Gå til innhold

ingj

Medlemmer
  • Innlegg

    158
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av ingj

  1. Dessutan kan han evt. søke seg over på Nano etter å evt. ha blitt tatt opp ved eit eller anna mastergrad-studie. Men håpet om å få byttet over er nok mindre ved Nano enn ved andre linjer, sidan folka der som regel er meir dediserte enn gjennomsnittsstudenten, og sidan det opphavleg er mindre studieplassar.

     

    Hvordan funker egentlig det der med å hoppe over til en annen linje? Kan man gjør det underveis hvis noen slutter, eller er det bare aktuelt å søke på ny gjennom SO neste høst og starte direkte inn i f.eks 2.klasse, gitt at man har noenlunde de riktige fagene?

     

     

    Nobody???

    Du kan søke overgang hvert halvår. Da går du til studentservice og spør om du kan søke overgang. Så får du et ark du skal skrive hva du søker overgang til. Så kommer du inn om det er plass og du stiller godt blandt søkerne.

  2. Jeg har vært sammen med typen i snart to månder nå, to kjempebra månder. Det eneste jeg syntes er litt rart er at han ikke "vil" eller har prøvd å ligge med meg. For ca en månde siden tok jeg det første steget, men da holdt han meg bare tilbake og sa vi ikke hadde dårlig tid..???!

    Ønsker han ikke å ligge med meg? har vært i to forhold tidligere, men da måtte jeg si nei etter bare en uke... syntes det er litt rart. Ikke for at jeg har et veldig stort behov eller noe.

    Kjæresten din er jomfru og nervøs.

  3. Hjelp, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Typen min er utrolig voldelig. Når vi har sex bryr han seg ikke om grensene mine. Han putter gjenstander i rumpa mi, har prøvd å si ifra, har endt med at jeg har grått flere ganger pga. det er så smertefullt, men han later som det ikke har skjedd etterpå. Alt han bryr seg om er å få utløsning. Det rare er at han kun blir ”syk/rar” når vi har sex, altså opptrer veldig sadistisk. En gang prøvde han å kvele meg med en pute på sofaen når vi hadde sex, senere kom han med unnskyldningen om at det visstnok skulle tenne meg ekstra mye for han hadde lest dette på nettet.

     

    Vet noen hva jeg kan gjøre, eller hva som kan være grunnen til at han oppfører seg slik? Utenom i senga er han helt grei og snill, men han blir et helt annet menneske i senga..

    Håper noen kan svare seriøst.

    Han har sett for mye på porno.

  4. Jeg har et lite spørsmål.

    Jeg har svært lyst til å studere bygg og miljøteknikk, men jeg tviler på at jeg har gode nok karakterer for dette på vitnemålet. Jeg er 90-modell, og reform prøvekanin. Men selv om snittet blir senka litt (?) så har jeg ikke gode nok karakterer. Spørsmålet mitt er da om det går ann å ta et årsstudium til neste semester, og kanskje ta opp noen fag. For så å søke seg inn på siv.ing studie. Får man litt ekstrapoeng for årsstudium? Står jo 60 poeng, men dette skal vel isåfall deles på 10, og legges til summen av karaktererpoeng, realfagspoeng og alt sånt?

    Og er det noen som går/har gått bygg og miljø som vil si noen ord om det kanskje? Og gjerne sleng ut noen ord om årsstudium i matematikk også! Vanskelig i forhold til R2/3MX? Hvordan fungerer studiet? Forelesninger, øvinger? Tell me! :)

     

    Jeg er en sånn som later som jeg går bygg og miljøteknikk. Jeg går Ingeniørvitenskap og IKT, men tar byggfag slik at jeg kan søke meg over til høsten. Det kan være en mulighet for deg. Søke et annet siving linje som ligner på bygg, IKT har bare 2 fag forskjellig det første året, samme med produksjon og produktutvikling. Du kan uansett søke om å få ta byggfag. Det har jeg gjort. Jeg visste ikke at dette gikk ann da jeg begynte så jeg har ikke hatt fysisk miljøplanlegging som er det faget de har på høsten. Men ellers har jeg akkurat de samme fagene og håper å komme inn enten gjennom samordna i høst eller ved overgangssøk. Jeg prøvde meg på det i høst, men da var det fullt.

