bonkytonk

Det første jeg gjør med ny telefon i hus er å installere en ny ROM, de er som regel av nyere versjon, raskere og, viktigst av alt, helt uten unyttige applikasjoner som ikke kan slettes.

Joda, men jeg har ikke budsjett til å gå opp til 4.000. Ytelsesmessig er jeg fortsatt godt fornøyd med min Galaxy S2, men den må snart skrotes fordi den tydeligvis ikke er konstruert for å holde i to år :/

 

Og SÅ stor forskjell er det vel ikke på telefoner som lanseres et halvt år etter hverandre?

Jeg tenker å kjøpe meg en Sony Xperia V. Den har sunket fra over 4.000 kr i desember i fjor, til litt over 2.000 kr nå. Det jeg lurer på er om jeg kan forvente at den vil synke enda mer etter hvert som flere "flaggskip" blir lansert. Men venter jeg for lenge er den plutselig ikke i salg lenger. Så what say ye? Bør jeg vente litt til?

Hvis du er femten er det forståelig at du synes det er pinlig, men jeg kan nesten garantere at en voksen kvinne ikke vil synes det er så galt.

Men du kan kanskje ringe poliklinikken og spørre om de kan ringe deg ang. timen i stedet for å sende brev.

Det går nok over. Tør jeg tippe at det var "skunk" du røykte? I såfall kan jeg på det sterkeste anbefale å røyke "normal" hasj om du først skal røyke. Det handler om innholdet av forskjellige virkestoffer, skunk er dyrket for å være mest mulig potent, på bekostning av de mer beroligende virkestoffene. Da jeg røykte selv foretrakk jeg å heller ta noen rolige trekk av en joint enn å prøve å få i meg mest mulig røyk på kortest mulig tid. Min helt subjektive erfaring var også at pot ikke ga meg en like tung og "innestengt" rus som hasj.

 

Fra Wikipedia:

Cannabis indica may have a CBD:THC ratio 4–5 times that of Cannabis sativa. Cannabis strains with relatively high CBD:THC ratios are less likely to induce anxiety than vice versa. This may be due to CBD's antagonistic effects at the cannabinoid receptors, compared to THC's partial agonist effect. CBD is also a 5-HT1A receptor agonist, which may also contribute to an anxiolytic effect. This likely means the high concentrations of CBD found in Cannabis indica mitigate the anxiogenic effect of THC significantly. The effects of sativa are well known for its cerebral high, hence used daytime as medical cannabis, while indica are well known for its sedative effects and preferred night time as medical cannabis.

 

Noen bruker cannabis mot angst og uro, men for noen (som meg) hadde det ofte motsatt effekt, spesielt i dagene etterpå. Kos deg, men pass på psyken din, den skal vare hele livet

Ja, trangen kan bli helt borte. Det er en myte at man ikke kan bli frisk fra psykiske plager og sykdommer.

Og dette skal være mulig uten tiltak fra psykiatrisk hjelp?

Hjelp fra noen eller noe bør man nok ha. Jeg husker hvor utrolig lett det var å slutte å røyke. Hele verden hadde fortalt meg i årevis at det er helt forferdelig vanskelig og at du vil slite med røyksuget i årevis etterpå, men det er bare tull. Jeg leste "Endelig ikke-røyker" og sluttet på dagen og har aldri hatt lyst på røyk igjen. Det var hjelpen jeg trengte. Andre har sluttet ved å trappe ned, bruke nikotinplaster og basically lide seg gjennom hver dag. Poenget er at det er 100% tillært. Alt man er blitt hekta på kan man også bli fri fra, og man må ikke nødvendigvis gjøre det vha. viljestyrke. Jo mer du hører på samfunnet rundt deg fortelle deg at du ikke KAN slutte, dess mer tror du på det.

 

I motsetning til hva mange tror kan man også bli frisk av f.eks schizofreni. De fleste som får den diagnosen i dag blir friske.

Ja, trangen kan bli helt borte. Det er en myte at man ikke kan bli frisk fra psykiske plager og sykdommer.

Det virker som om selvmord oftest ses som et valg, men det er ikke den beste måten å forstå det på. Selv om absolutt alt vi gjør er valg, er ikke valgene nødvendigvis frie. Depresjon, f.eks, er en dødelig sykdom. Den ender aldri med at noen ikke "gidder mer" eller blir for egoistiske eller velger "letteste utvei". Slike tanker er symptomer, ikke eksempler på en svak personlighet. Noen ganger ender depresjoner eller andre psykiske lidelser med døden. Den som ser ned på mennesker som dør i selvmord aner ikke hva det vil si å lide så tungt.

