masb

 

Når ble førsteklassinger så jævla kravstore? Har lest gjennom store mengder eksamenstilbakemeldinger nå, og svært mange av dem for meg til å riste på hodet. Noen faguavhengige visdomsord til dere nye, som kan hjelpe dere med å komme dere gjennom 5 år på Gløshaugen:

1. NTNU skylder deg ikke en god karakter på eksamen
2. NTNU skylder deg ikke en eksamen som ligner på tidligere eksamener
3. NTNU skylder deg ikke en eksamen som er like lett som tidligere eksamener
4. At du fikk gode karakterer på videregående betyr ikke at du kommer til å få gode karakterer på universitetet
5. Det er helt uproblematisk at en deloppgave teller 15% av eksamen
6. At dere tror dere aldri får bruk for faget igjen betyr ikke at dere har krav på god karakter
7. At dere går i 4. klasse og har prøvd å ta faget flere ganger betyr ikke at dere har krav på en enkel eksamen
8. At dere føler at dere "ikke fikk vist hva dere kunne" på eksamen fordi den var for lang betyr antakelig at dere kunne faget dårligere enn dere trodde på forhånd
9. At dere har jobbet mye med et fag betyr ikke at dere fortjener god karakter på eksamen
10. Selv om det er ideelt at det er få/ingen skrivefeil på eksamen kan dere ikke kreve å få ta eksamen på nytt på grunn av noen få skrivefeil
11. Når er helt ny på haugen og har tatt 0-2 eksamener tidligere bør du holde deg unna å snakke om hvordan eksamen "bør" være
12. For å få toppkarakter på eksamen kan det kreves at du skal kunne stort sett hele pensum. Å klage på at noe som kun ble nevnt i forelesning (eller omvendt, kun i boken) ble spurt om på eksamen er helt bak mål
13. At eksamen fokuserer på en helt sentral del av pensum som dere kommer til å få bruk for senere er det ingenting galt ved
14. At eksamen er vanskeligere/lettere enn tidligere blir tatt hensyn til av sensorene. Karakterene i store fag blir generelt normalfordelt rundt C uansett
15. Noen kommer til å få A, og noen kommer til å få E. At du havner i den siste gruppen gir deg ikke rett til å kreve ny eksamen.

 

Amen, brother.

Pluss en om du burde sett mer på filbehandling.

Synd det, suckers.

Hallo? Har dere lyst til å bli ingeniører? Begynn der først.

Spørde? LOL

Hadde nok også hatt bedre tid om jeg tok tullefag og ikke bare rene mattefag og.

 

Og joda takk som spør =) Går bare fint med dokumenter jeg drodler med fra tid til annen http://folk.ntnu.no/oistes/Diverse/Integral%20Kokeboken.pdf.

En språkvask er å anbefale.

Da har du et problem både med tobakk og mat. Det ene er ikke så mye bedre enn det andre.

Var i stor grad et humorbasert innlegg. Målet deres er vel uansett ikke å sørge for flere gode karakterer, men mindre stryk.

De kunne gjort det mye enklere for seg selv ved å bare lage litt enklere eksamen

Hva betyr den store E'en i Lemma 2 (se link for bilde)?

https://www.dropbox.com/s/dcx23v7wmhtjnhi/Screenshot%202013-10-30%2009.41.26.png

At du ikke løser dem i hodet vil ikke ha noen innvirkning på hvordan du gjør det på eksamen. Nebu er bare kjepphøy.

Pasienten har tydelige symptomer på eplekjekkhet

Klasse?

Eller bare les masse til alle prøvene og få god karakter på dem. Det er prøvene dine læreren ser på i hovedsak, og spesielt større prøver mot slutten av året. Ikke tenk at du ligger og vipper. Øver du mer kommer du fort over den kneika.

I brøker benyttes ikke desimaltall, men heltall.

Ja, det stemmer, du har helt rett. Og i oppgaven over er det gjort massevis av avrundinger.

Sett at 0'ene går til uendelig kan en vel kalle det presist. Dog enklere å skrive 6/5

Fordi det er et desimaltall. 6/5 er helt presist. Det er grunnen til at en slutter å operere med desimaltall i matematikken med en gang folk skjønner hva brøker er. I mange fag er ikke denne presisjonen nødvending, f. eks. i fysikk. Årsaken er at det der er såpass mange feilkilder involvert at det ikke er noe poeng. Ren matematikk har ingen natrulige feilkilder og derfor opererer en med presise tall når en kan det.

 

På ingen måte faktisk. Ikke engang på denne måten? 1,2000...

