Gå til innhold

weak

Medlemmer
  • Innlegg

    37
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av weak

  1. Man "glemmer" ikke at man har en partner, uansett hvor full man er. Har aldri, i hele mitt liv glemt at jeg har kjæreste når jeg har drukket, jeg vet også hva jeg gjør - der og da. At bedømmelseevnen svekkes ved stort inntak av alkohol er vell noe de fleste her kan skrive under på, men man glemmer ikke. Man vet meget godt hva man gjør.

     

    Jeg hadde gått fra han på dagen. Utroskap er uakseptabelt, enten det er klining, sex eller hva det nå skal være. Man vet veldig godt hva man gjør, når man gjør det - så man får stå for det man gjør. Uskyldig flørt går an, sålenge begge vet hvor grensen går.

     

    TS her. Du har et godt poeng! Fant også ut at han hadde sittet å snakket med en av eksene sine over facebook, hvor han ville møte henne igjen osv. Han hadde ikke snakket med henne på over et år, men akkurat denne uka hadde han snakket masse med henne, og møte henne? De har ikke treftes /vært omgangsvenner på hvertfall 3 år.. Bare en mistanke, men akkurat nå er vel alt en mistanke i mitt hode..

  2. Hmm, det er AKKURAT som å lese om meg og eksen. Han var akkurat lik, både voldelig, nektet meg å være alene, sykt sjalu, osv osv.. Endte med at han sparket meg så hardt i halsen at jeg måtte på sykehus og bli der over natta, samt han slo meg med albuen i hodet når jeg lå nede på gulvet, hadde vondt der i over et halvt år, så mulig det var brist etc..

     

    Har også tre ord til deg, selv om det er KJIPT å høre dem: KOM DEG VEKK!!

    Det blir ikke bedre, og det er INGENTING å bygge noe på !

    Få deg en snill kjæreste som respekterer (!) deg, som du kan bygge et sunt forhold til. Jeg fant akkurat dette når jeg ENDELIG kom meg unna eksen, nå har jeg et sunt, sjalufritt og respektfult forhold.

  3. For å gjøre en lang historie kort..

    Vær så snill ikke skriv det når du gjør helt det motsatte.

     

    Okei, beklager så mye. Tenkte jeg kom til å klare å skrive det kortere enn jeg gjorde, men kunne også skrevet med en hel del andre relevante ting, så dette var faktisk kortversonen ;-)

    Takk som henger deg oppi slike OT-ting forresten.

  4. Hva jeg hadde gjort? Vært stolt. Du har en type som ligger rundt. Det betyr at han er attraktiv nok til å ligge rundt. Bare det må vel fortelle deg at du har en statusmann, og at det bedrer din egen status. Tenk på det, er det ikke det dere damer vil ha?

     

    Hehe, hadde jeg tatt dette forholdet usæriøst så hadde det vel vært reelt, men når jeg vil ha et særiøst forhold og ha kjæresten min for meg selv, så er vel heller det et minus.. :) Blir vel en udelikat person neste gang, som ingen andre vil legge fingrene på, haha!

  5. Jeg blir rett og slett ikke enig med meg selv. Tenker jeg for mye på det som skjedde med denne jenta (som jeg forsåvidt også kjenner ganske godt), så blir jeg fryktelig lei meg. Men hvis jeg "glemmer" det og ikke tenker på det, så er han verdt å satse på.. Men jeg må vel godta å leve med dette, hvis det skal bli et sunt forhold, ellers vil jeg nok ha mange nedturer..

  6. Nei, han er ikke russ selv, men var på en felles utendørs russefeiring. Han er 23 og jeg er 21. Han var utro mot sine ekser, men ikke med meg nei.. Eller med sine ekser mot meg, hvis det var det du trodde.

     

    Han har vært på "kanten" med meg i nærheten på fest flere ganger tidligere, glemmer liksom at han har et fast forhold og at han kun skal holde seg til en..

