Jump to content

Grisbon

Medlemmer
  • Content Count

    9
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

0

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Hei. Jeg vurderer å kjøpe en eiendom, som har 2 tomter som er bortfestet. Tomtene er bebygd med boliger (tror den ene er omklassifisert til fritidsbolig) Dette står i salgsoppgaven: Det er tinglyst to festekontrakter under eiendommen, disse kontraktene ligger vedlagt salgsoppgaven. Dagens eier har ikke innkrevd festeavgift for disse i sin eietid på eiendommen, da det ved opprettelse av festeforholdene er avtalt en festeavgift på kr. 4.000,- som betales en gang for alle. Festekontraktene er på 99 år fra hhv. xx.xx.1969 og xx.xx.1970. Det vil være opp til ny eier å vurdere hvorvidt man kan/vil kreve videre festeavgift for disse festeforhold. Når jeg leser denne første gang, så tenker jeg at ny eier ikke kan kreve festeavgift siden det er betalt "en gang for alle" (forskuddsbetalt). Når jeg leser videre, så skriver megler at det vil være opp til ny eier å vurdere om man vil kreve festeavgift ?? Hva sier regelverket ? Hvorfor sier megler at jeg kan vurdere å kreve festeavgift ? Var det lov å betale festeavgiften på forskudd? Forsvinner ikke hele prinsippet med tomtefeste bort da ?
  2. Har 3 barn med eksmannen. Vi har vært skilt i snart 4 år og har barna 50 % hver. (med unntak av 3 måneder i 2019 hvor jeg hadde dem 100 % mens han var på ferie hos sin nye kjæreste og en periode i fjor hvor et av barna nektet å være hos far (ca. 2 måneder). Jeg har hatt en psykisk depresjon og har derfor hatt svært lav inntekt i hele perioden etter vi ble skilt. (sykepenger og AAP). ca. 25.000 pr mnd. Han tjener mye mer Kr 565.000,- i året + tillegg. (innberettet Kr 58.300,- pr mnd, de siste 3 mnd) I fjor prøvd jeg å starte egen virksomhet, mens jeg gikk på NAV (i samråd med NAV). Dette gikk veldig bra og i perioden oktober - desember 2020 har jeg tjent normalt. I Desember så vi at bedriften hadde et greit overskudd og jeg valgte derfor å ta ut en bonus på 100.000 i Desember 20. Hele tiden har han bedt meg dekke mange av barnas utgifter og mine utgifter har han avslått av mange ulike årsaker (jenta trengte ikke ny bukse, jeg manglet kvitteringa osv). For å bevare freden har jeg ikke krevd underholdsbidrag (barnebidrag) i disse 4 årene. Min nye mann har god inntekt, slik at vi berger. Nå krever eksmannen barnebidrag fra meg. I brevet står det at man tar utgangspunkt i innberettet lønn de siste 3månedene. Med bonusen og etterbetalingen i Desember, så kommer jeg derfor ut litt høyere enn han og må betale .1500,- pr mnd. Dette oppleves veldig urettferdig, siden jeg har latt være å kreve han for de siste 4 årene. I tillegg så krever han bidrag 1 uke, etter at bonusen kom, det eneste tidspunktet det siste året, hvor det vil gå i hans favør. Årsinntekten hans vil fortsatt være høyere enn min. Jeg har følgende spørsmål: Kan vi be om at inntekten beregnes for en annen periode enn de siste 3 månedene ? Bonusen og etterbetaling gjør jo at regnestykket blir veldig skeiv og gir ikke et riktig bilde av gjennomsnittsinntekta. I så fall vil han måtte betale til meg.... Hvis det ikke er mulig å ta utgangspunkt i noe annet enn de siste 3 månedene... Kan jeg kreve en ny vurdering i April 2021 ? Min lønn vil være betydelig lavere da, fordi bonus ikke er medregnet, og bedriften har lavere inntjening i de 3 månedene og jeg har derfor lavere lønn. Kan jeg kreve barnebidrag for perioden 2017 - 2020 i etterkant ? Er det andre ting jeg må være OBS på, eller TIPS jeg kan få bruk for ? Kjenner at jeg er så sliten og sint på han nå... Først var jeg snill i skiftet mellom oss og lot han beholde huset, med bra gevinst. Så har jeg latt være å kreve bidrag i 4 år, for fredens skyld. Jeg har hatt ungene ekstra i perioder uten å få betalt for det. Dette er takken... Please, hjelp meg !!
