David Brown

Det er merkelig hva folk "finner opp". Jeg brukte omtrent samme funksjonalitet med Solaris datamaskiner for rundt 25 år siden. Koble to (eller flere) X desktopper sammen, og styre alt fra samme tastatur og mus. Jeg kunne flytte vinduer mellom maskiner - eller halvveis mellom dem, og kjøre programmer på begge maskiner uavhengig av hvor vinduet var.

En gang var det noen som prøvde å forklre hvordan slike maskiner fungerer

resultat var nok at det bare skapte forvirring

 

vanlig logikk er at man regner sammene flere tall og så får man et resultat ut av det

kvantemaskine skal alså velge tilfeldige tall , komme med mange rsultatt samtidig

om ikke noen av dem stemme ( hvordan man nå vet hva som er riktig ) så skal den altså forsøke på nytt

så er det bare sjekke alle resultatene på nytt

 

Problemt er : hvordan vet man hva som er riktig , eller mest riktig resultat når alle kobinasjone kommer på en gang ?

resultatetr vet man jo ikke på forhand , for alles er det jo ikke noe pong å rgne det ut

hvodan vet man  at et eller ingen av utregningene er korekte og må forsøke på nytt

 

selv om dette er på et binært nivå så vil mange rsultat som ser riktige ut skape en solid utfordring hvis det er kun et resultat man er ute etter

 

For mange type problemer, er det lett å kontrollere at et svar er riktig (eller ihvertfall god) selv om det er vanskelig å finne svaret i utgangspunkt. Et klassisk eksempel er Shor's algoritme til å finne faktorer av tall. Har man et stor tall, er det vanskelig å finne faktorene, men det er veldig lett å sjekke en potensiell svar.

Utfordring for quantum datamaskiner er at for å dra nytte av muligheter de har i teori, trenger man /langt/ flere qbits. 16-bit qbits er kanskje flere enn andre har klart å få til, men det er ikke nok til å være praktisk. Shor's algoritme tar 7 qbits for å finne faktorene til 15. Rekorden for en ekte quantum datamaskin (d.v.s., ikke adiabatic som D-Wave) er 21. For en adiabatic system, er rekorden 143. Her snakker jeg ikke om 143 siffer, sånn som kan man klare med en nokså kraftig PC, men tallet 143 - du klarer dette i hodet i løpet av et par sekunder. Og på quantum datamaskiner er det snakk om timevis av arbeid for ingeniører på utstyr med kostpris av millioner av dollar.

Dette systemet er en interessant leketøy til forskning, men ikke noe mer enn det.

Dette kunne jo skjedd uansett om det ikke var noen "brexit" i det hele tatt.

Synes Norge også burde gå ut av EØS driten, vært mye bedre, EU er en ting som burde vært lagt død for lenge siden, er ingen andre enn Tyskland og ett par andre som tjener på det.

Bare bra at England gikk ut av EU, det vil de sannsynlig tjene på i det lange løp å ikke fortsette å betale seg ihjel på ett gammelmodig diktatur som styres ifra det moderne nazi Tyskland.

 

"England" går ikke ut av noen ting. Det er Storbritannia som er på vei ut av EU. Hvorfor tror du det heter "Brexit"?

Og du skal ha oss til å tro at du vet hvordan det kommer til å gå når du ikke engang vet hvilket land det er snakk om.

Nettrafikken er jo synlig uansett hva du gjør (dvs. kryptert trafikk ses fortsatt, så et er et problem om kryptertingen lenger ikke skjuler det som ligger bak). Den eneste måten vi har å beskytte oss idag er jo kryptering som skjuler ruten samt informasjonen som sendes.

 

Jeg tror ikke strømforbruk og kostnader er noe som vil stoppe dem fra å satse på noe sånt. Jeg har inntrykk av at det er knyttet reelle forventninger til kvantemaskiner (det må da være en grunn for dette?). Det er jo bare til å se på utviklingen av den binære maskinen, ytelsen er astronomisk sammenlignet med bare noen år tilbake. En gang var den ikke kraftigere enn en kalkulator heller. Hva er det som tilsier at utviklingen på kvantemaskiner ikke vil avansere i samme grad?

 

Jeg spør fordi jeg vet ikke selv.

 

 

Jeg skulle ønske at tek.no lagde en god artikel om kvantedatamaskiner som forklarte grunnlegende egenskaper og muligheter til slike systemer - da ville lesere sleppe å gjøre samme feil om og om igjen.

 

Hvor tar du dette fra?

