Gå til innhold

Trafikkstudenten

Medlemmer
  • Innlegg

    131
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Trafikkstudenten

  1. Skal du

     

    a) Ta A1 i Norge og lurer på om du kan bruke den i Sverige for å kjøre snøscooter?

     

    b) Ta A1 i Sverige og lurer på om det gjelder snøscooter i Sverige?

     

    c) Ta A1 til våren og lurer på om du kan kjøre snøscooter i vinter?

     

    d) ...?

  2. Kjørte forbi et slik skilt med pil ned i dag. På det aktuelle stedet jeg passerte skiltet står det rundt en slak sving, så hvordan skal man vite at det er parkering forbudt før man kommer til skiltet? Blir jo litt rart om man skal få bot eller bilen borttauet fordi det står et skilt 50 meter lenger fremme om at et er forbudt å parkere der.

     

    Stans eller parkeringsregulerende skilt med følgende underskilt 828.2 post-197406-1251692769.png kan ikke plasseres mer enn 30 meter fra annen stans-/parkeringsregulerende informasjon. Dvs maks 30 meter fra vegkryss eller annet stans-/parkeringsregulerende skilt.

  3. Jeg har gått der mye på rulleskøyter, spesielt mellom Nydalen og Ski. Da gikk jeg Sinsenkrysset - Lørenveien - Gang-/sykkelvei langs E6 - Innspurten (ved Valle Hovin) - Grenseveien - Østensjøveien - (krysse Ring 3) - fortsette på Østensjøveien langs Østensjøvannet - Enebakkveien - Gang/sykkelvei langs E6 til Skulleruddumpa og over til Gamle Bygdevei (her er det litt grus så her tok jeg av skøytene) - Mortensrudveien - 155 - Nedre Prinsdalsvei - Skiveien.

     

    Det finnes flere gangveier langs Ring 3, det er (var) skiltet med vinrøde skilt med sykkelsymbol og "Ryen" helt fra Sinsenkrysset. Derfra kan du jo ta Enebakkveien. som går over i gang-/sykkelvei. Grunnen til at jeg tok Valle/Grenseveien var å slippe alle fotgjengerne som samlet seg rundt bussholdeplassene langs Ring 3 i rushtiden.

  4. Øyet er en finurlig ting... Det tar opp til 30 minutter for øyet å bli vant til mørket, mens å ødelegge nattsynet kan ta brøkdelen av et sekund. Derfor bruker jeg ikke lyshornet mot trafikanter som kommer i mot i mørket. Det kan være livsfarlig.

     

    Øyet blir kun blendet i skarpsynet. Med mindre man har øyesykdommer går det helt greit å passere biler som kjører med vanlig fjernlys, hvis man ikke stirrer i lykteglassene. Derfor slår ikke jeg ned fjernlys før lyskjeglen min treffer lyskjeglen til bilen i mot. Det hender bilen i mot protesterer, men jeg lar meg ikke bli blendet (dessuten er det kjekt at bilen som kommer i mot bruker litt ekstra fjernlys).

     

    Folk som kjører med 1000-metere, typisk trailere, må selv ta hensyn og senke farten slik at de kan stoppe på inntil 40 meter hvis de må slå av fjernlyset 1 kilometer fra meg. Men det er ikke mitt problem. Det som kan være mitt problem er hvis synet mitt er sensitivt for lys. Da er jeg selv pliktig (!) til å ta de forholdsregler som trengs for at det kan fungere normalt.

     

    Blending kan man fint prøve med en venn og en lommelykt. Trafikklærerstudentene på HiNT prøver det i løpet av utdannelsen. Vennen er byttet ut med Norges optikerforbund og forelesere fra optikerlinja på Kongsberg, og lommelykten er byttet ut med billykt. Avstand: +/- 10 meter. Blending: 0,5-1 sekund. Vesentlig mindre enn avstanden man kjører på nærlys om man slår ned for tidlig.

