Tullejenta

Argh Smurstafa. ikke kom med den praten igjen... Hehe..

Lurer på om det kan ha gått for lang tid for meg jeg nå, liker han selvfølgelig kjempegodt, men føler meg kanskje ikke så forelska som jeg kanskje burde være? Kan jo hende jeg holder litt igjen siden jeg ikke vet, men _noe_ føles feil.

Trallala... I'm back.

Nå har vi "holdt på" i tre mnd og jeg er ikke no særlig klokere. For et teit opplegg dette egentlig er.

Hehe neida, det årner seg det..

Blir jo desto hyggeligere å se han igjen også.. Har ikke hatt flere dager uten å se han siden april.

Jeg er ikke på ferie, bare flytta vekk hjemmefra pga ting og tang et par uker.

Var som sagt innom han i går, og vi snakka om å dra ut med båten i helga så det kan jo bli hyggelig.

Vi skal også treffes innimellom selv om vi for en kort periode nå ikke bor "oppå" hverandre som vi gjør til daglig.(ca 6 mil mellom oss nå).

Tror det blir fint å få litt tid til å føle på følelsene og savne han/hverandre.

Gjør det da så blir tråden stengt...

Du forsøpler vel omtrent like mye som meg når du starter denne diskusjonen inni en tråd som definitivt ikke handler om hva du liker og ikke liker å lese om på dette DISKUSJONSforumet.

Tror faktisk jeg skal fortsette å skrive her jeg.. En moderator stopper vel tråden om det blir for ille?

Johnx, hvorfor fortsetter du å lese om det irriterer deg så veldig?

Her skjer det ingenting forresten

Ingenting som gjorde meg no klokere. Han lurte på om jeg virkelig skulle være borte i to uker.

Skulle ønske hjernen min kunne ta sommerferie å jeg

Greit da, så overreagerte jeg litt.....

Veit du hva? Jeg merker at jeg blir gal i hodet av dette...

Tenke tenke tenke HELE dagen. Jeg vil ikke skremme han vekk ved å være for pågående, jeg vil ikke miste han fordi jeg ikke viser interesse. Jeg skjønner meg ikke på han rett og slett.

Jeg føler altfor mye mer enn jeg burde.

At han ikke gir noe som helst respons tilbake.

*miste motet*

Hehe besøksforbud... Ja kanskje det du..

Fortsatt ikkeno svar. Shit happens...

Og blir jo ikke akkurat oppmuntra til å fortelle mer om hva jeg føler når det går som detta...

Sånn. Jeg fikk svar. Jeg fortalte at jeg forsvinner i to uker og at det vil bli trist å ikke se han på så lenge.

Og nå svarern ikke. Haaahaaa... Faen.

Neida.. møtte han på vei til byen i går kl 23:30 så han sover nok.

Og i dag blir jeg borte hjemmefra i to uker, så vi får se åssen ting blir fremover....

Men no svar får jeg jo ikke... Får satse på at han sover kanskje.....

Og har noen sagt til deg før at du overanalyserer litt for mye?

Nehehei! :!:

Jeg har sendt melding nå da....

Sendte melding nå... Hehe.. Ops

Jeg har fulgt meg litt på denne tråden, og lest gjennom hele. Du virker veldig pessimistisk og ganske tilbakeholden.

Men grunnen til at jeg setter meg ned for å skrive i tråden er fordi at jeg tror du kanskje har latt det gå for lenge uten å si noe til han.

Jeg aner ikke hva følelsene eller tankene hans er, men det bare virker litt på meg som om han kanskje kan begynne å tro at du bare vil være pulevenn med han, og ikke noe mer. Leser at du konstant er redd for at det bare skal gå over hvis dere ikke tar steget videre, men likevel vil du ikke ta det. Du sa i starten at han akkurat hadde kommet ut av et forhold, og ikke ville haste ting. Og det kan virke som om du er veldig opphengt i det. Men det er fullt mulig å vente for lenge, slik at du mister sjangsen, og at han mister interessen fordi forholdet ikke går noen steder. Og siden du ofte tenker negativt og setter spørsmål ved så mye i denne tråden, kan det være at han plukker opp de signalene selv, når dere er sammen. Noe som kan styrke følelsene av at han ikke kommer noen steder med deg, og at det bare er en sommerflørt.

