milsis

Tusen takk for svar!

Jeg ble nok altfor rastløs, og utolmodig etter svar, og opprettet derfor litt for mange tråder... Men viss vi kan ta det videre herfra?

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopi...t=0&start=0

Beklager, men da er det bare en tråd å følge.

Tusen takk for svar!

Jeg ble nok altfor rastløs, og utolmodig etter svar, og opprettet derfor litt for mange tråder... Men viss vi kan ta det videre herfra?

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopi...t=0&start=0

Beklager, men da er det bare en tråd å følge.

Takk for svar alle sammen, jeg er veldig takknemlig for at dere svarer

Han er interessert iallfall. Få (eller egentlig ingen jenter) som jeg har hatt noe spesielt affære med som jeg noengang ville stått opp så tidlig for

Hehe, joda håper jo selfølgelig det

Men det er bare det at, han har sluttett å sende "<3" på slutten av samtalene slik han gjorde før. Og han er remdeles nokså "ustabil". Men jeg tenkte jeg kanskje skulle spør om vi kunne se film eller noe i kveld/i morgen. Eller blir det for mye? Jeg føler liksom at jeg tar for mye initiativ i forhold til hva jeg "får tilbake". Og føler meg rett å slett litt som en "stalker" og en innpåsliten idiot. Men jeg har jo lest lit rundt på forumet, og sett at det er jo veldig mange sjenerte gutter der ute, og at gutter trenger veldig tydelige signal.

Prøvde meg forresten på å få litt kroppskontakt. Jeg var med han og kompisen på kebaben for noen dager siden, å så ble han med meg ut for å vente på bussen min. (Kompisen hadde gått, så vi var alene). Det var iskaldt ute, og jeg sto å klagde på at det var så kaldt, og spurte om han var varm. Han svarte bare ja. Men så tenkte jeg at da måtte jeg gi han et mye tydligere hint. Så jeg spurte rett ut om han kunne varme meg. Selfølgelig kom bussen min akkurat da...

Men jeg tenkte at om jeg hadde fått til en filmkveld er det jo mange muligheter for litt kroppskontakt, eller? Spesielt siden jeg vet at han har veldig lyst il å se Paranormal Activity.

Hva synst dere?

Jamie Cullum har mykje fint

Enig med August S. Må inrømme at jeg har gjort det samme selv mot en gutt jeg er ganske så keen på. Jeg vet, idiotisk. Men, men. Men for all del, alle trenger jo ikke være som meg. Sier bare at det godt er mulig at hun bare "testet" deg

blææææ, case closed

Jeg tror nok han har skjønt det uansett

I går spurte jeg ham når han kom på skolen i dag, og da svarte han 07.30 (en halvtime før skolen begynner). MEN han hadde egentli fri første time. Så jeg spurte hvorfor han kom så tidli når han hadde fri da allikevel. "Fordi da kan jeg få treffe deg ;D" Var det jeg fikk i svar.. tihi Og jeg hinter jo som en galning

Holdt på i 2mnd uten at noe som helst har skjedd? Her må du bare ta tak i det, og finne ut av det.

Det beste vil være å prøve å eskalere det neste gang du er sammen med han. Ta sjangsen og hoppe i det.

Eller så kan du gå for den litt mer risikofylte veien (ikke at den er så altfor mye mer risikofylt etter 2mnd) og ta en prat med han.

 

Ikke gjør det vanskeligere for deg selv enn det det er.

jooo. Men nå har jeg lest litt rundt om her på formuet, og alle sier jo at det siste man skal gjøre er å si rett ut hva man føler.. :/ Jeg har også lest at gutter må ha veldig tydelige hint. Så i det siste har jeg hintet og hintet, og det virker som det i alle fall gjør at ting går litt lettere. Men det er ikke akkurat sånn at jeg blir overøst med hint og sånn fra hans side liksom... Vi har en veldig god tone både irl og på msn, og de fleste har lagt merke til at vi "har noe på gang". Mangen har spurt meg om det, men jeg vet det jo ikke selv engang.. Jeg tror han er ganske sjenert når det kommer til slike ting, så det kan jo være grunnen til at han kanskje ikke tar alle hintene mine og sånn. Eller så er han rett og slett bare ikke interesert på samme måten.

