weak

Har abonnement i Telenor, og lurer på om det er mulig å fikse en sperring for innkommende sms fra et nummer? Og er dette kostnadsfritt?

Takker for svar!

Hei!

Jeg er ei jente i normal vekt, men det har blitt noen "ekstra" kilo den siste tiden. Og nå nærmer sommeren seg, og jeg skal bort på reise om to uker. Derfor trenger jeg HJELP!

Målet er av med hvertfall 5 kilo (lite sansynlig å få av det på 2 uker kanskje, men har jo hørt om noen som har klart det..), men er fornøyd med å få av bare et par kilo hvertfall.

Kostholdet er det ingenting i veien med, selv om det er noen utskeielser, så er det ikke noe av vesentlig "størrelse".

Jeg spiser 3-4 ganger i løpet av dagen, noen som har tips til "innhold"?

Jeg jogger og går i bratte oppoverbakker, minst 3-4 dager i uka.

Ønsket er også å stramme opp lår og overarmer, og gjerne mage.

Noen som har noen tips eller vil dele erfaringer med meg?

På forhånd; takk!

Hei!

Jeg har møtt en mann/gutt, og liker han veldig godt. Men har bare for noen mnd siden gått ut av et langvarig forhold, og har ikke lyst til å innlede et nytt et nå. Og han har spurt meg et par ganger nå, om jeg kan komme på besøk eller om vi kan finne på noe. Og jeg vet han tenker at det skal bli noe mer utav det. Men jeg har som sagt ikke lyst til å utvikle det til noe forhold eller noe som helst, ENDA. Jeg liker fyren veldig godt, og kunne godt tenkt meg å ha evnt et forhold til han siden.

Hvordan skal jeg gå fram uten at det skal ødelegge vennskap? Han har vært en kompis en stund, og skal på reise med en hel vennegjeng (inkl han), og da bør vi jo fortsatt være på talefot..

Er ikke så veldig "rutinert" innen dette, så lurte på om dere har noen "tips" til hvordan jeg kan gå frem. Er lei av å finne på unskyldninger for å ikke møte han, og får dårlig samvittighet. Jeg vet jeg bør si det rett ut til han, men spørsmålet er hvordan...?

Takker for alle svar!

Tror det tok ca 3-4 mnd før jeg og typen sa det til hverandre.. Men vi hadde bodd sammen en stund før vi ble sammen også, som venner. Vi var sammen i 1 og et halvt år, og det er ikke lenge siden det ble slutt.. Kjente det på meg når jeg faktisk var så glad i han at jeg kunne si at jeg elsket han, og at jeg virkelig gjorde det. Ble slutt for et par mnd siden, men er kan fortsatt si til han at jeg elsker han når vi snakker sammen. Er ikke noe som kommer med et blunk, og et er heller ikke noe som forsvinner på et blunk..

Virker som eneste mulighet er å komme deg ut, og bort fra henne.. Bo hos en venn eller noe? Det får deg til å tenke på noe annet også..

Jeg føler nesten jeg er pliktet til å svare på denne tråden, da jeg nettopp har vært/er i samme situasjon.

Var ikke akkurat samme situasjon som deg og hu du var sammen med; bodde sammen og hadde framtidsplaner sammen. Vi var forlovet, og hadde også planlagt konkrete ting for fremtiden (bestilt ferie i sommer, osv osv).

Jeg var helt knust, og jeg hadde også gjort en stor tabbe; fokusert for mye på kjæresten min, og mistet mye omgangskrets.

Satt der helt alene, helt utmattet, ikke matlyst, og hadde ikke lyst til noenting.. Ingenting så lyst ut, og ALT som skjedde rundt meg minnet meg om eksen på en eller annen måte, da vi hadde gjort/opplevd mye sammen.

Jeg søkte mye hjelp i andre etterhvert, noe jeg vegret meg for først. Jeg åpnet meg mye for et par venninner, og de støttet meg veldig mye. De fikk selvtilliten min på topp igjen, og dro meg med ut, og fikk tankene mine bort på noe annet. Det eneste som hjalp for meg var å ha noe å gjøre, noe å se frem til, og IKKE bli sittende inne med mine egne tanker. Finn på noe som er GØY, og hvis du ikke tror noe kommer til å bli gøy, så bare sleng deg uti det likevel, så lenge du har tankene på noe annet er det bra

Det beste "tipset" jeg fikk i den tunge tiden var: "Du lever bare en gang, du kan ikke kaste bort dyrebar tid på å ikke ha det bra!" Det fikk satt ting i andre perspektiv, hva hjelper det å sitte å tenke på denne "flammen" over lang tid, det kommer man ingen vei med?

