Jump to content

kmlund

Medlemmer
  • Content Count

    126
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

185 :)
  1. Undres hvor stor markedsandel Tesla hadde da de begynte å bygge ut ladere. Kanskje det er en grunn til at Tesla er mer verdt enn Toyota på børsen likevel?
  2. 77 mot 11 stemmer. Betyr det at mange stemte blankt? 77 er jo under halvparten av representantene?
  3. CO2 blir værende i atmosfæren i mange ti-talls år. Så det er riktig at en betydelig, men midlertidig nedgang i utslippene ikke har særlig betydning. Det betyr ikke at utslipp i fremtiden ikke har betydning.
  4. Den kan fortsatt vise seg nyttig utover høsten, så det er uansett for tidlig å konkludere.
  5. Dersom tilstrekkelig mange Tesla-eiere med sans for gadgets lader el-bil og varmer varmtvann om natten blir kanskje den totale nettleia lavere, også for minstepensjonisten i den trekkfulle leiligheten enn om man fortsetter etter dagens regime? Forøvrig er vel styring av elbil-lading en veldig lavthengende frukt, da det kan gjøres utelukkende vha programvare, ala Tibbers løsning. Spørsmålet er om det monner særlig. Jeg bor i en tomannsbolig fra slutten av 60-tallet, og lading av elbil vises knapt på strømregningen.
  6. Hadde motorhavari på en Toyota Previa for en del år siden, og turbohavari et par år etterpå. Begge tatt på garanti under tvil da bilen var litt over fem år, men alle servicer var tatt i tide og på merkeverksted. Mener å huske at de antydet en pris på knapt 100.000 totalt, og dette var vel i 2008. Hadde også en Mercedes R-klasse hvor turboen måtte byttes. Dette kostet ca 60.000, og her var bilen 9 år gammel, så det var ikke noen garanti involvert. Tør ikke tenke på hva motorbytte på Mercedesen ville ha kostet...
  7. Et poeng som også spiller inn er i hvilken grad kriser som den vi har sett spiller inn på investorers lyst til å investere nye prosjekt og letevirksomhet. Før finanskrisen var det mye snakk om peak oil, og at den tids oppdagede ressurser ikke var nok til å dekke etterspørselen. Det var relativt lett å skaffe investorer til både lete- og utvinningsprosjekter selv om avkastningen lå noe frem i tid. Så begynte amerikanerne å utvinne olje og finanskrisen bragte prisen betydelig ned fra $150. Den var vel godt nedpå 20-tallet den gangen også så vidt jeg husker. Mange måtte ta betydelig tap i årene som fulgte. Deretter fulgte en nye periode med relativt stabile priser, og aktiviteten tok seg opp i bransjen før pris-kollapsen vi har sett de siste månedene. Det vil overraske meg om det ikke blir vanskeligere å skaffe penger til leting og utvinning etter to slike nedturer på relativt kort tid. Dette kan selvsagt også føre til at letevirksomheten blir rammet, noe som på litt sikt kan føre til et underskudd av olje og sterkt økende priser. Dermed blir både tilbuds- og etterspørselssiden temmelig uforutsigbar i årene som kommer. Prisen på annen energi påvirkes direkte av oljeprisen, og kan også blir ustabil. For mange investorer er det ikke et spørsmål om de skal investere i fossilt eller fornybart. Dermed kan mange investorer foretrekke å putte pengene i helt andre sektorer.
  8. Ai er et verktøy, og det gjelder også naturlig intelligens. Vår intelligens er et verktøy vi har utviklet fordi en viss grad av intelligens tydeligvis har øket sjansen for å fostre opp levedyktige avkom. Men denne intelligensen har ikke oppstått i et vakuum. Den er koblet til et avansert sanseapparat som identifiserer utfordringer organismen står ovenfor. Vi fryser, intelligensen setter oss i stand til å temme ilden, lage klær og etterhvert hus. Vi er sultne og intelligensen setter oss i stand til å finne eller fange og etterhvert dyrke maten. Dermed vil jeg påstå at sanseapparatet (og hormoner) i stor grad styrer utviklingen og bruken av intelligensen. Og også viljen, uten at jeg er sikker på hvor den kommer inn i bildet. Så hvordan vil en kunstig intelligens tenke når den ikke er et like avansert sanseapparat som forteller den hvilke problemer som bør løses? Eller på en annen måte, dersom vi klarte å lage enn 100% fungerende menneskehjerne i et laboratorium , hva ville den tenke på?
  9. Denne brukes kanskje ikke for å fylle batteriet på el-bilen helt opp, men heller for å skaffe nok strøm til at du kan være sikker på å komme deg til en annen (hurtig-) lader. Kanskje et par slike midt på Finnmarksvidda kunne vært noe om vi har steder hvor det er langt til nærmeste etablerte elnett?
  10. Vitenskap handler ikke om tro, men om å teste hypoteser. Noen har en idé om hvordan noe henger sammen eller virker, så observere man og/eller eksperimenterer systematisk for å finne ut om idéen er riktig eller ikke. Noen ganger viser det seg i ettertid at det var noe feil med observasjonene eller eksperimentene slik at man konkluderte feil, men uttrykket "tro på vitenskapen" gir ikke mening i mine ører.
  11. Nja... For de nærmeste årene vil det sannsynligvis fortsatt være slik at de fleste som kjøper el-bil har mulighet til å lade hjemme. Og dersom man klarer seg med det til daglig-kjøringen, har det ikke så mye å si for totalregnskapet om hurtiglading et par ganger i året er svindyrt. Og dersom man har jevnlig behov for hurtiglading finnes det selv om Ionity abonnement som gjør det litt mindre dyrt. Det som kan bli en flaskehals i mange områder er tilgang til saktelading der hvor bilen normalt står parkert, i sentrumsstrøk og store borettslag.
  12. Trodde det var slik at bilene var konfigurert slik at det uansett ikke er mulig å lade batteriet til 100%, slik a det egentlig er litt bortkastet tid å holde på med dette på egen hånd? Altså at når bilen sier den er 100% oppladet så er den egentlig ikke det.
  13. Godt eksempel på at endringer tar lenger tid enn man tror før de kommer ordentlig i gang, men så skjer ting plutselig et et enormt tempo.
×
×
  • Create New...