 

Man kan alltid starte med Wikipedia (på engelsk) for å få litt grunnkunnskap om kvantedatamaskiner - noe som tek.no skribenten kunne jo ha prøvd.  Jeg har følgt med i blader - ikke faglitteratur, men gjerne et par hakk mer akademisk enn Illustrert Vitenskap (som jeg også leser).  Og jeg har gjerne lest en god del her og der på nettet.  Jeg skal ikke påstå at jeg forstår kvantemekanikk - veldig få egentlig forstår det - men det er interessant, og jeg liker å følge med hva som er nytt i fysikk verden.

Når det gjelder strømforbruk, fins det faktisk fysiske grenser på minimum energi som kreves for kalkulasjoner.  Jeg har ikke talene foran meg, men jeg mener å huske at det ikke var så fryktelig lange nøkkel som trengs for å gjøre klassiske faktoriseringsalgoritmer fordi selv den mest perfekte lavenergi datamaskin (vi snakker om ihvertfall milliard milliarder ganger mer effektive enn det vi klarer å lage) ville bruker mer energi enn vi har i solsystemet.  Nye algoritmer, som Shor's algoritm, kan unngå så mange kalkulasjoner og dermed bruker mindre energi - men bruker man store nøkler, treffer de samme type barriere.

Og kostnad er alltid en begrensning.  Når NSA ønsker å se hva du har gjort på nettet, har de mange angrepsmetoder.  Kodeknekking er bare én av dem - blir det for dyrt, bruker de heller andre kjente metoder som "the three B's" (bribery, burglary, blackmail) eller "rubber hose cryptoanalysis" (fin noen som kan svaret, slår dem på fotbladet med en gummislanget til de fortelle hemmelighetene).

 

D.v.s., hvis en 2Kb nøkkel tar hundrevis av år å knekke i dag med vanlig datamaskiner, må man kanskje opp i 4Kb for å være sikkret mot kvantedatamskiner. Men det er ikke verre enn det.

 

Einig i det du skriver, men akkurat dette blir vel ei forenkling?

 

Shor's algorithm kan knekke RSA i polynomisk tid. Ein kan gjere dette vanskelegare ved å auke nøkkelstørrelsen, men det vil framleis vere "enkelt" og "raskt" for ei kvantedatamaskin å løyse problemet. I den forstand at det berre er snakk om ei relativt liten oppskalering av kvantemaskina sin ytelse eller berekningstid, sett i forhold til ei klassisk maskin som må ha ein eksponensiell auke i ytelse eller berekningstid for å "henge med".

 

Men som du seier, det er jo "berre" å bruke andre krypteringsmetodar.

(Jeg skal ikke påstå at jeg forstå alt av de tekniske detaljene her - dette er ut ifra forsjellige websider og artikler.)

Det som er lett å glemme er at kvante algoritmer som Shor's algoritm krever også skalering i antall qubits, ikke bare i tid. Skal man faktorisere N, må man ha en egen "quantum circuit" med minimum q qubits der N^2 <= 2^q <= 2.N^2. Det vil si, har man en 4 Kb nøkkel, trenger man en dedikert oppsett med 8K qubits. Man ca. 4K ^ 2, d.v.s., 16 M, steg - d.v.s., ca. 16 sekunder med 1 MHz klokke (som er vist en realistisk hastighet, ihverfall med små systemer). Men selv om du holde systemet kjølt ned til ekstremt lavt temperatur (f.eks. 20 mK), har du rundt 100 us før decoherence gjør operasjonen ubrukelig. For å ha sjans å holde kontroll på feilene, må man bruke 8K ^ 2, d.v.s., 64 M qubits i 16 sekunder.

Og ikke glem hvor langt tid det tar å lage til systemet - per i dag, må kvantemaskinen spesiellages for hver nummer man skal faktorisere. Selv om man finne algoritmer for å lage oppsett automatisk, er det ikke gitt at den kan kjøre i polynomial tid!

Rekorden er faktorisering av 21 (faktorisering av 143 var vist med en adiabatic quantum computer, som kan ikke kjøre Shor's algorithm), ca. 10 år etter faktorisering av 15 med 7 qubits.

Jeg tror 4K RSA holder lenge - og vi har god tid til å bytte til andre krypteringsalgoritmer som ikke er avhengig av faktorisering.

Jeg skulle ønske at tek.no lagde en god artikel om kvantedatamaskiner som forklarte grunnlegende egenskaper og muligheter til slike systemer - da ville lesere sleppe å gjøre samme feil om og om igjen.

1. En kvantedatamaskin kan ikke gjøre NP-hard problemer til ikke-NP problemer. Den kan ikke "knekke de fleste krypteringer", den kan ikke gjøre noe som helst som en ikke-kvantedatamaskin kan gjøre. Det fins enkelte problemer - som faktorisering av store tall - som kan i teorien gjøres fortere med kvantedatamaskiner enn med vanlig datamaskiner. Men de har samme type skalleringsutfordringer som på vanlig datamaskiner. D.v.s., hvis en 2Kb nøkkel tar hundrevis av år å knekke i dag med vanlig datamaskiner, må man kanskje opp i 4Kb for å være sikkret mot kvantedatamskiner. Men det er ikke verre enn det.

