Kaffikjelen

Da har jeg satt tysk årsstudium øverst på studiesøknaden min, etterfulgt av naturfag, selv om jeg foretrekker sistnevnte faglig. Tror det er inntil 12. juli jeg kan fjerne valg fra søknaden, så jeg har noen dager å pønske videre på hva jeg vil ta.

Takk for forslag SveinHoff, men jeg vet ikke om musikkstudier er noe for meg, kjedet meg alltid under musikktimene på skolen... Gitar og musikk liker jeg best som hobby.

Takk for svar. Jeg fikk med meg at Regjeringen ønsket en obligatorisk mastergrad, men jeg forstod det slik at dette kravet ble utsatt til 2019. Jeg tror det er mulig å ta pedagogikk uten å ha mastergrad i noen år til, eller har jeg misforstått?

Du mener at det er dårlig sjans for jobb med mindre jeg har lengre utdanning? Jeg har allerede tatt en bachelor i filosofi som tilfredsstiller kravene om pedagogikk innen Religion og etikk, så planen er at ved fullført utdanning kan jeg være fleksibel og undervise i to fag (religion og tysk/naturfag). Kan dette veie opp for mangel på mastergrad, tror du?

Bestilte min PS4 16 Juni fra Elkjøp. Sendte dem mail her om dagen for å få vite om jeg ville få en på realese, fikk i dag en hyggelig nyhet om det var jeg garantert. Da er det bare å glede seg : )

Heldig, jeg bestilte den 14. juni fra Gamezone, men det viser seg at jeg må greie meg uten en PS4 fra Gamezone i 2013.

Da får jeg gjøre som med PS3, og satse på at den lokale Elkjøp har noen eksemplarer til overs.

La meg konkludere debatten over evolusjon:

Neo-darwinistisk evolusjon er et faktum.

Da tror jeg at jeg går for Bergen, ettersom UiB visstnok ikke skal være så verst, og fordi jeg der er sikret bolig. Kanskje jeg prøver meg i Nidaros på mastergraden. Uansett, takk for tips og svar.

Ja, jeg regner med at jeg tar en mastergrad etter bacheloren, så da kan jeg jo ta den i Trondheim. Å søke bolig der er vel i seneste laget på denne tiden av året, og boligmaset slipper jeg i Bergen.

Vet noen forresten om det er mulig å ta første år ved UiB og fortsette ved NTNU?

Vi vet jo ikke om menneskets eksistens er tilfeldig. Hvis det finnes aliens, noe matematiske formler tilsier at det gjør, så er det ikke tilfeldig at vi eksisterer så lenge planeten vi lever på har hatt de rette forutsetningene for at vi skal eksistere. Har det hendt flere ganger i universet, så er det ikke lengre noe tilfeldig.

Man kan spørre seg om noe faktisk er fullstendig tilfeldig, dvs. uten noen årsaker, men det spiller ingen rolle her. Menneskenes eksistens er fremdeles like tilfeldige som en hvilken som helst regndråpe. Vår eksistens er meningsløs.

Hva er en moralsk sannhet?

"Det er alltid etisk forbudt å torturere småbarn for gøy".

Og hvem sier at universet har oppstått fra ingenting ved hjelp av ingenting? Jeg har i hvertfall aldri sett at noen har påstått dette.

Den typiske forståelsen av Big Bang er at det var starten på universet, og at ingenting eksisterte før. Lawrence Krauss' siste bok dreidde seg om nettopp dette (men han forkludret tema ved å si at noen esoteriske kvantefelt er "ingenting"). Jeg har også lest den ateistiske filosofen J.L. Mackie si at et univers som oppstod uten noen årsak fra ingenting er mer fornuftig enn creatio ex nihilo. Daniel Dennett har også ymtet at universet kan ha oppstått fra ingenting. For å ta noen som jeg kom på i farten.

Kristne blir fornærmet fordi folk ler av troen deres og skjønner ikke at det de tror på er teit og latterlig og hva annet kan man gjøre enn å le av det?