 

Morsomt å kverulere.

Selv ikke på den måten.

Med en sekser i R2 bør du klare bestått i Matte 1 uten å lese en linje. Hvis ikke er jeg alvorlig redd for at snillismen i karaktersettingen i vgs har nådd nye høyder.

Humor-innlegg?

1,2 er på ingen måte lik 6/5. 1,2 er alt fra 1,24 til 1,15.

Kjør på med så mye teori som mulig, R1+R2 og FY1 er etter mitt syn et minimum hvis en ønsker å jobbe med noe teknisk rettet. FY2 er å anbefale også da det er ganske artig. IT-fagene er nyttige og gir enkle karakterpoeng. Skal du inn på høyskole eller universitet, blir fagene raskt mye vanskeligere enn VGS uansett. Et godt teoretisk grunnlag er fint å ha med seg inn i et ingeniørstudie, spesielt hvis en vil gå på et universitet.

Kjør på med "vanskelige" fag og dropp yrkesfagene.

Jeg lurer på om noen kan bekrefte at NTNU tilbyr kompendium til for eksempel marin teknikk eller teknisk kybernetikk fremfor at en må bruke bøker som ser ut som telefonkatalog som er veldig tykk med liten skrift, uten innbinding.

 

Kompendium da tenker jeg på en kortversjon eller et slags hefte med oppsummering eller som bare tar med det viktigste, og som er norsk oversatt. Naturligvis kan en ikke få toppkarakter men en klarer ihvertfall å stå med karakter D eller C.

 

Finnes det kompendium eller må en bruke telefonkatalogbøker?

 

Jeg hadde en kamerat som gikk på NHH og han hadde nesten bare telefonkatalogbøker, der han måtte gjerne lese over 100 sider i uken. Bøkene var like store som telefonkataloger, ekstremt tynne sider, små skrift, og hver bok inneholdt hundrevis av sider. De var gjerne på engelsk, og høyden på bok stabelen (alle bøkene stablet opp på hverandre) var kanskje opp til 40 cm per semester.

 

Jeg vet med 100% at jeg ikke hadde greid et siviløkonomstudie hos NHH, pga disse bøkene. Det blir for mye informasjon på for kort tid.

Good luck, Chuck

Etter beskrivelsen av innholdet i faget å regne, er ikke faget spesielt utfordrende. Mye grunnleggende matematikk, om enn noe mer eksotisk enn det som er helt basis

Takker for svar. Det er altså slik at jeg med enkelhet kan bytte til for eksempel energi og miljø etter ett, eller til og med to år, på ind.øk? Jeg prøvde å lese med opp angående dette for litt siden da jeg satt og funderte over studievalg, men fant ikke noe entydig svar.

Null problem. Du søker gjennom SO og får plass på et annet studie. De ser at du har godkjent nesten av alt av fag og vips så går du 3. klasse EMIL etc.

Hei!

Jeg har nettopp fullført VG3, og som flere jeg har sett tidligere i tråden, er jeg rimelig sikker på at jeg ønsker meg inn på en av siv.ing-linjene på NTNU. For øyeblikket har jeg ind.øk som førstevalg, da jeg synes at kombinasjonen realfag og økonomi virker interessant. Jeg har dog de siste dagene begynt å tvile litt, da jeg er redd for at det kan bli for mye økonomi for min smak. Realfagene har alltid vært min greie, mens jeg ikke egentlig har mye erfaring med økonomi, så er litt i tvil på om ind.øk blir riktig dersom det er overveldene mye obligatoriske økonomifag.

 

TL;DR: Jeg lurer på hvor mye økonomi det egentlig er på ind.øk og hvor mye som eventuelt er valgfritt?

De to første årene på indøk er veldig like som de tilsvarende teknologiske linjene. Det skiller faktisk bare to fag, hvorav ett er et økonomifag. Hadde jeg vært deg hadde jeg begynt på indøk og gått de to første årene der. Sannsyneligvis vil du få mange gode venner og oppdage at økonomi er artig det også. Hvis du mot formodning ikke skulle få denne opplevelsen kan du med enkelhet bytte til en annen siv.ing.-linje på NTNU.

Det blir mer og mer økonomi fra 3. og utover, men her er det også mulighet til å velge litt selv.

På NTNU er det ikke langt mellom folk med 5,8 i snitt og full fordypning i realfag. Slike avtaler er også veldig spesielle. Jeg ville ikke vært skuffet om det ikke gikk veien for å si det sånn.

Fant det: Øl!