2. Rekorden for faktorisering av tall med kvantealgoritmer er 143 = 13 x 11. Det vil si, tall man kan regne med i hodet i løpet av noen få sekunder. Skal man bygge noe som faktisk kan være nyttig (sammenlignet med en vanlig datamaskin) i faktorering av store tall, må vi ha noe mange ganger større (med tusenvis eller millioner av qubiter, istendenfor kanskje 6 qubiter) , og mange gange lengre (i dagevis istendenfor noen få millisekund). Personlig har jeg ingen tro at det noen gang kommer til å fungere, ihvertfall ikke på en måte som kan konkurrere med vanlig datamaskiner i pris, størrelse eller strøm for å få samme resultat. Og det er ihvertfall ikke noe å bekymre seg over i nærmeste tiårene. (Og nei, Google/D-Wave sine systemer er ikke ekte kvantedatamaskiner, og kan ikke brukes til slike algorithmer. Og selv om det er interessant teknologi, er det tusenvis av ganger dyrere enn å gjøre samme jobb raskere og mer nøyaktige med vanlig supercomputerer.)

3. Selv om jeg tar helt feil, og noen produsere en kvantedatamaskin som raskt og enkelt faktoriserer store tall, fins det allerede andre krypteringsmetoder som ikke lar seg knekke raskere med kvanteteknologi enn med vanlig datamaskiner. De er ikke så enkel som RSA, men fungere fint for det.

Når man skal prøve å overbevise at kvantemaskiner (eller liksom-kvantemaskiner, som D-Wave lager) er raskere enn vanlige systemer, er det greit nok å velge problemer som passer fint for kvantemaksinen. Men man skal velge rett algoritme på konkurante - d.v.s., vanlig PC her.

Så denne $15M maskin kjører 100 ganger raskere enn én kjerne på en PC. Hvis vi antar at dette problemet har grei skalering på antall kjerner (noe som er realistisk for de fleste kvantemaskin vennlige algoritmer), blir den slått av en 128 kjerne kluster til kanskje $50K. Ikke så imponerene likevel.

Og det er bare når vi ser på vanlig PC'er. Det fins andre arkitekturer som kan være /mye/ raskere på enkelte problemer. Grafikkort er en velkjent måte å kjøre mange type oppgaver raskt. Men med denne problemet, ville jeg tenke gjerne på FPGA'er for å kjøre virkelige raskt.

Teknologien i kvantemaskiner er interessant, men jeg har ingen tro på at det noen gang kommer til å konkurere med vanlig logikk i pris eller strøm.

Denne artikkelen er totalt misforståelse av situasjon. Det ville være latterlig hvis ikke det hadde gjort folk bekymret.

Helt siden Mozilla Firefox og Thunderbird ble skapt fra det gamle Netscape programvarene, har det henget tett sammen og delt mye kode og moduler. Men dette er langt fra optimalt for moderne utvikling, hverken for Firefox eller Thunderbird. Browser verden endre seg raskt - Firefox utviklere må hele tiden jobbe med nye funksjoner samt fikse på bugs eller sikkerhetsproblemer. Epost er nokså statisk - den trenger ikke å endre seg noe særlig.

Så Firefox utviklerne er begrenset av at Thunderbird utviklerne ikke henger med, og Thunderbird utviklerne får ikke gjort mye med selve epost programmet fordi de må hele tiden oppdatere til nye versjoner av de underliggende Mozilla kodemodulene.

Mozilla ønsker å flytte Thunderbird ut til en ny hjem slik at Firefox utviklerne kan fokusere på browseren, mens Thunderbird utviklerne kan jobbe i fred og ro med epost klienten. Det skal være win-win for begge prosjektene, og dermed for brukere.

Under flytting, blir det sikkert en periode uten nye oppdateringer på Thunderbird. Men det gjør ingenting - Thunderbird er allerede en komplett og funksjonelt epost kilent, og det er veldig lite i de siste 30+ versjoner som faktisk gjøre den bedre som epost program. Et nytt hjem der man konsentrere på å stabilisere utvidelse grensesnitt, og gjerne ta noen av de viktigste utvidelser inn i selve kjerne hadde vært greit.

Men du kan være helt sikkert på at Thunderbird ikke er "over og ut". Det er tross alt det mest populært uavhengig epost klient på desktop, både på Windows og Linux.

 

 

Kritik av D-Wave er ikke noe nytt - det er vel ingen som tror at D-Wave systemene er "ekte" kvantum datamaskiner, ...*snip*

 

Jeg har virkelig ikke lyst å gå helt skrive-nazi på deg her, men vær så snill ikke bruk kvantum (referer til "en viss mengde av noe"; https://snl.no/kvantum).Det er tydelig at du oversetter direkte fra engelske "quantum", men bruk heller kvante eller den engelske varianten. Blir da lettere å ta det du skriver mer alvorlig.