 

I en depresjon kan man miste evnen til å sette seg inn i hvordan det er for de etterlatte. Selv om man visste at personen var psykisk syk er det forferdelig å miste noen på den måten. Jeg har både forsøkt og mistet folk i selvmord. I retrospekt ser jeg at det ikke handlet om egoisme, men at depresjonen fratok meg evnen til å tenke logisk, konstruktivt og omtenksomt.

 

Jeg tror psykiske lidelser nesten alltid er den direkte årsaken til selvmord.

 

Jeg opplever jo også i møtet med psykisk helsevesen hvordan selvmordskandidater møtes. En diger pose med fargerike piller er en vanlig løsning. Videre avfeies det med at, pytt-pytt, få deg en god natt søvn så er alt glemt imorgen. Siste møtet jeg hadde når jeg hadde med en selvmordskandidat, fikk vi beskjed om at for å få hjelp måtte personen prøve å ta livet. Personen ble altså bedt om å forsøke å ta livet sitt, av legen personen søkte hjelp hos. Problemet løst.

Det er heldigvis ikke slik alle steder.

Det er ikke slik at man er hverken alkoholiker eller selvskader eller noe som helst annet livet ut. Det er noe man gjør, ikke noe man er. Jeg vet at bl.a Anonyme Alkoholikere jobber utfra tanken om at man aldri slutter å være alkoholiker men bare lærer seg å la være å drikke, og all ære til dem for det gode de gjør, men det er egentlig helt forferdelig å slå fast at bare fordi du har oppført deg sykt en periode så ER du syk resten av livet.

 

Du ER ikke en selvskader. Du er mange ting, bl.a er du den samboeren din aller helst vil leve og bo og dele livet sitt med, selvskadingen er noe du GJØR.

 

Jeg tenker umiddelbart at det viktigste ikke er at du på død og liv skal slutte å skade deg selv, men få hjelp med problemene som gjør at du skader deg. Selvsagt er det vanedannende, det er jo alt som virker - og tydeligvis er det selvskading som funker best som "smertestillende" for deg.

 

Fikk du god hjelp i Skien, så prøv å komme deg tilbake dit.

Det er ekstremt lite sannsynlig at du er blitt smittet med HIV. Du sier du vet du kunne hatt verre ting enn angst, men angst kan være noe av det mest lammende og invalidiserende du kan oppleve. Faktisk kan det være lettere å ha en fysisk sykdom, for da har du noe konkret å forholde deg til og behandle. Det er ikke lett å behandle en HIV-smitte som bare finnes i dine tanker. Den er grenseløs, kan du si.

 

Men du kan få god hjelp for dette, tror faktisk du kan regne med å bli helt frisk og fri fra slike tanker. Kognitiv terapi har veldig god effekt på slike problemer, og slik behandling vil du kunne få hos de fleste psykologer. Snakk med fastlegen din og få en henvisning, legen kan sikkert også berolige deg ang. en del av de konkrete tingene du er redd for.

Jeg liker ikke at folk kaller det lykkepiller, det er i beste fall misvisende.

 

Jeg har brukt noen forskjellige typer mot depresjon(er) før jeg fikk rett diagnose (bipolar lidelse) og behandling (stemningsstabiliserende).

 

Jeg opplevde det som at depresjonen lettet en del, en del av virkningen for meg var at jeg rett og slett ikke brydde meg så mye om at jeg var deprimert lenger. Tankene mine var like depressive, men det var ikke like uutholdelig å leve med. Det var på Seroxat, som senere har blitt kritisert for å øke selvmordsrisikoen hos mange. Økt selvmordsfare av antidepressiva kan ha å gjøre med at man opplever å få mer tiltakslyst og/eller blir mindre følsom, før den virkelig antidepressive virkningen kommer. Nå tror jeg det opplyses og advares mot selvmordsfare i pakningsvedleggene til alle antidepressiva. Da jeg brukte Seroxat ble jeg bare satt på dobbel dose hver gang virkningen avtok, til jeg omsider kom til en psykiater som tilbød meg behandling utover piller.

 

Senere har jeg brukt Efexor som nok virket litt bedre men som også ga noen kjipe bivirkninger som svimmelhet, redusert libido, endret smaksopplevelse. Det gikk seg til etter en stund, men det var et sant helvete å slutte. Efexor har et fortjent dårlig rykte på det området men ikke alle leger har greie på det. Løsningen er ofte å begynne på et annet antidepressivum mens man trapper ned på Efexor, og så trappe ned på det andre som ikke gir like kjipe bivirkninger.

 

Jeg vil ikke anbefale å bruke antidepressiva som eneste behandling.

Man kan skifte oftere enn noen ganger i året, i alle fall med bipolar lidelse type to, da kan det være snakk om hver uke eller til og med hver dag.

http://funkyuncle.net/2011/07/17/bipolar-lidelse-og-nytelse/

 

http://eekageek.com/2009/07/02/bipolar/

 

http://www.birdmuriel.com/?tag=hypomani

Har selv bipolar lidelse type 2, så ja. Mye å si om det, hva lurer du på?