     

    Er fult klar over at det er mer enn kjærlighet som skal få et forhold til å fungere, det er derfor jeg er usikker..

     

    Men at han virkelig har satt seg ned og unnskyldt seg, hatt dårlig samvittighet, og er villig til å gjøre hva som helst for at det skal fungere og vi skal være sammen, det er det som får meg til å tenke..

  7. For å gjøre en lang historie kort..

    Så har jeg og kjæresten vært samboere i snart to år. Et supert forhold, med lite tull og vi er på en måte hverandres beste venn :-)

     

    Ei helg for ei stund siden var jeg borte på dagen, og kjæresten var hjemme. Ble uenig om en liten filleting på melding, og komfliktsky som han er så overreagerte han (han trodde jeg var surere enn jeg var), og "stakk av" til en kompis som bor et par mil unna før jeg kom hjem.

     

    Jeg tok ikke kontakt med han den kvelden, før jeg ringte kompisen neste ettermiddag. Da hadde kjæresten tatt fly til hjemstedet vårt som er 60 mil unna (bor her pga jobb og studier), uten å si fra til meg.

     

    Fikk ikke kontakt med han før tre dager etterpå, da visste jeg at han hadde vært ut på russefest med noen venner samme kveld som han kom oppover. Spurte han direkte om det hadde skjedd noe på festen, som roting etc. Nei, ingenting hadde skjedd sa han.

    Hele uka hadde vi "normal" kontakt, og han angret og ville komme ned igjen, men hadde ikke penger. Fredag kom og hu han bodde til (som er en felles venninne) ringte meg, da var de begge ute på en stor fest igjen. Greit i utgangspunktet for meg det. Men så spurte jg henne, om han hadde gjort noe dumt den kvelden, ettersom han ikke svarte meg når jeg prøvde å ta kontakt. Ja, han hadde rota med (la oss kalle henne Mari), men ikke noe mer enn klining, da hu. Okei tenkte jeg, så spurte jeg om den festen de hadde vært på tidligere den uka, og hu svarte at de hadde rota der også.

     

    Jeg spurte om jeg fikk snakke med han over hennes telefon, men etter hu hadde snakka me han, så ville han heller ringe meg dagen etterpå når han var edru. Jeg hadde egentlig fått litt nok allerede når han reiste uten å si fra til meg, men trodde på at det kanskje kunne løse seg, siden vi har hatt et så og si problemfritt forhold og har hatt det fint.

     

    Han ringte utpå mårran dagen etterpå, første gang jeg pratet med han over telefon på en uke forsåvidt. Hørte på han at han var kjempelei seg (han legger seg sjelden flat, skyr heller komflikten ved å "angripe" tilbake), men nå hadde han så dårlig samvittighet. Han ville komme ned og snakke med meg, om han så måtte dra igjen samme dag om jeg ville det, men han hadde mulighet til å sette seg på et fly om et par timer, om det var greit for meg. Jeg sa jeg ville tenke på det, for jeg har hatt problemer med å stole på han tidligere etter et par "nesten-rotinger" på fylla, og at han har vært utro med sine ekser flere ganger tidligere i fylla, han mister liksom bedømmelsesevnen på fylla og glemmer at han har dame..

    Jeg fant også ut at han hadde snakket med henne hele uka, gjennom hele dagene, på facebook. Om alt og ingenting, og han sa han ville bli kjent med henne, og hvor tent han ble på henne, at hun var pen og inviterte henne på vors og at hun skulle komme dit og dusje med han osv. Det var dette jeg reagerte på.. For da var han jo faktisk edru!

     

    Det endte med at han kom ned samme dag. Vi er venner, har ikke kranglet, men fortalte han at det var best vi var venner. Jeg vet ikke om jeg kan komme over det, og om jeg kan stole på at noe lignende skjer igjen.