  3. Ekstrainfo: Det ble aldri laget noen "andre skifteavtale". Berit flyttet ut og overtok bilen med 100 tusen i egenkapital, mens de pengene som hadde gått til hans hus ble aldri utbetalt.
  4. Hei. Har følgende problemstilling fra virkeligheten. "Berit" har vært gift med "Ole" i 11 år. I starten på 2017 ble det slutt og man skrev en skifteavtale hvor Ole skulle betale Berit kr. 200.000,- og fikk da beholde hus og arbeidsbil, mens Berit beholdt en gammel familiebil. Det skal sies at Berit var snill og aksepterte en relativt lav verdsetting av felles bolig. 3 måneder senere ble man sammen igjen. Beløpet som Berit fikk i skifteoppgjøret ble nå delvis brukt til å betale en del regninger som gjaldt boligen, fellesregninger og ca. halvparten gikk til egenandel på ny familiebil. Cirka. 1 måned etter at man ble sammen igjen, valgte Berit å gå ut av forholdet for 2. gang. Berit beholdt den nye familiebilen og overtok gjelda på denne. (egenkapital ca. 100 tusen) Begge fant kjærligheten på ny og Berit ønsket å gifte seg etter 1 år. Ole krevde da at Berit måtte betale Kr 10.000, for å signere papirene til fylkesmannen. (hans bidrag i den nye familiebilen) Nå 2 år etter begynner Berit å tenke... Hun fikk egentlig bare halvparten av den opprinnelige skifteavtalen, siden pengene ble brukt den måneden når man var sammen. Det hun satt igjen med er egentlig kun egenkapitalen på ca. 100.000 i den nye bilen. Spørsmålene er mange: - Gjelder den første skifteavtalen, eller ble den brutt når man ble sammen igjen og hadde delvis felles økonomi i en periode? - De pengene som ble brukt til felles utgifter, kan disse kreves i ettertid? - Er Berit for seint ute ? - Hva bør Berit gjøre ? Nå kjenner Berit på at hun kom dårlig ut av skifteoppgjøret og er bitter på Ole på grunn av dette. En dårlig situasjon for alle.
  5. Er gårdbruker (næringsdrivende), men prosjektet var ikke en del av næring
  6. Hei. Leide for en tid siden en graveentreprenør for å gjøre en jobb. Han lovte at prisen skulle bli langt under 40.000,- som var vårt max-budsjett. Underveis spurte han om han ikke skulle gjøre en tilleggsjobb samtidig. Jeg takket nei, da jeg ikke hadde behov eller økonomi til det. Senere når jeg var på ferie spurte han på nytt på SMS om han ikke skulle gjøre denne tilleggsjobben. Det tar bare "noen få timer" sa han da... Jeg aksepterte dette på SMS, siden det var bare "noen få timer". Når fakturaen kom så var det fakturert 56 timer for denne jobben med en total kostnad inkl. mva på rundt Kr. 70.000,- Han hevder at 14 timer er noen få timer... og at jeg burde forstå at det også gjaldt totalt 4 kjøretøy (2 gravemaskiner og 2 traktorer). Hadde egentlig forventet at noen få timer var 5-7 timer - totalt... Føler meg som en idiot som aksepterte tilbudet uten å ha fått pris på forhånd. Hadde nok for stor tillit til firmaet. Den lille tilleggsjobben ble en stor tilleggsjobb (timetallet stemmer nok med faktisk utført arbeid), men hadde aldri bestilt jobben hvis jeg visste hva det innebar. Hvor mye er egentlig noen få timer ? Finnes det noen grense eller norm for slikt? Noen som kan referere til en dom på dette området?
  7. Hei. Min kone jobber i en Coop – butikk og har havnet i krangel med sjefen. Sjefen ønsker å avslutte arbeidsforholdet og har gått inn på databasen over alle kassebongene og søkt etter både hennes og mitt medlemskort og bankkort (har funnet ut bankkort-nummer ved å søke etter medlemskortet). Hun bruker disse opplysningene til å fabrikkere en falsk påstand om at min kone ikke har fulgt Coop sine rutiner. Har hun virkelig lov til å søke i databasen på denne måten, med dette formålet ? Bryter ikke dette noen regler for personvern? Hvordan bør vi forfølge saken?
  8. Sitter og er litt usikker på hvordan jeg bør føre internleie mellom prosjekter/avdelinger? F.eks. leie av kran eller utstyr fra administrasjonsavdelinga (som "eier" kran/utstyr) Debet på prosjektet er jo greit... det blir 40xx. Men kredit på administrasjonsavdelinga ble jeg usikker på... 40xx der også ? eller kanskje 30xx ?
×
×
  • Create New...