Gå til innhold

minigrill

Medlemmer
  • Innlegg

    453
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av minigrill

  1. 1. Desto mer verdifull er de få som tør å utfordre.

    2. Så hvis du ikke er enig med "klimaskeptikere", så skal du likevel ikke blankt avfeie deres innspill :)

    Han oppgav en kilde, du kan som absolutte minimum skumlese litt av det, før du avfeier blankt :)

    1. Nei, det blir useriøst. Hva betyr "tør å utfordre"? Er det han som rekker opp hånda og stiller lite gjennomtenkte spørsmål? Eller er det han som rekker opp hånda og forklarer med bakgrunn i tidligere empiri hvorfor hypotesen kan være feil?

    2. Ja, sorry for at jeg ikke oppga kilde, men hvis du Googler Frankfurterskolen, så kan du lese litt om kritisk teori. Store deler av masteroppgaven min omhandler Habermas og gutta. 

    • Liker 2
  2. Omtrent det samme som ingeniører gjør i kirka, antageligvis.

    Jeg ble overrasket, da jeg som ung student oppdaget at "oi faen, her predikerer de realfag og gud om hverandre, og ser ikke at de møter seg selv i døra"

     

    Tilbake til saken:

    Å tvile på vitenskapen, er da høyst vitenskapelig! Hvordan skulle den ellers kvalitetsikres?

    Ingen har monopol på vitenskap.

    Hva vi anser som vitenskap, og hva vi anser som kli...*kremt*.... tull og tøys, det er kun konsensus som avgjør.

     

     

    For meg, så er det tull og tøys hvis 1* tilhengerene ikke tåler å bli utfordret, eller 2* ofte blir svar skyldig når de blir utfordret.

     

    Så er det litt etikette her også da.

    Ny vitenskap må forvente å bli utfordret, men gammel vitenskap som har blitt utfordret x antall ganger før, det kan vi kjøpe for god fisk, bare for å ikke tvile på alt. Det blir for tungvindt.

     

     

    Og en ting til:

    Jo mer folka bak er opptatt av å kalle seg selv "forsker", jo mer sannsynlig er det at de er alt annet enn nettopp det.

    For eksempel, "senter for <insert here> forskning", det er mer sannsynlig å være tull og tøys, enn de som kun heter "senter for <insert here>".

    Bytt ut ordet "forskning" med "bløff", da vil du i de fleste tilfeller lese mer korrekt.

     

     

    Nesten. 

    1. Det finnes knapt arenaer innenfor naturvitenskapen der forskning er mer enig enn klima.

    2. Å være kritisk til forskning bygger på generalisering og etterprøvbarhet, ikke blankt benekte noe du ikke er enig i.

    • Liker 2
  3. Problemet er at vi kan legge ned hele Norge uten at det gjør noe som helst fra eller til – vi er under en tusendedel av verdens befolkning.

    https://verdenogvi.blogspot.com/2017/07/klimaregnskapet-og-bekymringer.html

     

    Man må være klar over at de landene som har størst innflytelse i denne sammenheng er Kina, India og USA; det hjelper ikke at norske politikere reiser verden rundt fra den ene klimakonferansen til den andre.

     

    I USA koster bensinen under fem kroner literen og det er flere hundre millioner mennesker som kjører over alt. I Kina er det over en milliard mennesker og de bruker kullfyring. I Russland, Pakistan og India er det over hundre millioner mennesker og det er berg av plastsøppel. Den som tror at vi med fem millioner mennesker kan gjøre en forskjell, lurer bare seg selv.

    Du har rett i at klimatiltakene Norge gjør, ikke utgjør noen forskjell på verdensbasis. Men hvis ikke Norge, verdens beste land å bo i gå foran som et godt eksempel, hvem skal gjøre det da? Jeg tenker det handler like mye om å sende et budskap, enn selve virkninsgraden av våre klimatiltak.

  4. Poenget mitt var hvor mange som virkelig bryr seg om dette og som ikke bare gjør dette for å få en fridag fra skolen. 

     

    Seriøst, arranger en klimaprotest på søndag, så får vi se om like mange ungdommer møter opp.

    Poenget med å gjøre dette på en skoledag er også nettopp at det er en skoledag. Selvfølgelig får det mer slagkraft da de egentlig skulle vært på skolen, enn det hadde fått å gjøre dette på en søndag. Det er som regel slik en streik foregår.

    • Liker 3
  5. Man kan like gjerne snu påstanden, og si at de som har lav utdanning, er mer villige til å overlate sin dømmekraft til eksperter eller at de i større grad lar seg påvirke av media.

     

    Men siden du er så smart og har så høy "kulturell kapital", kan du vel forklare hva som er optimal temperatur for oss mennesker. Det tar du nok på strak arm, tenker jeg. Og så -mens du først er i gang- kan du vise til hvorfor det er uvanlig eller dramatisk at temperaturen har gått opp med 0,8-1 grad de siste 150 årene. Forklar gjerne også hvordan man kan vite at temperaturen har gått opp. Du har sikkert full oversikt over hvor målestasjoner var utplassert for 100 eller 150 år siden og hvor mange som fantes, eller andre måter å måle temperatur på. Venter i spenning.