    Han har vært her nå i noen dager, for å bli enig om litt saker og ting, og vi er tilbake til normalen, uten at vi er sammen..

    Han har sagt han er villig til å gjøre hva som helst for at vi skal være sammen igjen, om det så skal være parterapi, han skal kutte ut å drikke alkohol helt, osv osv.

     

    Innerst inne er jeg jo glad i denne fyren, og har et håp at han virkelig er villig til å forandre seg. Han er oppriktig lei seg, han har grått et par kvelder hvor vi har snakket om at det er slutt osv, og det er sjeldent denne fyren gråter..

    Skal jeg godta dette? Vi ble jo aldri enig om at det var slutt mellom oss når han dro, men han har forklart det som at han trodde det var over mellom oss for alltid og ble "desperat" og redd for å plutselig være singel igjen, så han tok til det første og det beste han fant.. Han sier han ikke var interessert i hu egentlig, og tok initiativ til å skrive til henne på face at han ikke ville ha noe mer med henne og gjøre og at han var i en sårbar situasjon, og at det ikke burde skjedd i det hele tatt. Hun maste på et svar når hun hørte han hadde dratt tilbake hit, og ble lei seg når han "dumpa" henne..

    Så skal jeg ta det som at det var slutt når det skjedde? Og at han faktisk gjorde dette fordi han var lei seg fordi det var slutt mellom oss? Kan jeg kalle dette utroskap i det hele tatt?

     

    Har tenkt på å dra på byen med han i helga, og være helt åpen for hva som kan skje. Se hvordan han er i fylla denne gangen, viser han tegn til å være mer interessert i andre jenter, så dropper jeg det hele med en gang, men det er jo en mulighet for at han virkelig vil skjerpe seg.. Blir på en måte en test for min egen del..?

     

    Ser forsåvidt at denne "korte" historien min, ikke ble så kort likevel, men håper dere får litt innsikt i saken min..

     

    Hva tror dere? Hva hadde dere gjort i denne saken? Trenger noen nye øyne til å se på denne saken, om det er jeg som er gal, om det er min feil, osv..

  8. Trenger noen å snakke med, som kan holde kontakten ganske ofte, hvertfall i denne perioden.. Er gjennom et brått samlivsbrudd med graviditet, eller rettere sagt er gravid med min samboer gjennom to år, og plutselig får jeg høre etter jobb at kompisen hans har kjørt han på flyplassen og han har flyttet til vår hjemplass igjen 60 mil unna. Så her sitter jeg igjen alene med nesten alle tingene hans, hunden hans, ungen hans (i magen), osv osv. Han har ikke telefon, så får ikke tak i han.. For en situasjon, ja jeg vet det.. :-/

  9. For det første så høres det ikke ut som en stor bedrift. Kanskje i omsetning, men neppe i antall ansatte. Men uansett så ville en revisorutdanning være et bedre valg hvis man skal styre en bedrift nesten alene. Revisorutdanningen er bunnsolid med mer bedriftsøkonomi (inkludert regnskap) og juss/skatterett, som er ekstremt relevant når man skal styre en bedrift. Ikke alle revisorer jobber som revisor, som det finnes mange eksempler på, inkludert hennes onkel.

     

    En bachelor i økonomi og administrasjon er en potetutdannelse der man får mer samfunnsøkonomi og organisasjonsteori som hun neppe får bruk for i bedriften til familien. Hvis man har en bachelor i økonomi og administrasjon er man også mer avhenging av å få mer faglig input når man kommer i jobb, derfor er det mange flere med en slik utdannelse som havner i traineestillinger etter utdannelsen. Revisorutdanningen er mye mer praktisk rettet, siden det er en profesjonsutdannelse.

