Gå til innhold

Faraday

Medlemmer
  • Innlegg

    46
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Faraday

  1. Gundersen var med på å gjøre exphil-forelesningene forholdsvis mer spennende og morsomme enn selve pensum kanskje skulle tilsi.

     

    Såpass! Da er jeg glad jeg ikke har hatt noen av foreleserne dere synes er dårligere =)

     

    En ting som er ganske kjipt med exphil er det faktum at sensors vurdering alltid er mer subjektiv og "tilfeldig" enn i mange av de andre fagene. Om en oppgave er god eller dårlig kan variere fra sensor til sensor i alle fag, men er få fag jeg har sett så store sprang som i exphil.

     

    Fikk selv C, ba om begrunnelse der det stod at alt var bra (men innledning av noe lang) klaget og fikk E. En annen jeg kjenner klaget på D og fikk F, andre igjen har klaget på D og fått B, eller C og fått A.

  2. Hvorfor er det så mye syt om Exphil?

     

    Ja, det er et kjedelig fag. Og man har ingen utbytte av det.

    Kanskje man syter fordi man ikke liker å kaste bort tid på ubrukelige ting? Man kunne heller erstattet exphil med et skikkelig emne.

     

    Da er det rart det ikke er mer syting. Jeg kjenner opptil flere som er totalt umotiverte til Fysisk Miljøplanlegging, Vann og Miljø osv. Det har vel du også vært igjennom. Exphil er kanskje ubrukelig på en måte. Men det er også et fag man har for at ikke alt skal være sinnsykt tøft det første året. Da er det greit med et lesefag hvor karakteren ikke teller noe som helst. Selv om det kjedelig så er jeg lei av alle som syter over det. Alle må gjennom det. Ingen vits i å klage og mase på andre for det. Er ikke direkte rettet mot enkeltpersoner her inne, men heller de på Gløs som står i gangen og "skryter" av hvor mye de ikke kan i Exphil.

     

    Helt enig med at det er bra å blande inn enkle fag som exphil i de første semesterne for å minke arbeidsmengden litt, men lurer på om det er dette som er motivasjonen. Kunne ønske de gjorde exphil mer teknologirettet. Essensen er vel at tankegang gjennom tid har forandret seg veldig, og at noe som virker veldig riktig for noen virker helt feil og absurd når man ser tilbake på det mye senere?

     

    Fikk C i exphil etter å ha lest gjennom det hvite kompiendiet ca. åtte timer dagen før eksamen. Fikk en av øvingsoppgavene på eksamen og klattet i vei. Ingen stress å stå i alle fall.

  3. Jeg har nesten hørt det motsatte. Det er viktigere hvilke fag man har tatt fremfor akkurat hvilken karakter man har (selv om A og D er en ganske stor forskjell).

    Det er jo viktigere at den ansatte vet hva han skal fremfor at han er sykt flink på grunnleggende ting som krever noe oppå for å være noe vits i.

     

    Men dette er bare noe jeg har hørt fra andre - har ikke mine kilder fra arbeidsgivere slik som deg...

     

    Veldig enig i at fag er det aller viktigste. Men her var det snakk om ex.fac, det er vel obligatorisk på noen Dragvoll-linjer. Ex.fac på Gløs er innføringsemnet de ulike siv.ing-linjene har. Når man kommer ut i arbeidslivet vil jeg tro de fokuserer mest på fagene du har tatt på master-nivå.

     

    Camlon: Det er mange veldig flinke folk på NTNU, de som starter ut som best i matte er ofte både tatt igjen og forbigått av flere når eksamen kommer. Om man kan noe utover pensum når man starter opp må du huske at du skal studere i en del år, i løpet av denne tiden vil du lære utrolig mye du ikke kan, der stiller du ofte likt med alle andre selv om du har kunnskap om andre emner fra før.

  4. nei, det er det jo ikke? jeg har valgt engelsk ut av interesse, dette er bare et obligatorisk fag som ikke har noe å gjøre med engelsk! men hvor viktig vil dere si det er å få en god karakter? på vgs var det jo viktig fordi ulike skoler krever ulike poeng, men arbeidslivet forventer vel ikke mer enn en mastergrad, uavhengig av karakterene? nei ikke vet jeg..

