_Lucas_

Nja, denne var ikke rukket å bli noen veninne på daværende tidspunkt. Mer i bli kjentfasen. Anyhow, joda - det var koselig og alt det der.

Oi, wow, da var du kanskje litt uheldig da, men jeg som er en uteforstående av situasjonen kan ikke si så mye annet enn det

Til TS: så burde du også dra med deg jentene på ting se om ting kan forandre seg.

Problemet mitt er vel at jeg ikke flørter åpenlyst med noen, med mindre jeg faktisk er interessert i noe mer. Jeg flørter ikke med veninnene mine, jeg sitter ikke å tafser på veninnene mine. Ikke roter jeg med en veninne heller. Jeg behandler veninner som om de var kompisene mine og gjør ikke noe mer med en veninne enn det jeg ville gjort med en kompis.

Du flørter nok ikke med venninnene dine fordi de ikke er kjærestemateriale, du burde finne deg en ny jente, for nå er du allerede i vennsonen til disse jentene, derfor kalles det venninner. Hun krøp opp i fanget ditt for enkelte jenter er kosete sånn, jenter trenger kos uten at det betyr noe som helst for dem. Jeg mener ikke at jenter er slemme sånn, nei nei, er koselig det, men sånn er enkelte av dem

Er helt enig med NikkaYoichi, kan du ikke takle oppmerksomheten fra damer så ikke få dem til å gi deg den, flørting er greit, men da må du være klar over at en eventuell interesse kan komme fra hennes siden nettopp fordi du viser en interesse for hun.

Du må være sikker i det du vil, det å flørte for så å ikke ville ha noe med jentene å gjøre er ikke noe særlig for dem.. men det er jo bra at du ikke bruker dem, har en ONS og stikker av, men at du i det hele tatt flørter med dem også takler du ikke oppmerksomheten funker dårlig altså..

Kanskje litt vanskelig når han ikke vet om han er interesert? Man vet ikke at bjørnen biter før du har terget den nok!

Ja, men han gir ikke seg selv en sjangse til å bli kjent med dem en gang..

EDIT: og hvis han ikke vet om han er interessert må han som Nikka sa enten vise med en gang at han ikke er interessert eller gi det en sjangs.

@Nikka: Du har rett, er dårlig å takle når de begynner å vise masse interesse, føler det blir feil når jeg ikke kan vise det samme tilbake.

 

@Lucas: Vel, prøver å unngå ordet dates, blir som oftest kjekkere, men finner jo på ting med dem, så sånn sett så dater jeg.

Yeah, men om du tar deg tid til å kjenne disse jentene litt bedre så kanskje du faktisk får lyst til å date dem i en eller annen fjern fremtid

TS, det du også kunne prøve er å bare få datet et par av dem, så ser du kanskje at de ikke er så ille likevel, det får du samtidig erfaring av, du burde jo ha lyst selvsagt, men du taper ikke noe på å prøve

og du får slukket lysten din litt men når de fra før av liker deg, så syns jeg du skal prøve

Good Luck

Litt om meg selv først, midten av 20 årene, høy, trener flere ganger i uka, fått meg en god jobb og utdannelse, masse kunnskap og interesser. Aldri hatt et seriøst forhold.

 

Jeg sliter rett og slett med å få følelser for damene. Det tar utrolig lang tid, jeg har nesten gitt opp å føle den "betattheten" ved første blikk. De jeg har forelsket meg i tidligere har skjedd ved at jeg har kunnet være sammen med de over lengre perioder som venner eller bekjente, feks jenter i klassen, på jobben etc. Da er jeg allerede på venne stigen hos dem og det er et tapt slag. Dette medfører at jeg ikke har begynt å se etter interessante damer etter hvor betatt jeg blir, men hvor kjekke de er å tilbringe tiden med.