 

Ellers tusen takk for matnyttig info =)

 

Det er helt greit for meg at du rette på norsk ferdighetene mine - spesielt dersom du føler at det har betydning for hva jeg skriver eller hvordan det høres ut.  Som du sikkert har skjønt, er ikke norsk morsmålet mitt.  Er det rette uttrykket på norsk "kvantedatamaskin", eller er det lettest å bruke engelsk "quantum computer"?

Kritik av D-Wave er ikke noe nytt - det er vel ingen som tror at D-Wave systemene er "ekte" kvantum datamaskiner, eller at de er raskere enn vanlig datamaskiner (til tross for ca. 1000 prisforskjell). Det gjelder også Google, NASA og Boeing, som er D-Wave kunder. Disse selskaper kjøper ikke D-Wave maskiner fordi de tror at de er ekte kvantum datamaskiner som kan bl.a. kjøre Shor's algoritme til faktorisering av store tall. De kjøper dem fordi systemene har verdiger i forskning og teknologi, som steg langs den veldige lange stien mot kvantum datamaskiner og andre type datamaskiner.

Og selv om "quantum anealing" som D-Wave bruker er langt fra "ekte" kvantum datamaskiner, kan de likevel være av interesse for mange problemer dersom man få nok fart og stabilitet samt konkurransedyktig priser og størrelser sammenlignet med vanlig supercomputer.

At Microsoft velger å ta en annen taktikk i forskning er heller ikke noe overraskelse. Og bare for å være klar her - at de regner med å ha en fungere kvantumdatamaskin om 10 år betyr ikke at de forventer å ha noe som er raskere eller mer effektivt enn vanlig datamaskiner - bare at de skal ha tatt noen flere steg på veien.

Jeg er ganske sikkert på at vi aldri kommer til å se kvantum datamaskiner som konkurrere med vanlig datamaskiner - men det betyr ikke at slike forskning er bortkast.

Så denne maskinen er mellom 2 og 15 ganger så raskt som en vanlig PC som bare kjører med en kjerne.  Algoritmen som brukes skalere ganske greit med antall kjerne - jeg ville anta at med alle 8 kjerner i gang ville PC'en slår den stort sett hver gang.  Og med en pris som er kanskje 1000 - 10000 ganger så mye som PC'en, ser jeg ikke særlig poeng i D-Wave maskiner.

Det er imponerende ingenør kunst, spesielt kjølesystemet.  Men til regning er totalt bortkastet.

 

Snip.

Jeg syns også det er feil å ta utgangspunkt at kona skal få vite om mannens utroskap. Noen ganger er det nok riktig - men andre ganger skal man heller tenke at det er /hans/ problem, og det er ikke rettferdig å gjøre det til hennes problem også. Hvis man skal tenke på hva som er best for kona, familien og mannen selv (som ikke skal glemmes her), er det slett ikke gitt at løsningen skulle være at hun høre om det fra andre.

 

Det er jo allerede hennes problem tatt i betraktning at hun kan da bli smittet av kjønnssykdommer. Vet om folk som har fått HIV etter at mannen har vært på forretningsreise f.eksempel.

 

Forresten er det vel ikke bare utro menn dette gjelder. For at siden skal fungere må det jo være utro kvinner der også med mindre det er en side for homofile.

I tillegg til problemet med kjønnssykdommer kan den utro kvinnen bli gravid og hennes mann må da fostre opp barnet til en annen.

Derfor synes jeg at det er en plikt å fortelle en venn/venninne om du vet at partneren er utro sånn at de kan teste seg for kjønnssykdommer blant annet.

Offentlig uthenging som dette derimot er jeg imot uansett.

(Jeg har skrevet om utro menn og hvordan det er er for kona, fordi ifølge hackerene er 95% av brukere menn. Men det er klart at dette gjelder også for kvinner som er på listen, og det gjelder uansett om personene er gift, samboer, kjæreste, homo, hetro, osv. Det er bare for mange kombinasjoner - derfor skriver jeg bare "utro mann og hans kona" siden dette blir flertall i denne sammenhengen.)

Jeg ville tro at det er vanligvis best at kona får vite om mannens sidesprang. Men jeg mener at så lenge det ikke alltid er sånn, har ingen rett til å bestemme dette for paret.

Og det er klart at det er som regel best at hun hører om det fra mannen selv, og ihvertfall ikke fordi det har blitt publisert for alle.

 

Eg er heilt enig i at uthenging er ein uting.