     

    Dersom du ikke kommer inn på en siving linje som ligner kan du velge årstudium i matte, da slipper du unna matte 1,2 og 3 når du begynner på siving. Viss ikke kan du også bare gå åpne emner realfag, der kan du velge mange fag, matte 1, kjemi, itgk (som bygg har første halvåret), etter jul kan du velge matte 2, mekanikk, exphil, som bygg har da. Da mangler du bare de to byggfagene som jeg ikke vet om du får tatt dersom du ikke går en eller annen siving linje. Jeg vil hvertfall anbefale deg å søke bygg på første, IKT på andre (du trenger ikke ta de programmeringsfagene dersom du skal bytte, så du kan bytte de ut med andre fag), produksjon og produkutvikling (husker aldri helt hva det heter) på tredje, årstudium i matte eller åpne emner realfag på fjerde.

  5. jo.

     

     

    noen andre?

    Nei. Du må ha generell studiekompetanse for å ha tilgang til skole etter vgs. Og enkelte plasser krever de noen realfag. Da hjelper det ikke med bare forkurs og yrkesfag vgs.. En fra yrkesfag har jo ikke hatt alle de andre fagene vi har hatt, dersom han ikke tar påbygning.

     

    INgj: FEIL!

     

    HIST i Trondheim tilbyr noe som heter Forkurs for Ingeniørutdanning. For å komme inn her må du enten ha fullført alle 3 årene ved vgs (hvis du gikk allmennfaglig) eller de 2 første årene (hvis du gikk yrkesrettet utdanning.).

     

    Står SVART-PÅ-HVITT Her:

     

    http://www.hist.no/content.ap?thisId=514&language=0

     

    Ofte tar folk forkurset for å tilegne seg mattematikk (3MX) og fysikk (2FY) slik at de kan søke siv.ing på NTNU. Eller så kan du velge å dra med deg litt norsk og andre svadafag som du mangler fra vgs i samme slengen, som du ofte mangler om du har gått yrkesfaglig på videregående.

     

    Skal også nevnes at når du søker studier etter dette året, teller karakterene dine fra videregående sammen med de karakterene du tilegnet deg på forkurset. På grunnlag av dette vil du få et vitnemål med et snitt som du søker videre studier med!

    Ok, my bad. Trodde forkurs bare var matte og fysikk.

  6. jo jo, men har forstått det sånn at om jeg søker på en ingeniør linje på uia etter å ha tatt forkurs der, er det bare forkurs karakterene som blir vektlangt. og om jeg tar studiekompetanse har ikke vg2 noe å si da heller.

     

    og tar man forkurs etter almen er det for å legge noen karakteren til på studiekompetansen, men om man ikke har studiekompetanse trudde jeg forkurset var alt som telte

    Alle karakterer på vgs teller når du skal søke på universitet/høyskole uansett hva du har gjort etterpå. Så lenge det ikke er opptaksprøve, men det er ikke det på hverken siving eller ing. Og har du ikke studiekompetanse får du heller ikke starte på noe. Dersom man har gått yrkesfag må man ta allmenfagligpåbygning dersom man vil studere istede.

  7. Kjøp én gang i uken, lag store porsjoner og bruk mye metningsgarnityr (pasta, ris, potet, brød). Bak ditt eget brød, to kilo mel og en fempakning med tørrgjær koster det samme som et vanlig brød. Drikker du brus, kjøp 4-6-pakninger med 1,5l på Rema/Rimi istedenfor én og én 0,5/1,5l på Meny. Om du bor i kollektiv, hør om dere kan ordne en rullerende ordning på hvem som lager mat til alle.

     

    Storfekjøtt er dyrt i Norge. Det billigste er kylling (2kg frosne kyllingbryst får du på Rimi for 150-160kr), laks og svin (svinekoteletter er.. svinaktig billig). Personlig syns jeg lite om kylling- og svinekjøttdeigen man får for 20-ish kroner. Lite fett, så den blir tørr og ekkel.

     

    Besøk en innvandrersjappe og kjøp grønnsakene dine der. Det er dårligere utvalg av typiske norske grønnsaker (gulrot, potet, kålrot), men tomater, agurker, løk, hvitløk, chili og sånt er kjempebillig. De fleste har også typiske fahita-lomper mye rimeligere enn Santa Maria-lompene, så det koster ikke mange pengene å lage en fin texmex-middag. Har du noe igjen av middagen, blir det en grei salat til dagen etterpå.

