Gå til innhold

notorled

Medlemmer
  • Innlegg

    899
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av notorled

  1. Eg ser at populærmusikken rådar her, men eg har derimot eit problem i frå ein anna sjanger.

    Eg leitar etter eit stev/vise, eg kan noko av det utanatt. Det er hovudsakeleg noko av teksta eg manglar...

     

    Dette er ei særskild pervers tekst. Som du ikkje ville gløyme om du hadde høyrt ho...

    Har for det meste høyrt den tidleg om søndagsmorgon, på ein toradar. Har forsøkt å leita fram teksta på nettet men utan hell.

     

    Det eg hugsar:

    Ho ida ho ida ho sagde til sin mor

    kusirullandei ho sagde til sin mor

    ja får je itte kuk nå så trur je at je dør

    kusirullan dullan dei

     

    og så kom der ein mann

    med en 17 tommer lang

    kusirullandei ein 17 tommer lang

    åh har du itte lenger så vis'n itte fram

    kusirullan dullan dei

     

    og så kom der ein mann

    med en 18 tommer lang

    kusirullandei ein 18 tommer lang

    åh har du itte lenger så vis'n itte fram

    kusirullan dullan dei

     

    og så kom der ein mann

    med en 19 tommer lang

    kusirullandei ein 19 tommer lang

    åh har du itte lenger så vis'n itte fram

    kusirullan dullan dei

     

    men så kom der ein mann

    med en 20 tommer lang

    kusirullandei ein 20 tommer lang

    Ja du ska få prøve for morroskyld en gang

    kusirullan dullan dei

     

    so tok en a ida og la ho på en benk

    kusirullan dei og la ho på en benk

    Og han tok ho ida mens vi andre tok en sjenk.

    kusirullan dullan dei

     

    So tok en a ida og satte ho på en donk.

    kusirullan dei å satte ha på en donk.

    Og han tok ho ida mens vi andre tok en ronk.

    kusirullan dullan dei

     

    Og når ho ida ho ida kom hematt til a mor

    kusirullan dei kom hematt til a mor

    Med pupper som slips og fitta som ei snor.

    Kusirullan dullan dei.

    • Liker 1
  2. Og ja, det skal vere eit skilje mellom elevar og lærarar.

    Hvorfor?

     

    Dette er elementær leiingsteori.

     

    Du kan enkelt formulere det slik:

    Kvifor skal det vere eit skilje mellom deg og sjefen din?

     

    Det skilje er veldig viktig på mange måtar, blant anna å oppretthalde respekt for autoriteten.

    Kvifor er det viktig?

    La meg nytta eit praktisk eksempel her. Fredag, siste time, 20 elevar. Det trur eg er noko av det mest krevjande når det gjeld læringssituasjonar du kan komme opp i. Her blir kravet om dyktig leiing sett på prøve. Då er du avhengig av at rolla di for elevane er distansert, respektert og pårekneleg(elevane veit kva sanksjonar som kjem dersom dei ikkje gjer noko gale). Men hugs og at elevane skal lære, dei skal ikkje berre sitte heilt i ro. Så no gjeld engasjement for faget og pedagogiske verkemiddel.

     

    Det skal vere heilt klart for alle elevar at læraren er sjefen i klasserommet. Og ein lærar skal oppføre seg VELDIG dårleg dersom det skal vere grunnlag til å spytte/slå.

    • Liker 1
  3. Eg er ny i diskusjonen.

     

    Sjølvsakt skal ikkje lærarar tolerera å bli spytta på! Det skal heller ikkje vaksne, uansett yrke.

     

    Det eg tyda av artikkelen til Dagbladet var at det kunne vere underliggande problem som framprovoserte ein slik reaksjon hjå eleven. Og det trur eg er viktig å tenkje over, men eleven skal jo sjølvsakt få høre at det ikkje er ein godtatt måte å reagere på.

     

    Og ja, det skal vere eit skilje mellom elevar og lærarar.

  4. Bør også se mer på lærerne og foreldrenes rolle. En god lærer kan være forskjellen på å glede seg til timen og å skulke, uansett fag.