 

Men samtidig er jo det faktum at det er på grunn av at det er fleire uskyldige personar innvolvert som gjer at det er aktuelt å offentlegjere databasen.

Hadde utroskap kun påvirka dei to som er utro så er det heilt greit å holde det hemmelig, men ein kan fort argumentere for at det er forsvarlig å lekke denne informasjonen slik at dei uskyldige ektefellane får den informasjonen som dei treng til å ta eit valg om framtida til ekteskapet.

 

Dette gjer at eg ikkje mister særlig med nattesøvn over at folk som systematisk og målretta går inn for å finne gifte personar som dei kan være utro med blir navngitte. Det hadde vært noke anna om dette var snakk om ei vanlig datingside, men dette er ei side som bevist er laga for dei som tenner på å bedra partaren sin, og partaren til den som dei har sex med. Om ikkje anna vil ei slik lekkasje gjere at folk i framtida tenker seg om ein gong til.

 

Og det at navnet ditt står på ei liste gjer deg sjølvsagt ikkje skyldig, men det er ein del av datagrunnlaget som kan brukast for å vertifisere om du har vært utro eller ikkje.

For ein ektefelle som lurer på om partnaren har vært utro så er det ein smal sak å sjekke databasen for å sjå om det er samsvar mellom aktivitet på profilen og netter der ektefellen ikkje har sove heime.

 

Hvis det var noen som tok denne listen, og ga beskjed til ektefellene hver for seg at deres mann stå på listen, hadde jeg hatt forståelse for ditt synspunkt. Man kan argumentere at kona har rett til å vite at mannen hennes brukte websiden (jeg er uenige i dette, men jeg kan forstå at andre mener det). Men du er helt uforsvarlig å si at naboen til kona også skal vite at han har vært på denne websiden, eller at arbeidsgiveren hans skal få vite det, eller noen som helst andre. Det er derfor det er så forferdelig dersom listen blir lett tilgjengelig for folk som ikke tenker igjennom alt før de sprer navnene.

Jeg syns også det er feil å ta utgangspunkt at kona skal få vite om mannens utroskap. Noen ganger er det nok riktig - men andre ganger skal man heller tenke at det er /hans/ problem, og det er ikke rettferdig å gjøre det til hennes problem også. Hvis man skal tenke på hva som er best for kona, familien og mannen selv (som ikke skal glemmes her), er det slett ikke gitt at løsningen skulle være at hun høre om det fra andre.

Jeg syns det er helt forkastelig hvordan folk her dommer de som har blitt hengt ut her, og mener de "hadde de kommende". Det er rett og slett middelaldersk holdinger som ønsker å sette folk i gapestokk og kaste tomat på dem - uten å bruke et eneste øyeblikk til å tenke over virkeligheten eller konsekvensene.

La oss ta dette punkt for punkt - dere bestemmer selv hvilken punkt dere mener er viktigst.

1. Det er /mange/ uskyldige grunn til at noen kan være på denne listen. Det kan være snakk om falsk profiler, profiler opprettet av en "venn" som en "spøk". Det kan være opprettet under en gamle forhold som var i sluttfasen. Det kan være at kona/kjeresten er med på dette av en eller annen grunn (bruk fantasi selv). Kanskje mannen ser det som en måte å redde ekteskapet, ikke å ødelegge det. Selv om vi antar at bare én av tusen på listen er uskyldig, og resten er utro løgner - ja, da skal hver eneste av dem behandles som en uskyldig offer i denne saken, opp til at det er klarhet rundt akkurat /deres/ sakk. Vi lever faktisk i en rettstat - alle er antatt uskyldig før de er bevist skyldig av et rettferdig og upartisk system.

2. De som har vært utro (eller prøvd å være utro) på listen her har det sikkert helt forferdelig allerede. De trenger ikke deres hjelp.

3. Når noen har vært utro, er det flere måte å gå fram - snakk med partneren, hjelp fra ekteskaprådgiver, og kanskje ender det hele i skilsmisse. Det er ingen fasit. Men jeg tror at alle kan være enige at gapestokken er ingen god løsning!

4. Hvem blir offeret når disse mennene henges ut offentlig? Det virker som det er mange i denne kommentarfeltet som ikke tenker særlig langt - for hver mann som får navnet sitt publisert, er det en hel familie som lider. Kvinnen (eller mannlig partneren) blir kjent som offer for utroskap - eller for ikke å kunne tilfredstile mannen sin. Og eventuelle barn i familien trenger ihvertfall ikke å høre om faren sin fra skolekameratene.

Uthenging fra en liste som dette kan ødelegge livet til folk. Det kan ødelegge både familielivet, sosiallivet og arbeidslivet. Det er helt greit at skyldige folk skal straffes i forhold til ugjerningen, men man skal ikke gå berserk med steinkasting.