     

    Når du søker jobb går jeg ut fra at du sender inn vitnemål med fag og karakterer for å bekrefte utdannelsen din. Da vil en arbeidsgiver alltid få et inntrykk av hvor flink du har vært og et grunnlag for å sammenlikne deg med andre kandidater. Av bunken som søker blir kanskje de mest interessante kalt inn til intervju, fram til intervjuet vil jeg tro karakterer spiller stor rolle i vurderingen. I alle fall sier de arbeisgiverne jeg har snakket med på bed.pres. og sommerjobb at de vurderer det slik.

     

    I første jobb etter master vil det nok være ganske viktig, så vil det etterhvert bli mer fokus på prestasjoner i arbeidslivet.

     

    Ex-fac i seg selv vil nok aldri være faget som gjør at du ikke får jobb, så må du selv vurdere hvilken innsats du vil legge i det.

  5. Lurer på det med å konte et fag. Er det mas med lånekassen hvis man konter et fag, og dropper konten på sensommeren, og heller melder seg opp et annet semester?

     

    Jeg vet at kravet til Lånekassen er å fullføre 300 studiepoeng gjennom disse 5 årene, men er vel noen regler om at man ikke kan ha mer enn 60 studiepoeng hvert semester? Hva om det blir 75 studiepoeng? Får man ikke fjernet de 40 % av totalsummen etter endt utdanning?

     

    Sakset fra lånekassen:

    Omgjøring når du er forsinket

    Legg merke til at du bare kan få omgjøring for den normerte tiden for utdanningen din. For eksempel hvis du tar en utdanning som er normert til ett år og du bruker et og et halvt år, så får du bare omgjort lån til stipend for ett år. For å få omgjøring for det halvåret som står igjen, må du bestå utdanning med tilsvarende studiebelastning uten å motta støtte fra Lånekassen.

     

    Dersom du tar om igjen en eksamen

    Dersom du tar opp en eksamen som ikke er bestått tidligere, vil du få omgjort lån til stipend når lærestedet har sendt inn resultatet til Lånekassen. Dette gjelder eksamener som er tatt fra og med høsten 2002.

     

    "Sparekonto" for ekstra studiebelastning

    Består du mer enn det som er full studiebelastning per semester, blir ”overskuddet” satt på en "sparekonto". Du "sparer" dem til et semester hvor du ikke består nok til å få full omgjøring. Alternativt blir ”overskuddet” "tatt ut" for å gi deg mer omgjøring for et tidligere semester (ikke tidligere enn høsten 2002) hvor du ikke har fått full omgjøring fordi du ikke hadde nok studiebelastning.

     

    Dette svarer vel på spørsmålene. Så lenge du er ferdig på normert tid, og har bestått alle fagene i graden din til da, kan du fordele studiebelastning slik du vil over årene du studerer.

     

    Greit du spurte i grunn. Lurte på det samme selv :thumbup:

  6. Noen som vet om grupperom på gløs som pleier å være ledig i disse stunder?

     

    Akkurat det spørsmålet tror jeg det er mange som stiller seg. De grupperommene jeg vet om holder jeg for meg selv, er ikke så veldig lysten på større konkurranse om dem enn det allerede er. Av standard grupperom er det rom på hovedbiblioteket og realfag blant annet. Bare å studere plantegningene. Om de er ledig er en annen sak, kommer du tidlig/sent nok finner du nok noe. Et alternativ er å finne seg en kantine å sitte i, man kan få gjort mye der.

     

    Håper du ikke er Dragvoller, nok av dem på "våre" grupperom/lesesaler allerede. Skulle tro de hadde sine egne rom å bruke...

  7. Kunne noen fortalt meg hvor Trondheim Spektrum ligger, tenker jeg må ta meg en tur ned dit og orientere meg skikkelig før enste mandag.

     

    Ellers noen som har tips til eksamen i matte 1, mek 1 og it intro?

     

    Det er Nidarø-hallen. Ligger ute på Øya. Du bare krysser over veien ved Samfundet, følger den til du kommer til et større kryss (like ved en butikk på høyre side), tar til høyre her og følger veien helt til du kommer fram til en stor hall.