Folk trenger ikke vite at du har en diagnose. Jeg har selv bipolar lidelse type 2, og før jeg fikk medisiner som stabiliserer humøret syntes jeg det var greit å kunne si til enkelte at det er en lidelse som gjorde at jeg ikke fungerte normalt, men det kommer an på hvem du snakker med. Enkelte, også leger jeg kjenner, får helt noia av alt som har med psykiatri å gjøre. Kanskje de ikke klarer å skille "psykisk lidelse" fra "ravende galskap". Andre syntes det var greit å få høre navnet og forklaringen på hvorfor jeg kunne være verdensmester den ene dagen og suicidal den neste.

 

Men det viktigste er at jeg fikk en rett diagnose og kyndig behandling, for nå er jeg symptomfri og slipper å måtte forklare meg for folk. Så jeg vil anbefale at du søker hjelp hjelp raskt. Kanskje det vil føre til at slutter å se rart på deg.

 

Ellers må jeg få si at en diagnose ikke er endelig. Noen lidelser er vanskelige å diagnostisere og skille fra andre, f.eks bipolare lidelser vs. ADHD. Kanskje har man flere diagnoser, kanskje passer probelmene dine inn i en annen diagnose om fem år enn de gjør i dag (diagnosekriteriene forandrer seg også over tid). Husk uansett at du ikke ER en diagnose. Jeg liker ikke at folk sier at noen ER schizofrene, f.eks. Det er bedre å si at de har schizofreni. Språk er makt, som man sier.

Vær forsiktig! Jeg begynte å drikke Urge i 2001, da var jeg 1,83 høy. Nå er jeg bare 1,59.

Jeg har møtt plenty av ikke troende som er homofobe jeg også. Og jeg sier til dem som jeg sier til alle andre, det er ingenting å være redd for. Når de blir spurt om HVORFOR de er homofobe har de som regel ikke noe svar... Men husk at når jeg gikk på skolen så ble fremdeles kristendommen indoktrinert i skoleverket, så det er helt sikkert kristendommen de har de fra ja... For unge, som ikke er indoktrinert med dette så er det vel bare en måte å stadfeste for alle rundt dem at de ikke er homofile....

Kan ikke huske at homofili ble nevnt i kristendomstimene. Tror ikke jeg ble klart over at det nevnes i bibelen engang før jeg var 18 omtrent.

Ja, hvorfor skulle det være noen stor sak at noen står frem som homofil? Hvorfor skulle det i det hele tatt klassifiseres som å "stå frem"? Hvorfor kan ikke det være like irrelevant om noen er homofil, som om de er heterofil?

De har hatt det omtrent som de pedofile har det nå. Forhåpentligvis vil folk også forstå at en pedofil legning/orientering ikke er ensbetydende med å være en overgriper. Jeg husker fra min barndom at homser var noen pervo typer som bare tenkte på én ting og ville benytte enhver sjanse til å forgripe seg på deg.

en sånn har det altså ikke vært bestandig her i landet, for inntil 1972 (tror jeg det var) så var homofili straffbart og man kunne havne i fengsel om man praktiserte det og hvor kommer dette opprinnelig i fra? Jepp, fra de ignorante doktrinene til kristendom... Norge har dessverre en kristen fortid, men du vil altså ikke være med på at det kommer noe ondt ut av vår kristne fortid, bare gode ting?

Det har jeg aldri sagt eller ment.

 

Men det er feigt å skylde på kristendom for at folk er homofobe. Det er som å si at vi kvittet oss med det religiøse tullet men så MÅTTE vi liksom ta med homofobien. "Det er ikke VÅR skyld at vi er homofobe, det er fordi landet var kristent en gang i tiden!"

 

Homofobi handler nok mest om fremmedfrykt og redsel for det som er annerledes, og er dermed i utgangspunktet like utbredt overalt. Det er når det som var fremmed kommer nær og man blir vant til det at man ikke frykter det lenger. Jo flere homser som kommer ut av skapet, dess mindre homofobi. Jo flere negre som kommer til landet, dess mindre rasisme. Vi venner oss til det. Men vi har en medfødt og naturlig aversjon mot det som er annerledes enn oss og den gruppen vi tilhører. Det kommer ikke FRA noen som helst religion, men er, som all annen menneskelig natur, tilstede også i religionen.

 

Fy så uærlig du er!! Det er jo nettopp PÅ GRUNN av kristendom at vi faktisk har likestilling her i landet da det ikke finnes noe annen grunn en visvasset i bibelen til å syntes kvinner er mindre verdt eller lavere i rang enn menn.

Var kvinnene mer likestilte i vikingtiden enn da kristendommen kom?

