Dianah

Hva synes dere om det?

 

Jeg synes dette er helt bak mål. Ungene må få lov til å ha litt privatliv, selv om de sikkert ikke har noe å skjule.

Bare hyggelig, det.

Jeg bruker FB utelukkende til networking, så jeg skriver/poster ingenting som foreldrene mine ikke kan se. Vet at faren min registrerte seg der fordi han vil følge med på hva broren min gjør, men også på meg, fordi vi ikke bor i samme by lenger.

Hadde jeg brukt FB til andre ting, hadde jeg bare latt være å godkjenne familie som venner. Foreldre kan adde i vei, men det er opp til barna selv om de godtar eller ikke. Hadde barnet vært under 14-15, hadde jeg nok krevd å være venn med vedkommende, ettersom det er lett å legge ut informasjon som man ikke bør/kanskje bør anonymiseres i den alderen. Jeg har noen eksempler med kusinene mine på 12-13 som skriver ditt og datt om folk i klassen deres som definitivt er lett igjenkjennelig.

 

Jeg tror de fleste vil enes om at de to supplerer hverandre og en kombinasjon følgelig er det beste. Men generelt sett, hvem mener du er dyktigst til å formidle?

Interessant hypotese. Personlig mener jeg at journalistene er pålagt å holde en etisk standard som bloggerne i større grad er fritatt for. Klart, direkte personangrep / uriktige opplysninger publisert på en blogg kan få konsekvenser for bloggeren (til tross for at ærekrenkelsesparagrafen er ytterligere innskreket).

Videre vil jeg påpeke at mens bloggere (ofte) har en målgruppe de henvender seg til, har journalister (iallfall de som jobber i fag- og ukespresse) flere målgrupper de skal favne om. I tillegg er de bundet til viktige prinsipper om å fremme saker av allmenn interesse, samt å være oppmerksom på at journalistrollen fører til et stort samfunnansvar (sette dagsorden).

Som journalist er man forpliktet til å gjøre grundig research og å forsikre seg om at opplysningene er så korrekte som mulig. Merk at jeg nå ser nå bort fra sladderbladjournalistikken. Bloggere har ikke samme ansvar, og det er sjelden man ser tre- fire grasrotkilder (altså førstehåndskilder som bloggeren har snakket med i et blogginnlegg). Jeg vil derfor konkludere med at journalister i de fleste tilfeller presenterer mer nyansert og korrekt informasjon enn bloggerne. Klart, bloggere kan skrive fargerikt og fresht, og det er nok mange som har stor interesse for emnet de blogger om.

Når det er sagt, synes jeg begge gruppene er nyttige, og jeg tror det er bra for journaliststanden å bli utfordret av bloggerne. Som nevnt i startinnlegget er de dyktige til å finne sin egen målgruppe, og der avisene mister lesere, trekker bloggerne dem til seg, så journalister har helt klart noe å lære av bloggere.

Ber TV 2 kalle sportsanker inn på teppet etter Haugli-blogg

 

Den saken illustrer godt en pågående diskusjon blant mediefolk. Bør det eksistere retningslinjer for journalister og andre, når man uttaler seg på Internet? Eller bør man, på lik linje med hvem som helst andre, kunne få lov til å ytre sine meninger?

Selvfølgelig bør vi kunne uttale oss som alle andre. Vi kjemper jo for ytringsfrihet, også skal vi sensurere oss selv?

Når det er sagt, er jeg personlig av den oppfatning at jeg ikke ønsker å dele min tro og mine politiske synspunkter med gud og hvermann. At noen journalister ønsker å gjøre det, får være opp til dem. Hva angår mer personlige anliggender (som for eksempel når noen kritiserer kolleger etc.), synes jeg regelen om "godt nettvett" er gjeldende.

Men i prinsippet synes jeg journalister bør kunne uttale seg på lik linje med den vanlige mann i gata. Hvis journalister har veldig sterke meninger, er det kanskje greit at de kommer fram, sånn at leserne vet at stoffet til disse personene antakeligvis preges av det, selv om man i utgangspunktet bør forholde seg så nøytral som mulig til teksten som kommer på trykk, selvfølgelig.

Problemet her har vel mer med rolleblanding enn hvorvidt journalisten er journalist å gjøre. Har man en rolle som gjør det vanskelig å skille mellom hva man mener som privatperson og i jobbsammenheng, bør man sørge for at det kommer klart fram.

Kjell Askildsen, uten tvil.

Kunne nevnt lyrikken til Tor Ulven og Bjarte Breiteigs noveller også, men novellene til Askildsen er bare fantastiske.

Book of Blues og The town & and the City - Jack Kerouac