Funtazz

Bestilte bortedrakta ganske nylig selv:

Monday, July 18, 2011 : Departed Facility in LIVERPOOL 18:50

...

Tuesday, July 19, 2011 : Delivered ELVERUM - NORWAY, Signed for by: ***** 13:51

Impressive.

Dette var IKKE ekspresspakke eller noe sånt. Den dagen Posten Norge klarer noe lignende blir jeg imponert.

6. okt 2010 kl. 08:08:57

Første/siste halvår i skattesammenheng er det ikke noe som heter. Skatteåret følger kalenderåret, og penger du har satt inn i løpet av et år beregnes det et fradrag ut ifra(20% av beløpet). Dette skrives av på selvangivelsen for det gjeldende skatteåret.

Med andre ord: Det spiller ingen rolle når i 2011 du setter inn pengene, de blir ført opp i selvangivelsen for skatteåret 2011. Samme for 2012.

PS: Du må ha tjent en viss sum for å i det hele tatt få nytte av fradraget. Jeg vet ikke hvor mye du får betalt på befalskolen eller om du har noen andre inntekter, men bare så du er klar over det!

Jeg er elektriker så det vil ikke være noe problem. Jeg har jobbet på skip og hatt lite med installasjon på land å gjøre i så måte, men der ombord hadde vi avtale med Elektroskandia på elektromateriell. Der fikk vi også handle privat hvis vi viste til den avtalen, men ettersom jeg nå studerer lurte jeg på om jeg hadde mulighet til å handle der uten en sånn avtale!

traskas: Stemmer det, men er ikke alle elektrikere som gjør dette. Dette er fordi det er de(eller bedriften de representerer) som står ansvarlige for anlegget gjennom samsvarserklæringen.

Takk for svar.

Da blir det Clas Ohlson, like lettvint det

Holder på med oppussing og i den anledning skal det elektriske byttes ut.

Lurer i den anledning på om man kan kjøpe privat av elektrogrossistene(Onninen, Elektroskandia, Otra o.s.v), eller om de krever bedriftsnummer?

Når du sa det kom jeg plutselig til å tenke på en artikkel om nettopp det.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10037409

Sånn er dessverre reglene. Hadde en lignende runde med Lånekassen når jeg gikk siste året videregående. Selv om jeg var over 18 år og bodde på hybel langt hjemmefra fikk jeg ikke grunnstipend pga. foreldrene mines inntekt(ca. 500.000 totalt, så trenger ikke være millionlønninger).

Lånekassens reglement tar det dermed for gitt at foreldre forsørger sine barn til tross for at de er myndige og har flyttet ut hjemmefra. Helt bort i natta spør du meg. Heldigvis hadde jeg et godt forhold til mine foreldre, og de var villige til å hjelpe meg det året.

Hvilket skolenivå gjelder dette?

Går en linje som heter Elektro - Fornybar Energi, så mest akutelt vil vel være å få jobb i et kraftselskap eller lignende. Hvor vansklig tror dere det er å få jobb med denne utdanningen sammenlignet med feks maskiningeniør? Tenker mest generelt, uavhengig om det er på master eller bachelor-nivå.

 

Når jeg begynte på studiet, tenkte jeg at det ikke ville være noe problem å få jobb, snarere tvert i mot. Men etter å ha tenkt litt over det, så er jo fornybar energi enda bare et "prøveprosjekt" og benyttes nesten kunn som symbolpolitikk.

 

Hei

 

Om du har veldig gode karakterer går det greit å få seg jobb. Er selv nyutdannet innen elektro/automatisering NTNU master har et snitt på noe under C, har søkt ca. 10 jobber begynte i februar og har nå vært arbeidsledig i snart 1 uke nå.

 

Var på et intervju, men fikk ikke jobben fordi det var andre med mer erfaring. Fikk ellers gode tilbakemeldinger, men manglet erfaring. Har fått sommerjobb innen noe som er helt urelevant for studiet mitt og skal begynne på mandag.Ting suger for tiden.Jobben varer bare i 10 uker, etter det blir det vel over på degpenger selv om jeg har mye mer lyst på jobb.

 

Det er skikkelig dritt å være nyutdannet og ingen vil ha deg. Snakket med en bekjent som sa at han hadde sendt 100-150 søknader før han fikk jobb som nyutdannet. Nå som han har erfaring får han seg jobb på et kvarter. 100-150 søknader, jeg ser bestemt ikke positivt på de neste månedene.

 

Hva driver du med innen fornybar energi forresten?, jeg tror det er viktig å ha en god spesialisering.

Hvilken annen bakgrunn har du? Tre år på allmenn og master fra NTNU? Skal selv begynne på ingeniør fra høsten 2012, og har fått inntrykk av at arbeidsgivere kan være litt reserverte i forhold til nyutdannede "allmenningeniører".

(Dette er selvfølgelig kun et inntrykk jeg har fått, og er ikke basert på noe fakta eller konkrete eksempler.)

Takk for svar! Jepp, ligger ann til å få A i alle fag. Litt usikkert i enkelte fag, men vi får se

Sånn jeg har forstått det er en vanlig bachelor 180 studiepoeng? Som fagskoletekniker kan man ha grunnlag for å søke om fritak for inntil 60 studiepoeng. Står litt om det her

Hvis jeg da får fritak for 60 studiepoeng, vil jeg være del av Y-vei studentene eller de "vanlige" ingeniørstudentene?

Regner ikke på noen måte med bare A'er på høyskolen. Nivået på fagskolen har til nå vært ganske greit, selv om det selvfølgelig er en del jobb med matte og fysikk(som jeg ikke har hatt mye av på videregående).