Er det ikke like teit å tro at menneskehetens eksistens er like tilfeldig og meningsløs som setningen "ikjgnkldsgjhadøsfbgjs døbs"? Eller at det ikke finnes noen faktiske moralske sannheter? Eller at universet oppstod fra ingenting ved hjelp av ingenting?

(Svar: nei. Det er faktisk teitere å tro på naturalistisk ateisme.)

Er det noe spesielt innen fysikken du synes er kult?

Jeg finner faget generelt interessant, å forstå hvordan ulike fenomen oppstår og hvordan universet fungerer. Derimot så misliker jeg å skrive formelle rapporter om eksperimenter, men det skulle være tolerabelt dersom jeg opparbeider meg disiplin.

Filisofi er det ingen jobber i da så det er jo ganske tullete for tiden

Fysikk er nok det beste valget i jobb-øyemed, som filosof er det vel for det meste professor man kan bli, et yrke som begrenset begeistrer meg.

Så takk for innspill så langt, jeg tar gjerne imot flere, særlig angående studieplass.

Jeg hadde en behagelig erfaring da jeg bestile min Crucial SSD fra dem. Jeg la inn bestillingen en torsdagskveld og fikk pakken onsdagen uken etter, uten noe tullball.

Jeg har søkt meg inn på bachelor i fysikk ved både NTNU og i Bergen, men jeg er meget usikker på hva jeg bør velge. Bergen har den fordelen at der er jeg sikret boligplass, og jeg vet ikke hvordan det forholder seg med boliger i Nidaros. Jeg forestiller meg derimot at det er litt mer prestisje i å studere ved NTNU, men jeg vet ikke.

(Jeg har også søkt bachelor i filosofi ved både UiB og UiO, så dersom noen har noen anbefalinger angående det, er de velkomne.)

Takk på forhånd for svar.

Nei, såklart ikke. Man kan fint dømme andres handlinger basert på ens egen moralske forståelse. Dette betinger ikke dens opphav til noe guddommelig eller absolutt.

Dersom man fremholder det som sant at noen handlinger er umoralske og andre handlinger er moralsk gode, og sannhet er uavhengig av enkeltpersoners meninger, må moralen være universell. Ellers blir moralske oppfatninger bare meninger, og vi pleier ikke å tenke at det bare er vår personlige mening når vi kritiserer noens oppførsel.

Opp til enhver å velge sin egen moral? De færreste velger en moral på noen som helst måte. Vi er betinget til både det samfunn vi lever i, og de biologiske arrene vi er født med. Videre betyr det på ingen måte at for eksempel jeg, eller samfunnet, nødvendigvis må akseptere en hvilken som helst moralsk forestilling kun fordi den er mulig. Det er mulig å legge røde tråder, til tross for at de ikke er absolutte. Jeg har vansker med å forstå hvor du vil med dette; du mener da ikke oppriktig at moralske betingelser nødvendigvis er arbitrære, kun fordi de ikke er absolutte?

Ja, miljø og arv har naturligvis påvirket vår moral, men dersom nazisme ble utbredt i vesten, ville vel ikke nazistiske holdninger være moralske for det? Dersom det ikke er slik at noen handlinger faktisk er umoralske og andre moralske, og varierende moralske oppfatninger har lik gyldighet, er det noe vilkårlig i moralen. Men uansett, dersom man holder at noen grunnleggende moralske retningslinjer er udiskutabelt gjeldende, skjønner jeg fremdeles ikke hvordan man kan ha noe slikt i et naturalistisk univers. Rett meg gjerne om jeg har misforstått deg.

Menneskeverdet oppstår når mennesker ser at vesen med samme eksistens som oss lever og er slik som seg sjølv. Ser at dei liker livet og at det å oppleve noko i det heile er evig mykje betre enn det å være død i all evighet/ikkje ha ein eksistens. Ein kan sjå at dette er noko bra, det at nokon har livet, slik du har ditt og eg har mitt. Det har altså verdi for kvar og ein av oss.

