Faraday

Det du sier her er faktisk ikke helt sant. Vitenskapelige studier har ikke funnet signifikant sammenheng mellom det å få behandling og det å ligge helt i ro. Les gjerne her:

"En god randomisert studie med 183 pasienter med akutt isjias viste at det var ingen forskjell om det ble startet med to ukers strengt sengeleie eller om pasientene utførte lette daglige aktiviteter som ikke var smerteprovoserende. På dette grunnlag anbefales lett aktivitet fremfor sengeleie, bortsett fra hos dem som får betydelig smerteprovokasjon når de er oppegående og derfor trenger sengeleie til de verste smertene har gitt seg.

Det var begrenset og til dels svakt dokumentasjonsgrunnlag for effekt av fysisk trening/øvelser, atferdsterapi og elektroterapi. Det er derfor ikke mulig å trekke noen konklusjoner. Flere studier må utføres.

Det forelå ikke arbeider som viste effekt av strekkbehandling, manipulasjonsbehandling eller ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler.

Kontrollerte kliniske undersøkelser antyder at ledet postoperativ trening kan redusere smerte og bedre funksjon, men det kreves flere randomiserte kliniske studier før sikre konklusjoner kan trekkes." (Kilde: http://tidsskriftet.no/en/2002/03/kronikk/metodevurdering-av-behandling-ved-lumbalt-skiveprolaps-med-rotaffeksjon)

Jeg har selv hatt prolaps i ryggen ved to anledninger. Begge ganger gikk jeg til kiropraktor. Usikker på hvor mye det hjalp, men det var i alle fall en motivasjon til å holde seg i bevegelse, komme seg ut av sengen selv om det gjorde vondt - og dermed merke framgang.

Min viktigste lærdom var å ikke gjøre bevegelser som kan irritere ryggen.

Selvsagt kan man gjøre noe med en prolaps. Ikke så fryktelig mye med tanke på en "kur", men gitt at man gjør det riktig kan man trene opp ryggen til å holde prolapsen i sjakk.

 

Det desidert verste man kan gjøre er å innta holdningen "jeg får ikke gjort noe" og så legge seg på sofaen - det finnes ingenting som gjør en prolaps verre mer effektivt enn å ligge på sofaen.

 

Å utelukkende knekke og kna er nok ikke så fryktelig virkningsfullt, så å bruke masse penger på kiropraktor er nok bortkastet. Da ville jeg heller satset på fysioterapeuten, men jeg stiller spørsmålstegn ved hva slags fysioterapeut dette er som kun ser ut til å symptombehandle.

 

Kjetil Larsen på forumet her har god peiling på dette.

Som igjen koker ned til den egentlige saken - er initiativ som kjønnspoeng og jentedager en bra ting?

Jeg synes det er vanskelig å gi et ja/nei svar på spørsmålet. Det er uten tvil en stor fordel å ha en jevn kjønnsbalanse på linjer, både i forhold til studiemiljø og for å få ulike perpektiver på problemstillinger. I flere av prosjektarbeidene jeg har hatt, har jeg vært veldig takknemlig for å ha jenter i gruppen ettersom de overraskende ofte har en alternativ tilnærming til problemer enn det jeg og andre gutter i gruppen har hatt. Når dette er sagt ser jeg helt klart argumentene med at jenter i snitt har høyere karakterer enn gutter, og at det kan føles litt kjipt at noen kommer inn med et lavere karaktersnitt enn andre.

Det ryktes forresten at det gis guttepoeng på kjemi/bioteknologi, om så er riktig blir det i alle fall kvotert begge veier!

Minst like urettferdig som jentepoeng mener jeg alderspoengene er - hva tilsier at en 27-åring med maks antall alderspoeng er noe mer egnet for å studere på Gløshaugen enn en 20-åring?

Faraday:

Bra sagt. Dog har jeg vært borti et unntak: ITGK.

 

Som studass i faget et par ganger, synes jeg det er en betydelig tendens av at gutter i snitt tar programmering enklere enn jenter. Når det er sagt er det også forskjell den andre veien blant dem som allerede sliter. Jenter (som allerede sliter) pleier oftere å jobbe godt, og prøve å sette seg inn tenkemåten, mens gutter (som allerede sliter) er mye vanskeligere å hjelpe.

Dette er på ingen måte noen fasit, og det er ikke store forskjeller, men det er det inntrykket jeg har fått etter å ha hjulpet/godkjent ~50 stk over flere uker.