 

Når jeg tilbringer tiden så behandler jeg dem ikke som en venn hvis noen skulle få det inntrykket, men flørter, bruker kroppskontakt, tar dem med på masse og alt det der. Altså skal jeg ikke klage over at jeg ikke klarer å sjarmere de. Problemet er at et flertall av damene stempler meg som kjærestemateriale og får et mye høyere interesse nivå før jeg i det hele tatt finner ut om jeg virkelig vil satse på henne. Dette resulterer i at mange endrer oppførsel en god del og går til å sette igang med en haug med meldinger, telefoner, etc samt de blir for klengete. Dette virker bare negativt på meg og jeg mister interessen for dem siden jeg rett og slett ikke bryr meg nok. Må altså investere mye tid og mange ganger er dama ikke verdt det. Prøver å unngå å ha sex med dem siden det forsterker problemene og jeg rett og slett hater å føle at jeg utnytter de og er en iskald drittsekk. Dette er til tider vanskelig siden jeg har mine lyster og jeg ikke har noen spesiell sjanse eller interesse for ONS på byen. Jeg har et lite luksus problem vil noen kalle det, men det er frustrende å bruke så mye tid, og så såre følelsene til noen andre og sitte igjen med ingenting om igjen og om igjen....Noen som kjenner seg igjen eller har noen kommentarer?

Jeg skjønner akkurat hva du mener, dude! Var sånn med meg å før jeg fikk meg kjæreste, jeg flørtet jo alltid når det var jenter i nærheten, men det er sånn jeg er og gjør ubevisst, jeg lar som regel dama jeg snakker til ta flørtinga mi som hun vil, og som regel tror de det er noe spess da, så de klenger seg på som igler! For meg er det vanskelig av og til ettersom jeg er svak for damer! Noe spess godt tips har jeg ikke... men jeg skjønner akkurat hva du mener, og jeg sliter nesten enda om en jente prøver seg.

I feel you, man

Joda har blitt fersket:

1) Var på hyttetur med 5 venninner og 3 kompiser, jeg og min x-date var ganske usosiale i sofaen inne, mens alle de andre var ute å drakk og hadde det gøy, flere ganger kom de inn for å klage på oss, men det hjalp ikke stort, så etterhvert bestemte hun seg for at vi skulle ta et av rommene nå som vi først var inne og "klare" vi gikk inn på et rom å låste faktisk døren vi fortsatte jo med foreplay da, nå som vi visste vi ikke ville bli forstyrret, men der tok jeg feil... rett etter jeg hadde fått hun av buksen å begynt med fingringa osv. banket det på, vi ignorerte det jo men så fikk vi høre at vi skulle dra ut, og venninna mi begynte hysterisk å banke på døren, x-daten min var så nær, så skyter døren opp med 4 venninner stående i døren, fy f*** har aldri sett dem så "lost" ut! og hun som eide hytta hadde jo seff nøkkel til døren og når vi ikke svarte konkluderte hun med at hun bare skulle låse opp hun kunne tenkt at det er en grunn til at vi er der inne! Men nei da, klarte ikke å tenke så langt senere har jeg blitt "ertet" for det

2) Var en rask en på gressplenen på Hellerudsletta i russetiden, men utifra situasjonen ber man praktisk talt om å bli fersket tok hun oppetter en buss tidliggere, men man ber om det, men tviler på at folk la merke til det, alle var jo drita og opptatt!

Vet jeg ikke hva hun blir å gjøre, kanskje det er noe som går over etter som dere er sammen mer eller kanskje hun rett og slett ikke klarer å gjøre det selv. Akkurat i denne situasjonen er det nok best for begge å gjøre det raskt bare for å få det overstått.

 

Første gang noen er hos huset sitt og møter foreldrene så er man som regel nervøs, men etter det første besøket så er resten mye enklere.

 

Spør om hun skal gjøre noe X dag så sier at du skal komme bort til henne, dere trenger ikke gjøre noe storartet hjemme hos henne, ta det som det kommer, kanskje gå en tur og se på dyrene(?).

Yeah that sounds good, hun har allerede møtt foreldrene mine, men jeg har ikke sett noe til hennes familie så det var en god ide, skal sjekke om hun heller kunne tenke seg å gå en tur, for om hun faktisk vil det tyder det på at det er noe med i hjemmet.

Det er nok bare en irrasjonell frykt, ikke noe hun kan noe for.

Hm, så hva burde jeg gjøre, bare gi hun tid til å invitere meg bort selv, jeg maser jo ikke akkurat på hun, men er dette en sånn la hun gjøre det når hun er klar situasjon?

