EivindJ

Det kan vel også legges til at skatteplikten ikke påvirkes av hvilke kontoer du velger å overføre mellom og om du i det hele tatt henter pengene tilbake til Norge.

I Norge vil du også bare beskattes for gevinsten, ikke hele salgssummen. Det vil i korte trekk si at du kan trekke fra anskaffelseskost, påkostninger osv., men ikke løpende driftsutgifter.

Overskuddsvurderingen vil være helhetlig, ikke per produkt. Man vil da ta hensyn til finansieringskostnad og avskrivning for slit og elde.

Hei - ta en titt på http://www.skatteetaten.no/no/Bedrift-og-organisasjon/Starte-bedrift/Jeg-vil-i-gang/Hobby-eller-naring/. 

Hei,

Det er tre ulike renter som kan påløpe i denne sammenheng:

1. Rentetillegg etter skattebetalingsloven § 11-5 annet ledd for perioden fra 1. juli i inntektsåret til du fikk skatteoppgjøret ditt (altså, ikke tidspunktet du får penger, men tidspunktet du fikk beskjed om at du hadde penger til gode). Rentesatsen er styringsrenten per 1. januar det aktuelle året minus 27%.

2. Forsinkelsesrente etter skattebetalingsloven § 11-3 for perioden fra du skulle hatt overskytende skatt utbetalt (forfallsfristen, normalt tre uker etter at du fikk skatteoppgjøret) til du faktisk får pengene. Rentesatsen er forsinkelsesrentesatsen fastsatt i forsinkelsesrenteloven.

Jeg har da lagt til grunn at du har fått skatt til gode etter normal avregning. Hvis du har fått skatt til gode etter endringsvedtak e.l. er det noe andre regler som gjelder, og du kan også ha krav på renter etter § 11-4.

 

Hei - stemmer, dette reguleres av håndverkertjenesteloven (jeg blingset). Resultatet blir likevel det samme. Det stemmer at erstatning kreves uavhengig av andre mangelsbeføyelser, men fastsettelsen av erstatningssummen påvirkes av de andre beføyelsene. Når han her har fått prisavslag på 100 % av prisen, vil erstatningssummen senkes tilsvarende. Du kan ikke kreve samme summen to ganger ;-)

 

Grunnen til at erstatning alltid kan kreves i tillegg er fordi ersatningsbeføyelsen ofte fanger opp tap som ikke dekkes av de andre beføyelsene, spesielt når det er utvist skyld.

Beklager så mye, men dette er fortsatt ikke riktig. Hvis verdien av ytelsen er null, og ytelsen i tillegg påfører kunden et tap, ja så får du prisavslag på 100% (heving av avtalen) og i tillegg erstatning. At du som straks ferdigutdannet jurist prøver å argumentere for noe annet er helt absurd.

 

Edit: Dette er førsteavdelingsstoff. Les for eksempel agurkpinnedommen. Er erstatningssummen der på noen som helst måte avhengig av om de har hevet kjøpet/fått prisavslag?

 

Ytelsen vil jo ikke her ha en verdi på null - han sitter igjen med en mangelfri vare hvis diskanten repareres. Det vil ikke være rom for både prisavslag og erstatning i denne sammenheng. At prisavslag og erstatning ikke kan påberopes samtidig når erstatning dekker kostnader utover prisavslaget, har jeg aldri argumentert for - som for agurkpinnedommen.

Eksempel 1:

En vare som koster 100 kr viser seg å være defekt (dermed verdi 0 kr) og forårsaker en skade på 100 kr. Du har rett på å heve kjøpet (100 kr tilbake) samt erstatning for 100 kr skade. Du kan IKKE kreve heving (100 kr tilbake) og 200 kr i erstatning for kjøpesum og skade, for da krever du samme sum to ganger.

Eksempel 2:

En tjeneste som koster 2000 kr forårsaker en skade på 2200 kr. Hvis skaden repareres blir tjenesten mangelfri - du har rett på 2200 kr i erstatning for skade, men ikke noe prisavslag (for varen er mangelfri).

Overført til trådstarter: de 2000 som er tilbakeført må gå til motregning mot erstatningskravet hvis han skal pålegges å betale erstatning for kostnad for å tilbakeføre bilen til mangelfri stand. Eventuelt, hvis du dropper motregning, betaler han full erstatning samtidig som han krever å få hele summen for ytelsen betalt - blir samme resultat.

Hei - stemmer, dette reguleres av håndverkertjenesteloven (jeg blingset). Resultatet blir likevel det samme. Det stemmer at erstatning kreves uavhengig av andre mangelsbeføyelser, men fastsettelsen av erstatningssummen påvirkes av de andre beføyelsene. Når han her har fått prisavslag på 100 % av prisen, vil erstatningssummen senkes tilsvarende. Du kan ikke kreve samme summen to ganger ;-)

Grunnen til at erstatning alltid kan kreves i tillegg er fordi ersatningsbeføyelsen ofte fanger opp tap som ikke dekkes av de andre beføyelsene, spesielt når det er utvist skyld.

