Gå til innhold

Stjerneskudd

Medlemmer
  • Innlegg

    52
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Stjerneskudd

  1. Bumper den gamle tråden min. Jeg kom i kontakt med en fyr som sendte henvendelsen vår videre til til en avdelingsleder tror jeg.. Siden det har vi ikke hørt noe. Er det slik at eneste muligheten for å melde seg inn er å dukke opp på et møte? Vi har prøvd i et år nå å få innmeldingspapirer..

     

    Frustrerende :hm:

  2. En naturlig, sunnkropp tror jeg kommer en lang vei..

    For å ta et eksempel, jeg så en gang en dame som sikkert hadde 10-20kg for mye rundt livet. Hun hadde fett hår, joggedress, usunn hud med litt for tykt lag pudder og en sur mine. Derimot har jeg sett flere andre damer med 10kg for mye, men som ellers ser sunne ut, har lite sminke og som faktisk klarer å smile. Disse damene ser jeg på som vakre, selv om de kanskje ikke når helt opp til de "kravene" som stilles til idealkroppen i dag.

    Jeg er ikke lesbisk foresten, men det er lettere å diskutere rundt kvinnekroppen, da jeg har litt særere meninger ang hvordan den perfekte mann skal se ut..

  3. Fra du har sendt inn søknaden til du får blitt med på øvelser tar som regel LANG tid! Bare å smøre seg med tålmodighet, dessverre. Har fått oppleve det selv og vet om mange andre som har gjort samme. Det lengste jeg har hørt noen vente er 7 måneder, tror jeg det var. Virkelig en skam at det skal ta så lang tid, blir ikke veldig motivert av det.

    Det å bli godkjent tror jeg ikke tar så VELDIG lang tid, men det å få utstyr ut fra depot tar som regel alt for lang tid..

     

    Herre, visste ikke at det var så ille. Hørte jo at det kunne ta en stund, derfor jeg har prøvd å få kontakt lenge før jeg fyller 16. Nå er det ikke mange månedene igjen, så har endelig fått ræva i gir og fått tak i et nummer. :roll:

    Jaja, ikke så mye man får gjort med det. Får bare håpe på det beste

  4. Pappa jobber ca hele døgnet for å finansiere for hennes enorme pengebruk. Han er vel klar over situasjonen, fordi hun behandler han på samme måten. (om ikke verre ..) Selv om han aldri er hjemme, stiller han opp for meg de gangene han er hjemme, så han har vel mye av æren for at jeg ikke har gått fra vettet enda.

     

    Ikke interessert i å ha kontakt med barnevernet, har vært så smått borti dem før fordi jeg hadde utrolig høyt fravær på barneskolen. Det var veldig mange "har du det bra? sikker på det? helt sikker? ja du mener det? du er helt sikker nå da?" spørsmål, og lite annet.

     

    Takker for svar, skal prøve å holde ut noen år til. Hun er ikke sånn som dette hele tiden, i de siste dagene har det vært relativt stille her, så det skal vel gå på et vis :) Rusmidler er ikke aktuelt heller, såpass respekt har jeg for meg selv.

     

    edit: Tror ikke moren min endrer oppførsel av å se innlegget, det jeg skrev her har jeg jo prøvd å fortelle henne de siste årene. Og nei, jeg er ikke en gutt, selv om det kanskje ikke har så mye å si :)

  5. For et drøyt halvt år siden forsøkte jeg å melde meg inn i HV-ungdom. Jeg vet av mailen min ble sendt videre til en slags "avdelingsleder", men siden har det vært helt stille fra den fronten. Jeg vet at faren min har prøvd å få kontakt, i tillegg til å finne kontaktinformasjon, men har ikke lyktes ..

     

    Det jeg lurer på er om det er noen her som er medlem i HVU, som kan fortelle meg hva de gjorde for å melde seg inn? Er det en person man kan ta kontakt med, som faktisk vil svare?

  6. Sliter med forholdet mellom meg og moren min, og lurer på om det er noen andre i samme situasjon og som har noen råd ..

     

    Det har vært som det er nå siden rundt 6. klasse. Jeg er nå 15 og går i 1. på vgs.

    Hun klarer ikke se på meg uten at øynene lyser av enten forakt eller hån, og jeg? Jeg har sluttet å se henne i øynene. Jeg snakker ikke med henne med mindre det er nødvendig, eller hvis hun roper på meg. Å kalle henne "mamma" er utrolig vanskelig for meg nå, gir meg nesten brekningsfølelser.