I tillegg tror jeg det er allment akseptert blant ITGK-studasser at man får mer jobb dersom man har en gruppe med høy andel jenter.

Veldig enig i at det er forskjellige forutsettninger for jenter/gutter i ITgk. Vurderte å gjerne faget fra eksemplene, men gadd ikke =)

Derimot ser det ut som en del jenter sliter mer nå enn før. Grunnet at mange jenter fikk gode karakterer på grunn av puggementalitet. Her pugger vi alle svarene, får gode karakterer uten å egentlig ha forstått noe. De fleste gutter orker ikke pugge, og har ofte en annen forståelse for fag. Det vil si at jeg tror mange gutter har en grei forståelse for hva fagene går ut på, uten og ha en dyp forståelse. For eksempel hjalp jeg ei vennine med matte 1. Hun ante ikke hva integrasjon eller derivasjon var for noe, men hun kunne alle reglene på rams. Mens en venn av meg kalrte ikke å regne med integrasjon og derivasjonm, slet med å huske reglene. Men han forstod hva integrasjon og derivasjon var for noe. Sier seg selvsagt at det vaar jenta som fikk best poengsum på MSP.

 

....

 

For å oppsumere mener jeg at jenter ofte jobber mer enn gutter, om enn på en inneffektiv måte. Altså pugge stoffet, helt og holdent. Gutter jobber gjerne forlite med stoffet, leser over en gang og ser om de forstår sånn ca hva det dreier seg om. Og dette syntes de fleste gutter holder. De får ikke noen dyp forståelse, lærer seg ikke alle detaljene. Men får en grov oversikt.

Litt morsomt å høre ditt perspektiv som førsteklassing, i forhold til mitt perspektiv som femteklassing med en del studasserfaring. Når vi først har startet generaliseringen i jente- og guttegrupper, må jeg si at min erfaring tilsier at jenter faktisk prøver å forstå hva de driver med i mye større grad enn gutter. I flere av fagene jeg har vært studass i (blant annet ITgk, Matte3 og Tekled) er guttene ofte opptatt av å få en kjapp løsning på oppgaven og mer interessert i en kjapp måte å komme fram til svaret på, mens jentene har flere spørsmål rundt hvorfor det er akkurat slik og om ulike metoder virker på generelt grunnlag eller bare i noen tilfeller.

Når dette er sagt, vil jeg også presisere at jeg mener det er mye større individuelle forskjeller enn kjønnsrelaterte forskjeller i læringsmetoder og holdninger. Å dra diskusjonen ned på et rent gutte-/jentenivå er tåpelig, og holdningen du viser hører i mine øyne hjemme på et mye lavere utdanningsnivå. Forskjellene i karakterer i grunnskole og videregående tilskriver mange forskere ulik modenhet mellom kjønnene. På universitetsnivå blir disse forskjellene mindre og mindre, og du har også et helt annet utvalg av mennesketyper ettersom det er visse minstekrav som må oppfylles for å komme inn på NTNU.

Trodde ikke det var kont i exphil, da det går hvert semester?

Hei,

Skal kjøpe meg ny telefon på nyåret og valget står mellom HTC Touch HD2, SE Xperia X10 og iPhone 3GS.

Da jeg er en mac-bruker er selvfølgelig den problemfrie og enkle synkroniseringen mellom iPhone og Macbook en ganske viktig faktor i valg av ny mobil. Har derimot hørt at iPhone ikke er en veldig bra telefon, en fantastisk mediadel, men en ganske gjennomsnittlig/dårlig telefon. En del forumposter på diverse internettforum forteller om avbrutte samtaler, samtaler som bare går direkte til mobilsvar o.l.

Hva synes dere om telefondelen til iPhone? Opplevd noen av disse problemene selv?

_________________________________________________________________________

For meg er følgende faktorer viktigst ved kjøp av ny mobil:

- God synkronisering av kontakter og kalendere (mellom Macbook og mobil)

- God epostdel - Mulighet til å åpne vedlegg (.pdf,.docx...)

- God telefondel, med bra lyd og minimalt med avbrutte samtaler

- Mulighet til å legge til ekstra funksjonalitet - Applications etc..

- Kamera man kan ta gode bilder med i dagslys

Hei,

Er det noen av dere som bruker HD2 på en mac (Mac OS X - Snow Leopard)? Eventuelt noen som har erfaring med øvrige WM-telefoner og mac?

