erikric

'Return of the Obra Dinn' er det mest påskekrimmete spillet jeg kan tenke meg.

"Dei sa me ikkje hadde erfaring med denne marknaden frå før." Det kan jo hende at noen som IKKE tenkte som alle andre er nettopp det sjangeren trenger nå. Erfaring er fint det, men det låser også tankene i enkelte spor.

Veldig enig med deg , alt har blitt en grå kjedelig masse - indie-spill er veien å gå . Ellers finner jeg denne artikkelen litt generaliserende og litt som når antirasistiske mennesker , selv skaper rasisme . Er VIRKELIG denne " kvinnekampen " viktig i spill lengre ? Har du noensinne spilt CS og hørt hva som skjer så fort laget innser at det er en jente med? Ja, dennne kampen er i høyeste grad nødvendig.

Dette så veldig ut som min kopp te. Fikk litt 'Into the Breach'-vibb også, med planlegging av rekkefølge på ting? Keep up the good work!

Det jeg likte med den originale GoT var at dragene aldri var med (før mot slutten). De ble bare snakket om som en maktfaktor ala atomvåpen. Så fort dragene kom, ble det masse (for meg) uinteressant CGI-wanking, og action blottet for karakterutvikling. Så dette så jo ikke så lovende for min del. 'A Knight of the Seven Kingdoms' derimot er det beste fra det universet siden de fire første sesongene.

Jeg leste en gang noe som fascinerte meg veldig: spill er det eneste mediet som kan frembringe følelsen 'anger' (du kan selvfølgelig angre på å ha sett en film, men det er noe annet De som har spilt 'Spec Ops: The Line' har kanskje kjent på den. Så til poenget mitt: kan det være at de følelsene vi forbinder med romantikk, er vanskelige (umulige?) å få frem gjennom gameplay? De gangene romantikk har fungert for min del, er det alltid gjennom cut-scenes eller tekst. Som noen nevner er det effektivt for å få deg til å bry deg om karakterer, og dermed konsekvensene når det går galt. Men hver sin smak. For min del er ikke romantikk noe jeg trenger i dataspill (ok, jeg har fortsatt vondt av Raynor når Kerrigan blir etterlatt, men det har lite med gameplay å gjøre), men her er vi forskjellige. Men romantikk som spillmekanikk har jeg enda ikke sett fungere, og er usikker på om det kan. (nei, bevegelsene man gjorde på Winter Games på C64 var ikke romantikk)

Hvorfor ikke? Nei, nå blir jo det kanskje en personlig definisjon av kunst, men om man tar AI-tolkningen: "Art is a diverse range of human activities and products that express imaginative, conceptual, or technical skill, aimed at producing works for appreciation for their beauty, emotional power, or conceptual meaning." så vekker ikke Commando mange følelser om "beauty, emotional power, or conceptual meaning." Men hver sin smak. For meg trengs det en følelse av at noen har ønsket å uttrykke noe "mer" enn bare underholdning for at jeg vil kalle det kunst.

Jeg vil ikke klassifisere boken 'Rumpemelk fra Afrika' eller filmen 'Commado' (den fra 1985 med) Schwarzenegger som kunst. Men film og bøker KAN være kunst. Så også dataspill. Når selveste kultur-nasjonen Frankrike slår 'Expedition 33'-utviklerne til ridder(e?), er det tydeligvis noen som anerkjenner (enkelte) spill som kunst.

Hvis noen stjeler noe som kan omsettes til Bitcoin, er det vel rimelig opplagt at det er et straffbart tyveri?

Hva er poenget med dette? Hadde håpet Lego kunne forbli en av de analoge lekene som faktisk inviterte til kreativitet, uten at brikkene selv skulle blande seg.

Jeg synes forsåvidt AI til brainstorming kan være innafor (sett bort fra at de fleste motorer/algoritmer sannsynligvis er trent på "opphavsrettet" materiale lenge før verden fikk opp øynene), men synes samtidig denne avgjørelsen er bra for å sette standarden. Men hvorfor man skal bruke AI til kreativt arbeid (noe jeg trodde var den morsomme delen av jobben) skjønner jeg ikke. (Joda, tid/økonomi.)

Få med anti-cheat som funker på Linux med det samme dere er i gang, please.

Alternativet er vel "gatekeeping" og begrensninger på hvem som skal få lov å lage og gi ut spill. Det ønsker ikke jeg meg.

Det går sjelden bra når økonomer skal utnytte populariteten til produkter de ikke er interessert i/forstår selv.

Utrolig at det Nintendo hoster opp til lansering er oppussing av allerede lanserte spill (som for min del ikke så daterte ut fra før heller). Hva skjedde med nyskaping og innovasjon? Føler spillbransjen har kokt ned til FPS- og oppløsning-wanking. Nå er det vel denslags som selger, så forbukerne kan klandres de og, men det må da være mulig å tekkes blårussen OG samtidig lansere noe som minner om hva Nintendo pleide å være? (Og om det er lansert ting jeg har gått glipp av, så opplys meg gjerne. Jeg uttaler meg basert på inntrykket fra "tabloid"-spillnyhetene.)