Eg er samd i at einskildpersonar tykkjer deira eige liv er verdfullt, men det inneber ikkje at andre skal tykkja det same. Ein treng ikkje plent førestella seg ein psykopat for å skjøna at andre personar ikkje alltid vert verdsette. Ein skadefro person finn kan henda glede i å sjå den irriterande naboen sin få vitjing av Jehovas Vitne, utan å gløyma at naboen framleis kan verta glad og oppleva ting på lik linje som han sjølv. I denne personens augo kunne naboen dra dit peparen gror, så dine kriteria for menneskeverd er ikkje tilstrekkelege. Hitler er eit klassisk døme på ein person som visste at jødar kunne oppleva smerte og njoting, men som likevel såg på dei som snyltedyr.

Vidare må vi spør oss sjølve om det er sant at våre eksistens er meir verdifulle i verdenen vi lever i enn andre sin? Kvifor skal akkurat det gode for meg (nemlig det at eg lever og har det godt) være noko viktigare eller meir verdifult enn det at andre har det godt osv. Dette tviler eg på at nokon kan, og ein erkjenner dermed at andre sitt liv er noko godt eller verdifult i denne verdenen. Sjølv om kanskje det ikkje er det for akkurat deg. Du aksepterer og erkjenner dette, fordi det er sant. Og dermed har vi menneskeverd dersom ein følger sine følelser og fornuft. Ein person med vet vil ikkje gjør noko galt med andre fordi han eller ho forstår at det er negativt og at ein gjør noko stygt.

Jau, mi glede er like mykje verd som ein annan persons glede, men i eit naturalistisk univers har det inga innebuande verd. Verdet åt eit menneske avheng av om nokon verdset det. Difor kan ein person verdsetja seg sjølv meir enn andre, og handla deretter. Dette er nok noko me alle gjer til ei viss grad, men dei fleste kan vera samde i at ein skal elska sin neste som seg sjølv. Poenget er at denne personen vil i eit naturalistisk univers ikkje ta feil dersom han set seg sjølv før alle andre. Det er berre han/ho som opplever ting direkte, og det er ein grunn til å verdsetja seg sjølv mest. Det finst ingenting i dette apatiske universet som seier at ein "bør" gjera noko som helst, så det vert opp til personar kva dei tykkjer er best.

Fordi at det er ingen årsak til at eksistensen til ein arisk person er meir verdifull enn det til ein jøde. Vi kan klart og tydlig sjå at det ikkje er sant. Livet til kvar og ein av oss er like verdifult i den verdenen vi lever i. Einaste som kanskje ikkje er like verdifull er vesen som ikkje har lik eksistens som oss, slik som f.eks. kyr.

Det er skilnader mellom ein jøde og ein ariar, men naturen er nokså sekterisk, så kva seier at mennesket skal vera noko betre? Kan henda likte Hitler betre blå augo og ljost hår? Er dette noko han ikkje burde verdsetja så mykje at han utryddar andre folkeslag? Eg seier ja, men dette er fordi Gud verdset alle menneske, utan omsyn til rasen deira. Utan Gud er me alle dyr.

Dette ahr ingenting med ateisme å gjøre. Ted Bundy ville forøvrig vært en stjerneelev ovenfor gud, gitt at han var av guds utvalgte folk. BAre les i bibelen så finner du fort ut hvilken mroal gud pålegger noen.

Guds utvalgte folk er alle de som befinner seg i Jesus Kristus. Ted Bundy gjorde åpenbart ikke det. Videre er det ikke slik at en person som er kristen kan gjøre hva som helst. Bibelen inneholder for øvrig mange glimrende etiske retningslinjer. Den er ikke på langt nær så ille som vår gjennomsnittlige polemiske ateist vil ha det til.

Men dette gjør ikke dermed moral ubetydelig, for den betyr noe for de som opplever den. Og det er nettopp denne medmeneksleigheten man skal kjenne på selv, og føle. Ateister trenger ingen gud for å skille mellom rett og galt, vi lærer det selv, og oppfører oss slik vi vil at andre skal være som oss. Evolusjonen har utstyrt oss med dette slik at vi skal kunne leve sammen i grupper.