  5. Haha, nå skvatt jeg, trodde det var en fra klassen som svarte! Det er en Tor Erik der også.

     

    En spørreundersøkelse blant lastebilsjåfører viser at 87 % mener tidspress er hovedårsak til fartsvalget.

     

    Finnes idioter blant yrkessjåfører, som andre steder. 97 % mener andre trafikanter mangler forståelse for stopp- og bremsestrekning. Det skal jeg huske på neste gang en trailer tailer meg på RV3.

  6. Hei, hadde i utgangspunktet oppkjøring den 21. september i Billingsstad, men så ringte kjørelæreren min meg i dag og fortalte at han hadde fått time til meg den 27. August istedenfor, i Drøbak. Ettersom jeg hele tiden var forberedt på Billingsstad, og følte meg klar der, er jeg veldig usikker nå som oppkjøringsdagen nærmer seg! Har noen noen gode tips med tanke på oppkjøring i drøbak?

     

    Jeg kjørte opp til kl B i Drøbak :fun:

    • Du kommer til å kjøre i rundkjøringer
    • Du kommer til å kjøre på veier der det er uforsvarlig å holde skiltet hastighet
    • Du kommer muligens til å kjøre på motorvei (akselerasjon-/retardasjonsfelt)
    • Du kommer til å kjøre på høyreregulert vei

    Da jeg hadde oppkjøring kjørte vi Heer - Vinterbro - Vinterbrotunnelen - Osloveien.

     

    Lykke til i morgen!

  7. Første og beste sted. Busslomme skal ikke være noe problem. Hvis du velger busslomme, husk blindsone når du skal ut. Hvis det blir veldig mye frem og tilbake for å snu i busslomma, kan sensor mene det blir for uforsvarlig. Velger du en sidevei, husk å rygge dit det er minst trafikk. Ekstrapoeng om du ikke velger en privat gårdsplass.

     

    Andre steder det fungerer godt å snu er rundkjøringer og parkeringsplasser. Fortell gjerne sensor "da velger jeg å rygge inn på veien der", når du har bestemt deg.

     

    Lykke til!

  8. Dette er en av de mest gjennomtenkte kampanjene fra Statens vegvesen noen sinne. Aldri før har man lagt så mye forskning til grunn for en kampanje. Målet med virkemidlene er å få folk til å forbinde speedometeret med kampanjen, slik at man gjør en ekstra bestemmelsesprosess før man overskrider hastigheten.

     

    Det er begrenset hvilken effekt kampanjer har. Transportøkonomisk institutt (TØI) skriver blant annet:

     

    • Trafikksikkerhetskampanjer som involverer personlig kommunikasjon (ansikt til ansikt) synes å være mer effektivt enn andre. Dette er særlig effektivt når budskapet om trafikksikkerhet spres gjennom jevnaldrende.
    • Jo mer aktivisering av tankevirksomhet, jo større ser sjansen ut for varig holdningsendring.
    • For at budskapet skal bearbeides aktivt er det viktig at den enkelte føler personlig relevans til budskapet, ”dette angår meg”.
    • Ungdom, så vel som andre aldersgrupper, tenderer til å mislike påvirkning av ”pekefingertypen”. Det å oppnå en holdnings- og atferdsendring synes å være mest effektivt når forholdene legges til rette for at man på egen hånd kommer fram til at enkelte typer atferd i trafikken er risikofylt. Gruppediskusjoner med dette utgangspunkt synes for øvrig å være effektivt.
    • Bruk av emosjonelle virkemidler har vært mye brukt, men effekten er noe omdiskutert.
    • Det å spille på forestilt anger kan være effektivt, f.eks å få mottaker til å forestilles seg at han har skadet et annet menneske i trafikken.
    • Ungdom med mest avvikende trafikksikkerhetsorientering (dårlige holdninger, stor tro på egen kjøreferdighet, høy forekomst av risikotaking i trafikken og lav risikooppfattelse) er svært vanskelig å nå gjennom
      trafikksikkerhetskampanjer.
    • Virkninger av trafikksikkerhetskampanjer ser generelt ut til å være sterkere på kort sikt enn på lang sikt.