    Det virker som om hun elsker å gjøre det motsatte av det jeg ber henne om, her om dagen slapp hun ut kaninen min mens jeg var i byen og gadd ikke fange den/ holde den under oppsyn, så nå er min nintendo wii ødelagt som resultat.. Da jeg prøvde å fortelle henne at hun ikke kunne gjøre sånt, sa hun at "Jamen du sa at hun ikke gnager på ledninger.", og hele situasjonen ble så håpløs at jeg ikke orket å diskutere det mer.

     

    Hun kommer inn på rommet mitt hele tiden for å gi meg rene klær (og klager på at hun må vaske klærne mine senere, men får jeg bruke vaskemaskinen? Nei ..) eller for å se om jeg plager dyrene mine. Ja, faktisk. Selv har hun et ukontrollert dyrehold hvor ingen blir håndtert og alle slåss/parer seg i hytt og pine, mens mine to rotter og ene kanin er hun overbevist om at lider av grunner jeg ikke helt kan forstå selv.. Og hver gang hun kommer inn begynner hun også å klage på at jeg er en kvapsete avviker, stygg, at alle jeg omgås syntes jeg er ekkel. Jeg innrømmer at jeg noen ganger kan ta igjen, eventuelt fortelle henne at det er ikke jeg som hører hjemme på galehus, det er det hun som gjør.. Men prøver å unngå det, da hun kan bli litt voldelig (slår veldig sjeldent, men dytter og tar tak i håret mitt, mest for å skremme antar jeg).

    Jeg tør såvidt gå ned på kjøkkenet for å lage meg mat, om jeg tar meg frokostblanding blir jeg senere kjeftet opp fordi jeg "stuffer" trynet fullt av sjokolade (nesquik frokostblanding = sjokolade?)og at jeg ikke burde spise så mye.. Ender opp med at jeg spiser frokost og lunsj på skolen, og kjøper med meg baguett hjem så jeg slipper å skjære brød på kjøkkenet. Så det blir gjerne med 3-4 brødmåltider om dagen, men jeg er bekymret for at det her kanskje ikke er det sunneste kostholdet i lengden.

     

    Jeg er ikke ute etter råd for hvordan vi kan forbedre forholdet, men heller hvordan jeg kan takle dette så jeg ikke ender opp som henne psykisk. Jeg er utrolig redd for helsa .. Dessuten er jeg nysgjerrig på om det er flere der ute i liknende situasjon.

    Mulig det ble litt rotete innlegg, men det er sent for meg og jeg er utrolig fortvilet her jeg sitter.

  7. Har forgjeves prøvd å spille lotro og D&D i månedsvis, men hver gang jeg installerer lotro og den begynner å laste ned patch, så dukker det opp en feilmelding og spillet skrur seg av. Det ligger ingen lotro ikoner eller noe på skrivebordet, og etter å ha gått nøye igjennom pcen ser det ut som om spillet rett og slett ikke er installert.

    Jeg spilte en prøveversjon av spillet på den gamle pcen som hadde windows XP, og hadde ingen problemer i det hele tatt. Kan det være Vista som er problemet?(har opplevd at flere spill har sluttet å virke etter at jeg gikk over til Vista) Har noen andre opplevd det samme?

  8. blir dette en kjedlig betalingsfunksjon så er dette egentlig litt /care. er bedre måter de kunne ha gjort det på. foreksempel bygge det hele inn i en lang og vanskelig quest chain, som inneholder både questing, dailys, rep farming, dungeons. og ikke minst gjøre den såpass lang og krevende at mange detter av lasset. i tilegg ved å gjøre det på en slik måte, så innkluderer man ikke race change. no sånt tror jeg kunne blitt kult, men bare betaling og skin change, neh boring.

     

    Og hvordan skulle disse questene passet inn i spillet lore-messig? :p

     

    lore messig så er vel ikke akkurat dette no stort problem å få til, de kan jo trossalt bare lage ei blekke om den stolte dvergen torolv, som så alt det slemme resten av alliance gjengen hans gjorde og bestemte seg for at dette ville han ikke lenger ta del i. han ville heller være på lag med kuene og trollene og spise gnomer til frokost.

     

    blizzard har det fint sånn, er det noe nytt som trenger innpass så kan de jo bare lage litt ny lore.

     

    Såå dvergen Torolv bare forvandlet seg til en belf sånn uten videre?

×
×
  • Opprett ny...