Jeg kan fint leve sammen i en gruppe med andre personer og fremdeles gjøre noe etisk forbudt. Om jeg forsyner meg av kakeboksen og slipper unna med det, gjør det noe? Det er en perfekt forbrytelse. Eller så kunne en tenkt person formere seg og så drepe avkommet på en avskyelig måte, bare for moro skyld. Dersom dette foregikk i en gjemt plass ala Josef Fritzl, kunne personen lett ha sluppet unna, og det ville ikke ha påvirket samfunnet rundt. Hvis moral bare handler om å leve sammen i en gruppe, hadde dette vært en moralsk tillatt handling.

Vi trenger, som du nevner, ikke å blande Gud inn i enhver moralsk avgjørelse, men uten Gud henger ikke systemet sammen.

Dette er en stråman, enten fordi du mangler kunnskap om ateisme, eller fordi du mangler argumenter for det du påstår. Ateisme har ingen effekt på noe. Ateisme er effekten. Ens verdenssyn er ikke basert på at man er ateist, det er ens verdenssyn som gjør en til ateist.

En ateist tror ikke på noe slik teister later til å tro. Ateisme er ikke troen på "ingen gud", men ingen tro på gud. Det er en stor forskjell der.

Ateisme har selvsagt en effekt på noe. Dersom man tror at Gud finnes, vil man blande Gud inn i en rekke spørsmål. Dersom man ikke tror at Gud finnes, vil man svare annerledes på spørsmålene. Jeg er klar over at internettateister raser når man sier at ateisme er a-theos-isme, ikke-Gud-isme. De ønsker heller å definere det som agnosistisme, man holder for sant verken at Gud eksister eller at han ikke eksisterer, a-teisme, ikke-teisme. Det er ikke det jeg har sett i ordbøker eller blitt undervist i skolen, men have it your way.

Og dette er en helt klar fordel. Bare se på muslimer og fundamentale kristne og deres henvisnigner til gud. Samtlige av dem er for å rettferdiggjøre dårlig moral, som de ikke klarer å rettferdiggjøre på en logisk og sivilisert måte.

Så om guds moral er endelig, så vil det være god moral å voldta spedbarn, dersom gud sier det er god moral?

Muslimer og fundamentalistiske kristne tar feil. De kan selvsagt henvise så mye til Gud som de vil, men det følger ikke at Gud faktisk befalte det de sier. Mitt svar på spørsmålet ditt er: ja, men det forutsetter at Gud faktisk sier at det er god moral. Og det er umulig. Guds natur er god, så Gud vil aldri befale noe slikt. Jeg tror det er sant at dersom Gud befaler en handling, så er den handlingen moralsk. Men å voldta spedbarn er ikke moralsk, så derfor vil Gud ikke befale det. Guds befalinger er ikke vilkårlige.

Gjør et forsøk da. Du er trolig den første som klarer det i såfall.

Jeg skrev hvordan man kan forestille seg det: "dersom vi bare er noen utviklede organismer, som en ren tilfeldighet, spiller det da noen rolle hva vedkommende gjør?" Ted Bundy tenkte følgende: "Why should I be willing to sacrifice my pleasure more for the one than for the other? Surely, you would not, in this age of scientific enlightenment, declare that God or nature has marked some pleasures as 'moral' or 'good' and others as 'immoral' or 'bad'?"

Så fortell oss hva det er som i ateismen motiveer til umoralitet?

Hvilken tese i ateismen motiverte han?

Hint: Ateisme er "Ingen tro på gud", så da må svaret være enten "Ingen", "tro", "på", eller "gud".

Det er altfor simplistisk. Ateisme har effekt på andre påstander en person holder for sann. Det blir en vesentlig forskjellig virkelighetsoppfatning. Dersom Gud fjernes, er vi for oss selv. Dette betyr at å henvise til Gud ikke er et alternativ (jeg vil selvsagt ikke påstå at jeg grunngir alle mine moralske vurderinger direkte i Gud, men til syvende og sist tror jeg at Gud er det endelige metafysiske grunnlaget for etikk). Jfr. siteringen av Bundy ovenfor.

