maikenflowers

enda ett hint btw: gjør denne lett

Hva med Hot Rod?

Hei!

 

Jeg fulgte ikke så godt med da vi gjennomgikk sannsynlighet på skolen (går 1T), ettersom det var etter heldagsprøva og helt ubetydelig for karakteren vår. Jeg gjennomgår derfor kapittelet på egenhånd, og lurer derfor på en oppgave:

 

Oppgave 9.221

Jan og Trine skal på kino sammen med to venner. De kjøper fire billetter ved siden av hverandre på samme rad. Trine trekker tilfeldig en billett. Finn sannsynligheten for at Trine blir sittende ved siden av Jan når Jan trekker tilfeldig sin billett etter Trine.

 

Alt avhenger av hvilken billett Trine trekker. Trekker hun en av de i midten eller en av de på enden? Det er 1/2 sannsynlighet for hvert av disse utfallene. Hvis Trine trekker en av de i midten er det 2/3 sjanse for at Jan havner ved siden av henne. Hvis Trine trekker en av de på enden er det 1/3 sjanse for at Jan ender opp ved siden av Trine.

 

Det er lenge siden jeg har drevet med sannsynlighet så jeg vet ikke helt hva man gjør med disse to scenarioene. Legger dem sammen? I så fall;

 

1/3 + 1/6 = 1/2, eller 50% sjanse. Jeg er usikker på om den siste delen stemmer..

Hvor får du 1/6 fra?

Edit: Jeg tror jeg er litt trøtt, jeg... Du ganget selvfølgelig med 1/2.

Takk for svar!

I fasiten sto det at sannsynligheten var 0,5, forresten.

Hei!

Jeg fulgte ikke så godt med da vi gjennomgikk sannsynlighet på skolen (går 1T), ettersom det var etter heldagsprøva og helt ubetydelig for karakteren vår. Jeg gjennomgår derfor kapittelet på egenhånd, og lurer derfor på en oppgave:

Oppgave 9.221

Jan og Trine skal på kino sammen med to venner. De kjøper fire billetter ved siden av hverandre på samme rad. Trine trekker tilfeldig en billett. Finn sannsynligheten for at Trine blir sittende ved siden av Jan når Jan trekker tilfeldig sin billett etter Trine.

Riktig! Oppgaven er din

Jeg tar den gjerne igjen... Litt vanskeligere nå (forhåpentligvis):

• A Beautiful Mind (noe av det beste jeg har sett)
  

• The Butterfly Effect
  

• Black Swan
  

• Misery
  

• 127 Hours
  

• Notes on a Scandal
  

• Orphan
  

• Hard Candy
  

Dette er bare noen av yndlingsfilmene mine jeg tror kan passe deg

Regner med at det er fritt fram nå:

Hei!

Jeg startet en egen tråd, men fikk visst ingen svar... Hva ville dere ha valgt: internasjonal engelsk eller historie og filosofi, og hvorfor?

Edit: Fikk forøvrig 6 i engelsk på VG1. Er det noen som kan si noe om vanskelighetsgrad i forhold til engelsk på VG1?

Hei!

Jeg går VG1 nå, og jeg er litt usikker på om hva jeg skal velge bort av historie og filosofi eller engelsk. Jeg får 6 i engelsk på VG1, men jeg er ikke så veldig glad i å skrive stiler. Og dere som har historie og filosofi - krever det mye drøfting? Er det et "svevende" fag?

Takk for alle svar!

Jo, du får et halvt realfagspoeng for kjemi 2 også.

 

Tja, det er en god del praktisk i kjemi, men det består stort sett i å observere noe (for eksempel hva som skjer når du brenner etanol) for så å beskrive hva som nettopp skjedde. Jeg er langt i fra den praktiske typen, men jeg syntes det er ganske så greit.

OK. Forsøk er ikke blant mine sterkeste sider, men teoretisk står jeg ganske sterkt. Så vil det være mulig å få en sekser selv om man driter seg ut i forsøkene? Det er for eksempel ikke egne prøver der en må gjennomføre forskjellige forsøk?

Bytt helt klart ut historie og filosofi med kjemi 1. Et mye nyttigere fag og kjekkere fag, og i tillegg får du en bonus på et halvt realfagspoeng.

 

Velg R1 også.

Ja, jeg har valgt R1. Men jeg får ikke realfagspoeng for kjemi 2, sant? Og jeg er egentlig ikke av den praktiske typen, men er ganske dyktig teoretisk - har det mye å si?