Uff, vet så altfor godt hvordan du har det! Er i akkurat den samme situasjonen, bare at det er jeg som er jenten her. Jeg må nok innrømme at da jeg begynte å lese innlegget ditt, var det nesten så jeg begynte å lure på om det var min "utvalgte" som skrev Men vi har ennå ikke kommet oss videre til å faktisk vere med hverandre (kino osv) utnom å gå på buttikken Men, men... Han har intivert meg og noen andre over til ham på nyttårsaften, så vi får se hva det blir til:)

Lykke til

Jeg liker ikke å høre det fra folk jeg ikke liker tilbake. Når noen forteller meg rett ut at de er forelsket i meg, så føler jeg meg ukomfortabel, for da føler jeg meg forpliktet til å komme med et godt svar akkurat der og da. Jeg hater å føle meg forpliktet til noe som helst, spesielt for at alle andre skal ha det bra. Da setter jeg heller pris på at vedkommende holder det for seg selv til det går over, spesielt hvis det er noen jeg kjenner godt.

 

Interssant at det er skummelt for gutta å måtte svare der og da. Tror dere det ville vært bedre om jenta fortalte det gjennom en lapp, via msn eller sms? Så får dere tid til å tenke.

 

Men på en annen side blir det jo enda mer tydlig? Det er jo ikke noe jenta bare plutselig sier, men faktisk har skrevet så sendt. En lang prosess, som gjør alt sammen mer alvorlig. Dessuten er det verken modig eller personlig. Eller?

 

Jeg ville sikkert ikke likt å høre det fra hvem som helst på en lapp, msn eller sms heller. Før eller siden ville vi truffet hverandre fysisk også, og før eller siden ville jeg måttet ta stilling til det, og det ville være ubehagelig. Det er kjempebra hvis det er noen jeg liker også, men ofte ville jeg satt pris på å slippe å høre det direkte, selv om jeg kan ha tenkt meg fram til det selv. Hvis det bare er en vagt bekjent kan jeg ignorerer det og vri meg unna, men hvis det er noen jeg kjenner godt blir det ubehagelig.

Viss du har pratet med noen på msn omtrent hver dag i to mnd, og dere snakker sammen "in real life" også. Hadde du da villet hørt det? Har snakket veldig mye med en gutt, og det var han som tok kontakt i begynnelsen og har flørtet mye og sånn. Men nå di ca. 10 siste samtalene er det liksom jeg som har tatt initiativ hver gang.. Jeg lurer liksom på om han bare ikke er interesert lengre, eller om han tror at jeg ikke er det. For da hadde det jo kanskje hjulpet om jeg sa det til han. For eksempel over msn, da ville han jo også fått litt tid på seg og sånn.. What do you think?

Eh, jaaa... Altså det kommer liksom så utrolig an på humøret hans hvordan dagen blir. Har han en bra dag er jo alt koselig og hyggelig som jeg sa i innlegget over. Men har han en dårlig dag, føles det plutselig som om han virkelig ikke vil ha noe med meg å gjøre.. Og nå blir jeg snart helt gal av å drive og tolke ALT han gjør, for å se om jeg forstår det bedre.. Er det kanskje best å si det til ham? Eller blir det altfor drøyt og kanskje det skremmer han bort? :/ Liksom bare si noe sånt som "Nå har vi pratet med hverandre omtrent hver dag i over 2 mnd. og har snakket mye og sånn. Men er det bare jeg som føler at det er noe mer her? For viss ikke kan vi jo like godt få det ut av verden, og heller bare fortsette å være venner?" eller noe sånt..?