     

    Jeg vil anbefale å ta en bachelor i regnskap og revisjon, fordi jeg tror at hun kommer til å få mer bruk for det, siden hun får en større tyngde i bedriftsøkonomi og juss. Jeg regner med at det ikke kryr av alle slags typer økonomer og jurister i ledelsen til familiebedriften, og da er det en fordel å kunne litt selv på området, i stede for å ha en litt spenstig bachelor med diverse ledelsesfag og kanskje litt psykologi på toppen av det hele...

     

    Man blir ikke en god leder av å ta et ekstra ledelsesfag på bachelorgraden. Skal man bli en god leder må man ha ledererfaring, og en god leder har innsikt i enten økonomisiden av bedriften og/eller bedriftens bransje. Og som revisor får man mer innsikt på økonomisiden. Bedriftens bransje må hun uansett lære seg selv.

     

    Hvis jeg var hun ville jeg ha tatt en bachelor i regnskap og revisjon (revisor), og etterpå evt. tatt en mastergrad i økonomi og administrasjon (siv.øk) med spesialisering i økonomistyring. En bedre kombinasjon kan man ikke ha hvis man skal styre sin egen bedrift. Men ikke alle høyskolene gir deg muligheten til å gå den veien, så det må man sjekke ut. Men jeg vet hvert fall at på Handelshøyskolen i Bodø kan du det uten å måtte ta noen ekstra fag på bachelorn. Du kan sjekke ut skolen på hhb.no. Skolen ligger under Universitetet i Nordland (UiN.no). Du kan også bytte retning til økonomi og administrasjon etter førsteåret hvis du skulle skifte mening, siden førsteåret er akkurat det samme for de to retningene.

     

    Jeg vil anbefale at du selv sjekker ut de forskjellige utdanningsplanene, slik at du finner ut av hvilke fag du tror du får mest nytte av. Trenger jo ikke å være Bodø heller, men det var bare et eksempel. Men det er en av de bedre skolene. Og man trenger ikke å ta master, det var bare en anbefaling.

     

    Tusen takk for veldig relevant svar. Det hjelper å få noen andre øyne til å se på dette, og gjerne fra noen med mer erfaring enn jeg har!

    Nå skal jeg sette meg ned og rote litt i muligheter for disse studiene, så får vi se hvor det fører.

  10.  

    Om du har tenkt å lede denne bedriften som høres rimelig stor ut så ville jeg ikke valgt revisor, ville faktisk ha gått business and management, og da bygget på det med diverse kurs,

     

    Okei, takk for innspill. Hvilket studie vil det bli på norske høyskoler/universitet?

    Har sett på økonomi/ledelse og administrasjon/ledelse?

  11. Hei.

     

    Jeg er ei jente på 20 år som trenger flere øyne og tanker rundt det virrvarret som går rundt i hodet på meg nå.

     

    For å gjøre forklaringen så kort som mulig; min far eier en ganske stor bedrift sammen med sin bror nå. De er leverandører til frisører i Norge, og bedriver også kursvirksomhet for frisører. De kjøper inn produkter fra distributører, deretter selger og leverer de ut til kundene. Dette er blitt en ganske stor bedrift etter det har blitt bygd oppover av min farfar og deretter min far og onkel.

    Jeg har muligheten om jeg ønsker å jobbe og etterhvert overta dette firmaet (hvertfall min fars halvdel), og sitter nå i tankeboksen hvilken studie jeg bør velge for å kunne bidra best mulig til dette firmaet.

    Min onkel er revisor, og er økonomisjef. Min far har egentlig ingen relevant utdanning, men er nå salgssjef.

     

    Jeg er helt grønn på hvilken utanning jeg burde gå. Ledelse? Økonomi/administrasjon? Revisor?

    Jeg har btw generell studiekompetanse, men går nå lærlingetid i et helt annet fag, noe jeg bare ser på som "tidsfordriv" før jeg finner ut hva jeg burde gå videre på.

    Er også litt interessert i å ta det ved internettstudie, hva tror dere om det?

     

    Håper på litt hjelp her :-)

  12. Hei.

     

    Jeg er ei jente på 20 år som vurderer å ta opp boliglån.