Man kan holde tilbake deler av kjøpesummen hvis man har krav mot selger på grunn av mangler, jf. avhendingslova §§ 4-15 og 4-8 (1) bokstav e. Se kapittel 3 for hva som er mangler.

Du kan ikke holde igjen penger "i tilfelle det er mangler" - det er kun hvis du oppdager mangler før tidspunktet for betaling har kommet.

Du må også være nøye med kun å holde tilbake det beløp som er nødvendig for å dekke manglene - ikke mer.

Hei!

Det følger av forbrukerkjøpsloven at han kan kreve erstatning for reparasjonskostnader for mangler du har påført ham, men da etter at du har hatt mulighet til å tilby retting (kanskje du kjenner noen gode mekanikere som gjør det rimeligere enn Møller?).

Erstatningsreglene er basert på at han har betalt deg for jobben, noe han ikke har gjort når du har tilbakebetalt alt. Prinsippet er at han, når skaden er reparert, sitter igjen med mangelfri vare, og derfor skal betale full pris for den. Hvis du nå betaler reparasjonskostnadene samtidig som du betaler tilbake salgssummen får han i pose og sekk: han sitter igjen med hele varen (mangelfri), uten å betale en krone.

Dette trengs ingen lenke på ... :-) Det er den eneste fornuftige løsningen, all den tid vi ikke opererer med tort og svie for slike skader.

Hei,

Hvis du helt oppriktig mener at dere hadde tenkt å kjøre av til fortolling, og at dere så etter avkjøringen, men gikk glipp av den pga. en bobil, så for all del - nekt skyld. Hvis det ikke var sannheten tror jeg nok dessverre dere vil slite lenge med å overbevise dem ...

Hei,

Noen viktige punkter for deg å tenke på:

1. Du bør be om å få undersøke mangelen selv, slik at du selv får sett / hørt hvordan høytaleren er.
2. Gitt at du skal erstatte noe, kan han bare få erstatning utover den summen du alt har tilbakebetalt. F.eks.: du har tilbakebetalt 1000 kr, feilen koster 1200 kr å rette, skal du erstatte 200 kr. Koster det f.eks. 800 kr å rette betaler du ham ingenting.

Hvis dette går under kategorien ransaking, noe jeg mener det kan gjøre, skal det foreligge en rapport om det hos politiet, ettersom de ikke har gjort det på ordre fra påtalemyndigheten eller retten.

Hei! Dette er interessante spørsmål :-)

Slik jeg ser det:

Spørsmål nr 1.: dette tror jeg ganske sikkert er tomtefeste selv om det ikke er brukt begrepet "bortfestet".

Spørsmål nr. 2: nei, du har en tidsavgrenset festeavtale. Se Rt. 2007 s. 1308 som gjelder en tomtefesteavtale med samme varighet som din.

Hvis du mener det ikke er noen mangler, og du har reparert det dere føler dere må reparere, er jo saken grei. Du må gjerne tilby ham  å få pengene tilbake i tillegg, hvis du føler for det.

Et interessant spørsmål er for så vidt om kravet til din tjeneste blir lavere fordi du har lavere pris. Jeg ser ikke bort ifra at tjenestens pris spiller inn på forbrukerens berettigede forventninger til produktet, men fortsatt slik at de skal kunne forvente seg at produktet som leveres holder en viss standard.

Jeg er litt usikker på om forholdet kommer under forbrukerkjøpsloven eller håndverkertjenesteloven (avhenger av hvor stor del av leveransen deres som er utførelsen kontra produktet), men lovene gir ca. samme rettigheter og forpliktelser. Antar likevel at du ved en mangelsvurdering vil være best stilt under håndverkertjenesteloven, hvor det vil være en mangel ved leveransen hvis du ikke oppfyller følgende:

Slik jeg forstår det er du ikke sagt opp, men du har fått beskjed om at din midlertidige ansettelse ikke forlenges når den går ut?

Jeg kjenner litt lite til arbeidsretten, men tror ikke du kan kreve å få kontrakten forlenget.

Driver denne kunden i næring eller er det en forbruker/privatperson?

Hei!

Selvfølgelig trenger man aldri godta et forelegg for noe man ikke har gjort, men på den annen side er det ofte vanskelige bevisspørsmål. Selv om du sier du ikke dyttet eller antastet henne, var du likevel en sentral person i tumultene (selv om du ble uskyldig dratt inn i det), noe som gjør det vanskelig å bevise sin uskyld. Nå lever imidlertid vi i en stat hvor man er uskyldig til det motsatte er bevist, og prøver du saken for retten kan det godt tenkes de ikke vil finne det "bevist utover enhver tvil" at du er skyldig.