Ah, nå går det virkelig veien! Det virker som om han har begynt å forstå at jeg virkelig mener det som mer enn bare venner, og han virker i alle fall som han og gjør det. Han er ikke flau over å snakke mye med meg foran vennene og sånt lenger heller Og folk har begynt å spørre om vi har noe "på gang", fordi det visstnok er veldig openlyst Blir ikke film denne helgen, da han skal spille konsert både i morgen og på søndag. Men det blir kanskje neste helg? Å, jeg er så glad!

Ja, nå virker det som om stemningen mellom oss er blitt "normal" igjen og slik den var Men skal jeg spørre om han vil bli med å se film fordet? :/ Er liksom redd for at jeg skal virke masete og "desperat" og at han derfor vil trekke seg...

En annen ting jeg har lurt litt på.. Altså han er litt stor og jaaa, ikke akkurat den typiske "handsome" typen for å si det sånn. Så jeg lurer på om han kanskje er så usikker på seg selv og er så sjenert at han tror at JEG bare mener det som venner, og at han er redd for å "brenne seg"? Bare en tanke, men den er sikkert helt latterlig..

Det er jo en siste mulighet og da, jeg mener absolutt ikke noe vondt når jeg sier dette men; Kanskje han overhodet ikke er interessert, men føler han MÅ ha dame for å "catche opp" med venne gjengen?

Joo, altså det kan jo godt være at han ikke er interessert, men jeg tror nok ikke det er noe særli press fra vennegjengen liksom.. Men nå er det vel bare å vente å se hva som skjer...

Ja, altså etter denne "samtalen", så gikk det sånn 5 minutter, så var han pålogget igjen og unnskyldte seg og sa at læreren hadde bedt han om å legge sammen datan og at det var derfor han bare hadde svart hade xD. Så akkurat der er han vel veldig tilgitt Men jeg svarte da at det ikke akkurat var første gangen at det skjedde. Så måtte jeg gå for å nå timen min, og sa: "Snakkes kanskje da? ", han svarte "ja når? ", og jeg sa at det var vel mer opp til han, så svarte han ja. Vi snakket litt mer senere,og det virket som han skjønte litt mer hva jeg mente om at han oppførte seg slik. Nå har vi gått og smilt til hverandre hver gang vi har møttest i dag Så, ja... Det går fremover?

You don't understand me - The Raconteurs <3

uff, ja jeg skjønner at jeg virkelig har driti meg ut på den der.. Jaja, får se hva som skjer.

blææææ, case closed

ja, altså. Eg prøver jo å berre fortsette som før, og når me snakkar på msn og sånn så vil eg no sei at eg gir veldig inntrykk av at eg er interresert og blid osv.. Men han gir meg på ein måte ikkje så mykje tilbakers... Og på skulen og sånn føler eg nesten at det hadde blitt feil å gi han ein klem og sånn, når det virkar sånn som at han verkeleg ikkje kunne tenkt seg det tilbake. Men han har i alle fll begynt å svare igjen på msn då... Åååååå! Skal det være så utruleg vanskeleg?!?

For meg er det viktigaste personlegdomen. Altså han må være hyggeleg å være med og å snakke med. Han må ha humor og få meg til å le (skal ikkje så mykje til xD). Han må vise at han interesserer seg for meg og livet mitt. Han må ikkje ha høg utdanning eller slikt, men eg fell ikkje for dei som er giddalause og derfor har ein dårleg jobb eller er arbeidlause. Men om han likar jobben sin, eller verkeleg har prøvd, så viser jo det at han har pågongsmot og ikkje berre er lat. Utsjånadmessig kan ein vel sei at eg ikkje akkurat er den mest kresne. For meg er det verkeleg personlegdomen som er det avgjerande og som kjem i fyrste rekke! Det er ofte veninne mine har reagert;- "Er det HAN du er forelska i?! Men han er jo.. ikkje så fin liksom" og liknande. Javell, det bryr meg ikkje Så ja, det er det indre som tel

uffdå!

