Gå til innhold

Bully!

Medlemmer
  • Innlegg

    909
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Bully!

  1. Dette er da besvart for hundrevis av år siden av diverse tenkere som Aristoteles, Aquinas, Leibniz etc.

     

    Du mener en fyr som levde for (cirka) 2500 år siden besvarte dette problemet? Grekerne, som gikk rundt og trodde at "den som vet det rette gjør det rette", og Aquinas fra middelalderen, som trodde Jorden var flat?

  2. : ser at noen trekker inn en skaper.. hvem skapte skaperen ?

     

    Sånn jeg ser det, så er problemet med "hva er utenfor" noe både skapelseslære og vitenskap sliter med. Skapelseslæren har et problem i forhold til det du sier med at "hvem skapte skaperen". Vitenskapen, eller rettere sagt naturalismen, den har også et problem i forhold til "opprinnelsen" av universet. Det er litt vanskelig å vite hva som var før Big Bang. Det er også vanskelig å vite hvorfor naturlovene er som de er. Det er jo gjort og blir gjort forsøk på å besvare slike spørsmål, men jeg tror at man aldri vil få noe sikkert svar på det.

  3. Slike tankerekker tar ofte litt tid å synke inn. Darwin var forsåvidt innom samme type tanke selv.

    Den godeste Lewis trodde først at han hadde funnet et nytt gudsargument (altså et "...og dermed er vi Skapt" som du sier, men etter en del kritikk rundt det innrømmet han at det var å trekke argumentet litt for langt.

    Ergo mente han nok som Plantinga (og en lang rekke både filosofer og vitenskapsmenn i senere tid) at argumentet hans ikke konkluderer med 100 % sikkerhet at "dermed er vi Skapt", men isteden kun at naturalismen ikke kan være sann.

     

    Er du enig i at siden man ikke har noen garanti for at vår tenkning er sann, så kan ikke naturalismen være sann?

     

    Høres ut som noe en fersk exphil-student på cannabis har hostet opp...

  4. Eller C.S. Lewis:

    Supposing there was no intelligence behind the universe, no creative mind. In that case, nobody designed my brain for the purpose of thinking. It is merely that when the atoms inside my skull happen, for physical or chemical reasons, to arrange themselves in a certain way, this gives me, as a by-product, the sensation I call thought. But, if so, how can I trust my own thinking to be true? It's like upsetting a milk jug and hoping that the way it splashes itself will give you a map of London. But if I can't trust my own thinking, of course I can't trust the arguments leading to Atheism, and therefore have no reason to be an Atheist, or anything else. Unless I believe in God, I cannot believe in thought: so I can never use thought to disbelieve in God.

     

    Oj, den var litt for "dyp" for meg, altså. Hvis vi ikke er Skapt så kan vi ikke stole på tankene våre, derfor kan vi ikke argumentere for at vi ikke er Skapt, og dermed er vi Skapt.

     

    Hold deg til eventyrbøkene dine du, Lewis. I motsetning til innen vitenskap blir logiske brister der applaudert.

    • Liker 1
  5. 2x + 4 < 3x + 9

     

    3x - 2 > 1x

    4 4

     

    Hei! Tar den første her, sånn til å begynne med!

     

    Her ser jeg ikke helt hva du har tenkt, så jeg skal derfor komme med noen punkter som kanskje kan hjelpe deg til å få større forståelse:

     

    1. Ulikheten betyr kun at noe er større enn noe annet, eller at noe er mindre enn noe annet. Du har f.eks. 4 < 5, der står det jo at 4 er mindre enn 5.

     

    2. Du kan flytte elementer på begge sider frem og tilbake, hvis du gjør de "motsatte". Hvis du f.eks. har ulikheten 1 + 2 < 4, så kan du flytte 2 over til høyresiden. Da blir det 1 < 4 - 2. Dette er den nøyaktig samme ulikheten, den er bare manipulert ved hjelp av matematikk.

     

    3. Grunnen til at du kan flytte over elementer er at du kan legge til, eller trekke fra, like elementer på begge sider, og fortsatt beholde den nøyaktig samme ulikheten. F.eks. om du har 2 < 3, så kan du skrive 2 - 2 < 3 - 2. Her har vi lagt til -2 på begge sider. Hvis du regner ut venstresiden, så få du jo 0. Ulikheten blir dermed 0 < 3 - 2. Den opprinnelige var 2 < 3. Som du ser virker det jo som vi har flyttet 2'ern over til høyre (og satt motsatt fortegn). Så denne regelen med å flytte over, den kommer av regelen om at vi kan legge til like elementer på begge sider, og fortsatt beholde den samme ulikheten.

     

    4. Du må ikke blande ledd med x og ledd uten x. x er jo en ukjent, det kan være hva som helst. Hvis du har ulikheten 2x < 3, så stemmer jo dette for x = 1, for da får du jo 2 * 1 < 3, som blir 2 < 3. Men hvis du har x = 2, så får du jo 2*2 < 3, altså 4 < 3. Og det stemmer jo ikke, for 4 er jo ikke mindre enn 3.

     

    5. Det finnes endel flere regneregler enn dette, men du kan begynne med disse sånn i starten. Det er tilstrekkelig for å løse denne oppgaven.

