Jump to content

hunus

Medlemmer
  • Content Count

    112
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

11 :)

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Grannegjerdeloven spesifiserer ikke en makshøyde på gjerde eller hekk. Det blir derfor en konkret vurdering i det enkelte tilfelle hvor høy hekken kan være. Hensynet til skjerming mot innsyn mot at en høy hekk stjeler utsikt og lys. Det finnes eksempler i rettspraksis på at en hekk måtte klippes til en høyde på maks 2 meter
  2. Det følger av grannegjerdelova § 14 at det er jordskifteretten som avgjør tvister om gjerdehold. Hvis hekken også er et grannegjerde er det denne loven som gjelder. En sak for jordskifteretten om dett vil følge reglene for rettslige skjønn i skjønnsprosessloven. Siden det er grannegjerdeloven som regulerer høyden på hekken og ikke naboloven, gjelder ikke 1/3 regelen i naboloven for høyden på hekken.
  3. Det er tvisteloven § 19-8 som gjelder retting. Det er kun avgjørelser og ikke rettsbøker som kan rettes.
  4. Hvis du mener det har skjedd feil som har påvirket resultatet av dommen er det bare en ting du kan gjøre - anke domnen.
  5. hunus

    Snebrøyting

    Jeg kan ikke se at det er noen motstrid mellom mitt syn og komiteinnstillingen. Det er du som utleder at det er naturlig å se på en leietaker bosatt på eiendommen som likestilt med eier. Jeg kan ikke se at det er noe grunnlag for det i forarbeidene. Det er fullt ut i samsvar med veglovas motiver å likebehandle eiere og bruksrettsthavere. En bruksretthaver er en som ikke er grunneier, eller har eierskap til veilegemet, men har en bruksrett i form av en realrett. Så kan det sikkert være tilfeller hvor andre "brukere" også kan ansvarliggjøres. Eksemplet vi diskuterer her er en utleid bolig, hvor jeiendommen har bruksrett til veien, og det er eieren som representerer eiendommen i veglaget. Det følger av rapporten fra DA som du viste til tidligere at veglaget blir å registrere som et tingsrettslig sameie i Enhetsregisteret. Medlemskapet (medeierskapet) i laget kan ikke endre seg etter hvem som er leietaker i en boligeiendom.
  6. hunus

    Snebrøyting

    Jeg mener nå at du misforstår definisjonen av bruker i veglova. Jeg har aldri sett noe rettspraksis verken skjønn etter veglova eller bruksordning etter jordskifteloven som legger en slik forståelse til grunn. Den nevnte rapporten fra DA kan ikke tas til inntekt for ditt syn her.
  7. hunus

    Snebrøyting

    I et tilfelle som dette vil nomalt eiendommen ved eieren allerede være medlem av veilaget. Leietakers bruk av veien er utledet av eierens rettighter og plikter. Leietakeren er ikke medlem av veilaget, og det er eieren veilaget evt må stille til ansvar. Begrepet andre brukere i vegloven retter seg nok mot andre tilfeller enn leietakere. Hvem som skal betale utgiftene og delta på evt dugnader osv. vil som krikkert sier avhenge av husleieavtalen.
  8. hunus

    Skjøte på hus

    Hvis du venter noen år til faller den bort etter 25 år, jf lov om løysingsrettar § 6 første ledd.
  9. Fastsetting av kostnader til privat ledningseier avgjøres ved rettslig skjønn. Se pbl § 27-3. Jordskifteretten holder skjønnet, jf, pbl 16-12. Det er den som skal koble seg på som må betale omkostningene ved skjønnet. Dette blir fort dyrt. Det er derfor lurt å tilby en romslig sum for å få til en frivillig avtale.
×
×
  • Create New...