Er dette 1. april? Dessverre ikke, og det er kanskje ikke så overraskende at den norske stat forbyr noe. Det finnes faktisk folk som driver med laser som hobby og dette er jo synd for dem, men i Norge er det ofte slik at man velger å forby når noeb få idioter får hendene på et verktøy.

 

Men med den tankegangen burde jo man også forby alt som medfører en viss fare, som motorsager, motorsykler, vann eller snøscootere (obs, der har visstnok byråkratene allerede vært med labbene sine), spikerpistol, luftgevær, kniv, barberblad, fyrstikker, lighter, svømming eller stuping (man kan jo drukne), riding, bilkjøring eller fjellturer.

 

Ta dette eksempel situasjon: En vakt ser at en gjeng med ungdommer prøver å skinne laserpekeren mot fly som lander på et fly plass. Han tilkaller politiet som tar takk i ungdomene. Ungdomene nekter å ha gjort noe galt. Det ville være umulig for politiet å gjøre noe med dem - beviset er altfor tynt. Men når laserpekeren er ulovlig i seg selv, er saken mye enklere og man jobber mot slike problemer.

Du må tenke på helheten med slike lover - de er ikke laget for å gjøre vanlig folk om til kriminelle, men for å gi politet flere verktøy for å hindre farlige situasjoner.

Dette er det viktigst å få med seg:

impose a fee that people using self-consumption systems connected to the network would have to pay as a contribution to network maintenance.

 

Når du betale strømregningen, er en del av det til kWt, og en del til netleie. Men mye av kostnadene til utbygning og vedlikehold av hele infrastrukturen er dekket av kWt prisen, ikke netleie (spesielt i norge der selve kWt er svært billig å produsere etter at kraftstasjonen er bygt).

Dersom man satser på mye hjemmelaget solenergi i Spania, betaler man veldig lite i kWt pris gjennom mye av året. Men inn i blant, med dårlig vær om vinteren, trenger du "normale" strømmengder fra nettet. D.v.s., landet trenger like stor strømkapasitet ved kraftstasjonene og linjer som det gjør i dag, som koster elselskapene like mye som i dag, men de får lavere inntekt fra strømregningene. De spare litt på innkjøp av kull eller gass, men ellers et dette bare en stor kostnad for strømselskapene.

Jeg vet ikke om skatt på batteri er den beste måten å rette opp i dette - høyere nettleie ville virker mer logisk. Men folk hadde nok klaget om det også.

Fornybar strømgenerasjon som sol eller vind energi gir bare svært begrenset gevinst for totalbildet før det fins gode måter å lagre energi nok til uker eller måned, ikke bare overnatt.

Hvor stor åpenhet er det om designene til de forskjellige CPU-kjerner som kan nyttes?

 

Kanskje de har kunnet gå igjennom designet krets for krets, og sånn kunnet gjøre seg opp en mening om hvor sikkert det måtte være å nytte i øst-blokken.

 

ARM og MIPS bruker nokså likt modeller - du kan lisensere en ferdiglagt blokk, eller høyere nivå "kildekode" som du kan både kontrollere og t.o.m. modifisere selv. Jeg vet at for ARM er denne "kildekode" lisensen betydelige dyrere - det er selskaper som Apple og Samsung som bruker det. Det ville ikke overrasker meg hvis det er MIPS cpu'er tilgjengelig som kildekode til langt lavere penger enn det som kreves til ARM "architect" lisens, spesielt når det er snakk om en cpu modell som ikke er MIPS nyeste eller raskeste.

Med "kildekoden", som fabrikken "kompilere" selv, kan de utelukke mulige NSA tilleggsfunksjoner gjemt inn i brikken. Det kunne de også gjøre med ARM, men det ville koste mer.

Sony burde svarer på dette ved å spre filmen gratis overalt - på Youtube, torrents, egen serverer, osv. (Gjerne i lavopplysning - da kan de senere få bluray salg.) Vis disse krimineller at de har tapt ved å få så mange som mulig å se på filmen. Inntekten som Sony taper fra kinosalg vinner de igjen i godvilje verden over.

La grensen stå som den er, men bli kvitt de helvetes dyre gebyrene til Posten og de andre fraktselskapene! Bør kunne lovpålegges at dette gebyret ikke kan overstige det man skylder i moms.

 

Privatpersonner burde kunne få en egen registrering hos Tollvesenet, slik at Tollvesenet sender ut regning (helst som eFaktura) direkte til kunden. Da blir det /ingen/ gebyr eller ekstra regning til UPS, DHL, osv., og ingen ekstra forsinkelser. Jeg har ingen problem med å betale moms, selv ikke fra første kroner, men det irritere meg at jeg må betale ekstra for å få lov til å betale momsen!

