photojenny

Jeg er ikke stygg. Jeg har et søtt ansikt, tar vare på meg selv, trener jevnlig osv. Og jeg skjønner at utseendet mitt er viktig i møte med andre mennesker. Men når jeg er sammen med gutter blir jeg skuffet over at de ser på dette som min fremste verdi.

Jeg blir ikke forelsket i gutter fordi de er pene. MEN de må selvfølgelig helst være blant de pene, samtidig som de tilbyr noe mer. Jeg forelsker meg i gutter som får meg til å le til jeg gråter, som vet akkurat hva de skal si når jeg forteller dem om noe jeg synes er vanskelig, som har verdier som tilsvarer mine, som er sosialt oppegående, som bryr seg om menneskene rundt seg, som ser mennesker, som ser meg, som er kloke.

Ser jo at disse guttene kanskje ikke er de samme som jeg var sammen med tidligere. Men de brydde seg hvert fall ikke om noe særlig utover at jeg så ok ut, var i godt humør og ikke var irriterende og masete. Som om de aldri reflekterte noe særlig over min person. Og ja, det er sårende.

Vel, jeg hater deg ikke. Jeg synes bare at du er et sexistisk svin.

Tss, jeg håpet bare at noen ville bli provoserte å si "NEI, JEG BRYR MEG OM DAMA MI FOR MER ENN HVORDAN HUN SER UT!!!11!!!"

Okei, jeg er litt skuffet. Gratulerer med å være menn.

Uansett, det jeg lurer på er ikke om dere vil vært sammen med en idiot så lenge hun var deilig. Det jeg lurer på er om dere synes utseendet til kjæresten er det mest interessante ved henne?

Selvfølgelig er den peneste av de smarte smart, og den smarteste av de pene pen? Hvis ikke stemmer ikke premissene for uttalelsen. Kanskje er den peneste av de smarte og den smarteste av de pene samme person også.

Det er ikke sjarmerende med gutter som må vise at de er bedre enn dama i alt. Lev med det, eller glem det.

Leste litt fort i stad, sry.

Du vinner jo uansett om du tar den smarteste av de pene eller den peneste av de smarte.

Jeg er alltid glad og smiler hele tida, og jeg har veldig lett for å komme i kontakt med gutter. Men dette er jo bare på en overfladisk måte, hadde håpet å ta ting til et annet nivå når jeg kom i et forhold. Er det noen som forstår problemstillingen?

I mine forhold har jeg ofte opplevd at guttene jeg har vært sammen med har vært urovekkende opptatt av utseendet mitt. Og jeg er ikke blant de peneste her i verden. Det har vært sånn at jeg føler at de ikke er så interessert i å bli kjent med meg, som om det ikke har noe å si hvordan jeg er når jeg ser ut som jeg gjør. Jeg er verken dum eller grunn, så jeg har jo et ønske om å kommunisere andre egenskaper enn utseendet mitt med evt. kjærester.

Bryr gutter <18 seg virkelig ikke om noe annet enn utseende? Gutter, er dere fornøyde så lenge dere bare får ei fin dame?