Politiet skal i utgangspunktet ikke utstede forelegg uten at de også er sikre på at de vil vinne frem i retten, men i praksis er jeg usikker på om de alltid følger denne regelen.

Du har nok en grei sak for å få ham kastet ut, og du må gjerne få bistand fra huseiers advokat, men jeg tror det bør være du som kaster ham ut, ikke huseier - det er jevnt over strengere vilkår for en huseier å kaste ut en leietaker.

Hei ... jeg greier ikke å forstå hvordan du ellers tolker "Særskilt trafikklyssignal for trafikk i felt for kollektivtrafikk, syklende eller gående, gjelder bare for trafikk i det aktuelle feltet" i paragraf 3. Sånn jeg forstår det betyr det at grønn mann kun regulerer trafikken i fotgjengerovergangen (den gåendes felt), og hvis biler skal reguleres med lys må grønn mann kombineres med rødt lys for bilister. I tilfellet hvor man svinger er det ikke noe slikt rødt lys etter at man har svinget, og normal vikeplikt for gangfelt må derfor gjelde. Gangfeltet er, for bilistens del, ikke regulert av lys.

 

"Bugen" du viser til er nok rettet opp med "Særskilt trafikklyssignal for trafikk i felt for kollektivtrafikk, syklende eller gående, gjelder bare for trafikk i det aktuelle feltet" i paragraf 3. Dermed er ikke biltrafikken regulert ved trafikklyssignal når det er et grønn mann, og sammenholdt med paragraf 7 du referer til oppstår det nok vikeplikt i det man svinger av veien hvor man selv hadde grønt lys.

Jeg kan ikke se hvor denne vikeplikten skal komme fra. Hvilken paragraf mener du gir vikeplikt?

Mener du at fotgjengerfeltet ikke er lysregulert sett fra bilistens side fordi det er et forgjengersignal? Det blir noe spesiell fortolkning i så fall. Uansett er trafikken lysregulert med vanlige trafikklys når det er fotgjengerlys.

 

Bilisten er ikke regulert av fotgjengersignalet, se paragraf 3, dermed er ikke bilisten regulert av trafikklys og vanlige regler gjelder. Ettersom bilisten har svingt av veien som eventuelt var lysregulert gjelder vanlig vikeplikt, jf. paragaf 7.

"Bugen" du viser til er nok rettet opp med "Særskilt trafikklyssignal for trafikk i felt for kollektivtrafikk, syklende eller gående, gjelder bare for trafikk i det aktuelle feltet" i paragraf 3. Dermed er ikke biltrafikken regulert ved trafikklyssignal når det er et grønn mann, og sammenholdt med paragraf 7 du referer til oppstår det nok vikeplikt i det man svinger av veien hvor man selv hadde grønt lys.

Støvsugeren er vel ikke registrert i trådstarters navn og fra utleiers ståsted er det leietager (broren) som eier støvsugeren.  Hvorvidt utleier har rettigheter til å holde igjen eiendeler er vel tvilsomt, men faktum er at broren har avsluttet et leieforhold og hvor det er en konflikt.

Så her er det broren som må ta ansvar og megle med utleier for å få støvsuger tilbake.

Ulovlig selvtekt er ikke et spørsmål om rettsvern og løsøre må ikke registreres noe sted. Selv om støvsugeren var broren sin vil eieren gjøre seg skyldig i ulovlig selvtekt hvis han tar den. Det er så enkelt som at du kan anmelde forholdet til politiet hvis han ikke vil gi den tilbake.

Hvis utleier har stjålet støvsugeren for å dekke et krav han påstår å ha, er det ulovlig selvtekt som er straffbart. Har broren din gitt den til ham som dekning av kravet vil derimot utleieren hevde rett til den etter godtroervervloven, såfremt han var i god tro om at broren din eide den.

Er støvsugeren fortsatt i leiligheten kan broren din forresten stikke og hente den ;-) Utleier kan ikke nekte ham adgang. 

En enda morsommere løsning må være at broren din tar deg inn som medleietaker. Utleier må da godkjenne, men han kan bare nekte hvis "vedkommende persons forhold gir saklig grunn til det eller husrommet klart blir overbefolket", jf. husleieloven § 7-1 - å si at du ikke får lov fordi du kommer til å ta støvsugeren er ikke så veldig saklig :-P

Det stemmer at det er Roma-vedtektenes artikkel 5 du skal ta utgangspunkt i. Folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og aggresjonsforbrytelser.