Joda, men ikke om vi er opptatt.. Dra 1 time en vei for så å finne ut at det ikke passer?

Du sier noe, jeg er ikke kjent der hun bor heller så det hadde nok gått litt dårlig.

Hun er nok flau over et eller annet hjemme, det er derimot bare å late som om du ikke bryr deg. Prøver hun å for eksempel å gjøre narr av stemoren sin eller rommet hennes så ikke le med henne, gi heller komplimenter. Hun blir nok å roe seg ned veldig raskt når hun ser at du ikke har noe imot det hun er redd for å vise deg.

Men jeg har jo allerede sagt at jeg ikke tenker sånn og ikke ville ertet hun for noe som helst. Hun burde ikke være redd for å vise meg noe som helst..

Da får du nesten bare si. Hva skal du xx helg? Ingenting sier du? Flott! Da kommer jeg på besøk til deg. Bestemt, ikke ta nei for et svar. Du må nok mase litt, men ikke gi deg

Jeg får prøve det, thanks

Tenkte mer på om hun er flau over noe, om det er stemoren, leiligheten/huset etc.. Så kansje hun rett og slett er flau over bossituasjonen, og skylder på rot. Du har besøkt henne før?

Nei, jeg har aldri besøkt hun faktisk.. noe jeg gjerne vil, først så klaget hun over at det virket som om jeg ikke ville besøke hun, men nå når jeg vil får jeg ikke lov.. jeg vet hun bor i Årnes og det hun kaller "bondelandet" og hun syns det suger, men jeg har aldri "ertet" hun eller noe lignende fordi hun bor der. Hun sier hun ikke har så godt vennskap med stemoren, men når hun først trenger å snakke så lytter og responderer stemoren, så det burde ikke være hun heller.

Oj.. Beklager.. men den unnskyldningen hørtes ekstremt tynn ut. Om hun virkelig vil se deg skal ikke det være noe problem. Hun klarer å rydde en halvtimes tid før du kommer, om det er det som er saken. Er du sikker på det er derfor, pga rot?

Ikke si beklager, jeg syns den er litt tynn selv, jeg sier jo til hun at jeg ikke tenker over det osv, men hun sier bare at hun ikke har noe problem med å komme til meg.. men jeg vil jo til hun en gang også da..

Hvis du tenker at hun er utro eller noe sånt så tviler jeg, hun er ikke helt personen til det.

Synes ikke det var så dyrt, jeg. Blir kanskje mye om man reiser bare for å være noen timer flere ganger i uken, men om du jobber normalt, har du vel noen fridager innimellom og kan reise f.eks. en helg?

 

Før jeg flyttet til samme by som mannen min (altså før vi giftet oss) tok jeg bussen fem timer hver helg (hver vei), det kostet vel 5-600 kr. Så ikke på det som noen uoverkommelig utgift akkurat.

Nei det er sant, men jeg har ikke nevnt og det burde jeg kanskje gjort, men hun sier at hun vil ikke at jeg skal komme på besøk fordi det er så rotete hos stemoren sin, vet ikke helt om det burde stoppe meg, men når hun sier hun ikke vil blir det noe annet på en måte...

Hvorfor er det for dyrt med 1times togtur nå og da, hvis begge har jobb?

Fordi en vei koster 111,- sånn i lengden blir det jo dyrt, men det er ikke et stort problem for meg. Bare nevner at det ikke bare er å gå seg en tur for å se hun.

Kanskje et åpenbart spm men du sier ikke noe om det; Det er helt uaktuelt for deg å flytte nærmere henne?

Ja er nok det, jeg tjener altfor lite til å flytte nærmere hun, begge er 19. Og jeg har kontrakt på stedet jeg allerede jobber i.

Merkelig at hun trenger alle de jobbene for å klare seg. Sinnssykt høyt pengeforbruk eller gammel gjeld? Men siden hun selv sier at jobbene kan droppes er det vel ikke så farlig. Høres ut som en bra løsning at hun kan flytte nærmere deg.

Joda, men jeg vil ikke være den personen som ødelegger planer hun hadde før vi ble sammen, hun skal flytte inn med sin bestevenninne og jeg føler at jeg vil ikke være careface å si: Ja, dropp dem og flytt nærmere meg.