Tanta mi møtte onkel då ho var 22 år gamal og han var 40. Dei har no vore i lag i snart 8 år, og har to søte jenter. Det ser ut som om dei had det veldig fint saman, så kven seier at aldersforskjellar egentlig gjer så mykje?

No har han plutseleg bestemt seg for å ignorere meg/hate meg/vere sur på meg. For eksempel i går. Detta var samtalen vår på msn:

Meg: - Hei

Han: - hei.

Meg: - er du sur?

Han: - ...

Meg: - okei, det er greit det. Hade då

Han: - Hade.

Og dagen før hadde han blokka meg.

Og idag då eg og kameraten hans/min kom på skulen, smilte han og sa hei til kameraten mens han bere såg på meg og sa: "Oja.. hade." og gjekk.

Men det virkar på ein måte som om det er tull og... For eg spurte ein god ven av han om han visste/kunne fortelle meg kvifor denne guten er sur på meg. Men eg fekk i svar at denne guten berre var litt dramaqueen og at han egentleg ikkje er sur på meg i det heile. Og eg har tenkt og tenkt og eg finn ingen grunn til denne plutselege endringa...

åååå, blir heilt fortvila! Er det liksom eit forsøk på å være utligjengelig, noko som liksom skal føra til at den andre skal blir meir interesert. Eller er det et forsøk på å hinte om at eg er ein idiot og at han er lei av meg, og ikkje vil ha noko med meg å gjere lengre ?!

takk for svar Snakkar framleis mykje med han og slikt, men har merka at han i det siste er litt meir, ja kva skal eg sei, sjenert? øvenfor meg når me er på skulen til dømes. Han snakkar masse og er snill og blid og alt sånn mot dei fleste andre, mens han berre ser på meg. Lange smilande blikk, og litt småprat. Men ikkje noko meir. Kva skjer?! Har prøvd å være litt meir frampå. Men kanskje det blei for mykje? Men eg føler ikkje sjølv at det er ein veldig god grunn for at han plutseleg trekker seg. Og han gjer eigentleg ikkje det hell. Me snakkar jo mykje på msn og eg var til dømes lenge med han på jobben her ein dag. (det er svært roleg der, så me hadde mykje tid til å snakke, le, og kose oss) Då virka det som det verkeleg var på vei ein plass. Men no er han plutseleg litt meir "distansert", men som sagt mest/berre når me er rundt mange andre. Kva skjer?

Går i 1. klasse på videregående og har blitt veldig godt kjendt med en som går i 2. Vi snakker mye på msn (hver dag) men også mye på skolen og når vi er på hyggelige "events" med venner. Begge flørter, komplimenterer hverandre og sender hjerter osv på msn. Men på skolen er det mer sånne laaange blikk på hverandre og smiling og hyggelige samtaler og kanskje litt flørting av og til Han og veninna mi har kjent hverandre siden de var små og hun har fortalt meg at han har vært forelsket i henne og sånn. Han inviterte meg hjem til han for å se film denne helgen, sammen med kameraten hans. Så sa han at jeg kunne jo be med meg veninna mi/vår også, og si til henne at viss ikke hun kom så ville ikke jeg heller eller noe sånt. Det viste seg at hun ikke kunne. Jeg sa det til ham og slengte på at jeg ikke trengte å komme om han syntest det ble rart. Fikk til svar at vi fikk ta det en annen gang. Jeg skjønner virkelig ingenting?! Jeg hadde begynt å tro at han kanskje hadde litt følelser for meg, men er det mulig at han ikke er over veninna mi og bruker meg for å komme i kontakt med henne? Eller er jeg bare helt paranoid? Jeg har også en tanke om at han kanskje har litt dårlig sevtillit og derfor "trekker" seg. Han er nemli litt stor og er vel ikke den typiske "hotte" typen. Men jeg synest han er søt og har en helt fantastisk personlighet og har ment hvert eneste ord jeg har sagt/skrevet til ham. Men kanskje han tror jeg ikke gjør det? Ahh, hjelp!