Jeg beklager, men jeg får ikke helt tak på hva du mener. Snakker du her om plikt og konsekvensetikk?

Jeg sliter med å få tak på poenget ditt, uten at det er en kritikk til deg. Det kan like godt være jeg som er treg her.

Nei, jeg tok ikke stilling til verken plikt- eller konsekvensetikk, men jeg rørte ved at konsekvenser for et samfunn ikke er adekvat som et moralsk kriterium. Poenget var at dersom ateisme er sant, må moralen komme fra mennesker, som eneste rasjonelle vesener. Men vi bestemmer ikke hva som er rett selv, og våre inklinasjoner varierer fra person til person, så hvordan moral kan oppstå fra mennesket er meg uklart samt merkelig, ettersom vi er de eneste organismer på jord som forsøker å skape objektive retningslinjer gjennom rasjonalitet. Jeg håper dette klargjorde litt.

Men hvor finner du moralen i å tilbe en gud? Du sier at din gud er god og derfor er det god moral å tilbe han. Hvis du leser litt i Bibelen, så er ikke guden din en spesielt god gud. Derfor vil jeg ikke si at det er god etikk bak moralen om å tilbe han.

Jeg har ikke et spesielt høyt syn på bibelen, fordi jeg ser på den som en menneskelig samling av menneskelige dokument av guddommelige åpenbaringer. Jeg er beredt å si at Paulus tok feil av og til, ja, kanskje også den inkarnerte Jesus i enkelte tilfeller, men hovedbudskapet er guddommelig. I tillegg er det noen pseudepigrafier, f.eks. 2 Petersbrev, som jeg kun akter som interessant tidlig kristen litteratur. Følgelig inneholder bibelen kanskje moralske feil, men jeg vil gjerne også påminne hvor viktig seriøs eksegese og studie av teksten er, siden den gjennomsnittlige hårsåre, politisk korrekte ateist ikke er interessert i å sette seg inn i den kulturelle sammenhengen. Jeg er ikke i tvil om at det gamle Israel var et av de mest moralsk oppegående landene i det nære østen.

Kremt, les det du svarer på. Den var din infame påstand om at Hitchens er en dårlig tenker jeg omtalte.

Jeg begynner å oppdage at du ikke er særlig skarpere...

En ting må være dørgende klart. Skal du komme med løgner her er det ikke mulig å ha noen form for dialog. Det du skriver her er feil, en ateist tror ikke.

Så, da er det vel kanskje slik da at du ikke vet hva ateister er, og derfor roter deg bort i forhold til mitt spørsmål.

Akkurat, det var spikeren i kista. Du aner ikke hva ateisme er.

Som vanlig fra troende...

Glimrende. Etter din definisjon er ateisme kun en diagnose, og det vil være absurd å si at ateisme er sant. Jeg er klar over at det er en rekke ateister som ikke liker distinksjonen mellom en agnostiker og en ateist, men det er den jeg forholder meg til. Uansett, prøver du å få meg til å tro at du lever som om Gud like gjerne eksisterer som ikke? Du blander i hvert fall ikke Gud inn i moralske spørsmål. Og siden helten din, Hitchens, og hans kumpaner, Dawkins, Dennett og Harris, holder naturalisme for sant, er mitt resonnement fullstendig relevant.

Post nummer to er bare vrøvl fra en som ikke skjønner en døyt.

Jeg tar det som et kompliment når det kommer fra deg.

Sjølvsagt er det moral i eit naturalistisk univers. Det er ein sjølvfølge. Om ein erkjenner at andre personer også har verdi sjølv i eit naturalistisk univers vil folk få moral.

Hvordan oppstår menneskeverd i et naturalistisk univers? Hvordan er det ikke en smakssak, og hvordan kan man i så fall ikke skape en spesiell klubb for dem man verdsetter og ekskludere noen andre (ala den ariske rase vs. jøder)?