EDIT: Tror ikke det er gammel gjeld, det vet hvertfall ikke jeg noe om..

Har vært sammen med denne jenta i 1 1/2mnd, men har holdt på i 3mnd. Hun bor 1 time unna med tog, det er forsovet ikke et veldig stort problem, bortsett fra at det er veldig dyrt, her om dagen så vi hverandre for første gang på 3 uker, noe jeg syns er veldig lenge, det syns hun også. Hun har sett på leilighet lenge men har ikke fått noe, og hvis hun ikke har noe sted å flytte inn før august har hun ikke noe sted å være, om det derimot viser seg at hun finner seg et sted har hun tatt seg tre jobber der hun bor, de trenger hun for å klare seg sier hun, og jeg respekterer det, men det er vanskelig for meg å få vite sånt dagene før hun begynner å jobbe.

Alt dette fortalte hun meg den dagen vi møttes, og hun gråt og sa at hun elsket og brydde seg altfor mye om meg til å klare å være borte fra meg så lenge så ofte, jeg syns det var vanskelig å se hun gråte sånn foran meg, for hva skal jeg gjøre? Jeg kunne jo ikke gjøre noen ting, jeg trøstet henne men det var alt, jeg kunne ikke finne en løsning på det hun syns er et stort problem, noe jeg også syns egentlig... hun vurderte å bare droppe jobbene sine å flytte nærmere meg, men jeg vil ikke at hun skal det.

Hun var kjempe stille hele resten av dagen, og hver gang jeg spurte hvorfor hun var så stille, så sa hun bare: " Jeg lurer på hvordan det kommer til å gå med oss..." jeg prøvde jo flere ganger å be hun ikke tenke så masse på det, men det hjalp jo ikke..

Jeg føler meg ganske stuck her, og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre... dama snakket med en venninne om det og hun mente at vi bare såret hverandre mer og mer av å bo så langt unna hverandre og at det kanskje var bedre om vi var venner, men jeg vil jo ikke ha en pause eller slå opp, det hjelper jo ikke, følelsene mine for hun forsvinner ikke av noe sånt, og det var dama enig i.

Jeg vil jo klare dette, men jeg føler ikke at et forhold er veldig "sunt" når man ikke får sett hverandre på 1mnd kanskje mer av gangen, jeg vil jo være med hun så ofte som mulig.

Please Help!

Til sommeren har kjæresten min planer om å flytte til Los Angeles for å studere eller jobbe. Dette er noe han har veldig lyst til, og jeg støtter han. Men inni meg føler jeg meg så trist. Jeg vil ikke selfølgelig ikke ødelegge drømmene hans, men jeg vet med hundre prosent sikkerthet at jeg ikke er et distanseforholdmenneske. Har prøvd det før, og det har ikke funket. Og dette er snakk om Los Angeles som er så himla langt unna. Jeg vet at forholdet vårt ikke overlever at han er der borte i flere år. Har sagt til han at jeg syns det er flott at han skal gjøre noe han har lyst til. Men burde jeg fortelle han at jeg ikke vil at han skal dra? Eller er det bare slemt? Hvordan ville dere reagert på dette? Noen som har noen erfaringer?

Nei, har desverre ikke noe erfaring, men snakk med han om det å ha et ordnet forhold/åpent forhold, hvor dere begge har lov til å drive på hver til sitt med andre mens dere er borte fra hverandre, om det viser seg at dere fremdeles liker hverandre når han kommer tilbake så fortsett. Ettersom du sier du ikke er noe distansemenneske så burde du gjøre noe enn å bare la han dra uvitende om det. Ikke si at du ikke vil han skal dra, men si heller at du vil ha et åpent forhold eller noe.

Good Luck, girl

ser ut som du er i en vanskelig situasjon nå

Men syns ikke dere skal slå opp av en grund.

Men hvordan ligger du/ dere ann med skol / jobb å slikt? jeg tenker bare på dette når jeg tenker på, hvorfor flytter dere ikke sammen?