Hei!

Jeg har litt problemer med å velge valgfag (har allerede valgt historie og filosofi, fysikk og internasjonal engelsk, men jeg er litt usikker på om jeg har gjort det rette valget... Jeg har tenkt på å velge biologi eller kjemi framfor historie og filosofi eller internasjonal engelsk, og jeg er rimelig sikker på at jeg vil ha fysikk. Men så lurer jeg på:

Er historie og filosofi et veldig tungt fag i form av masse drøftinger og abstrakt tenkning?

Vil dere, som har hatt internasjonal engelsk, si at dere har utviklet dere mer med tanke på ordforråd og frimodighet (til å snakke engelsk)?

Spre propagandaen deres! Få høre dere lovprise internasjonal engelsk, historie og filosofi, biologi og kjemi! Jeg vet forresten at dette ikke er den beste måten å velge fag på, men hey - propaganda må til for å vende om de forvirrede sjeler.

Syns dere karakterene 6/5 (2-timersprøve før jul), 6- (2-timersprøve før jul), 5/6 (2-timersprøve etter jul) og 5/6 (tentamen etter jul) bør gi 5 eller 6 i standpunkt? Jeg skjønner jo at dette er veldig på vippen, og må vel kanskje ha en ekstra prøve eller lignende. Jeg mener jeg har vist god kompetanse og arbeidslyst i timene. Det virker, ut fra tibakemeldinger, at læreren mener det samme. Det er snakk om matte (R1). Har forøvrig 6% fravær (på grunn av kjøretimer).

Jeg har òg ligget og vippet mellom 5 og 6 i samfunnsfag (går forøvring VG1). Men siden jeg er den svært aktiv i timene, eller som læreren skrev: "Du er såpass aktiv muntlig og en så positiv faktor i klassen i dette faget at du må få uttelling i form av høyeste karakter." Hvis du er overlegent aktiv i timene, hadde jeg nok satset en knapp på en sekser.

På den andre siden, måles kompetansen i matematikk ganske greit på prøver, og det er litt verre med samfunnsfag sånn sett. Du får selv høre med læreren din, og lykke til!

Jeg har akkurat vært igjennom dette. Blir ferdig med VG3 i år, og jeg avla kroppsøvingseksamen i fjor vår (VG2) med en tilfredsstillende karakter.

 

Da jeg startet i VG3, søkte jeg derfor om fritak i kroppsøving ettersom jeg allerede hadde fått karakter i faget. Dette nektet skolen meg, og jeg sendte en klage videre til fylkeskommunen. Fylkeskommunen tok (ikke uventet) parti med skolens ledelse, og det jeg da gjorde var å sende en liten klage til kunnskapsministeren, som så videresendte den til fylkesmannen.

 

Saken ble så behandlet, og klagenemnda fatter avslaget fra skolen som ugyldig, ettersom at en elev som allerede har en karakter i faget. Det skrives videre at en elev med en avsluttende karakter, ikke skal være med i de aktuelle timene.

 

Det som er interessant mtp. din situasjon er at hvis du avlegger privatisteksamen i kroppsøving i 2. klasse, vil du (teoretisk sett) ikke ha noen mulighet til å delta i kroppsøvingstimene i 3. klasse. Du vil fremdeles være fulltidselev i 2. klasse, men i 3. klasse vil du ha "fritimer" i kroppsøvingstimene.

Hm, logikken de fører på skolen din var en smule absurd. Men får du kroppsøvingskarakteren din på førstegangs- eller andregangsvitnemålet ditt? Og hva besto eksamenen av?

Ja, men det ekstra kromosomet har de fått fra foreldrene sine. Dessuten er ikke personer med Downs syndrom en ny rase, de er mennesker med tre utgaver av kromosom 21.

Mente du art? Det er forskjell på rase og art.

Ja, en liten begrepsfeil der, ja!

Men en trenger kun ett eksempel - ett eksempel på at avkom får nye gener i DNAet sitt (altså ikke DNA som den har fått fra foreldrene).

 

Finnes bokstavelig talt et pletora av slike eksempler, men for å ta det mest kjente (mest slående), så kan jeg nevne multiresistente bakterier (altså bakterier som har mutert slik at de tåler å bli eksponert for antibiotika).

 

Man har faktisk telt genomet, som er større for de multiresistente bakteriene, og man kjenner til mekanismer (som man også har påvist bl. a. i lab) som fører til at genomet blir større.

 

Å hevde at et genom ikke kan bli større via evolusjonsmekanismer er en faktafeil og løgn.