    Har leid bolig nå siste året, og funnet ut at det er egentlig bare å kaste pengene ut av ruta. Da er jeg heller interessert i å betale på et lån og sitte igjen med noe etterpå.

     

    Jeg har sittet og tenkt på hvordan jeg kan løse det, ettersom jeg ikke er ferdig med studiene enda, men skal begynne i jobb til høsten. Ingen fantastisk lønn, kan klare å komme opp i 15 000 etter skatt i mnd. Skal dessuten gå deltidsskole i to år fra høsten av, som jeg kommer til å få en god jobb av etterpå, som jeg kan tjene så mye som jeg vil selv, nærmest.

     

    Muligheten min blir vel å ha kausjonist. Har hørt at det finnes lån som det går an å bare betale renter på en periode for så å begynne på avtetalingen, stemmer dette?

     

    Boligen jeg vurderer å kjøpe blir et småbruk (jeg tar utgangspunkt i et jeg allerede har funnet som eksempel). Det blir mulighet for utleie av stallplasser (mulighet for ca 8000kr i inntekt, etter jeg har trekt fra utgifter, i mnd) og jeg har fått tilbud om å starte en hundeklubb hvor det er muligheter til å ha treningsbane og hundelufting (løs) på gården, og jeg får dermed inntekter der også, er usikker på hvor mye jeg kan ha i inntekt der, men rundt regnet fra 5000kr.

     

    Ellers tenker jeg på å utbedre kjeller til å bli sokkelleilighet, for å få inntekt der også. Da vil det nok være mulig å ta rundt 6-7 000 kr.

     

    - Hva skal jeg tenke på når jeg skal ha et boliglån med slik lønn?

    - Er det noen smarte løsninger jeg kan tenke på når jeg skal ta opp lån?

    - Hvilke andre utgifter enn lånet er det jeg må tenke på når jeg skal kjøpe småbruk (har hørt mye om avgifter, skatter, osv osv)?

    - Er det mulig med et slikt lån som man betaler kun renter i perioder/første del av lånet?

     

    Kom med tips og råd. Jeg er virkelig interessert i å jobbe for dette, og få det til å gå, så kom med saklige råd, å bli neddømt negativt er jeg lei av.

  13. Hei!

     

    Jeg er ei jente på 20, som har vært sammen med kjæresten min i litt over et halvt år nå, og sliter egentlig ganske mye med sexlivet vårt.

     

    Vi var venner en stund før vi ble sammen med mange felles venner, og kom frem flere ting om tidligere kjærester han har hatt og endel om deres sexliv. Bl.a. sex på mange forskjellige plasser, ofte og på så og så mange forskjellige måter.

     

    Og det startet bra i vårt forhold også, vi hadde sex ofte (gjennomsnitt 3 ganger pr dag), men ikke mye variasjon enn misjonærstilling. Men nå er vi på et helt annet sted, det ble sjeldnere og sjeldnere, og jeg begynte egentlig å gå lei av misjonær og bare sex i sengen på kvelden. Så det har blitt en vondt sirkel, jeg har sagt at jeg ønsker variasjon og undrer litt på hvorfor han har tatt initiativ hos tidligere kjærester (forskjellige plasser, impulsivt og forskjellige vrier), men han aldri tar initiativ med meg? Det er bare på kveldene, og det er ikke hver dag han ymter frempå at han har lyst heller.

     

    Føler at han ikke har lyst på meg, så har egentlig ikke så stor sexlyst mer heller, de siste tre ukene har vi hatt sex en gang i uka, men da har han villet litt oftere, men jeg føler ikke for det. Har også mistet mye selvtillit, og har mistet lysten til andre stillinger fordi jeg føler det er noe feil med meg, kroppen min, etc.