Ja... jeg jobber og hun jobber, men hun har planer om å flytte inn med bestevenninna si. Når hun sa hun slet, så nevnte hun noe med "... med mindre jeg skal flytte inn med deg en gang da", men jeg har ikke en god nok jobb til å flytte hjemmefra enda, jeg er 18 (blir 19) hun er 19.

Nei, jeg vil virkelig ikke slå opp, det er snakk om at jeg kommer til å besøke hun på jobb om det er sånn det ligger an.

se andre innlegg..

Oh dude, been there done that! Jeg tenkte akkurat det samme som du, hvorfor? Men etter hvert gav jeg opp hele shiten og bare hang med venner og festet, fant meg en random en hver kveld og hadde det fint, det funket for meg, det var bedre enn ikke noe, etter hvert som jeg kom i bedre kontakt med jenter på fester, så snakket jeg med dem, bare snakking, også bare kastet de seg over meg. Så kanskje om du fokuserer på andre ting så blir de mer tiltrukket av deg, for du viser dem ikke den typiske sjekke opp siden.

Og hvis du prater med en jente, og en annen kommer å snakker med hun, si at hun er med deg og du snakker, de liker at man tar litt kontroll

Kan være en ide å tenke gjennom de mulige konsekvensene; slår du hardt nok og treffer tinningen kan du ta livet av den du slår. Lett å bomme når du mister besinnelsen og gjerne slår alt du har.

Det vet jeg... men har aldri slått noen alvorlig... men det hender jeg får veldig lyst og den lysten tar overhånd, jeg vil bare lære å beherske meg før den eventuelle slaget faktisk treffer inn..

Skjønner at du tenker over situasjonen din, ellers ville du selvfølgelig ikke posta her

Mitt poeng var at du skulle tenke over hvorfor vennene dine ville ha deg med på byen.

Du nevner punkt 4. Så jeg spør kun for interessens skyld, siden jeg selv er veldig interessert i bodybuilding osv. Noen stats på deg ? høyde, vekt, løft.

Jeg prøver jo ikke å være en bodybuilder, ser ut som en helt normal vanlig fyr, på 182cm og 90kg.

Dude, spør om nr, dette er faktisk en god grunn til å spørre også det er ingen god ide å vente til hun spør, ettersom det er du som reiser bort. Du har en "tidsfrist" det har ikke hun. Spør

Ok. Jeg skjønner godt at du stiller opp om det trengs. Noe annet skulle bare mangle. Jeg hadde uten tvil banka dritten ut av enhver kar hvis det trengs. Spørsmålet du må stille deg selv er "NÅR trengs det at jeg bryter inn?".

Av erfaring kan jeg si at det lønner seg å stå på sidelinja og avvente situasjonen litt. IKKE vær den som eskalerer en heftig krangel/diskusjon til en slosskamp. Det er ytterst sjeldent at noen går rett fra verbal konflikt og til å slå til noen. Som regel eskaleres det med dytting og aggressiv fremtoning før det første slaget kommer. Her er det viktig at du leser situasjonen. Hvis den andre parten eskalerer situasjonen, så kan du bryte inn og gjøre et forsøk på å roe dem ned.

Vold er siste utvei. Uansett!

 

Forresten, på hvilken måte føler vennenne dine seg tryggere med deg rundt? 1:Fordi du "overtar showet" hvis DE får bråk? 2:Fordi du er så diplomatisk at du klarer å avverge slosskamper? 3:At du er så flink til å sloss? 4:At du er så stor og sterk at ingen tør å kødde med deg?

Med tanke på din alder så er jeg stygt redd for at det er punkt 1 som blir riktig svar her.

 

Tenk litt i gjennom det. Ikke gå i samme fella som jeg gjorde. Du vet aldri hvem som trekker en kniv.

 

Lykke til.

Jeg må innrømme, enten 1 eller 4.. men jeg tenker jo ikke på å overta på den måten, kun beskyttelse, det er jo ikke sånn at bare karen prater så går jeg på, da står jeg som regel ved siden av, men føler jeg at han kommer for nær, ja... tro meg, jeg tenker en del.. hvorfor tror du jeg skrev her? Har jo snakket med venninner om det osv, men jeg trenger å få tips fra folk "utenfor", om du skjønner.