 

Men kom gjerne med en annen grunn enn den bibelske for at du mener at kvinner ikke er like mye verdt som menn...

JEG mener jo ikke det.

 

Hvorfor er det OK å tro på noe som det ikke finnes et eneste bevis for?

Det er OK å tro på hva man enn er overbevist om så lenge man ikke plager andre. Om man tror på draugen eller spøkelser er det helt greit. I ditt tilfelle er det Gud, det er ikke noe du skal måtte forsvare, enten troen er rasjonell eller ikke.

 

For det er kun i religion man finner motstand mot homofili

Det stemmer ikke. Jeg har møtt nok av ikke-troende som er homofobe så det holder. De har ikke plukket med seg andre ting fra religionen, hvorfor skulle de ha plukket med seg akkurat dette?

Jeg har lest mye i denne tråden jeg. Poenget mitt blir uansett det samme. De som påstår at homofile kristne må stenges ute fra menigheten på grunn av at de praktiserer noe de kaller synd, de er hyklere og dobbeltmoralister. For selv så synder de... Det står ingen verdens ting i bibelen om at homofile handlinger er "mer" synd enn for eksempel "menn med langt hår" for eksempel... Eller andre av bibelens såkalte "synder"...

Forskjellen er ikke på OM man synder, men hvordan man FORHOLDER seg til synd. Du ville ikke blitt kastet ut av en menighet for å ha falt for fristelsen til å naske i butikken, men hvis du hadde påstått at det er GREIT å naske ville saken vært en annen.

Hvorfor noen i det hele tatt ønsker å være medlem av en menighet/sekt, det har jeg ingen forståelse for...

Nei, men du kan ikke gå ut fra at de er duster selv om du ikke forstår dem

Ja, og hvor KOMMER den fobien fra tror du?

Hvis en ikke-troende er homofob kommer det ikke fra noen som helst religion. Sannsynligvis er homofobi like naturlig som skepsis mot annerledes fargede, andre kulturer osv, "fobier" vi er utstyrt med fra naturens side.

 

Det er ikke lenge siden jeg hadde en diskusjon med en kristen som faktisk var ignorant nok til å postitulere at likestilling var noe kristne hadde kjempet frem.... Han hadde tydeligvis GLEMT at det er kristendom som STÅR BAK undertrykkningen av nettopp kvinner. uten kristendom er det vel heller tvilsomt at vi hadde undertrykket kvinner i det hele tatt nettopp fordi vi ser at vi naturlig utfyller hverandre....

Hvis en ikke-troende undertrykker kvinner kommer det ikke fra noen religion.

 

Og angående det at folk syntes homofili er perverst: Jeg har en teori som går ut på at til mindre sikker du selv er på DIN egen legning til mer homofob er du...

Ja, det er et kjent fenomen at det man raser mest mot er det man sliter mest med selv men av en eller annen grunn skulle ønske man ikke er/gjør. Man angriper det man hater og frykter i seg selv. Så ikke undertrykk deg selv RWS, det er helt OK å tro på Gud, du trenger ikke være flau over det.

Føler du deg som et offer? Hvorfor tar du på deg offerrollen? Er vel ikke noe vits i det vel?

Hvis jeg fremsto som et offer må jeg ha ordlagt meg helt galt.

 

Og hva er det som er så galt i å kritisere homomotstanderne?

Ingenting, men det er galt å fremstille kristne som mye verre homomotstandere enn andre, og litt historieløst på et vis å kritisere dem for å være gammeldagse når den sekulære delen av samfunnet var like gammeldags for bare få år siden.

Ville det vært det samme hvis Stalin hadde vært f.eks muslim og de forfulgte hinduer?

Nei, fordi det står klart og tydelig i Koranen at muslimer skal drepe hedninger, altså alle som ikke bekjenner seg til Allah. Du skjønner, religioner HAR dogmer, ateime har ingen dogmer. Ateisme har ingen lovbøker som forteller ateister hva de skal og ikke skal gjøre. Du skjønner forskjellen, ikke sant?

Ja, og det er derfor jeg sier at det ikke er ateismen i seg selv som står bak uretten, men kommunismen, som i dette tilfelle BEGRUNNER forfølgelsene med at ateismen er det eneste rette og tillatte verdenssyn.

Dette er selvsagt ikke riktig, som flere har forsøkt å forklare deg. Årsaken til at Stalin forfulgte religiøse, var at han var kommunist, ikke ateist. Du skjønner, han mente at religion ville være et forstyrrende element, som fjernet fokuset fra staten og Stalin som øverste leder. De religiøse ville selvsagt erstatte Stalin med Jesus, gud i en eller annen form, slik at Stalin IKKE ville være øverste leder.

 

Correlation does not imply causation.

Ville det vært det samme hvis Stalin hadde vært f.eks muslim og de forfulgte hinduer?