Du lager et premiss om at et moralsyn må være forankret i noe absolutt. Dette er et premiss jeg ikke kan si meg enig i.

Jeg skjønner ikke--later man ikke som om at moralen er universell når man kritiserer noen andres handlinger? Dersom moralen ikke er forankret i noe absolutt, er det ikke da opp til den enkelte å velge sin egen moral?

Vel, det samme kan sies om deg når du fremmer påstander uten basis i virkeligheten. Du har ikke skjønt hva han sier. Å tilbe en "gud" er ikke en moralsk handling, det er overtro.

Jeg har ikke skjønt hva han sier? Hvordan har du fått det inntrykket? Jeg responderte til hans "utfordring", så hvis jeg har misforstått den, hadde det vært ønskelig om du klarifiserte.

Forresten er det moralsk å tilbe Gud dersom kristendommens hovedteser er sanne. Så når Hitchens spør en kristen om hva som er moralsk, bør det ikke komme som noen overraskelse at nevnte kristne svarer utifra et kristent synspunkt.

Bare for moro skyld, hva er det du tror finnes i "ateismen" som kan benyttes til noe som helst?

Dersom man er ateist, tror man at det ikke finnes noen Gud, og siden ateisme er ofte kombinert med naturalisme og "scientism", har man ingen platonisk ideverden eller overnaturlig væren av noe slag. Det burde være nokså åpenbart hvordan et verdenssyn som bare ser på den faktiske, deskriptive materielle verden, ikke har rom for noe normativt. Se bare på Ted Bundy, som fant grunngivelse for sine handlinger i en ateisme.

Og PS, det finnes ingen reflektert tro. På ingen som helst måte.

Åja, det er kaste-ut-ubegrunnede-påstander-leken? Javel, her er mitt bidrag: Gud eksisterer, og du har ikke tenkt gjennom ditt synspunkt.

Fordi?

Her er ett resonnement: Fordi moral krever en grad av rasjonalitet, og mennesker er de eneste rasjonelle vesener i vår verden, må moralen ha grunnlag i menneskene. Dette synes å være et utilstrekkelig fundament, siden vi ikke gjør moralske vurderinger <i>fiat</i>, men baserer det på noe mer grunnleggende. I et ateistisk univers finnes det ikke noe som tilsier at kjærlighet er noe mer spesielt enn hat. Det blir en smakssak. Nihilisme er bare en logisk følge av ateisme. Du kan argumentere at dersom alle gikk rundt og gjorde ugagn, ville det føre til et ulevelig samfunn, men det er ikke snakk om moral da, men heller om gunstige og ugunstige handlinger, som i et sjakkspill.

Er det å tilbe Gud en moralsk handling? Hvordan begrunner du det?

Jeg baserer det selvsagt på mitt kristne syn. Gud er det høyeste gode, og er per definisjon verdig tilbedelse. Jesus sa at vi skal elske Gud av hele vårt hjerte, &c.

Hitchens var en svært dårlig tenker. Hvorfor bryr han seg om hvordan et menneske behandler et annet? Det er ingen moral i et naturalistisk univers. Dette handler ikke om hva en person som tror på et guddommelig vesen, kan få seg til å gjøre, eller hva en ateist ikke kan få seg til å gjøre, men om hvilket livssyn som kan gi grunnlag for moral i det hele tatt. Kort sagt handler det mer om metaetikk og normativ etikk enn deskriptiv etikk. Å gre alle som tror på Gud under en kam, er også misledende i denne sammenheng, for ikke å nevne irrelevant. Man kan motiveres av hva som helst, og dersom noen motiveres av en feilaktig forståelse av en for den del imaginær befaling av deres idé om Gud, er dette ikke et problem for en reflektert, korrekt gudstro. Man kan enkelt forestille seg en person som motiveres til å gjøre ondt på grunnlag av ateisme; dersom vi bare er noen utviklede organismer, som en ren tilfeldighet, spiller det da noen rolle hva vedkommende gjør? Det er da ingen tro på en endelig dom som holder ham tilbake.