 

jeg synes det er gått altfor lang tid fra du skulle ønske dere hadde praten. Og du burde snakke med han om det så fort som mulig.

 

Beklager at jeg er så negativ, men jeg følte bare for å få sagt det. Håper alt vil fortsette å være helt knall for deg og han. Missunner dere begge!

Uff, jeg er redd du kan ha rett. Jeg er bare så redd for å skremme han vekk at jeg lar han få altfor mye tid til å tenke uten at jeg presser på... Jeg sier jo i det minste til han at jeg liker han osv, det er mer enn han gjør til meg.. Jeg har tatt initiativ til å møtes MYE i det siste, så jeg skjønner det ikke helt hvordan han kan tro jeg har mistet interessen...

Nå ble jeg litt nervøs

Jeg har egentlig ikke lyst til å blogge... Liker bedre å skrive her

 

Og Smurstafa: Taktikken er sikkert feil, men hvorfor kan ikke han sende melding da? Selv om han har mye å drive med kan han vel ta kontakt, hvis han tenker på meg? Fungerer ikke dere mannfolk sånn at hvis han ikke sender melding, så ofrer han meg ikke en tanke?

hæ? kan da tenke på folk uten å sende en mld.... vet jeg tenker på en jente jeg liker en del, en spammer henne ikke ned heller da.

Ja det er vel egentlig det vi jentene har konkludert med også.. Vi tenker at hvis vi ikke hører noe, er vi glemt. (skulle tru jeg var 14 og ikke 24).

Jeg får vel sende han en melding i ettermiddag da..

Jeg har egentlig ikke lyst til å blogge... Liker bedre å skrive her

Og Smurstafa: Taktikken er sikkert feil, men hvorfor kan ikke han sende melding da? Selv om han har mye å drive med kan han vel ta kontakt, hvis han tenker på meg? Fungerer ikke dere mannfolk sånn at hvis han ikke sender melding, så ofrer han meg ikke en tanke?

Jeg starter blogg!!

Så sinna folk asså....

Herregud, hvem skader det?????

Sukk.. Jeg savner'n...

Ikke sett eller snakka med han siden tirsdag morgen (bare oss to), fikk én tekstmelding natt til i går.

Jeg sender ikke melding bare på trass siden han har ferie og er konstant opptatt. *teit*

Jeg og ei venninne satt ute i går og han kom forbi.. Hjertet mitt hoppa helt seriøst i brystet på meg og fortsatte å banke hardt lenge etterpå.

Er jeg forelska tro?

Åååhh... Vi snakka jo litt om det her for noen uker siden, det er altfor tidlig å begynne å mase om enda mer prat nå!

Jeg er helt lost inni huet mitt merker jeg.. Bare vi ikke var sammen eller snakka sammen på lørdag kveld, begynte jeg å tenke at han ikke var interessert. Tullete dumme lille jente...

Helt merkelig hvor teit jeg føler meg i denne situasjonen.. Har jo hatt min del erfaringer, langvarig forhold, samboerskap osv.. Og nå sitter jeg her som ei lita fjortisjente og lurer på om han liker meg. Vi er jo sammen så og si hver eneste dag!!!

Og det er jo ikke kun sex...

Jeg kjøpte når jeg studerte. Var mange søvnløse netter pga pengeproblemer men nå som jeg er i full jobb og tjener greit er det helt nydelig. Hadde jeg ikke kjøpt når jeg gjorde, hadde jeg nok måttet leie leilighet fortsatt.

 

Jo, men det er viktig å huske at det var i en periode med stor oppgang i markedet, det trenger ikke å fortsette slik selv om du timet godt.

 

AtW

Jeg kjøpte dessverre på topp, nå raser det utfor. Leilighetene hos oss går gjerne for 100 000 + under takst

Men at rentene har gått ned er jo ålreit. I tillegg kjøpte jeg sammen med en x, jeg hadde aldri fått det lånet alene. Det ble slutt mens jeg var student og jeg satt der med 5xinntekt i lån. Ikke en morsom periode.

Jeg kjøpte når jeg studerte. Var mange søvnløse netter pga pengeproblemer men nå som jeg er i full jobb og tjener greit er det helt nydelig. Hadde jeg ikke kjøpt når jeg gjorde, hadde jeg nok måttet leie leilighet fortsatt.

Mine 33000,- kom i dag