     

    Det er sant. Her burde det blitt gjort veldig mykje. Blant anna med lærarutdanninga og oppfylging av lærarar.

     

    Dette syntes jeg er kjempebra!

    Jeg vet ikke om det har forbedret seg, men da jeg gikk på barneskolen (slutten av 90-tallet og starten av 00-tallet) kunne man fint surfe gjennom barneskolen uten å lære seg de viktige tingene. Dette varierer sikkert fra skole til skole, men jeg tror trenden generelt sett er dårlig. Svært få av de unge kan skrive og regne skikkelig. Jeg var selv et slags "offer" når det kommer til matematikk. Jeg var god i de fleste andre fag, men slapp gjennom barneskolen uten å kunne det jeg burde i matematikk. Derfor ble det ekstra demotiverende å møte på de dårlige mattekarakterene på ungdomsskolen, og motivasjonen sank. Jeg tok faktisk ikke tak i matematikken min før jeg begynte på høgskole (det var tungt), og når jeg ser tilbake blir jeg sint på meg selv og lærerne. Mine foreldre er ikke høyt utdannede, så for dem ble det svært vanskelig å vurdere hvor jeg sto i fagene uten karakterer.

     

    I henhald til Kunnskapsløftet har alle elevar rett på tilrettelagt opplæring. Men her virker det jo som det var mangel på kontroll.

  5. Leitte etter tidlegare tråd om dette, men fant ikkje noko.

    Viser til denne saka i Aftenposten 5.mars:

    Oslo innfører karakterer i 7.-klasse

     

    Skolebyråd Torger Ødegaard startar altså med eit prosjekt der elevar i Osloskulane skal få talkarakterar i alle fag.

     

    Kvifor?

     

    - Jeg ønsker å utfordre kunnskapsministeren i sammenhengen mellom tydelig vurdering, motivasjon og overgangen til ungdomsskolen. Vi vet alle at frafall ikke begynner i videregående skole, men at skolene må arbeide med dette perspektivet allerede i barneskolen, sier Ødegaard.

     

    Så det er fråfall i den vidaregåande skule han vil bli kvitt. Ok, greit. Fin kampsak.

    Dersom eg har misforstått noko her, så er det fritt fram å rettleie meg.

     

    Men kan nokon svare meg på desse spørsmåla hadde det vore fint:

     

    Har det nokon gong vore eit problem med overgangen til karakterar på ungdomsskulen?

    Eg meiner aldri å ha høyrt nokon elevar seie at dei ikkje forstår kva som krevst for å oppnå forskjellige karakterar. Ein ting er om ein lærar ikkje er konsekvent nok i karaktersettinga si, men det blir noko anna.

     

    Men, det er fråfallet i VGS han vil bort med.

    Dei fleste av desse elevane er fagleg svake og har lite eller ingen motivasjon.

    Dersom dei er fagleg svake, er dei mest truleg fagleg svake allereie på barneskulen.

    Blir desse elevane meir motiverte, meir engasjerte av å få karakterar?

    Eg meiner at karaktersetting då virker mot si hensikt.

     

    - Min erfaring er at elevene er svært nysgjerrige på karakterene, kanskje foresatte er mest skeptisk. Men det er ingen tvil om at lærernes vurdering av elevenes prestasjoner blir mer presis og tydelig. Det hjelper oss til å bli bedre i vårt vurderingsarbeid.

     

    Eg meiner at eit tal ikkje fortel noko. Det er kva som står over/under talet som er givande, gitt at elevane les tilbakemeldinga. Om ein elev får ein firar på ei norskoppgåve seier det veldig lite konkret om oppgåvesvaret. Det det er heller ikkje noko hjelp for eleven framover.

    Skal det vere til hjelp, må tilbakemeldinga beskrive kva som var bra, og kva som bør vere elevens fokus framover(vi kan aldri få nok ros).

     

     

    Kva meiner de?

