Jooose

Tittelen sier det meste

Slik løser vi problemene i huset:

Mamma ignorerer alt og alle og hvis hun sier no er det: "gidd ikke mer", "er helt tom".

Pappa blir sur og kjefter uannset hva jeg sier.

Det er tydeligvis jeg som er problemet, uannset. Det jeg har lyst til er å få fritak fra gym, i alle fall fram til jul. Har snakket med lærerne og de sier jeg ikke har noen grunn til å få fritak, ved mindre jeg snakker med psykolog. Har laget en annen tråd om gym, men jeg spør? Er det virkelig ikke grunn nok til å få fritak fra gym til de andre fagene sitter, når gymmen gjør at jeg ikke kommer meg på skolen? Jeg aner ikke hva det er med gym, men jeg blir helt nervøs og har nesten lyst til å grine bare jeg tenker på det. Enda så matcho som jeg er. Jeg er så nervøs for gymmen at jeg gjør hva som helst for å slippe. Enda jeg ikke har problemer med å dusje eller være i aktivitet foran folk.

Slik jeg ser det, så burde foreldrene være der og støtte en som er skolelei. De gjør det bare verre. (Missforstå meg rett. De har alltid vert der for meg og de var de beste foreldrene jeg kunne tenke meg for ikke så lenge siden.)

Det blir jo faktisk ikke noe lettere når jeg har en skyldfølelse inni meg hele tiden.

Faen gjør jeg? Tror dere virkelig ikke det er mulig for meg å flytte vekk, og klare meg på egenhånd nermere skolen?

Ikke hør på folk som sier du må skjerpe deg, at det er din feil og alt det der tullet - det er bare halve sannheten. Jeg har vært i samme situasjon som deg, og har klart å komme meg igjennom det. Jeg tenkte at jeg kan dele mine erfaringer.

 

Det hele startet da jeg begynte på Vg1. Jeg gikk en linje (elektro) som jeg kanskje ikke følte va helt for meg, og var ikke så veldig motivert og engasjert i timene av den grunn. Dette var det året det ble obligatorisk å ha med seg sin egen bærbare maskin på skolen, noe som førte til enda et problem; 70% av hele klassen satt og spillte i mesteparten av timene. Jeg ble lett revet med og så ikke på det som et veldig stort problem siden alle andre også gjorde det.

Det gikk mest i WoW, noe som gjorde at det helst var det jeg drev med når jeg kom hjem ifra skolen også.

 

Jeg la meg seint, og fikk derfor lite søvn. Av og til kunne jeg til og med sitte oppe hele natta og spille, og bare såve vekk dagen når jeg egentlig skulle gå på skolen. Jeg fikk heller ikke noe særlig godt forhold til noen av elevene jeg gikk i klasse med, noe jeg føler har veldig mye å bety.

 

Etter en del samtaler med rådgiver på skolen, endte det opp med at jeg droppet av etter et halvt år, og begynte å jobbe. Jobbet da bare to timer hver dag pga. typen yrke. Året etterpå gikk jeg første året om igjen, og kom inn på noe som var litt lettere å forstå seg på selv om du ikke er så veldig skolemotivert. Miljøet i klassen var supert (alle snakket med alle, og ingen var utenfor), og jeg trivdes veldig godt. Jeg hadde også sluttet å spille WoW fast, bare i perioder på et par måneder om gangen.

 

Ting var bedre ved skolestart, men ble gradvis verre etter som tiden gikk. Det hadde skjedd mye i hjemmet siden jeg sluttet ungdomsskolen, og hele tiden har jeg følt at det har dette som har ligget over meg. Jeg var nesten konstant deprimert, og de eneste gangene jeg ikke følte meg helt tom var når jeg var med venner.

