erikric

Kan hende det var de jeg blandet. Men jeg forbeholder meg retten til å forbli forvirret: Call of Duty 4: Modern Warfare 2007 Call of Duty: Modern Warfare 2 2009 Call of Duty: Modern Warfare 3 2011 Call of Duty: Modern Warfare 2019 Call of Duty: Modern Warfare II 2022 Call of Duty: Modern Warfare III 2023 Call of Duty: Modern Warfare 4 2026 Det er vel et par remasters inni der også?

Jeg forstår ikke navnene på denne serien lenger. Er ikke det 3. gang et spill med det navnet er gitt ut nå? Regner med det er med vilje, men hva er hensikten? Få folk til å kjøpe feil spill flere ganger?

Artig med historie og relasjoner som kan avgjøre stats i denne sjangeren. Virker lovende. Jeg lyst til å like Star Wars mer enn jeg gjør (teknisk imponerende for sin tid, men manus og historiefortellingen er ikke veldig god), men Andor, spesielt sesong to, er en av de bedre seriene jeg har sett på lenge. Men det er er en "slow burner". Tror jeg måtte pine meg gjennom tre-fire episoder før jeg ble hekta.

Jeg håper dette kan føre til en periode der utviklere fokuserer mer på optimalisering og faktisk gameplay, og ikke bare FPS og realistisk grafikk, så folk kan fortsette å kose seg meg maskinvaren de allerede har. Indie-bransjen lever i beste velgående. Terraria er fortsatt et fantastisk spill. Det er mye å ha det gøy med om man ser forbi alle AAA-reklamene man blir bombardert med. Hadde vært gøy om Rockstar laget en BotW-modus i GTA, så man kunne spille det med cel-shading eller noe annen mindre krevende grafikk, så eldre hardware kunne kjøre det.

Nå fikk jeg enda mer lyst på kernel-nivå anti cheat på maskinen min...

At den nederste delen av skalaen sjelden blir brukt kan ha sammenheng med at spill må gjennom så mange "filtre" for å i det hele tatt eksistere. Det er som regel mange mennesker involvert på veien, både på utvikler- og utgiversiden. Da er det grunn til å tro at mye søppel blir luket ut underveis.

Sunless Sea har en spennende hav-stemning. Også er det noen gamle u-båt-spill jeg ikke husker navnet på i farten.

Jeg synes en god lakmustest for seg selv er å kjenne etter om man primært spiller fordi det gir en god opplevelse i seg selv, eller om man gjør det for å slippe å føle på noe/flykte unna. Hvis det blir mest av det siste, kan man kanskje vurdere å snakke med noen om det.

Gratulerer med dagen!

Jeg er ikke noe fan av filmene, men jeg elsker at det finnes sånne mennesker. Vi trenger mennesker som lager det de brenner for (ofte blir kvaliteten også bedre med erfaringen etterhvert. Det har ikke helt skjedd her... Ei heller med Lars Ulrich)

Hmmm, ikke testet. Takk for tips! (Og vipps ble Linux for hvermansen litt skummelt igjen likevel...)

Jeg bruker Teams-klient i Linux på jobben. Fungerer utmerket den. Resten av Office er i stor grad web-basert, så går bra å bruke det også. OneDrive-klient har jeg ikke fått til å virke helt på Linux enda.

Edit: takk for artikkel om tema som engasjerer meg stort for tiden! Var på et LAN i går kveld, og byttet fra Win11 til CachyOS (Arch-basert) for eksperimentets skyld. Tok tiden, og det tok nøyaktig 30 minutter fra jeg wipet Windows til jeg hadde CS2 oppe å gå på Linux. (Hadde lastet ned OS/laget minnepinne fra før.) Jeg måtte klikke på en knapp for å laste ned spill-tillegg (Steam, Discord etc.), og alt fungerte ut av boksen. Null konfigurasjon, og jeg fikk rundt 20-30 ekstra fps i spillet (for de som teller denslags). Ingen nedlasting av drivere, og dette var med et nVidia-kort (1660s) Det eneste virkelig store hinderet mot gaming på Linux i dag er som artikkelen nevner spill som krever inngripende anti-cheat (som Linux med gode grunner ikke aksepterer), som Valorant, LoL, BF6 (og nå også BF1!!!), og Fortnite. (Men ønsker du egentlig at EA, eid av Jared Kushner (Trumps svigersønn) og Saudi Arabia skal ha kernel-level tilgang på datamaskinen din uansett?) P.S. nei, jeg er ikke LISP-programmerer, jeg er bare glad i parenteser

'Return of the Obra Dinn' er det mest påskekrimmete spillet jeg kan tenke meg.

"Dei sa me ikkje hadde erfaring med denne marknaden frå før." Det kan jo hende at noen som IKKE tenkte som alle andre er nettopp det sjangeren trenger nå. Erfaring er fint det, men det låser også tankene i enkelte spor.