    Her en en link med beskrivelse og kart: http://www.math.ntnu.no/~hanche/kurs/nidarohallen.html

     

    Vær ute i god tid, så kan du droppe orienteringen og følge strømmen mot bygget. Det er alltid en haug med folk som går den veien mellom åtte og ni hver dag i desember fram til eksamensslutt.

  8. Hei.

     

    Hei, går på høgskule og fekk i dag karakter på ein deleksamen eg ikkje var fornøgd med.

    Den teller kun 20% av den totale karakteren, så resultatet i seg sjølv spelar liten rolle. MEN, vil denne deleksamenskarakteren stå på vitnemålet, eller vil det vere den karakteren der dei 2 deleksamenane(20% + 80%)er lagt saman?

     

    Noken som veit?

     

    Du vil nok få en samlekarakter der de to delkarakterene er regnet sammen. Hadde blitt fryktelig mange karakterer på vitnemålet om alle delvurderinger skulle taes med.

  9. Hallo.

     

    jeg går på vg2 Automasjon, og tenker på å bli inginør. men jeg har lyst å ta inginør utdannelsen i utlandet.

     

    Hvordan funker det hvis jeg vil ta første året på inginør høyskolen i utlandet, eller går det i det hele tatt?

     

    Jeg tok mitt første år av ingeniørutdannelsen i utlandet. Det gikk helt greit, men det var ikke alle fagene som ble godkjent i forhold til fagplanen på NTNU, så måtte ta noen fag på nytt. Tror ikke det er mange skoler som sier ja til at du tar første året i utlandet etter at du er tatt opp, så løsningen må i så måte være å ta året i utlandet først, for så å deretter søke seg inn på norsk ingeniørutdannelse og forsøke å få så mange som mulig av fagene godkjent.

     

    Når dette er sagt vil jeg anbefale deg å vente med dette året i utlandet til tredje/fjerde klasse i utdannelsen da du har lært mye mer og et år i utlandet vil gi mer utbytte. Om du tar første året i utlandet vil du i mye større grad bli påvirket av forskjellen i nivået i utdanning. Noen land har to års opptak til ingeniørskoler der du har mye matte og fysikk før de beste i løpet av disse to årene blir tatt opp, nivået blir da ganske høyt i undervisning. Andre (som USA) har et relativt rolig første år og du vil derfor henge etter det norske utdanningsløpet om du tar første året der.

     

    Vil anbefale deg å ta kontakt med ANSA. Foreningen for norske studenter i utlandet, de har mye kunnskap og kan sikkert gi deg mange råd om akkurat dette.

  10. Bodde selv på Voll i 06/07, men må si at leiekontraktene de opererer med er litt tvilsomme. Man skriver kontrakt for ett år av gangen, slik at de er sikret leieinntekter i sommermånedene. Det er altså ingen vanlig oppsigelsestid på 1 eller 3 mnd., som er det vanlige.

     

    I Husleieloven §9-3 står følgende: "Det er ikke adgang til å inngå tidsbestemt leieavtale for bolig for kortere tid enn tre år."

     

    Det er nettopp dette Voll Studentby gjør, noe som jeg anslår at de tjener 3,2 mill. på, hver sommer. (Forutsatt at ingen har behov for å bo der om sommeren, samt at sommerferien er på 2 mnd.). Jeg flytta fra Voll i april, men måtte fortsatt betale leie ut april, mai, juni og juli, som tilsvarer over 10 000.

     

    Dette er én av grunnene til at jeg ikke vil anbefale å bo der :thumbdown:

     

    Det punktet i en slik kontrakt blir automatisk ugyldiggjort pga. loven som du selv refererer til. Dvs. at det uansett er 3 mnd. oppsigelsestid som gjelder. Unntaket fra 3 års minimum er hvis utleier bor i boligen selv mens han leier ut deler av den.

     

    Tror Voll har fått unntak fra §9-3 i husleieloven fordi de har søkt om og fått godkjent status som studentboliger (har dette fra en annen kilde som hadde satt seg ganske godt inn i denne loven i løpet av hans tid på Voll). Angående oppsigelsestid sier §9-6 følgende:

     

    Oppsigelsesfrist

    Oppsigelsesfristen skal være tre måneder til opphør ved utløpet av en kalendermåned.