 

Jeg begynte etterhvert å få mye fravær også dette året, og endte til slutt opp med å snakke med skolepsykologen. Dette er det beste jeg har gjort. Å gu så hærlig det var å snakke ut om dette med noen som prøvde å forstå problemet. Han fikk meg også til å føle at jeg ikke var den eneste (noe som er lett å tro), at det er vanvittig mange ungdommer som sliter med depresjoner disse dager. Jeg hadde allerede prøvd å snakke med foreldrene min om det jeg slet med mange ganger, men ingen av dem kunne forstå noe som helst. For å være helt ærlig har jeg heller aldri klart å forklare hva jeg har sletet med. Uansett. Det var en stor lettelse og gjorde det lettere å komme seg på skolen. Jeg kom igjennom dette året med middelmådige karrakterer og en del fravær.

 

Så var det Vg2, dette året gikk enda bedre, men jeg klarte fremdeles ikke å kvitte meg med den vonde vanen. Noen dager da jeg våknet om morgenen, klarte jeg bare ikke å stå opp. Si f. eks. en fredag. Hvis jeg var veldig trøtt i det jeg våknet av alarmen, hadde jeg liksom en forskrudd tankegang at "det er siste dagen i uka, det gjør ikke noe om jeg ikke går på skolen nå", og det er nettopp dette som har vært så vanskelig å vende for meg.

 

Nå er jeg lærling, begynte i år. Har ikke vært borte en eneste dag, og har ikke kommet for sent heller. Av erfaringen jeg har fått av dette her, så tror jeg egentlig bare folk ikke helt klarer å takle press like lett. Det å gå på videregående skole er søren meg ikke bare bare. Du skal plutselig vite hva du skal bli når du blir stor, eller ihvertfall ha en viss formening om det, noen sliter kanskje med miljøet i klassen - det å gå overens med elevene, og kanskje heller ikke være så veldig sosial.

 

Dette ble en veldig rotete post, men jeg prøvde bare å fortelle litt om mine erfaringer. Noe konklusjon har jeg egentlig ikke, fordi problemet løste seg liksom aldri for meg. Jeg ser på jobb som en helt annen ting enn skole, noe som faktisk psykologen sa de fleste ungdommer gjør. Vi tar ting mye mer seriøst når det kommer til jobb enn faktisk det å få seg en utdanning - som er minst like viktig på videregående.

 

Hvis du opplever mye opp i gjennom årene som du ikke helt vet hvordan du skal takle, og bare prøver å ignorere det og gjemmer det bak andre ting (som i mitt tilfelle var dataspill), så kan det bygge seg opp en ubevisst følelse av depresjon. Og dette bare baller på seg. I mitt tilfelle var det både ting hjemme og det presset fra skolen som gjorde at jeg ble deprimert, men som jeg allikevel valgte å ignorere og bare "glemme". Du kan faktisk være deprimert uten å ane hvorfor. Hvis du opplevde noe du tok tungt for en stund siden, kan du faktisk kjenne på dette her, uten at du husker hva og hvorfor.

 

Nå vet jeg ikke helt hvor mye av det jeg har skrevet, TS (og andre som leser dette av samme grunn) kan assosiere med seg selv og kjenne seg igjen i. Mange sliter, av vidt forskjellige grunner, men dette er noen av dem. Hensikten med denne posten var egentlig bare for å få andre ungdommer som sliter til å ikke føle seg alene, og å få vekk litt depresjon. Egen innsats og vilje er eneste løsning på problemet, men når det og motivasjon blir sugd ut av deg, er det veldig vanskelig å ta seg selv i nakken - mye lettere sakt enn gjort.

Endelig, posten jeg har ventet på. En som forstår hvordan det er!

Har det akkurat likt som du hadde det. Til og med delen med wow. Alle vennene mine (har godt med venner. De fleste som jeg er med på skolen og kanskje ut noen ganger.) spiller wow. Vi er en gjeng kanskje 27 stk. som jeg spiller med veldig mye, er ikke med det annet enn in game og på skolen.

Timene jeg er på skolen går veldig sent. Kjenner alle i klassen men det er ikke noen "kompisser" der.

Jeg føler egentlig at jeg lever en annen person sitt liv, når jeg tenker over det. Alt jeg har gjort har jeg hengt meg på andre sine ideer og drømmer. Jeg gikk 2 år på friiddret som jeg ikke likte så godt, med en kompis som elsket det. Etter det gikk jeg 3 år på fotball (tilsammen 7 år) som jeg heller ikke likte så altforgodt, igjen sammen med noen kompisser. Jeg heide på Liverpool fordi fetteren min heide på det.