     

    Selv om kampanjen du nevner ikke kommer til å ha avgjørende betydning for norske trafikanters holdninger, betyr det ikke at det er verdt å kjøre den. Jeg har mer lyst til å krasje med en bil som kommer mot meg i 70 km/t enn 75 km/t, spesielt hvis jeg også kjører for fort (stikkord: Relativ hastighet).

     

    Et annet problem med kampanjer, som TØI også påpeker, er at de som virkelig må skjerpe seg, de som ofte havner i, eller forårsaker, ulykker, er de som gir f**** i kampanjer. Av alle singelulykkene (utforkjøring med kun ett kjøretøy involvert) har ca halvparten en kriminell bakgrunn/atferd. Det betyr at vi i beste fall bare kan bli kvitt 50 % av singelulykkene, hvis vi kun satser på kampanjer.

     

    Jeg er ikke eldre enn at jeg er i høyrisikogruppen når det gjelder ulykker. Å står foran 16 ungdommer og fortelle hvor farlig 18 til 24-åringer er bak rattet, når jeg selv ikke er mer enn 23, gir en rar følelse. Det angår liksom ikke meg. Men jeg må ta hensyn til statistikken, jeg kan ikke unngå å forholde meg til den bare fordi den "gjelder alle andre". Det gjelder nemlig også meg.

     

    Man kan jo umulig vite hvor mange ulykker det ville vært selv om alle holdt fartsgrensen.

     

    Svært mange ulykker i Norge blir registrert. Enten fordi man sender skademelding til forsikringsselskapet, fordi politiet er på stedet eller fordi havarikommisjonen gjør en undersøkelse. Ved å ta et representativt utvalg kan man komme frem til hvor mange hendelser som hadde vært avverget hvis føreren hadde tid til å innlede nødmanøver. Jeg vet ikke hvilken metode Statens vegvesen har brukt for å komme frem til tallene i kampanjen, men jeg vet ikke om noen som betviler dem.

     

    Denne tråden er jo et positivt resultat :fun:

  9. I Oslo er det så mange som skal ta lappen at jeg ikke tror du trenger være bekymret for det :)

     

    Kan godt være at trafikklæreren jobber med ting som kan forbedres, spesielt i forhold til førerprøven. Fordi det er så god tilgang til elever, er opplæringen svært førerprøverettet (dessverre).

  10. Jeg er ikke spesielt flink til å gjette hva andre trafikklærere mener, men 25 timer høres mye ut hvis du har kjørt mye hjemme.

     

    Sikkerhetskurs på bane er 4 timer og sikkerhetskurs på veg 13 timer - dvs 8 kjøretimer, eller 4 dobbelttimer igjen hvis han sa 25 timer. Litt rar måte å ordlegge seg på i såfall.

  11. Jeg synes det er en ærlig sak å ta opp. Hvis han har noe å utsette på kjøringen din, er det bare rett og rimelig at du får vite hva det dreier seg om.

     

    På en annen side er det vanskelig å vurdere hvem som har tenkt til å slå deg ned, og hvem som bare er ute etter å hjelpe.

  12. Du trenger:

    • Trafikalt grunnkurs
    • Veiledningstime trinn 2
    • Sikkerhetskurs på bane ("glattkjøring")
    • Veiledningstime trinn 3
    • Sikkerhetskurs på vei
    • Teoretisk prøve
    • Praktisk prøve

    Trafikalt grunnkurs (TGK) kan du ta fra du er 15 år.