     

    Kjøp en grillet kylling (30kr), plukk av kjøttet. Kok opp to liter vann og et par buljongterninger, kok to kilo gulrøtter møre i kraften og brum alt fint med stavmixer. Hiv kjøttet i suppen, smak til med salt og pepper, og servér med brød eller El Cheapo Minibaguetter. Lager dette ofte, pleier å vare to-tre dager (to personer).

     

    Lapskaus eller grønnsaksuppe er også rimelige greier, kutt gulrot/sellerirot/kålrot/potet i 1x1-biter, evt litt purre og løk, kok mørt i grønnsak-kraft, hiv i evt. kjøtt og smak til med salt og pepper.

     

    Pannekaker (3 egg, 3dl melk, 5dl mel, litt sukker og salt) er rimelig og godt. Havregrøt med raspet eple og litt kanel er en grei og enkel frokost, samme med müsli og melk/yoghurt og en banan.

    Wow, dette har du lagt mye arbeid i. Tusen takk.

  8. Jeg har lyst til å begynne på Energi og Miljø(sivilingenør) der i fremtiden(skal begynne på videregående til høsten... Ja, jeg tenker langt fram i tid. :whistle: )

    Er det noen her som går på den linjen? Hvordan ligger snittet der? (Som sagt, vet det vil ha endret seg til min tid, men hadde vært fint med en pekepinn.) Lurer egentlig på hvordan det er å studere der generelt.

    Det lureste er jo å få så gode karakterer du bare klarer. Så kan du aldri bli sint for at du ikke gjorde det bra nok. Det er topp å studere. Enkelte stunder er det ikke så kult da. Som i desember og mai/juni. Da skulle man ønske man aldri begynte å studerte og heller satt i kassa på rema.

  9. Vi må jo ha noe peiling om hvorfor vi lever slik vi gjør, historie, norsklitteraturhistorie og religion har vært med på å utvikle det samfundet vi lever i. Norsk er faktisk morsmålet vårt, la oss ikke bli elendige til å skrive. Men er enig i at norskundervisningen kunne blitt lagt opp annerledes. Det kunne vært litt litteraturhistorie og resten av faget kunne handlet om å vekke vår interesse for lesing og skriving.

     

    Hvordan vekke interesse: tvinge dem til å lese bra bøker.

    Hvordan sjekke at de faktisk leser bøkene: få dem til å skrive rapporter, analyser, tolkninger

     

    Man klarer ikke skrive en analyse av en bok uten å vite en del om hva andre skrev om på den tiden, hvordan det sto til politisk, hvem som ble diskriminert, hvilket miljø forfatteren vanket i osv. Derfor må man lære litteraturhistorie :p

    Jeg mener ikke å tvinge noen. Men at man får elevene til å bli interessert og lese av eget initiativ. Hvordan man kan vekke interessen må en pedagog eller psykolog eller noe annet finne ut av. Jeg er en siving student uten peiling på slikt i det hele tatt. Jeg vet bare at jeg syntes norsk var mye artigere da vi hadde særemnet.

  10. Vi må jo ha noe peiling om hvorfor vi lever slik vi gjør, historie, norsklitteraturhistorie og religion har vært med på å utvikle det samfundet vi lever i. Norsk er faktisk morsmålet vårt, la oss ikke bli elendige til å skrive. Men er enig i at norskundervisningen kunne blitt lagt opp annerledes. Det kunne vært litt litteraturhistorie og resten av faget kunne handlet om å vekke vår interesse for lesing og skriving.

  11. Jeg vet av en som tok bachelor i statsvitenskap og i år startet på siving. Hadde vært synd for han om han hadde gitt faen i realfagene på vgs. Da måtte han tatt dem nå. Samme gjelder omvendt. Men enkelte vet at de aldri kommer til å gå noe som har med realfag å gjøre. Men en viss allmennkunnskap må vi uansett ha. Herrejesus. Tenk om vi ikke skulle kunne noe om noe annet enn det vi utdannet oss i. Hadde ikke vært noe å prate med andre som ikke hadde samme fagfelt om. Og man har faktisk behov for å kunne religion og historie når man er siving. Kanskje man må ta hensyn til visse historiske eller religiøse rettningslinjer når man skal gjøre en jobb. Da er det greit. Det er også greit å vite mtp at man skal være i et samfunn med andre. Du møter en muslim, og du hakke peil i det hele tatt liksom. Det blir for ille.