Da jeg skulle velge en linje på videregående var det læreren som satte opp en liste for meg og jeg bare sa "ok". Jeg droppa ut VG1, er nå 17 og går for andre gang. Den siste gangen var det mine foreldre som sa jeg skulle henge meg på Bygg og Annleg. Jeg gjorde det.

Jeg føler ikke noe spesielt glede i hverdagene utenom "in-game" eller når jeg er med kompisser (som i bunn og grunn bare blir mindre og mindre). Alt er så dønn seriøst!

Det skal ikke være lett, nei.

Hva foreslår du? Ta en prat med skolerådgiveren?

Hva var det som fikk deg til å "skjerpe" deg andre året? Andre fag? Gøyere timer? Nye venner!

Sitter å lurer på hva ambisjonene dine er.

Hvorfor går du på skole når du ikke har lyst til det? Og hva er det som venter etter dette året som du virkelig har lyst til å gjøre? Hvorfor ikke bare hoppe rett på det du har lyst å gjøre, istedet for å ta opp en skoleplass til ingen nytte?

Går bygg og anlegg VG1. Tok det som ett "chill" år. Men det er faktisk ikke lett med alle faguttrykkene osv. Når det egentlig bryr deg en viss plass. Noe er selvfølgelig litt gøyt da. Foreksempel praksis som vi har 2 daer i uka når vi bygger ting som vegger, forskaling, murer osv.

andre året IKT-Servicefag VG2. Ikke lett å hoppe over VG1 nei.

Samtale med Psykolog er jo alltid et alternativ, for det virker som du aktivt gjør ditt beste på å ikke gå på skolen.

Er ikke noe lett dette her.

Jeg har veldig lyst til å komme meg på skolen som et normalt menneske og jeg er veldig lei meg for at jeg ikke klarer det.

Samtale med psykolog er vel et alternativ. Mange andre i slekta lider av deprisjoner som gjørt at de endte opp med samme problem som meg, noen av de gikk til psykolog. De fleste er over det nå da.

Hva kan egentlig en psykolog hjelpe med? Har egentlig lyst til å gjøre siste resten i håp om å klare dette året for å komme meg videre på noe jeg faktisk har lyst til.

Jeg tror jeg skulle klart året ganske bra hvis jeg hadde fått fritak fra gym, i alle fall fram til jeg får de andre fagene på plass. Dette gikk da ikke uten at jeg snakka med psykolog.

Jeg liker heller ikke slike arrangerte sosiale situasjoner som framføringer, debatter osv. Snakking i vennegjengen og slikt gjør meg ingen verdens ting.

Føler problemene i familien hadde løst seg ganske mye hvis jeg hadde fått til skolen skikkelig gitt.

Er vel en stygg fetish som dominerer over sexlivet ditt ().

Kan vel ikke kalles en fetish en gang.

Gjør det vondt når du driter?

Er det en slags stikkende smerte, som kommer og går? Eller er den der hele tiden?

^ Slik har jeg det

Kanskje ikke nettby, men en eller annet ting som jeg ikke husker navnet på

Mener de linket det i op?

Jævla tidi henyway xD

...

...

...

Men du kan komme ved fantasering om dette regner jeg med?

Er ikke det ekstremt bra gjort?

Du har ikke selvkontroll, det er problemet.

 

Vi kan ikke hjelpe deg med å gå på skolen, vi kan bare peke ut at det er din egen feil.

Du har nok rett, det hjalp ikke veldig mye.

At det er min egen feil, er jeg fullstendig klar over.

Da skulket jeg skolen igjen. Satt på butikken i hele gymtimen. Da jeg gikk bort til skolen møtte jeg en kompis som skulle hjem og jeg hengte meg på ham. Hadde tenkt til å gå på skolen, men fristelsen var for stor.

Jeg har lege erklæring for de siste to ukene jeg ikke har vert på skolen, men det er ingen unnskyldning mtp. jeg ble bra igjen ut den første uken.