    For leieavtale om enkelt beboelsesrom der leieren etter avtalen har adgang til en annens bolig, skal oppsigelsesfristen være én måned. Det samme gjelder for selvstendig leie av garasje eller bod.

    For leieavtale om lokale der leien er avtalt pr. dag, skal oppsigelsesfristen være én dag.

    Bestemmelsene i denne paragraf kan fravikes i avtale.

     

    For meg ser det ut som om man kan si fra seg denne retten. Er vel dette man gjør på Voll? Var like sur som dere da jeg bodde der angående oppsigelsestid og liknende, men ikke tvil om at det er lurt rent økonomisk.

  11. Du bør studere plassering av adjektiv i setninger og forskjellen på á og de. Var bra oversatt generelt, bare et par feil. Stå på videre!

     

    Til deg som tipser om Google translation. Google vil bare i noen få tilfeller gi deg en ok oversettelse, den tar ikke mye hensyn til gramatikk og vil ikke velge ord på noen som helst intelligent måte. Noe av det vanskeligste er å velge ord som får fram betydningen du ønsker å formidle. Google vil heller ikke sjekke gramatikk på tilstrekkelig vis. Om du ikke kan fransk kan google gi deg en oversettelse som en franskmann til en viss grad vil forstå, men om man skal skrive noe tilnærmet riktig fransk bør man holde seg unna Google for andre ting enn små oversettelser av enkle setninger hvorpå man stiller seg litt kritisk til løsningen.

  12. Jeg tenkte meg opp til ntnu neste år, men kan noen fortelle litt om miljøet der oppe? Har hørt at miljøet på indøk ikke er spesielt godt, kan noen fortelle litt om dette?

     

    Kan i alle fall avkrefte at miljøet på indøk ikke er spesielt godt. Janus (linjeforeningen til indøk) er veldig aktiv de første to månedene slik at du uungåelig vil ha snakket med veldig mange av de andre indøkerne, både av førsteklassinger og andre-/tredjeklassinger som er faddere. Det blir blant annet arrangert to hytteturer for 1. klassingene i løpet av det første året, i løpet av disse turene blir man kjent med alle man ønsker. Kjellerfestene på indøkkjelleren er som regel stappfulle, man må gjøre solid innsats for å ikke bli kjent med folk der!

     

    Da jeg begynte var jeg redd for at det ville være veldig mange asosiale folk siden snittet på linjen er så høyt, men har aldri vært i noen klasse der det er flere oppegående, hyggelige folk enn klassen jeg er i nå.

     

    Miljøet på indøk blir litt preget av at man må velge mellom 3 linjer; PuP, Data og Emil. Det blir til at de man er med til daglig går på den linjen du går på de to første årene. Dette fordi det er disse du har flest forelesninger med. Når man så drar ut i helgene blandes linjene igjen og folk fra alle linjene samles på vorspiel/nachspiel og slikt.

     

    Har også inntrykket av at andre linjer har bra miljø, Marin er kjent for godt miljø, men holder seg mye for seg selv siden de har en del undervisning på Tyholt, et stykke fra Gløshaugen. Emil som jeg har en del forelesninger med virker også å ha et bra miljø, samt elektro.

     

    Det som kanskje kan være litt kjedelig på NTNU er at du må gjøre en innsats selv for å bli kjent med folk på andre linjer, på din egen linje er du nødt til å bli kjent med folk pga. fadderperiode, prosjektarbeid etc... men venner på andre linjer får du av å sosialisere deg med disse. Er fantastisk glad jeg startet på NTNU, det er en drøss med kjekke og flinke folk på alle linjer, så miljø skal du ikke bekymre deg for!

     

    Hva er det du har hørt skal være dårlig med miljøet på indøk da?

  13. Skal i militæret til høsten, men regner med at det blir siv.ing. på NTNU til neste år.

    Jeg sitter dermed å vurderer muligheten for å bedrive med litt selvstudium av mattepensumet for første året mens jeg er der oppi i nord. Det jeg lurer på er da om de fleste siv.ing. linjer både deler bøker og pensum det første året innenfor mattematikkfaget? Linjene som er aktuelle er Petroleumsfag, Bygg og Kybernetikk.