Hadde vært knallbra å slippe unna med to år på høyskolen, selv om jeg må ha sommerkurs før og etter første semester.

Det skal godt gjøres å få en 6'er på vitnemålet når arbeidet man har gjort før jul kvalifiserer til en 4'er. Da skal arbeidet etter jul vektes MYE tyngre enn det før, og det er vel ikke tilfellet.

Selvfølgelig vil karakterer du ha fått før jul kunne påvirke vitnemålskarakteren din. Hvilken hensikt har prøver før jul hvis de ikke skulle gjort det?

Tenk på det på denne måten: Du får 2 karakterutskrifter(jul og sommer) og snittet av disse vil bli vitnemålet, grovt sett selvfølgelig. Ting før/etter jul kan vektes tyngre og påvirke karakteren i større grad.

Jeg begynte på Teknisk Fagskole i høst og er snart ferdig med første året. Etter at jeg er ferdig med fagskolen til neste år vurderer jeg å søke Y-veien på HiG, og har forstått det sånn at jeg som fagskoletekniker kan søke om fritak for 60 studiepoeng. Er det noen som har gjort det samme?

Ellers lurer jeg sånn generelt på hvordan arbeidsmengden på høyskolen er i forhold til fagskolen. Skjønner at det naturligvis er noe mer å gjøre, men jeg har ikke akkurat overarbeidet meg i løpet av dette året.

Kommer sannsynligvis til å få A i alle fag(Matematikk(inkl. matematikk valgfag), fysikk, norsk, engelsk, elektronikk, elektroteknikk, måleteknikk, IKT, tegning/dokumentasjon og nettverkskommuniksjon) fra førsteåret, før eksamen. Kom forøvrig opp i matematikk og fysikk. Jeg håper jeg kan ligge på det samme neste år, selv om jeg ikke blir deppa om jeg får noen B'er.

Noen som har noen formening om dette er det "riktige" å gjøre? Veier høyskolen opp så mye mer enn fagskolen? Jeg har vurdert andre alternativer, som f.eks. ta ett år automasjon på fagskolen(første året er felles for elkraft og automasjon) eller høyspentfagbrev, men er litt usikker på hva jeg burde velge.

Noen tanker?

Har fortsatt å forske litt, og maskinen startet opp helt fint med Ubuntu Live CD. Hjelper det i feilsøkingen? Jeg er ikke dreven nok med PC'er til at jeg kan konkludere med noe som helst.

Har nå fått reddet det meste av dataene jeg trengte, men harddisken virker fortsatt fucked. Prøver å reinstallere Win7 men er stuck på "Setup is starting". Tyder dette på HDD-feil, eller noe annet?

Dette gjelder en Acer 5820TG.

Laptopen min vil plutselig ikke starte. Det vil si, den kjører i gang men stopper opp på "Windows starter". Etter en viss tid får jeg bluescreen i en brøkdel av et sekund før maskinen starter opp igjen. Får tilbud om å starte på vanlig måte eller ved en sånn gjennoprettingssak. Prøver jeg gjenopprettingen skjer samme greia.

Får heller ikke startet i noen av sikkermodusene, bluescreen der og.

Har nå tatt ut harddisken og satt den inn i stasjonære PC'en for å se om jeg klarer å hente ut dataene på den måten. Når jeg prøver å gå inn på harddisken får jeg beskjed om at den må formatteres før jeg kan bruke den. Lastet ned en demoversjon av et recoveryprogram og finner gjennom det kun noen av filene jeg må redde.

Noen som har noen tips? Det er essensielt at jeg får ut dataene jeg trenger. Det er ett års skolearbeid på maskinen(som jeg ikke har tatt backup av ).

Magnetiseringsviklingen er en viklingen som anses som "statoren" til en likestrømsmaskin.

Magnetiseringsviklingen får påtrykt en spenning -> klemmespenningen.

Ankerviklingen hører til rotoren, og for å få overført strømmen dit bruker man børster og en kommutator. Kommutatoren sørger for å endre strømretningen/polariteten gjennom rotoren for å få motoren til å gå rundt.

http://www.dorlingkindersley-uk.co.uk/static/clipart/uk/dk/sci_electricity/image_sci_elec025.jpg

En svært forenklet modell av en likestrømsmotor med permanentmagneter. I små motorer som i kjøkkenutstyr, verktøy, leker o.s.v. brukes det permanentmagnetmotorer, mens i større motorer brukes det elektromagneter(magnetiseringsvikling) istedet for.

Du glemmer virkningsgraden.

Effekten som står oppgitt på merkeskiltet til motorer er den avgitte effekten.

Besvarer ikke førstespørsmålet, men:

Matros og motormann

 

Det skal leveres inn 4 prosjektoppgaver i løpet av læretiden, en hvert halvår. De som har bestått samtlige oppgaver og fått dem godkjent, går opp til en 1-dags teoretisk/praktisk fagprøve. De som ikke har bestått alle prosjektoppgavene, må opp til en ordinær 2-dagers praktisk fagprøve.

Videre;

Prøvenemnda skal påse at fagprøven inneholder elementer fra følgende moduler:

 

• Modul 1: Vakthold

• Modul 2: Lasting og lossing

• Modul 4: Vedlikeholdsarbeid

• Modul 6: Sikkerhet og beredskap

 

I tillegg skal kandidaten prøves i mål fra andre moduler i læreplanen.

Håper det var til litt hjelp!

For å kunne jobbe som maskinist må du først ha gått 2 år som motormannslærling, bestå fagprøven og deretter søke Skipsteknisk Drift ved en teknisk fagskole. Deretter må du jobbe som maskinkadett en viss periode før du kan søke om maskinist-sertifikat fra Sjøfartsdirektoratet.