Jeg vet det er litt off-topic, men er du virkelig sikkert på at du vil ha en windows PC tilgjengelig fra utsiden på denne måten? Jeg regner med at du ihvertfall sette inn en god hardware router forran Windows PC'en, og har kun åpnet port forward for de portene du trenger (og slår av UPnP på routeren). Jeg ville selvfølgelig også anbefalle Linux (eventuelt BSD) foran Windows på serveren, men det kommer litt an på erfaring og kunnskap.

Når jeg hører "word" og "pdf" i samme setningen, tenker jeg alltid på LibreOffice. Den ligger /langt/ over MS Word i pdf håndtering og generering. Jeg vet ikke om den kan gjøre akkuratt den jobben du ønsker her, men til vanlig generering av pdf filer, er det både lettere og høyere kvalitet enn Word + Adobe full versjon.

Andre muligheter inkludere pdfCreator, som kan kombinere pdf dokumenter til enn dokument (i tillegg til å være en "pdf skriver").

Hvis du ikke er redd for litt kommandolinje arbeid eller skripting, kan "pstools" være nyttig til manipulæring av pdf dokumenter.

Du kan ogå se på LaTeX som alternativ. Det er vanskeligere å lære enn en tekstbehandler, men har mange flere muligheter til å gi høy kvalitet og til å automatisere arbeidet.

 

Ehmm...

http://www.hardware.no/artikler/en-overskrivning-er-nok/109479

 

 

Derfor kan overskrevne data hentes fra en gammel harddisk

Mens det på moderne disker er nærtil umulig.Les hele saken hos Hardware.no »

http://www.hardware.no/artikler/derfor-kan-overskrevne-data-hentes-fra-en-gammel-harddisk/156133

 

Se der ja, dette hadde jeg åpenbart ikke fått med meg. Men biter meg merke i:

 

"Etter å ha innsett hvor vanskelig det vil være å rekonstruere data fra en overskrevet moderne harddisk, lurer vi på om dette betyr at det er helt umulig. Men det er visst et litt for stort ord for Øyvind Nyland.

– Det er litt sånn, man skal ikke si at det er helt umulig, for det er lite som er helt umulig, det er bare sinnsykt vanskelig."

Jeg må være sinnsykt flink jeg da, som gjenopprettet bilder på en disk som garantert ikke var så gammel som fra 80 - 90 tallet. Skal lure på om ikke vi snakker om remanens her? Eller er det fremdeles snakk om posisjonering av lese/skrive hodene? Uansett sikkert en forretningshemmelighet for IBAS.

Men uansett som du sier, TS skal bare selge PC'en sin, ikke sikre data mot gjenoppretting fra folk med utstyr og ekspertise tilsvarende IBAS.

Og bare så det er sagt syns jeg fremdeles David Browns råd; Finn en venn, ikke fjern disken, ikke selg PC'en var det dårligste rådet i tråden.

 

Når du kjører format som ikke overskriver med 0 (sånn som Windows format før i tiden, selv med "full format"), er det bare de første strukturene og root mappen som blir slettet. Selve dataen ligger der ennå. Dersom det er FAT filsystem, er det ikke så vanskelig å skanne gjennom disken og finne filene. Med mer kompliserte filsystemer som NTFS, kan det være vanskeligere - men det går an der også.

Er det skrevet nuller på disken (eller noe annet) der dataen ligger, er det ingen sjans å få den tilbake.

Ideen at du må overskriver disken mange ganger med forskjellige mønster er basert på en gammel akademisk papir som snakker om teoretisk muligheter til å gjenskape data basert på analoge målinger av bitene på disken. Av en eller annen grunn har dette blitt til en hel industri av programvarer som skal overskriver disken en haug med ganger - og krav fra folk som US DoD at dette skal være nødvendig på gamle disker.

Det har vært, så vidt jeg vet, bare én alvorlig forsøk med å lese overskrevet data på en disk. Forskerne tok en relativt gammel disk (for å ha best mulig sjanse), skrev rundt 32 bits på den, overskrev med nuller. Så prøvde de å lese originaldataen. Etter flere måneder med elektronmikroskoper og andre utstyr, var de nokså sikkert på rundt 30% av bitene.

Det fins en annen god bevis til at det ikke lar seg gjøre å gjenskape overskrevet data - dersom det var mulig, hadde disk recovery firmaer tilbudt det. De klarer å skrape sammen data fra disker som har vært i brann, eller fysisk knust - men ikke dersom det har blitt overskrevet.

Du kan enten tro på meg, eller bruke litt tid med google og wikipedia for å lese om det selv.

Jeg står fortsatt for rådet mitt til TS. Hvis hun vil selge PC'en, og ønsker å være helt sikkert at det ikke ligger noen data igjen på PC'en, må hun enten finne en venn som kan fiske dette for henne, ellers må hun ta ut disken.

