet du allerede har, så Sonos trenger derfor bare å lete etter Sonos'eget parallelle nett. Du tar derfor heller ikke kapasitet fra ditt eksisterende nett, og du risikerer heller ikke at en P2P-jobb du starter opp på PC'en din kveler musikkavspillingen - rimelig kjernefunksjonalitet spør du meg!

     

    I tilleg så kan du sette opp Squeezebox server til å streame musik til mobiltelefon, du kan kobble deg til med jobb pc o.l disse mulighetene har du ikke med Sonos

    Det avhenger jo litt av bruksmønsteret ditt det, mange anser det ikke som vanskelig å synkronisere din lokale musikk eller dine lokale spillelister med andre enheter - det finnes mye annen SW i markedet som gjør dette på en god måte. Streaming til mobiltelefonen din tror jeg ikke akkurat er mainstream-funksjonalitet ennå - men for all del så gjør jeg det selv innimellom (fra Spotify). Jeg har altså Spotify, som jeg streamer både til Sonos'ene mine og til mobiltelefonen. Jeg er ikke helt overbevist om at streaming fra SB er en killer-funksjonalitet, men jeg kan kanskje overbevises til å tro det?

     

    For all del Sonos er gode produkter, men sammenlignet med SB så når de ikke opp, selv om prisen hadde vært lik. SB koster 1/3 av Sonos og leverer teknisk mere avanserte produkter (ser da bortfra nettverk som er integrert i Sonos)

    Jeg vil si at Sonos er teknisk mer avansert på det ene punktet som *virkelig* teller, nemlig eget trådløst nettverk. Delt trådløst nettverk med andre enheter *vil* føre til at man i gitte situasjoner får hakking eller full stopp i lyden - dvs full stopp i det som er kjernefunksjonaliteten til en *lydavspiller*. Her har SB valgt en teknisk 'billig' utvei, som attpåtil fører til økt brukerterskel.

    - Men OK, om man benytter kablet nettverk som nevnt lenger opp i tråden her, så omgår man jo SB's akilleshæl...

     

    Så selv om SB er blitt et OK produkt ville jeg absolutt valgt Sonos igjen om jeg skulle kjøpt nå! Først og fremst pga disse 2 punktene:

     

    - eget trådløst nettverk

    - Avspillere med innebygget forsterker (genialt kombinert med innbyggingshøyttalere - man trenger ikke noe 'synlig' utstyr i rommet man vil ha musikk i

  4. AJ: Det er lite som tyder på at solceller skal bli veldig mye mer effektive enn de er i dag. 20~30% virkningsgrad på kommersielle solceller. Hovedforbrukeren i maskina er skjermen. Selv om alt annet får latterlig lav effektforbruk med tida og batteriet får mye høyere virkningsgrad så vil skjermen ta det meste av energien så lenge man skal ha normal lysstyrke. Lite tyder på at skjermer skal bli mye mer energieffektive med det første. Det vil altså være fremskritt men ingenting fantastisk.

     

    Solceller av monokrystallinsk silisium har en teoretisk max-effektivitet på 29%. De beste i dag ligger på 22-23%.

    For de rimeligere multikrystallinske cellene ligger man på ca 14-17% i dag.

     

    For polymer/tynnfilm-solceller (som er de aller rimeligste å produsere), ligger man i dag på 7-11% virkningsgrad. For et slikt produkt ville jeg tippe at man går for tynnfilm-celler, da disse er fleksible og ikke knuses like lett som silisiumbaserte celler.

  5. Problemet er at det per i dag er ganske dyrt (energikrevende) å lage solceller, ideen er god, men da skulle man gjerne hatt billigere og mer fleksible solceller.

    Elkem Solar ved Kristiansand har forsket lenge på en annen produksjonsprosess for solcelle-silisium. Den nye prodessen krever bare ca 20% av energien til den gamle metoden og krever samtidig mye mindre farlige kjemikalier. Produksjon i oppskalert pilotanlegg skal vist allerede være i gang og de venter de første kommersielt salgbare waferne mot slutten av året.

     

    Hvis du med den 'gamle' metoden mener Siemens batch-reaktorer for superrent silisium, så har Elkem Solar et lite problem. REC Silicon har allerede oppskalert sin produksjon av Fluid-Bed-Reactor solar-grade silisum, og forsyner store deler av solar-markedet med denne. FBR-prosessen krever bare 10-15% av energien som kreves i Siemens-reaktorer.

     

    Så hvis du sammenlikner med Siemens-reaktorer så er nok Elkem Solar allerede akteruetseilt, men om du sammenlikner med REC's FBR-prosesser så er det et nytt viktig skritt fremover mtp silisiumproduksjon.

     

     

     

  6. Hvilke "frekvenser" er det som mangler hvor?

     

    For å sitere fra artikkelen:

    "Laserdiodene – som har en bølgelengde på 638 nm – bidrar med rødfarge, mens LED-ene består av cyan – altså en blanding av grønt og blått. Ved å kombinere disse elementene får man dermed et komplett fargespekter à la RGB."

     

    - altså mangler LED-belysningen helt eller delvis frekvensene rundt 638nm (som er rødt - i grenselandet mot infrarødt)

  7. tror du virkelig at apple har så dårlig planleggere at dem ikke har TID å sende den første lasten med billige skip? Vet du hva det ville kostet og sende milioner på milioner me ipads med fly?

     

    Nå er det et par år siden jeg jobbet med import fra asia så ting kan ha endret seg noe, men en ting er *helt* sikkert:

    - det kostet ikke så vanvittig mye mer å sende varer med flyfrakt enn med skip dersom varene er forholdsvis kompakte og lette.

     

    På dyre elektronikkvarer som RAM-brikker, flash, harddisker etc, så måtte du også regne med en betydelig kapitalkost ved å betale varene mange måneder før de er fremme og kan selges.

     

    I tillegg er det et faktum at flyfrakt brukes i *stooor* utstrekning, se f.eks. denne artikkelen som nevner at 25% av importen (i verdi) til england kommer via flyfrakt:

    http://www.telegraph.co.uk/finance/newsbysector/retailandconsumer/7599042/Volcanic-ash-cloud-leaves-shops-facing-shortages-of-fruit-vegetables-and-medicine.html

    Jeg fant ingen linker til Apple-info konkret nå, men mener å ha lest før at Apple som regel bruker utelukkende flyfrakt i de første månedene etter en produktlansering, og så gradvis faser inn frakt via skip når man har kontroll på etterspørselen og logistikken.

  8. Jeg avventer bedre kilder med dokumentasjon om hvordan denne teknologien fungerer, men fra før er ikke LaserTV spesielt god på bildekvalitet og fargepresisjon, men har vært ganske billige i forhold til skjermstørrelsen.

     

    Står ikke all dokumentasjonen du trenger i artikkelen da?

    Det er ikke snakk om noen ny display-teknologi, men gode gamle LCD!

     

    LCD med CCFL og særlig LED bakgrunnsbelysning/lampe har hatt en stor ulempe ift f.eks. plasma, da selve lampene bak LCD-panelet ikke har gitt fra seg et bredt nok frekvensspekter på lyset. Da hjelper det ikke uansett type LCD-panel foran, for noen frekvenser 'mangler' i lyset bak panelet. Her setter man altså inn noen ekstra lamper i tillegg til LED-lampene for at de til sammen skal produsere lys i alle synlige frekvenser.

     

    Hva er det du føler skulle vært 'dokumentert' i så måte?

×
×
  • Opprett ny...