     

    I tilegg lurer jeg også sannsynligheten for at pensum/bøker endres innenfor dette faget i løpet av dette året jeg er bortreist.

     

    Matte1, matte2 og matte3 er vel felles for petroleum og bygg, mens kyb muligens slipper unna matte2 slik som data? (Dette kan du uansett bare sjekke på ntnus nettsider)

     

    I matte1 og matte2 kom det nye bøker i år, så der vil du nok kunne bruke disse bøkene også om to år. Vet om flere som brukte eldre utgaver av matte1/matte2-bøker uten problemer i år, så om de innfører nye bøker blir det nok ikke et stort problem. Matte3-bøkene blir nok heller ikke byttet ut med det første, den ene er vel forholdsvis ny, mens den andre har vært brukt en stund, men var også her en del som brukte eldre bøker uten at det var noe problem.

     

    Bøkene har jeg stort sett brukt til å forberede meg til å supplere forelesningene der jeg har lurt på noe, samt for å finne oppgavene som skal gjøres fra uke til uke. Det kan være litt tungvindt med eldre bøker da du gjerne må kopiere oppgavetekstene fra medelever for å gjøre dem, men pensum forandrer seg ganske lite.

  14. Bodde selv på Voll i 06/07, men må si at leiekontraktene de opererer med er litt tvilsomme. Man skriver kontrakt for ett år av gangen, slik at de er sikret leieinntekter i sommermånedene. Det er altså ingen vanlig oppsigelsestid på 1 eller 3 mnd., som er det vanlige.

     

    I Husleieloven §9-3 står følgende: "Det er ikke adgang til å inngå tidsbestemt leieavtale for bolig for kortere tid enn tre år."

     

    Det er nettopp dette Voll Studentby gjør, noe som jeg anslår at de tjener 3,2 mill. på, hver sommer. (Forutsatt at ingen har behov for å bo der om sommeren, samt at sommerferien er på 2 mnd.). Jeg flytta fra Voll i april, men måtte fortsatt betale leie ut april, mai, juni og juli, som tilsvarer over 10 000.

     

    Dette er én av grunnene til at jeg ikke vil anbefale å bo der :thumbdown:

     

    Sant at akkurat det er litt tvilsomt, men fullt mulig å leve med. Om man mistrives er det alltid en del som flytter ut rundt jul, da er det en del studier på bla. HiST som har inntak og dermed en del nye leieboere som vil inn. Var iallfall en 10-15 stk. som benyttet den muligheten i år. En venn av meg gav beskjed om at han ville flytte i november og flyttet ut starten av januar. Det kjipeste med leien er om man flytter ut rundt sommeren og da gjerne må betale dobbelt en stund om man ikke får tak i en hybel som har innflytning 1. august eller liknende. Vet ikke helt om det er vanskelig å drive med fremleie av hybler (leie ut til andre), men av to i oppgangen som flyttet fikk begge leid ut hybelen til andre i sommermånedene uten problemer.

     

    Når du studerer på Dragvoll er Voll ideelt ift. avstand til skolen, du slipper å stå på en full buss hele veien fra sentrum. Når det er sagt så er det en del sosiale aktiviteter som skjer nærmere sentrum hvor du da er avhengig av buss. Bussene går veldig hyppig fra Voll (hvert 10.min fram til kl. 19 eller noe slikt), men om du blir senere enn siste nattbuss hjem fra byn og ikke vil traske alene gjennom hele Trondheim blir det nok tatt en del taxi. Prisen på en taxitur er ikke all verden, rundt 200,- og enda billigere om du allierer deg med andre i oppgangen/andre steder på Voll. En annen super ting med Voll er at de har egen lesesal, da slipper man å stå opp kl. 0630 for å få en lesesalsplass på universitetet.

     

    Uansett hva du velger tror jeg du kommer til å oppdage at Trondheim er en super by å studere i, studentmiljøet er iallfall fantastisk! Lykke til =)

  15. Man må også tenke litt på hva man vil. Dersom man vil ha litt mer privat sfære og ikke vil krangle om vasking, kjøkkenrutiner, deling av bad osv så er Voll bedre enn Moholt. Dersom man vil få en mer sosial start på studenttilværelsen og bli raskere kjent med folk så kan Moholt være bedre. Det er også mer festing på Moholt, noe som kan være både positivt og negativt alt etter hva man har lyst til.