Noen som har vert gjennom det samme som meg og kan gi meg noen tips om hvordan jeg kan komme meg på rett kjør igjen?

Jeg føler jeg er i en ond sirkel. Jeg tror det hadde vert bra for meg å bare kommet med på skolen i en måned eller noe sånt, hatt alle framføringer. Bare for at det skal bli en vane. Så enkelt er det da ikke =/

Husker jeg leste en artikkel da jeg var 12 eller noe slikt, før jeg begynte i 8. klasse som handlet om at mange ungdommer får ungdoms deprisjoner, sliter på skolen og slikt. Jeg trodde jo aldri dette kom til å skje med m e g.

Jeg satset på 6ere i alle fag, og jeg klarte meg ganske bra i begynnelsen av 8. (Riktignok ikke 6ere all the way, da.) Helt til sånn rett før jul da jeg så smått begynte å skulke. Jeg angrer bittert på første gang jeg tok en tidlig buss hjem fra skolen, og den første framføringen jeg bailet.

Alt jeg hadde på hjertet.

Edit: Første posten skrev jeg at jeg gjør det dårlig på skolen. Da tenker jeg på fravær. Karakterene er på alt fra 3+ til 5.

Har 7 dager og 30 timer fravær. Det skulle egentlig vert nermere 20 dager og 40 timer hvis ikke jeg tar helt feil.

Han fyren har faktisk laget poster overalt på internett. Sett Nettbyen hans?

Og han er faktisk seriøs..

Takker for gode svar.

Jeg vet godt selv at jeg må ta meg selv i nakkeskinnet og komme meg opp.

Det er bare noe her i huset som gjør at jeg blir veldig demotivert til noen ting.

Jeg tror det hadde vert godt for meg å komme meg vekk og fått litt mer ansvar.

Jeg bodde for det meste alene i 30 dager i sommer. Riktignok i en annen by sammen med fetteren min og kusinen min. Jeg tok vare på meg selv, kom meg opp om mordningen. Hadde en liten jobb som betydde at jeg måtte grytidlig opp, enda meg og fetteren min hadde vert våken til sent på kveld. Det var bare noe som gjorde meg glad over å ikke ha foreldrene mine over meg på hvert eneste move jeg gjorde.

Hvis jeg var for sen på jobben slapp jeg å få "kjeft" når jeg kom hjem. (Skjedde en gang). Om jeg var lenge våken tok ingen nettet osv. Brukte ikke opp alle pengene på drit og faenskap med en gang.

Tok rett og slett bra vare på meg selv.

Skal ikke på skolen i morgen. Skriver på mobilen.

Hei.

Har noe problemer hjemme.

Jeg sliter en del med å komme meg på skolen for tiden. Jeg sovner sent på natten og har en del hodepine osv.

Familien min er sur på meg fordi jeg ikke kommer meg på skolen, og jeg fortsetter å skuffe de, hele tiden. Jeg sitter mye på pcen. Hvis ikke jeg sitter på pcen er jeg hos kamerater. Jeg har noen ganger stokke hjem fra skolen midt på dagen fordi jeg ikke orker resten av dagen.

Jeg vet jeg må begynne å komme meg mer på skolen!

Min mor har ikke snakket til meg på 6 dager, og idag vekket hun meg heller ikke før jeg skulle på skolen. (Hun vekker meg vanligvis, jeg har ikke vekkerklokke på fordi jeg hører den ikke).

Jeg gjør det ganske dårlig på skolen. Skulker framføringer, er syk på prøver og har ikke vert i en eneste gymtime enda. Jeg går i første klasse på bygg og anlegg.

Noe jeg tror ville vert bra for meg var å flyttet på hybel for meg selv eller med en venn. Ikke spør meg hvorfor, men jeg føler at jeg hadde gjort det veldig mye bedre alene. Noen som tror det samme eller motsatte?