  12. Noen andre som savner tiltaksukene akkurat nå ?

    Ikke egentlig. Syntes det var deilig med en ekstra uke juleferie. Også er vell semesteret en uke lengre? Altså vi bruker en uke mer på å gå gjennom pensum. Det er også litt greit. Men det var selvfølgelig godt med tiltaksuker. Eneste som var med det var at jeg ikke gjorde en dritt i de to ukene. Deilig det også, men det syntes på eksamen.

  13. INGJ: Jeg mente det litt halveis spøkefult om at folk med dysleksi skal slippe språk eksamenen. Burde kanskje lagt til en slik :p Men hadde jeg selv fått tilbudet når jeg gikk på vgs så hadde jeg nokk takket ja. Om man er hardt nokk rammet av dysleksi så blir det å ha språkfag det samme som en rullestol bruker skal ha gym... det må tilrettelegging til.

    Kanskje ikke helt det samme. En i rullestol kan ikke gå, men en med dysleksi kan jo skrive å lese, selv om at det kan bli litt snubling av og til.

     

    En rullestol bruker kan rulle seg bortover i steden for å gå, men han vil ha problemer med trapper og tereng. En dyslektiker kan skrive, men han vill ha problemer med å skrive korekt og å lese. Begge er dysfunksjonelle i forholdt til normalen, bare innen for forskjellige domener.

    Det er ikke så ille å ha dysleksi. Og om du synes det så vil du merke det senere i andre fag også. Så kanskje yrkesfag passer best for deg.

     

    Kanskje man heller kan semmenligne det med en som har protese på det ene beinet isteden. Ikke fullt så ekstremt.

     

    Gidder ikke begynne på yrkesfag når jeg har en Bachelore og snart en master. Klarer fint fag som ikke krever att jeg er korekt i språket, de ligger ikke innen for problem domenet.

    Dersom du allerede har en Bachelor og på god vei mot en master så er ikke problemet så stort? Uansett så trodde jeg du var en vgs elev som var frustrert med tanke på språkfag og jeg mente derfor at du skulle ha valgt yrkesfag istede. Skjønner jo at du ikke er interr i det nå som du har kommet så langt i studiet. Og at det viser seg at det ikke er noe problem.

  14. INGJ: Jeg mente det litt halveis spøkefult om at folk med dysleksi skal slippe språk eksamenen. Burde kanskje lagt til en slik :p Men hadde jeg selv fått tilbudet når jeg gikk på vgs så hadde jeg nokk takket ja. Om man er hardt nokk rammet av dysleksi så blir det å ha språkfag det samme som en rullestol bruker skal ha gym... det må tilrettelegging til.

    Kanskje ikke helt det samme. En i rullestol kan ikke gå, men en med dysleksi kan jo skrive å lese, selv om at det kan bli litt snubling av og til.

     

    En rullestol bruker kan rulle seg bortover i steden for å gå, men han vil ha problemer med trapper og tereng. En dyslektiker kan skrive, men han vill ha problemer med å skrive korekt og å lese. Begge er dysfunksjonelle i forholdt til normalen, bare innen for forskjellige domener.

    Det er ikke så ille å ha dysleksi. Og om du synes det så vil du merke det senere i andre fag også. Så kanskje yrkesfag passer best for deg.

  15. INGJ: Jeg mente det litt halveis spøkefult om at folk med dysleksi skal slippe språk eksamenen. Burde kanskje lagt til en slik :p Men hadde jeg selv fått tilbudet når jeg gikk på vgs så hadde jeg nokk takket ja. Om man er hardt nokk rammet av dysleksi så blir det å ha språkfag det samme som en rullestol bruker skal ha gym... det må tilrettelegging til.

    Kanskje ikke helt det samme. En i rullestol kan ikke gå, men en med dysleksi kan jo skrive å lese, selv om at det kan bli litt snubling av og til.

  16. Jeg har dysleksi. Fikk 2 på norsk eksamen, hadde 3 og fikk 3 i nynorsk på eksamen og i standpunkt. Det spilte ingen rolle for meg. Uansett skulle jeg gjerne vært mye flinkere til å skrive og ordlegge meg. Noe som er viktig i hvilket som helst yrke.