  6. Til alle som seier at dei ikkje gjer noko gale og har ingenting å skjule:

     

    Kva garantiar har vi for at opplysningane ikkje vert misbrukt? Ingen. Så lenge nokon skal ha tilgang til opplysningane som vert lagra, så er det berre eit tidsspørsmål om misbruk. (Alt som kan gå galt, vil gå galt. -Murphy.) Og med så mykje informasjon tilgjengeleg om enkeltpersonar er moglegheitene nærmast uendelege.

     

    Javel, ok, kanskje du ikkje har noko å skjule. I alle fall ikkje nett no. Men kva om nokre år? Eller kva med å ikkje berre tenkje på seg sjølv? Det finst mange menneskelege aspekt ved overvaking som vi ikkje tenkjer over med det første.

     

    Eg har gjort mykje lovlege ting som eg ikkje vil at bygda mi skal kjenne til.

     

    Kva er neste steget, når det viser seg at DLD ikkje er effektivt nok til å stanse storkriminelle?

    Skal vi auke lagringstida? Skal fleir typar data lagrast?

     

    Så vidt eg er kjent så ligg det heller ikkje nokon plan om korleis data skal lagrast. Skal teleoperatørane stå for dette? Eller skal det opprettast eit eige organ? Kva med kostnadane?

     

    Tru meg, eg vil gjerne at pedofile misbrukarar, barnepornoformidlarar, og terroristar skal hamne bak lås og slå. Men dette er ikkje vegen å gå.

     

     

    Eg forstår heller ikkje kva for ekspertar dei har forhøyrd seg med i denne saka. Men politikarane har jo uvurderleg kompetanse på det meste... Det har dei jo syna fram innan utdanningssystemet vårt.....

     

     

    Ellers kan vi mimre om NAV saka som kom fram hausten 2010(Link til NRK).

    • Liker 3
  7. Hva skal til for å få igjennom en folkeavstemning?

     

     

    Sitat frå wikipedia:

    Et innbyggerinitiativ, borgerinitiativ eller folkeinitiativ er en funksjon i et demokrati der en bestemt mengde underskrifter kan utløse folkeavstemning om et lovforslag eller lignende. Man skiller mellom direkte og indirekte initiativer, der direkte initiativer blir lagt ut til folkeavstemning direkte, mens et indirekte initiativ først blir behandlet av den gjeldende beslutningstagende forsamling. Dersom forslaget ikke blir vedtatt der blir det lagt ut til folkeavstemning. Innbyggerinitiativer er et sentralt element i direkte demokrati.

     

    Innbyggerinitiativ er mye brukt i Sveits og i enkelte delstater i USA og Tyskland. I Norge finnes det ingen ordninger med rene innbyggerinitiativ, men kommuneloven åpner for såkalte dagsordeninitiativer der et forslag ikke har mulighet for å bli lagt ut til folkeavstemning, men kun bli behandlet i kommunestyret.

     

    Ellers finn du regjeringa sitt dokument her(gjeld kommunalt nivå):

    Veiledning til innbyggerinitativ

    • Liker 2
  8. agvg- jeg er ikke dum. Selvsagt har jeg sjekket ut på, vilbli.no, men det står att du tjener: 300-330 k som fjell og bergverksarbeider. Det er grundig feil, fordi jeg har hørt at Tunnelarbeider er det best betalte yrket, som går an å skaffe seg etter vgs.

     

    Delroton - Takk for informasjon. Tjente han 400-500 k, mens han var lærling?

     

    DET er Fjell og bergverksarbeider jeg er mest interissert i å høre om,

     

    Som eg skreiv, i slutten av lærlingtida. Altså som fagarbeidar. Hugsar ikkje kva han hadde i lønn når han var lærling, men han var ikkje fattig.

     

    Det er jo sjølvsakt skilnad mellom arbeidsgivarar når det gjeld løn. Han snakka og om at dei fleste skytebasane som fanst i landet hadde høg gjennomsnittsalder, dvs. ein kan rekna med å ha arbeid nokre år framover...