     

    Jeg kom akkurat ut ifra et 3 år langt forhold, hvor sexlivet var bra, vi gjorde det ofte og variert, noe jeg liker! Følte at eksen var tiltrukket av meg og ville ha sex med meg også, og det er der det mangler i mitt nåværende forhold føler jeg.

     

    Forholdet vårt er perfekt ellers, og han mener at jeg ikke tar noe initiativ f.eks på andre plasser osv, men det har jeg gjort, men forsiktig, og når han ikke plukker opp det en gang, så er det vel lite interesse.

     

    Hva tror dere?

    Hva mener dere jeg skal si?

    Jeg har sagt hva jeg føler, og hva som er forskjellen på meg og tidligere, siden han er jo "ingenting" i forhold til hva han har vært med dem (da jeg er lei av å gå rundt grøten), men får bare til svar at det ikke er noe.. men noe må det være.

     

    Sorry for langt og rotete innlegg, men mye på hjertet, og håper på etterlengtet innblikk fra nøytrale øyne, hva jeg skal gjøre videre?

  14. Hei!

     

    Jg er ei jente på 18 år, som har fått et godt øye til en på skolen.

     

    For det første er denne gutten et år mindre enn meg, noe som er nytt for meg, er usikker på hvor voksen han er og om han kan være interessert i noe mer enn vennskap i det hele tatt..

     

    Saken er at vi ikke går i samme klasse, men hans klasse og min klasse har to timer sammen i uka. Har faktisk jobbet i prosjekt sammen med han (bare vi to), og det var vel da det "begynte", jobber enda med dette prosjektet. Begge er vel sjenerte, og det blir lite prat utenom det nødvendige.. Har ikke mange felles interesser, men vet jo utav hvilken linje han går og facebook hva han interesserer seg for, kanskje bygge videre på dette? Aaner rett og slett ikke hvordan man kan ta dette videre, og evnt finne ut om det er noe eller ikke? Hva skal to personer som ikke har noe til felles i utgangspunktet ta kontakt?

    Har jo hverandre på face, og ettersom vi ikke treffes mer enn en gang i uka, tenkte jeg kanskje det hadde vært mulig å funnet på noe "lurt" å skrive/snakke med han om der?

    Har tatt meg selv i å bli litt for "sprudlende" med han i nærheten, litt for lite avslappet og "meg selv", dessverre.

     

     

    Jeg har egentlig ikke så god selvtillit, men har fått litt erfaring med at jeg er ganske atraktiv, både utseendemessig og når det gjelder personelighet.. Hvertfall sjenert når det kommer til ny personer!

     

    Takker så mye for noen rettningslinjer, erfaringer og tips her! :)

  15. I dag besto jeg oppkjøringa! :D

    Er overlykkelig..

     

    Leste denne tråden en del før jeg skulle kjøre, og det hjalp. Mye bra å lese her.

     

    Tipset mitt er å plukke opp feilene du gjør (de større), og nevne dem på slutten av timen til sensoren, det er pluss at du vet selv at du gjorde feil. Og ta hensyn til andre, overhold vikeplikten og samarbeid godt med andre trafikanter! :)

     

    Nå skal jeg ut og kjøre .. ;)

  16. Jeg og kjæresten har vært sammen i 1,5 år. Vi lever akkurat nå i et avstandsforhold, og møtes somregel to helger i mnd. Sexlivet har alltid vært bra, men begge må vel innrømme at det har blitt mer og mer det samme hver gang. Og det er langt ifra spennende. Nye ting er alltid et samtaleemne, og begge er villige til å prøve noe nytt. Men vi finner liksom ikke ut noe som kan sprite litt opp, som ikke er for "vilt" om dere skjønner..

    Noen som har kommet seg ut av samme knipe? Noen som har noen tips?

    Jeg liker uforutsigbarhet, mn det blir sjeldent gjennomført. Det samme ritualet hver gang.. Hvordan få mulighet til litt mer uforutsigbarhet?

×
×
  • Opprett ny...