 

Om du faktisk ønsker å vite mer, kan denne utgivelsen anbefales:

http://www.springerlink.com/content/100107/

Når du sier at genomet blir større, mener du at nye gener har blitt tilføyd?

Men en trenger kun ett eksempel - ett eksempel på at avkom får nye gener i DNAet sitt (altså ikke DNA som den har fått fra foreldrene).

 

hmm leste du på siden eg ga til deg?

Nei, for jeg vet at det ikke har skjedd.

Ved å se arter bli født med DNA med ny informasjon, enkelt og greit. Forskere har ikke greid å finne ett eksempel på at DNA har fått tillegnet ny "informasjon", den bare arver genmateriale fra de som fødte den.

 

...

 

ALLE mennesker har mellom 2000 og 5000 mutasjoner, hvor rundt 100 av disse er på kodende gener.

 

Jeg skriver linken rett ut på tastaturet uten å sjekke om den er riktig:

 

http://en.wikipedia.org/wiki/mutation

 

...

Ny informasjon:

Downs syndrom legger til ett helt kromosom.

Dersom to mennesker med Downs får avkom, vil dette barnet også ha Downs, og vil ha mutasjoner på alle sine kromosomer.

Altså vil det ekstra kromosomet deres forandre seg, og etter hvert vil det oppstå nye funksjoner i dette overflødige kromosomet.

 

...

For øvrig har endogene retrovirus sørget for å bevise at vi har utviklet oss fra samme forfedre som de andre apene:

 

http://www.freerepublic.com/focus/f-chat/2441367/posts

 

...

Hvorfor dette er et bevis:

Retrovirus er vanlige virus, som skriver sitt RNA inn i vårt DNA, og formerer seg gjennom vår celledeling.

NOEN FÅ GANGER angriper retrovirus kjønnsceller.

NOEN FÅ ganger retrovirus angriper kjønnsceller, havner viruset sitt RNA i ikke-kodende DNA og infiserer ikke kjønnscellen.

 

Det som skjer i disse ytterst sjeldne tilfellene, er at viruset ligger kodet i avkommet sitt DNA, og blir værende i alle generasjoner siden.

 

Vi har flere hundre slike infeksjoner i vårt DNA.

...

Husk at virus er like varierte som alle andre dyrearter: Man ser lett forskjell på ulike retrovirus, og de fleste virus kan ikke angripe ulike arter uten å mutere.

 

Likevel deler vi IDENTISKE retrovirus-infeksjoner på de EKSAKT SAMME PUNKTENE i vårt DNA som hos alle apene -- flere hos våre nærmeste slektninger enn hos de fjerneste.

Samtidig har INGEN av apene endogene retrovirus som de ikke kunne hatt om de var i slekt med oss.

 

...

Oversatt til norsk:

Oddsen for at mennesker ikke er i slekt med apene er mindre enn 1 : 100 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 -- ut i fra retrovirus-bevisene, alene.

Ja, jeg vet at mutasjoner skjer hele tiden - noen mer fatale enn andre. Skjønte ikke helt hva du mente å si med det?

Ja, men det ekstra kromosomet har de fått fra foreldrene sine. Dessuten er ikke personer med Downs syndrom en ny rase, de er mennesker med tre utgaver av kromosom 21.

Akkurat det siste der må jeg ærlig talt si at jeg ikke kan uttale meg så mye om. Men for å være litt pedantisk, så kan ingenting bevises. Men har du andre kilder på dette? Linken du sendte så ganske tvilsom ut.

En litt annen vinkling:

 

Ingen har noen gang funnet eksempler på at nye arter har oppstått. Og en arts DNA er så komplekst, og DNAet kan ikke tillegne seg kunnskap, biter av DNAet kan bare "skrus av" (mutasjon). Kan noen argumentere mot dette? Beklager kort innlegg, men må gå. Setter pris på svar.

 

hurr durr http://www.talkorigins.org/faqs/faq-speciation.html

 

plz bortforklar?

 

Mener du jeg skal bortforklare det? I så fall har jeg ikke tid til å gå igjennom siden nå.

 

Det er mange eksempler på nye arter som er blitt til.

 

Her tar du feil. Arter som ikke har vært oppdaget har blitt observert, men ingen har sett nye arter bli til.

 

Nei for ingen lever så lenge...? *Sukk* Det finnes noe som heter "gradvis" og dette har visst mange som "vet" at evolusjonsteorien er feil lite kjennskap til..