     

    Bodde på Voll i år og er veldig fornøyd med studentbyen. Det er minst like sosialt på Voll som på Moholt, samt de fleste andre studentbyene. Alt avhenger av hvem du ender opp sammen med. Kjenner en hel del på Moholt som ikke var fornøyd i det hele tatt verken med folkene de kom sammen med (mange utvekslingsstudenter som fritt brukte andres bestikk da de ikke gadd å kjøpe selv, vanskeligheter med å få ordnet noe skikkelig system på felles vasking osv.). Festing både på Voll og Moholt kommer helt an på oppgangen du havner i, enkelte har vors o.l. omtrent ukentlig før eksamensperioden setter inn, mens andre knapt bruker oppholdsrommet til felles aktiviteter. At noen burer seg inne på rommet og er asosiale kan man risikere begge steder, på Moholt møter du dem gjerne en gang eller to mer for dagen fordi de må dusje/gå på do i tillegg til å lage mat. Alt i alt utgjør dette ingen forskjell.

     

    ATW(?) påpekte vel også dårlig romutnyttelse på Voll, greit at hybelen er litt mindre enn Moholthyblene, men dette var ikke noe som plaget meg i det hele tatt. Begrenset hva man trenger liksom. Bøker, musikkanlegg, printer osv. får man lett plass til i bokhyller/andre hylleseksjoner langs vegger. Ellers er det ikke så mye man trenger å oppholde seg på hybelen, man er som regel på skolen store deler av dagen, så lager man middag og ser på tv/snakker med samboere på fellesrommet, gjør litt skolearbeid på hybelen/Volls egne lesesal og så tar man kvelden.

     

    Prismessig er Moholt ekstremt billig, Steinan er vel eneste som kan konkurrere der, men om man havner på den eldre delen av Moholt for man rimelig dårlig standard også. Ser innlegget ble langt, om noen ble trøtt av å lese slik etter eksamensslutt beklager jeg dette. God sommer alle sammen og lykke til for dem som har søkt inntak i år =)

  16. Heisann!

     

    Skal inn på UiA nå etter sommeren. Noen som har noen gode tips av diverse slag til en ny student som vil bli siviløkonom? Hoppet på bacheloren nå først, men vurderer å hoppe over til den 5 årige varianten neste år. Skolen virker bra ifølge kjæresten som går der allerede, er vist mye sammarbeid med NHH?!

     

    Ser også at UiA har utveksling til prestisjeskoler som ble nevnt tidligere i tråden her, University of St.Galle i Sveits og en HEC skole - Institut hautes Etudes économiques et commerciales i Frankrike. Førstnevnte står det bilateral på, og den andre står oppført som ERASMUS. Hva vil dette si? Er det vannskelig med engelsken?

     

    Takk på forhånd for svar :)

     

    Heisann,

     

    Bilateral betyr tospråklig, siden det er Sveits det er snakk om betyr det sikkert tysk og engelsk. ERASMUS er et europeisk utvekslingsprogram og at en skole er en del av dette programmet betyr at du får ERASMUS-stipend for å ta utveksling til en slik skole. Gikk selv på en skole med i ERASMUS-samarbeidet i Frankrike i fjor, der var undervisningsspråket fransk, og vet om flere spansktalende og tysktalende skoler som er med. Om du ikke er stødig i annet enn engelsk bør du forsikre deg om at undervisninsspråk i fagene du skal ta er engelsk.

     

    Synes ikke det var spesielt vanskelig med verken engelsk eller fransk, men det er klart at det er en overgang fra norsk undervisning. Det er en ting å forstå hva foreleser sier, en annen å faktisk ta det til seg, men det kommer rimelig raskt. Største utfordringen i starten var å venne seg til nye læringsmetoder og forskjeller i autoritetsregler og normer under forelesninger, sikkert litt forskjellig fra sted til sted, men generelt har jeg inntrykk av at de er mer autoritær i lærestil og undervisningsform i utlandet enn i Norge.

     

    Lykke til =)

×
×
  • Opprett ny...