    Jeg har vel aldri påstått at jeg innehar en høy kulturell kapital, men dømmekraft og høy utdanning er absolutt koherent. Du påstår videre at de med høy utdanning er de som lar seg påvirke av media, men dette er nok motsatt. Mennesker med lav utdanning er de som er minst kritiske til media. 

    Nei, en kan ikke "snu" på dette. Det er ingen hemmelighet at mennesker med lavere utdanning har liten tiltro til forskning. Mye dette går på uvitenhet og ignoranse. Ofte er det slik at; jo mindre kunnskap man innehar om et bestemt område, jo mer påståelig blir individet.

     

    Dette er dog på ingen måte ment som en generalisering, men kanskje med på som en  åpner for selvrefleksjon for hva man skal tro på.

    Skal man tro på de som har studert faget i flere år, og har gjort egen forskning på området. Forskning som senere har blitt fagfellevurdert. Eller skal man tro på de som ikke en gang har en bakgrunn innen akademia, og høyeste utdanning de har er studiespesialiserende fra VGS.

  6. Tipper samtlige klimafornektere ikke har peiling på hvordan et forskningsprosjekt foregår, og tror at alle forskere konspirerer mot "folket" med staten bak kulissene som trekker i trådene. Gjengangeren er lav sosioøkonomisk status, samt lite kulturell kapital, som Bourdieu ville sagt det.

     

    For å sitere Halvor fra Radio Rock: Ta dere sammen!

    • Liker 2
  7. Kjenner igjen temaet på det du beskriver. Rådene jeg kan gi er:

    1. Slett han fra alle sosiale medier. Ja, det er faktisk ganske vanskelig å gjøre dette, men du tjener på det i det lange løp. 

    2. Selv om du bor langt unna venner, så prøv og møte nye mennesker du kan være med. Det er vanskelig å være utadvent i slike situasjoner, men det å sitte hjemme er helt grusomt. Prøv kanskje å ringe/facetime de vennene du har, så du kan snakke litt med de.

    3. Gi det tid. Det kan ta lang tid. Gjorde det for min del, så å prøve ut en hobby er kanskje lurt (Netflix inngår ikke her). 

    • Liker 2
  8. Forrige eier hadde bare bilen i tre uker. Kan selvsagt finnes høyst tilforlatelig årsak, men hvis jeg skrur på "mistenksom-moduset" mitt lurer jeg på hva det kom av.

    Jeg også blir mistenksom av slikt. Jeg fant denne som virka mer "stueren". Den har dog gått litt mer. Er det innafor å prute 275.000 på den, eller blir det useriøst. Har ingen erfaring når det gjelder kjøp og salg av bruktbil.

  9. Heisann! Jeg sitter og saumfarer Finn for tiden etter neste familiemedlem. Jeg har havnet på BMW 3-serie, men jeg har liten til ingen erfaring med kjøp av nyere bil, så tenkte kanskje noen her kunne hjelpe meg. Prisklassen jeg ser på er mellom 250.000 og 300.000, og litt utstyr er viktig, som stor GPS- skjerm og automatgir. Gjerne også korsryggjustering( :tease: ). Også er det fint hvis det er igjen noe nybilgaranti.

    Jeg er skeptisk til bilselgere som driver AS som jeg aldri har hørt om, men fjerner man de, så sitter man igjen med et svært lite utvalg. Denne bilen vekket min interesse, og lurte på hva BMW-kidsa her inne tror om noe sånt?

     

    https://www.finn.no/car/used/ad.html?finnkode=123816350

     

    Den har lav KM og mye av utstyret jeg kunne tenke meg.

  10. Jeg liker hovedtankene med å splitte klasser. Jeg er dog litt skeptisk til at lærere klarer å håndtere all kompleksiteten en slik skoleform fører med seg.

     

    Det må være mulig å klatre i systemet, samt å falle i systemet. Eleven kan ikke være låst i dusteklassen for alltid, kun fordi den gjorde det dårlig på en prøve i 1. Klasse og vice versa.

     

    Dette gjør at opprykk og nedrykks funksjoner for hver enkelt elev må implementeres. Hva skjer så når flere rykker ned enn opp? Da må man fordele resurser fra toppen og ned. Kort sagt, fryktelig mye avansert logistikk å håndtere for en eller flere lærere. Her kan man jo vurdere implementasjon om man er så heldig å ha resurser som har gått teach first løpet. Disse resursene er sivilingeniører og jobber som lærere og kan håndtere kompleks logistikk.

     

    En annet parameter jeg ser for meg kan slå negativt ut er mangelen på kontinuitet. Trygghet er vel også viktig for læringen, nye lærere og nye medelever flere ganger i året er vel muligens omvent proposjonalt med trygghet.

    1. Å splitte klasser er helt normalt i skolehverdagen. Hvorfor skulle noen lærere ikke klare dette? Splitting av klassene fører til færre elever å forholde seg til.

    2. Denne funksjonen du snakker om kalles tilpasset opplæring, noe alle elever har krav på, slik at det ikke skal være nødvendig å "rykke opp" til et "høyere nivå". Det er ikke uvanlig at elever som er ekstremt mye flinkere i for eksempel matte får arbeidsbok fra trinnet over.

×
×
  • Opprett ny...