Men en trenger kun ett eksempel - ett eksempel på at avkom får nye gener i DNAet sitt (altså ikke DNA som den har fått fra foreldrene).

Ved å se arter bli født med DNA med ny informasjon, enkelt og greit. Forskere har ikke greid å finne ett eksempel på at DNA har fått tillegnet ny "informasjon", den bare arver genmateriale fra de som fødte den.

Det er enzymer som gjør mye av jobben med å kopiere DNA og det skjer stadig feil i denne prosessen som gir tilfeldige forandringer. Husker ikke alt nå, men det var polymerase og mye mer. Det hele var faktisk ganske komplisert, slik jeg husker det fra biologitimene på videregående. Men hvorfor må en art ha "ny" informasjon, og hva mener du med "ny"? Øyne, øre, munn, armer og bein er felles for de fleste dyr.

 

Det er dessuten ingen arter som blir "født", og ordet "art" er kun noe vi mennesker har funnet på for å gjøre naturen mer oversiktlig. Livet selv bryr seg ikke noe om hva vi kaller for art.

Sagt på en forenklet måte: Dersom jeg ikke har genet for øyne, kan jeg ikke få øyne. Det kan skje mutasjoner, altså at gener "skrus av", men det kan altså ikke komme nye gener til.

Et nytt spørsmål: Mener dere alt liv på jorda stammer fra primitive bakterier?

Ved å se arter bli født med DNA med ny informasjon, enkelt og greit. Forskere har ikke greid å finne ett eksempel på at DNA har fått tillegnet ny "informasjon", den bare arver genmateriale fra de som fødte den.

En litt annen vinkling:

 

Ingen har noen gang funnet eksempler på at nye arter har oppstått. Og en arts DNA er så komplekst, og DNAet kan ikke tillegne seg kunnskap, biter av DNAet kan bare "skrus av" (mutasjon). Kan noen argumentere mot dette? Beklager kort innlegg, men må gå. Setter pris på svar.

 

hurr durr http://www.talkorigins.org/faqs/faq-speciation.html

 

plz bortforklar?

 

Mener du jeg skal bortforklare det? I så fall har jeg ikke tid til å gå igjennom siden nå.

 

Det er mange eksempler på nye arter som er blitt til.

Her tar du feil. Arter som ikke har vært oppdaget har blitt observert, men ingen har sett nye arter bli til.

En litt annen vinkling:

 

Ingen har noen gang funnet eksempler på at nye arter har oppstått. Og en arts DNA er så komplekst, og DNAet kan ikke tillegne seg kunnskap, biter av DNAet kan bare "skrus av" (mutasjon). Kan noen argumentere mot dette? Beklager kort innlegg, men må gå. Setter pris på svar.

 

hurr durr http://www.talkorigins.org/faqs/faq-speciation.html

 

plz bortforklar?

Mener du jeg skal bortforklare det? I så fall har jeg ikke tid til å gå igjennom siden nå.

En litt annen vinkling:

 

Ingen har noen gang funnet eksempler på at nye arter har oppstått. Og en arts DNA er så komplekst, og DNAet kan ikke tillegne seg kunnskap, biter av DNAet kan bare "skrus av" (mutasjon). Kan noen argumentere mot dette? Beklager kort innlegg, men må gå. Setter pris på svar.

Det er et tema som krever årevis med tung utdanning innen biologi for å bli skikkelig klok på. Det er derfor jeg stoler på et samlet forskjermiljø som kan dette.

http://www.youtube.com/watch?v=fv5Wmj5EZ14

Jeg har hørt at han tar imot spørsmåk dersom du finner mailadressen hans. Ellers er det kanskje noen biologiprofessorer på en høyskole eller universitet i nærheten av der du bor du kan komme i kontakt med?

 

Eller om noen med mange års biologiutdanning har lyst til å skrive noen tusen ord her i debatten for å svare grundig på spørsmålet ditt. Eller så kan du jo skaffe deg biologiboka for faget i 3. klasse på videregående. Der er det et par kapitler om evolusjon som er ganske grunnleggende.

Takk for svar Det tror jeg nok jeg skal gjøre.

En litt annen vinkling:

Ingen har noen gang funnet eksempler på at nye arter har oppstått. Og en arts DNA er så komplekst, og DNAet kan ikke tillegne seg kunnskap, biter av DNAet kan bare "skrus av" (mutasjon). Kan noen argumentere mot dette? Beklager kort innlegg, men må gå. Setter pris på svar.