 

[...] og det er mer enn en i denne tråden som bare tror at de vet hva de snakker om.

Hei! Dette kan være en god idé å utdype; om ikke for TS sin skyld, så for de som har prøvd å gi råd allerede.

 

Noen har foreslått programmer som skriver over disken flere ganger - de er bortkast tid (og eventuelt penger, dersom du betaler for dem). Det er en seiglevet myte at det er nødvendig å gjøre mer enn å skrive nuller over disken.

Det er dårlig råd å prøve å slette filene men lar Windows og programmene står igjen, uansett om man gjøre det manuelt eller ved hjelpe programmer. Det vil stå igjen en del data - et Windows system er så komplisert og har så lite kontroll over hvor data lagres at det er nærmest umulig å være sikkert på at man ha tatt alt. (Om det er faktisk nødvendig å ta alt tar jeg ikke stilling til her - det er stor forskjell om man skal gi PC'en til tanteungen eller om det kan havne i hendene til en identitetstyv.)

Noen har nevnt formatering av disken som en måte å slette alt, men andre har allerede forklart at den kanskje sletter ikke den gamle dataen (avhenging av OS og formateringsmetoden).

Hva som er den beste metoden å slette filer fra disken er avhenging av vår nøye man skal være, og hvilken kunnskaper man har, så det er ingen enkel svar her.

Kjære alle sammen, nå føler jeg at diskusjonen går på et helt annet plan, og jeg er ikke med på hva dere snakker om....for jeg kjenner ikke til dataspråket og syns at det enkle er ofte det beste. Vær så snill og gi meg noen enkle råd som jeg klarer å beherske.

 

På forhånd takk.

Det er ikke alle som kjenner "dataspråket" - og det er mer enn en i denne tråden som bare tror at de vet hva de snakker om.

Sånn som jeg ser det, har du noen valg:

1. Finn en hjelpsom venn/nabo/slekt som kan hjelpe deg med en full sletting av disken (de skal bruke en Linux boot CD/USB og skriver "nuller" på hele disken, eller "secure erase" dersom disken støtte det. Hvis de foreslår noe som ikke fjerne Windows med filene, så er det ikke godt nok).

2. Fjern disken (det er ikke så vanskelig, selv om du ikke har gjort det før), og selg PC'en uten disk.

3. Ikke selg PC'en (med dagens pris på nye PC'er, er det neppe verdt så mye likevel).

Å selge/kjøpe brukt PC'en med Windows allerede installert står en plass mellom "burde ikke gjøre det" og "det er ulovlig å gjøre det". Windows PC'er samler skitt med tiden - skal man kjøpe en ny eller brukt PC, ønsker man en renn installasjon uten alt det gamle. Og mange kommersielle programmer, inkludert noen Windows versjoner, er det ikke lov å selge videre uansett.

I STAND CORRECTED!

 

Hei ZFC, du har helt rett. David B, jeg beklager!

 

Strålingstrykket utgjør ca 5nN / W (dette tenkte jeg som neglisjerbart). Om man ganger opp så får man jo 5µN/kW. For Ione motorer snakker vi om effektivitet på ca 50µN/kW, så strålingstrykket er jo absolutt ikke neglisjerbart i denne sammenheng (noe jeg først tenkte).

 

Jeg har også mikset solseil og elektromagnetiske seil. Takk for korrigeringen.

 

For å svare på scenariet til Simen1 (kan man lage en "lommelykt" som motor) så ville altså dagens (60% effektive) ione motorer likevel være 10x mer "effektive" enn en ideell lyskildemotor.

 

EM-driven i artikkelen gir da (om eksperimentet ikke er feil utført) ca 5000 µN/kW (5mN/kW) som ville være 100x mer effektiv enn dagens ione-motorer og 1000x mer effektiv enn "lysmotor" (gitt 100% effektive solceller).

Det er ikke ofte man lese en post som denne på internettet! Men man lære mer av å være uenige enn å være enige - og jeg er glad hvis jeg har hjulpet deg å lære noe nytt og interessant.

Ion motorer kan gjerne være opp til 60% effektivt i å konvertere energi til thrust, men husk at dette tar ikke hensyn til bruk av propellant i tillegg. De kan dermed ikke sammenlignes med lysmotor i effektivitet, fordi man måler noe annet. (Og hvis man prøvd å være "rettferdig" ved å omregne massen på propellant om til energi, ligger de veldig dårlig an i effektivitet.)

Ellers har du kommet fra til samme tall som meg, at EM-drive skulle være 1000x mer effektivt enn lysmotor. Det er dette mer enn noe annet som sier meg at det er målefeil her - magefølelsen min sier at lysmotor må være den mest effektivt motor totalt sett, ettersom effektivitet går opp med hastighet og man overgår ikke lyset i det kappløpet.