Jeg tenkte hele veien at dette kom til å ordne seg, og at vi kom til å bli sammen igjen, osv. Det var det verste jeg gjorde, for da klarte jeg ikke å gi slipp så fort som jeg burde.

Tenk at HUN er ikke verdt DEG, du har jo andre muligheter i livet ditt! Hvis hun ikke vil ha deg, er det HUN som taper på det.. Tenk positivt, finn på noe du syns er gøy, gjerne sammen med andre.

Bare enkle ting som jeg gjorde når jeg hadde det som verst, og bare hadde lyst til å legge meg ned og gråte igjen var å sette på mp3-spilleren, skru på full lyd på en sang du syns er bra, og gjør noe! Funket faktisk utrolig bra for meg,selv om d høres for enkelt ut ; )

Det siste jeg har å si i dette litt for lange innlegget, er at du på tenke at du lever bare en gang! ikke la dyrebar tid bli kastet bort, kom deg ut og LEV!

Håper det hjalp litt hvertfall, lykke til! Gjerne send meg en PM eller noe hvis det er noe du vil snakke om/lurer på

Bli bedre kjent, så kan dere begge finne ut om det kanskje er noe mer enn vennskap der ?

Takk for tips : ) Føler meg mye bedre når jeg er sammen med venner, og får opp litt selvtillit igjen.. Da er han plutselig helt ut av tankene, og jeg kunne ikke tenke meg å i det hele tatt ha noe mer med han å gjøre.. Men plutselig snur det igjen, da er alt surt liksom.

Men får prøve det med puta, sjekke om d funker : )

Ja, han safer nok. Han sier liksom at jeg ikke har noe med hannes liv, og hva han gjør, mens han skal vite alt hva jeg gjør og blir dritsur hvis jeg finner på noe han ikke liker..

Han er fornøyd så lenge jeg VIL ha kontakt med han, men med en gang han føler at jeg ikke er interissert, så kommer han krypende igjen, gg omvendt..

Noen som har tips til hva jeg kan foreta meg for å få tankene over på noe annet, komme meg lettere over dette? Har en stygg uvane i å ta kontakt med han, når jeg absolutt ikke burde gjøre det mer..

Takk for svar : )

fint for meg å høre andre si at jeg burde droppe det, da det har vært vanskelig for meg også å gi slipp..

Hei!

Har et lite dilemma gående.

Har vært sammen med en mann/gutt i et og et halvt år, og så blir det slutt, pga mye krangling siden vi plutselig måtte ha et avstandsforhold for en stund. Vi har vært tett sammen hele veien, og mye følelser er innvolvert, vi er veldig glade i hverandre. Snakket om forlovelse, og alt i den dur..

Nå etter det ble slutt, har han lyvd et par ganger om hva han har drivd md (vært på fest, og sagt til meg at han var hjemme), så jeg kuttet mer eller mindre ut han, selv om jeg ikke ville. Dro ut på fest selv, og begynte å komme i kontakt med andre. Så kommer han krypende etterhvert, og er bare opptatt av å spørre om jeg har vært på fest , drukket meg full, vært med andre menn, osv osv. Og sier at hvis jeg har gjort det, så snakkes vi aldri mer, osv.

Og tidlig i forrige uke ble vi enige om at vi skulle prøve på nytt, kanskje bli sammen igjen. Men på fredag fikk jeg plutselig ikke tak i han hele dagen, han svarte til slutt på telefonen lørdags formiddag, sa at han ikke hadde hatt tid til å ta telefonen (vet han hadde god tid), og deretter fikk jeg ikke tak i han i løpet av hele lørdag og søndag igjen, svarte på et par meldinger, men gadd ikke svare mer når jeg spurte om noe han ikke ville svare på (virket det som). Så prøvde jeg å gjøre det klart for han det, at hvis han skulle drive på sånn og ha sitt eget liv på den måten, hadde jeg ingen annen mulighet enn å komem meg videre med mitt eget liv, evnt finne mg ny kjæreste. Og da blir han dritsur , og truer med at vi ikke snakkes mer, osv. Så presiserer jo jeg at vi ikke er sammen mer, men det hjelper ikke. Han oppfører seg om at han kan bare leve videre med sitt liv, og gjøre hva han vil, mens jeg må sitte hjemme og stirre i veggen siden jeg EN GANG var sammen med han..

Noen som vet hva denne slags oppførsel betyr? Hva vil denne fyren egentlig? og han har forresten ikke voksen nok tl å klare å ha en ordentlig samtale, om forholdet osv.. :/ Videre spørsmål hvis noen lurer på noe, så spør..

er det noen som fortsatt driver med slikt`?

ser det er lenge siden siste post ble skrevet, men er fortsatt interissert i noen å prate med..