     

    Jeg synes du skal starte å øvelseskjøre tidlig, gjerne allerede når du er 16 (og har fullført TGK). Du bør øvelseskjøre mye. Selv om det har kommet mange reformer og glupe idéer når det gjelder obligatorisk kjøreopplæring, viser det seg at man lærer aller mest av mengdetrening. Spesielt trening i "realistiske settinger", for eksempel kjøring på ferie, til fotballtrening og slikt, er verdifullt ved siden av vanlig øvelseskjøring. Greier du å øvelseskjøre 2000 km privat er det kjempeflott (5000 km er enda bedre).

     

    Da jeg tok lappen gjorde jeg en avtale med far at jeg skulle være med han på Galdhøpiggen dersom jeg fikk kjøre til og fra (bodde like ved Oslo). Enormt verdifullt!

     

    Statens vegvesen har utformet en brosjyre: Førerkort klasse B: Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening – en veiledning

     

    Når man bør begynne med skolekjøring kan være individuelt. Dersom du har mulighet til å kjøre mye privat, trenger du antagelig færre timer. Likevel tror jeg det er lurt å starte tidlig med en kjøreskole, slik at du alltid er på "rett vei". Du trenger ikke ha time der hver uke, kanskje en gang i måneden - hvis du kjører mye hjemme. Den vanligste årsaken til stryk har antagelig noe å gjøre med at man har for lite (korrekt) trafikal erfaring før oppkjøring.

     

    vegvesen.no står det mye fin informasjon om opplæringen i klasse B.

     

    Lykke til!

  13. Skjønner godt at det er kjedelig å stryke... Akkurat hva andre på trafikkstasjonen tenker, tror jeg ikke du må du ikke bekymre deg over. Du må finne dine sterke sider, og fokusere på det. Å kjøre bil er en ferdighet som krever mye øvelse. Hvis du stryker betyr det ikke annet enn at du ikke får lov til å øvelseskjøre alene. Man er nemlig ikke ferdig med øvelseskjøringen, selv om man består.

     

    Ca 3 av 10 styker på oppkjøringa. Det ideelle er om ingen stryker, men vi må tillate oss å være mennesker. Hvis du tar opp en del av det du synes er vrient med kjørelæreren din, er jeg sikker på at han/hun finner en god løsning på ting.

     

    Dessuten tror jeg at du kommer med en helt annen mental forberedelse til neste oppkjøring. Start med blanke ark og ikke la denne erfaringen knuse deg. Bruk den heller til noe positivt!

     

    :)

  14. Som tidligere nevnt skal jeg ha et prosjekt i Oslo, der jeg skal jobbe med en gruppe yrkessjåfører for å utvikle deres selvinnsikt, og endelig se om det gir utslag i kjøreatferd.

     

    Tidligere har jeg spurt om hva som ligger i begrepet god sjåfør. Jeg vet at kollektivtransport engasjerer, og lurer på hvilke forventninger vi har til bussjåfører, taxikusker og trikkeførere.

     

    Hva forventer du, som bilist/syklist/gående, av yrkessjåfører? Hva synes du om hvordan de oppfører seg? Forventer du noe annet av de enn av andre trafikanter?

     

    Alle sterke meninger er veldig bra!

  15. Litt viktig å presisere at dette også gjelder privat område. Overtredelse straffes med bøter eller med fengsel inntil ett år, dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebud.

     

    Tror forresten jeg ikke hadde tatt sjansen på å låne bort bilen til en fyr uten lappen.

     

    edit: trusefar skrev innlegg samtidig. Du vil fremdeles ha objektivt ansvar for den skade motorvognen gjør. Det kan tenkes at det er uaktsomt å la nøklene ligge fremme om du vet at de vil bli stjålet. De fleste forsikringsselskap liker uaktsomhet hvis det betyr at de slipper betale ut erstatning om noe skulle skje.

     

    Må si jeg ble kjempespent, men skal respektere at du ikke vil si noe :cool:

×
×
  • Opprett ny...