     

    Slipper man ikke nynorsk lenger om man har dysleksi? Jeg er glad jeg slapp det, føre jeg slapp så balanserte jeg på stryk linja. Det samme gjorde jeg i tysken. Tysk læreren første året sa jeg ville stryke det siste året om det fortsatte i mitt tempo. Heldigvis fikk jeg en lærer som aldri hadde stryki noen så lenge de møtte opp i nokk timer. Bare de som har kommet opp i eksamen risikerte og stryke hans timer. Drit flaks.

     

    Er jo selvsakt viktig med noe språk, men hva er vitsen med nynorsk og C-språk. Det skulle vært valgfritt. Kunn norsk skriftlig, muntlig og engelsk skulle vært påkrevd språkkarakterer. Og norsk eksamen skulle blit lagt med i trekninga blannt alle de andre eksamenne isteden for å være obligatorisk.... også syntes nå jeg at de med dysleksi slapp språkeksamener og dem med sån matte vannske sak slapp matte, men nå er jeg litt partisk innen det området.

    Man kan jo ikke slippe unna språkeksamener selv om man har dysleksi. De med dysleksi må jo også bli vurdert på lik linje med alle de andre. Alle er forskjellige og ha en dårlig språkkarakter setter ikke livet i fare. Andre er dårlige i gym, skal de slippe gym da? Noen synes religion er dritt kjedelig. Men det er jo et fag vi må ha. Sånn er det jo med alle fag. Man må jo ha et mål på hvor god/dårlig man er i alle fag.

     

    Jeg søkte aldri om fritak fra nynorsk. Jeg hadde ikke lyst til å bli behandlet noe annerledes enn andre. Jeg hadde utsatt tid også, men leverte alltid når de andre leverte. Eneste jeg gjorde annet enn resten var at jeg skrev på pc. Det er jo også en forskjellsbehandling. Men jeg så det positivt at jeg slapp å kladde.

  17. Trekker ned for alle andre også.

     

    Trekker vel opp for mange og. Poenget er jo at dette er lite relevant for den videre utdanningen man skal ta hvis man velger sivinglinje.

     

    Med dette nye kunnskapsløftet kan jeg ende opp med at norskkarakterene mine blir hele 1/4 av mitt vitnemål. Hurray.. Gleder meg til karakterlotteriet nå siste termin :)

     

    Er egentlig enig at de mest relevante fagene burde telle mest. Hvor god du er i religion, historie og samfunnsfag har lite å si for hvor godt du kommer til å gjøre det på et siv.ing. studie

     

    Jeg synes den beste løsningen hadde vært å gå tilbake til å vekte realfagskarakterene mer ved inntak til siv.ing, f. eks. gi 1,5 x karakter i realfagene. Da ville man sørget for å få de beste "siv.ing.-emnene", og ikke "all roundere"

     

    De fleste som går på siving har allerede ganske gode karakterer i realfag. Å vektlegge realfag som det er gjevnt over samme karakter i vil ikke gjøre noe som helst slags uttelling. De kunne evt. satt 3fy og minimum karakter 4 som en krav for å komme inn. Det ville kanskje gjort noe med saken. Dessuten er det viktig med allmenkunnskap. Man kan ikke bli en siving å være helt blank i alle andre fag enn realfagene fra vgs. Å ha gode karakterer i mange fag viser at man har kapasitet til å ta til seg lærdom. Noe som er viktig når man skal studere.

  18. Jeg hadde TFY4106 i høst. Strykprosenten var 35%, og det skyldes forelesere. For egentlig var ikke eksamen SÅ vanskelig. Jeg var en av de som strøk, og vet at jeg kunne klart den eksamenen dersom jeg hadde en foreleser som faktisk snakket om faget og ikke bare slengte opp noen formler på tavla og snurra rundt på stolen.

     

    Jeg tror grunnen til at det er mange som detter av er at de ikke er klar for å faktisk jobbe siden de er vant med at alt går så lett. Jeg jobba heller ikke noe mye på vgs, og jeg skjønte ikke overgangen fra vgs til ntnu før i andre året. At jeg faktisk måtte jobbe for å klare fagene.

×
×
  • Opprett ny...