Til sist så er det et åpenbart svar på spørsmålet om hvilken moralsk handling en troende kan gjøre som en ateist ikke kan: tilbe Gud.

Da får jeg gå til innkjøp av noen pakker tøffe klistremerker og gjøre den stilig selv...

Meget fristende spesifikasjoner på denne, og da tenker jeg særlig på muligheten for en HD 7970M. Det eneste som holder meg tilbake på å kjøpe den er designet; det er kjedelig som en dorull. Det sier ikke "Jeg er et beist " slik som f.eks. MSi eller Alienware gjør.

Folk kjem til Helvete fordi dei har synda. Vantru er berre éi av fleire synder.

Gud gidde oss i dere øyne fri vilje, hvorfor skal man straffes for og tvile på en person man aldri ser?

Fri vilje (fleirtals-oppfattinga) er tull og ubibelsk. Det same er idéen din om at ein ikkje kjenner til Gud. Romarane 1 motseier det.

Er det virkelig noen med sitt vett i behold som mener at dette er en del av guds plan?

 

Han spurte etter noen med vettet i behold....

Er det virkelig noen med sitt vett i behold som mener at dette er en del av guds plan?

Da må du gjerne motbevise Guds eksistens, Kaffikjelen. Jeg venter i spenning.

Du skreiv at Gud verken kan provast eller motprovast. Eg motprova påstanden din. Eg hevda ikkje at Gud faktisk har vorten motprova (ei fåfengd oppgåve), så nei, eg treng ikkje presentera noko motprov.

Gud kan provast, og er vorten prova.

Gud kan motprovast (om enn med absurde og motseiande resultat), men er ikkje vorten motprova.

En som har en plan som innebærer at tusenvis av uskyldige skal lide og dø, er etter min mening ond!

Og det er ikke første gang han viser at han er ond!

Å kalla menneske "uskuldige" er ubibelsk, så du må koma med ein betre freistnad. Dessutan kan det koma godt ut av vondt, noko Gud heilt sikkert vil gjera (jfr. Rom 8:28).

Another earthquake, another atheist rambling on about the problem of evil...

Dette jordskjelvet hende for å fullføra Guds plan.

Likar de ikkje det svaret? I så fall, presenter ein grunn for det.

Grunn: Svaret er jo bare oppspinn, og forklarer ingenting!

 

Svaret er ikkje berre oppspinn, det står i efesarbrevet kapittel 1 vers 11.

Det forklarer også kvifor Gud ikkje stoppa det: det er ein del av Hans plan.

I så fall er Gud ond!

Grunngje den påstanden, takk.

Vi kan verken bevise eller motbevise dette [Guds eksistens]

Jo, du kan motbevisa Gud--t.d. ved modus tollens slik:

Viss Gud, A

~A

Ergo ~Gud

Der A står for noko som Guds eksistens inneber.

Ein kan òg prova Han, t.d. ved modus ponens slik:

Viss A, Gud

A

Ergo Gud

Der A står for noko som inneber Guds eksistens.

Another earthquake, another atheist rambling on about the problem of evil...

Dette jordskjelvet hende for å fullføra Guds plan.

Likar de ikkje det svaret? I så fall, presenter ein grunn for det.

Grunn: Svaret er jo bare oppspinn, og forklarer ingenting!

Svaret er ikkje berre oppspinn, det står i efesarbrevet kapittel 1 vers 11.

Det forklarer også kvifor Gud ikkje stoppa det: det er ein del av Hans plan.

Vis gud er så allmektig som dere skal ha det til, så er det ingen logisk grunn til at han må inkludere slike tragiske ting i hans plan, eller?

Nei vent litt... glemte en ting... INGENTING av religion er jo logisk (I)

 

 

Heigren

Kvifor skulle ikkje Gud inkludera det i planen sin? Du gav ingen grunn kvifor ikkje.