     

    6. Det du har fått i oppgave, er å "isolere" x. Du skal ha bare x på en av sidene. Hvis jeg får i oppgave å løse ulikheten 3x-2 < 2x+4, så gjør jeg først å flytte over 2x. Da blir ulikheten 3x-2-2x < 4, som da blir x-2 < 4, med enkle regneregler. Deretter må jeg gjøre noe med 2'ern på venstresiden, og da flytter jeg den over til høyre. Da får jeg x < 4 -(-2), som blir x < 4+2, som altså er x < 6. Du må huske at jeg ikke har forandret "sannhetsverdien" i ulikheten ved hjelp av disse manipulasjonsreglene (eller regnereglene). Ulikheten sier nøyaktig det samme, den er bare forvandlet til noe enklere å lese.

  6. Du burde ikke slette giroene, du kommer helt sikkert til å få purring (og det koster jo ytterligere). Hvis det er vanskelig for deg å betale akkurat nå, så burde du ta kontakt med dem og forklare situasjonen (med at de annonserte betaling på et annet tidspunkt). Kanskje kan de sette en annen dato. Du har ikke juridisk rett til å ikke betale, selv om giroene ble forsinket! Da får du som sagt purring.

    • Liker 1
  7. Jeg tror du har en litt feil oppfatning av hva begrepet "logisk" (eller logikk) innebærer. Noen jeg har snakket med ser ut til å bruke ordet "logisk" på ting som virker sanne eller gir mening. Det er feil.

     

    Jeg tror begepet logikk kommer av logos - http://en.wikipedia.org/wiki/Logos

     

    Det er forøvrig Aristoteles som er logikkens far. Han begynte å formalisere logikken.

     

    http://en.wikipedia.org/wiki/Logic

    • Liker 1
  8. Det første du gjør, før du tenker på "krav" og "rett" og "juss", det er å ta opp problemstillingen med naboen din... opplyse om bråket, og at du ønsker at h*n gjør tiltak for å avlære hunden denne negative adferden...

     

    Altså hvis du ikke allerede har gjort dette, da. :p

    • Liker 1
  9. Såklart men når du er 18 så er det ganske liten sjangse for at det fortsetter og endre seg

     

    Det endrer seg helt tiden for meg, + at jeg har andre øyeting som gjør at jeg ikke kan ta operasjon.

     

    Men du har sikkert rett i at de fleste voksne kan ta operasjon.

  10. Tilpasning har jeg aldri hørt om tror jeg, og prøvelinser pleier å være gratis for min del.

     

    Du må nok ha en synstest siden styrke på briller og linser kan variere men tror ikke det er mer enn ca 500,-

     

    Det jeg har gjort er å ta en enkel synstest, også bare spurt om jeg kan få med meg forskjellige pakker. Alle optikerene jeg har vært innom har en haug med prøvepakker som de deler ut både her og der.

     

    Nå vet jeg ikke hvordan øynene dine er, men kan hende det blir dyrere visst det er snakk om både skjeve hornhinner, og andre øyesykdommer som gjør at det kreves en mer omfattende test?

     

    På sidene til optikeren her står det priser for synstest og pris for linsetilpasning... for du må vel få målt størrelsen og krumningen på linsen?

     

    Jeg har litt ekstra med øyet ja, så får bare høre om hva det vil koste. :)

  11. Det kommer jo helt ann på hvilke linser du bruker, men visst du stikker innom en optiker for prøvelinser er det jo fort gjort å finne ut om du liker linser, og få med deg noen forskjellige prøvepakker fra forskjellige merker.

     

    Selv er jeg kjempefornøyd med dailes total 1 så du kan jo prøve de. :)

     

    Ja, det er jo bare å prøve igrunn. Det koster sånn 750 kr for tilpasning + prøvelinser?

  12. Fikk vite at Battaman at jeg kunne poste dette (faglige) spørsmålet her! :)

     

    Når man i Java (eller andre objektorienterte språk) skriver følgende:

    Bil bilen = new Bil();

    , hva er det egentlig som skjer? Er det slik at:

    Bil bilen

    lager en peker med navn bilen av typen Bil (deklarasjon), og at:

    new Bil()

    lager et objekt av typen Bil (instansiering)?

     

    Eller jeg vet jo egentlig at det er slik, men dette er jo ganske viktig i forb. med interface/arv? For hvis man har følgende:

    interface Kjoretoy {
        ...
    }
    class Bil implements Kjoretoy {
        ...
    }

    , og så skriver:

    Kjoretoy tutOgKjor = new Bil();

    , så er jo det noe annet enn å skrive:

    Bil tutOgKjor = new Bil();

    ?

     

    Førstenevnte gjør kun metoder i interfacet tilgjengelig, mens sistenevnte gjør at også metoder i Bil, som ikke er med i Kjoretoy, blir tilgjengelig?

     

    Og, hvis jeg har følgende kode:

    Bil bilen = new Bil();
    Kjoretoy kjor = bilen;

    , så er effekten som en slags "casting", dvs. at kjor har tilgjengelighet kun på det som er i Kjoretoy, i motsetning til bilen, som også har tilgjengelighet på det som måtte være av ekstra metoder i Bil?

     

    Det siste her finner jeg litt interessant, for rent intuitivt så vil jo effekten av at det står "kjor = bilen" være at kjor og bilen peker på nøyaktig det samme. Men sånn er det tydeligvis ikke...?

     

    Spør om dette bare fordi jeg vil forsikre meg om at jeg har helt korrekt forståelse. :-)

     

×
×
  • Opprett ny...