     

     

    Legg merkje til at eg kun siterer det eg har høyrt av han, og eg har null kompetanse på bygg og anlegg sjølv.

  9. Har ein god del kompisar som har gått "anleggskulen" på Våler. Kva spesifikk dei gjekk veit eg ikkje heilt, så kan nok ikkje svare deg der.

    Dei fleste av dei tok vel fagbrev som maskinførar, men eg veit at ein fekk fagbrev som spregningsarbeidar. Han var hovudsaklig maskinførar på ein borerigg(i tunnel), men lærte og mykje om sprenging. Lønna hans var vel ein stad mellom 400 000 - 500 000 i året(ved slutten av lærlingtida).

  10. Sist eg sjekka så var aldersgrensa for Facebook 13 år. Så barneskulen er nok uaktuelt.

     

    Tema som nettvett finst det ein god del undervisningsopplegg for, flesteparten siktar seg inn mot ungdomssteget. Ein kan sikkert lage mykje fin undervisning rundt Facebook og nettsamfunn sjølvsakt, men eg trur at ungane lærer seg dette sjølve.

     

    Nap har ein del gode poeng, eg kunne sjølv tenkt meg fleir slike tema. Men diverre ville nok dei hamne inn i kunst og handverk, som er nedprioritert hjå mange skular.

     

    Vi treng fleir valgfag som er retta mot praktisk arbeid. Forhåpentlegvis kjem praktisk prosjekt attende, men det er mykje skit oppover i systema.

  11. Jau, greit nok med informasjon.

     

    Men nå i første omgang er jeg hovedsakelig ute etter hvilke fagkoder jeg må melde meg opp i, og hvilke pensum disse fagkodene omfatter, slik at jeg kan kjøpe riktige bøker.

     

    Er nok bare å spørre i resepsjonen hos en eller annen videregående skole.. Der kan du sikkert komme i kontakt med en norsk lærer som kanskje vet om noen bøker som passer privatister.

  12. Takk for svar Delroton :) Ble du tilbudt 100 % stillinger da heller?

     

    K&H er det nok en del arbeid med ja. Heldigvis på en ganske annen måte vil jeg tro. Å holde orden på arbeidsrommene/verkstedet, innkjøp av materialer osv. er bare gøy. Å sitte sene kvelder og rette prøver er jeg heller mindre fan av, men du har jo forsåvidt rett i at et regnestykke enten er rett heller galt. Men så skal man gjerne finne ut hva eleven kan ha tenkt og hva som måtte bli gjort for å få riktig svar.

     

    Angående dette med faglig dyktighet, er dette et generelt syn på den skolen du jobber på da heller? Jeg liker gjerne å tro det er slikt, men allmennlærerstudentene i klassen sier man den faglige kvaliteten teller lite. Desutten ble det jo nylig skrevet i bla. DB.no at ufaglærte lærere har flinkere elever på 10'ende trinn enn det adjunkter har. Når det er sagt så sier det seg egentlig selv at gode karakterer må være noe av det viktigste når rektor sitter med 100 jobbsøknader på en stilling.

     

    Jeg tar gjerne imot flere meninger om noen har noen! F.eks. noen som vet hva realfagstilegget er og hva dette innebærer?

     

    Ja 100% var et personlig krav dersom jeg skulle flytte. Lønnen for ufaglærte er heldigvis "dårlig" så jeg trenger såpass.

     

    Nei, faglig dyktighet er mitt eget syn læreryrket.

    Jeg ser på det som grunnsteinen i en pyramide. Så kommer lederegenskaper etterpå.

    Dersom du er dyktig i ditt fag, kan du lettere trekke gode sammenhenger, du kan dra emner ut fra lufta og du kan fokusere mer på andre ting som f.eks motivasjon/klasseledelse/engasjement.

    Dessuten er kunnskap makt, det har jeg fått bevist mange ganger ...

    Når det kommer til artikler fra db.no og lignende, så vil jeg stille spm. til kildematerialet. Hvor lang tid er klassene overvåket f.eks? Det er varierer veldig mellom kullene.

