erikric

Jeg er ikke noe fan av filmene, men jeg elsker at det finnes sånne mennesker. Vi trenger mennesker som lager det de brenner for (ofte blir kvaliteten også bedre med erfaringen etterhvert. Det har ikke helt skjedd her... Ei heller med Lars Ulrich)

Hmmm, ikke testet. Takk for tips! (Og vipps ble Linux for hvermansen litt skummelt igjen likevel...)

Jeg bruker Teams-klient i Linux på jobben. Fungerer utmerket den. Resten av Office er i stor grad web-basert, så går bra å bruke det også. OneDrive-klient har jeg ikke fått til å virke helt på Linux enda.

Edit: takk for artikkel om tema som engasjerer meg stort for tiden! Var på et LAN i går kveld, og byttet fra Win11 til CachyOS (Arch-basert) for eksperimentets skyld. Tok tiden, og det tok nøyaktig 30 minutter fra jeg wipet Windows til jeg hadde CS2 oppe å gå på Linux. (Hadde lastet ned OS/laget minnepinne fra før.) Jeg måtte klikke på en knapp for å laste ned spill-tillegg (Steam, Discord etc.), og alt fungerte ut av boksen. Null konfigurasjon, og jeg fikk rundt 20-30 ekstra fps i spillet (for de som teller denslags). Ingen nedlasting av drivere, og dette var med et nVidia-kort (1660s) Det eneste virkelig store hinderet mot gaming på Linux i dag er som artikkelen nevner spill som krever inngripende anti-cheat (som Linux med gode grunner ikke aksepterer), som Valorant, LoL, BF6 (og nå også BF1!!!), og Fortnite. (Men ønsker du egentlig at EA, eid av Jared Kushner (Trumps svigersønn) og Saudi Arabia skal ha kernel-level tilgang på datamaskinen din uansett?) P.S. nei, jeg er ikke LISP-programmerer, jeg er bare glad i parenteser

'Return of the Obra Dinn' er det mest påskekrimmete spillet jeg kan tenke meg.

"Dei sa me ikkje hadde erfaring med denne marknaden frå før." Det kan jo hende at noen som IKKE tenkte som alle andre er nettopp det sjangeren trenger nå. Erfaring er fint det, men det låser også tankene i enkelte spor.

Veldig enig med deg , alt har blitt en grå kjedelig masse - indie-spill er veien å gå . Ellers finner jeg denne artikkelen litt generaliserende og litt som når antirasistiske mennesker , selv skaper rasisme . Er VIRKELIG denne " kvinnekampen " viktig i spill lengre ? Har du noensinne spilt CS og hørt hva som skjer så fort laget innser at det er en jente med? Ja, dennne kampen er i høyeste grad nødvendig.

Dette så veldig ut som min kopp te. Fikk litt 'Into the Breach'-vibb også, med planlegging av rekkefølge på ting? Keep up the good work!

Det jeg likte med den originale GoT var at dragene aldri var med (før mot slutten). De ble bare snakket om som en maktfaktor ala atomvåpen. Så fort dragene kom, ble det masse (for meg) uinteressant CGI-wanking, og action blottet for karakterutvikling. Så dette så jo ikke så lovende for min del. 'A Knight of the Seven Kingdoms' derimot er det beste fra det universet siden de fire første sesongene.

Jeg leste en gang noe som fascinerte meg veldig: spill er det eneste mediet som kan frembringe følelsen 'anger' (du kan selvfølgelig angre på å ha sett en film, men det er noe annet De som har spilt 'Spec Ops: The Line' har kanskje kjent på den. Så til poenget mitt: kan det være at de følelsene vi forbinder med romantikk, er vanskelige (umulige?) å få frem gjennom gameplay? De gangene romantikk har fungert for min del, er det alltid gjennom cut-scenes eller tekst. Som noen nevner er det effektivt for å få deg til å bry deg om karakterer, og dermed konsekvensene når det går galt. Men hver sin smak. For min del er ikke romantikk noe jeg trenger i dataspill (ok, jeg har fortsatt vondt av Raynor når Kerrigan blir etterlatt, men det har lite med gameplay å gjøre), men her er vi forskjellige. Men romantikk som spillmekanikk har jeg enda ikke sett fungere, og er usikker på om det kan. (nei, bevegelsene man gjorde på Winter Games på C64 var ikke romantikk)

Hvorfor ikke? Nei, nå blir jo det kanskje en personlig definisjon av kunst, men om man tar AI-tolkningen: "Art is a diverse range of human activities and products that express imaginative, conceptual, or technical skill, aimed at producing works for appreciation for their beauty, emotional power, or conceptual meaning." så vekker ikke Commando mange følelser om "beauty, emotional power, or conceptual meaning." Men hver sin smak. For meg trengs det en følelse av at noen har ønsket å uttrykke noe "mer" enn bare underholdning for at jeg vil kalle det kunst.

Jeg vil ikke klassifisere boken 'Rumpemelk fra Afrika' eller filmen 'Commado' (den fra 1985 med) Schwarzenegger som kunst. Men film og bøker KAN være kunst. Så også dataspill. Når selveste kultur-nasjonen Frankrike slår 'Expedition 33'-utviklerne til ridder(e?), er det tydeligvis noen som anerkjenner (enkelte) spill som kunst.

Hvis noen stjeler noe som kan omsettes til Bitcoin, er det vel rimelig opplagt at det er et straffbart tyveri?

Hva er poenget med dette? Hadde håpet Lego kunne forbli en av de analoge lekene som faktisk inviterte til kreativitet, uten at brikkene selv skulle blande seg.

Jeg synes forsåvidt AI til brainstorming kan være innafor (sett bort fra at de fleste motorer/algoritmer sannsynligvis er trent på "opphavsrettet" materiale lenge før verden fikk opp øynene), men synes samtidig denne avgjørelsen er bra for å sette standarden. Men hvorfor man skal bruke AI til kreativt arbeid (noe jeg trodde var den morsomme delen av jobben) skjønner jeg ikke. (Joda, tid/økonomi.)