Hvis man flytter mitt i ett år for seg selv, kan man forandre på stipendet da? Og hvor mye må man jobbe for å "overleve", mtp. mat, klær, strøm osv. ?

hei min pappa er lege og han vet mye men jeg skalforklare siden nå mn historie jeg skall til ån sette meg på do og driten kommer som faen ut rassen jeg tar i bløt bersjen kommer ut og litt piggbærsj doen var fullt med dritstriper og det luktet som f så gikk jeg og først trakk oppp og jeg så at jeg bløde.her er min forklaring på hvordan mann bekjemmper at du blørnårdu driter

 

1.ta ibux eller paracet to tableter(uannsett hvor liten du er.

 

2.gåtil legen eller sykehuset (først legen)?

 

3.trene litt gå en tur spille fotball lenge springe 2-3 kilometer og ike bare site foran dataen.

 

takk ofr meg og håper dete hjelper(gjør sikkert)

 

 

 

Tror det hadde hjulpet deg bedre om din far var norsklærer.

Ahahahaahahhaaa! Gullkorn!

Du liker det røft.

Prøvd å fantasere under selve akten? Eller være erlig?

Trixet litt på AH i begynnelsen av Lich King. Problemet mitt nå er at jeg ikke har alverdens tid til WoW. Det vil si, jeg har all verdens tid til WoW men det er begrenset hvor mye jeg orker å spille.

Bare lurte på om det var en ny Saroniteoreprospectlageringdisenchantesellprofit metode ute og gikk

Begynt så smått å geare 2 characterer, en Holy Pala og en Demonology Warlock.

Med den sinnsyke farten man skaffer gear nå til dags, har jeg altså et problem med å tjene inn nok penger til enchant og gems.

Noen som har en genial metode å tjene penger på? Utenom Dailys. Har Herbalism (450), Tailoring (425), Mining (450), Jewelcrafting (333).

Er det en god AddOn som støtter 4.0.1 som viser hvilke debuff man har på et target. Eller kan velge hvilke debuffer man vil skal vise?

En slik som nummer 9, bare som støtter warlock spells: http://i38.tinypic.com/walzkz.jpg

når er 11 am Pacific time imorgen i norsk tid ?

Det er 9 timer før norks tid hvis jeg ikke husker helt feil.

Tar det lang tid å geare icc gear? Har en warlock som er full relentless pvp / Wrathfull offset, 264 våpen, 5,4k GS. Så har det seg slik at vi er noen kompisser som har laget et nytt guild som raider 10 mann hc + Lich King Normal. Vi er 17 stykker og jeg har plass i mainraidet. Tingen er at jeg har lite experience og har for dårlig gear for raiding. Tar det lang tid for meg å få full pve gear? Jeg har gjort alle bossene opp til rotface uten whipe på 25 mann med Gunship HC (første gangen ).

1.72 er da ikke såå lavt, så vil nesten påstå at det er casey som er lettere gigantisk mer enn joshua er lav imo (er 1.83 om det har noe å si på mitt pov).

 

 

Spoileralert fra nyeste episode:

EDIT: Må bare føye meg inn i rekken som synes at denne episoden var awesome, har sett den to ganger og har nesten ingenting å utsette.

Eneste er mer generelt at chuck går mer og mer fra redd nerd til sutrete nerdespion, der alle de andre karakterene har hatt en slags utvikling (og nå selv casey med at han aksepterte morgan og alex). Skulle gjerne sett at... Han i det minste prøvde å ikke oppføre seg som en sutrete sekstenåring konstant.

Er helt sikkert ikke noe filmtriks inni bildet.

Prøver meg på Fringe. Noen som har sett den?

Hei

Jeg leiter etter "must see" filmer. Slike som Ringenes Herre, Star Wars, Avatar osv.

Noen ideer?

Hei.

Jeg leiter etter en ny serie nå som jeg har sett How I Met Your Mother feridg.

Hva jeg har sett:

Med andre ord, jeg liker spenningsserier hvor man virkelig blir kjent med personene i serien. Humor er også noe som gjør at jeg blir fenget av denne serien. Hvis det er tvil i de første 5 episodene pleier jeg vanligvis ikke se videre på serien. Som Breaking Bad - Jeg ble ikke fenget med en gang men etter første sesong var jeg trollbundet.

Noen ideer?

Edit: En liten oppdatering på listen