     

    Kunst og handverk er jo litt av et fag, jeg skal ærlig si at jeg ikke føler at jeg behersker det. Her er kreves det nemlig mye god didaktikk, som jeg ikke har peiling på.. Har fra 2-7 klasse i K&H.

     

    Intervjusituasjonen med rektor noe for seg selv og jeg har drukket et par pils for mange til å kommentere videre på den :)

  13. Min teori er at føttene gjør at ovnen synker gradvis ned i snøen. Ettersom selve ovnen kommer nærmere snøen, vil snøen rundt også smelte. Det ser jo ikke ut som føttene på bildet kan yte så mye motstand. Og det trengs ikke all verden med temperaturoverføring før de vil begynne å smelte snøen under seg, og ovnen vil synke. Snøen som smeltet rundt ovnen er nok et resultat av at føttene synker gradvis.

     

    Jeg har riktignok ikke prøvd denne modellen vedovn, men noen som ligner. Et par vedkubber under sørger for nok luftavkjøling til at ovnen ikke sank mer enn 3-4 cm :)

  14. 1. Hvordan ligger egentlig arbeidsmarkedet an nå? Er det forsatt bare primært Oslo og Finmark som er desperate etter lærere? Jeg fulger med på annonser i Midt-Norge men ser svært sjeldent annonser. I Trondheim hadde det vært godt over 100 søknader på en stilling, med andre ord, fortsatt BS at det mangler lærere?

     

    Har ikke kilder å vise til, men har lest at i løpet av de neste 5 årene vil det være stort underskudd på lærere.

    Har selv jobbet som ufaglært lærervikar(fast) ved to skoler. En ungdomskole og nå en barneskole. Førstnevnte var i Gudbrandsdalen. Er man villig til å flytte på seg får man jobb. Gjelder å ha is i magen. To uker før skolestart var det helt stille fra alle jeg hadde søkt jobb hos, en uke før skolestart hadde jeg 3 forskjellige tilbud(Ett i sør-norge, ett i Hardanger og ett i Lofoten).

     

    2. Er det sant at de bare gir fastjobb til de med 60 stp i enten norsk, engelsk eller matte på ungdomsskole og at bare de med disse fagene kan bli kontaktlærer?

     

    Har aldri hørt noe om slik. Men på skolen der jeg jobber er det flere som har kontaktlærerfunksjon som jeg vet ikke har 60 stp i verken norsk, engelsk eller matte.

     

    3. Kan man i det hele tatt bli ansatt på grunnlag av andre fag enn disse? Jeg har K&H og Samf. fra før av og vurderer enten matte eller gym neste år. Matte vil jo kreve betydlig mer jobb mt.p. planlegging, retting + får sikkert kontaktlærerjobb, så vil unngå dette om jeg har jobbmuligheter uten.

     

    Du blir ansatt etter hvilke kvalifikasjoner skolen har behov for.

    K&H er masse jobb, tørr å påstå at dette faget er mer jobb enn matematikk.

    Retting i matematikk er dessuten relativt lett, siden svaret enten er riktig eller feil. Retting i språkfag krever derimot mer.

    4. Hva ligger kontaktlærertillegg og realfagstillegg på, og hvordan fungerer sistnevnte?

    Mener kontaktlærertillegg ligger fra 10 000 til 15 000 ekstra i året.

    5. Evt. Hadde egentlig rektor noe å si på dine karakterer når du ble ansatt? Jeg pådro meg desverre noen D'er ifjord, men ligger stort sett på C og noen B. Litt uheldig situasjon, men vil det kunne veie opp at jeg er mann?

     

    Dette er et individuelt spørsmål som er vanskelig å svare på. Den faglige dyktigheten er grunnsteinen din. Det hjelper ikke en døyt hvor god du er på lederskap dersom du er svak faglig. Det er også veldig mange faktorer som spiller inn. F.eks hvilken skole du ønsker å jobbe på.

    Er selv mann, og mannlige lærere er etterspurt.

    • Liker 1
×
×
  • Opprett ny...