Synes telefonen virker veldig bra, og ville utvilsomt gått for denne dersom jeg kjørte windows. Har derimot kjørt en SE P1i sammen med mac'en den siste tiden, selv om det er en form for synkronisering blir denne veldig dårlig sammenliknet med synkronisering opp mot windows, eller iphone mot mac. Blir blant annet ofte dobbelt opp mot kontakter på telefonen, i tillegg til at det kun er støtte for én kalender.

For meg er det viktig at kalender og kontaktsynkronisering fungerer så godt som mulig. Det er heller ingen ulempe om synkronisering av bilder og annet fungerer bra.

Hei!

Eg håper noken skjønner meg.

Du leser på bildet kva eg lurer på.

Eller kan Du lage den i excel med formla og alt så kan du sende meg den via hotmail?

 

Trenge hjelp fort.

 

MVH: Thomas.

Totalt antall timer: =sum(D4:D19)

Sum total kr: =D20*D23

Skattetrekk: =D21*D24

NB! Pass på at cellene er formatert riktig, ellers blir det fort feil.

Det er også en tid før du mottar kortet hvor det ligger i en konvolutt et sted i posten. Dersom man hadde gjennomlyst kortet ville man kunne sett kodene om ikke de var med belegg på . I tillegg er kodene laget med skrapefelt slik at du skal vite hvilken kode som ikke er brukt. Dette for å laste ned sertifikat da du er nødt å benytte deg av en kode som ikke er brukt fra før av og de ikke foreslår noen

Det andre argumentet er imidlertid direkte feil ettersom alle feltene er nummererte, og man blir bedt om å taste en spesifikk kode. Skrapefelt kan ha noe for seg på kort uten nummererte felt, men disse kortene er enda mer usikre ettersom det helt umulig å vite om noen har skrapt (og brukt) noen av engangskodene.

Selv synes jeg det er veldig greit med skrapefeltene på kortene til Skandiabanken. Om det har noen enorm effekt i forholdt til sikkerhet vet jeg ikke, men som du selv er inne på oppdager du i mange tilfeller fortere at noen har tuklet med kortet dersom flere felter er skrapt fram. For meg som kunde synes jeg måten man nå kan se hvor mange koder man har igjen på kortet, er en veldig fin mulighet. Da vet jeg selv om jeg snart bør få en nytt kort, om jeg trenger å ta med flere kodekort på reise og så videre.

Selvfølgelig er dette ting som man kunne løst ved å bruke mobiltelefon for å motta engangspassord, men enkelte ganger ligger kodekort nærmere enn mobil, og i andre tilfeller vil man gjerne ha en ekstra sikkerhet om noe skulle skje (mobil ødelagt/stjålet etc...).

En kompis av meg trenger det til en oppgave på skolen. Ville vært veldig fint om noen vet av en side, eller om dere kunne hjulet meg å lete.

 

-Takk.

Web-tv på tv2? Må sikkert kjøpe abonnement...

Sett på språkskole i f.eks. England eller på Malta i løpet av sommerferien?

EF Språkreiser

STS språkreiser

 

Det er vell mer slik man gjør mellom ungdomskolen og vgs. Drar du nå er det ingen tvil om at du blir 3-4 år eldre enn de som er der. Jeg hadde 3 i engelsk. Det er ikke noe problem med engelsken i lærebøkene.

Var selv på språkskole i Frankrike, vet ikke hvordan det er i England, men der var det i alle fall to aldersgrupper. Yngre på 14-18 og eldre fra 18-23 eller lignende. Man risikerer selvfølgelig å komme i klasse med noen av de yngre, men det betyr ikke at du må tilbringe fritiden med dem. Da jeg var der var ikke de eldre mye sammen med de yngre med mindre man følte spesielt for det. Årsaken til at jeg tipset om språkreise er at man lærer utrolig mye bedre språket om man må kommunisere med det daglig.

Når det er sagt vil jeg si at man ikke bør bekymre seg nevneverdig for engelskferdigheter før man starter. Forelesninger går på norsk, enkelte bøker er på engelsk, men om man skulle stå fast på et ord er det ikke verre enn å slå opp/spørre noen. Oppgaver/øvinger leveres på norsk de første årene. Noen kan leveres på engelsk dersom man ønsker det, men ingen tvang der. Ellers er det en del forelesere som selv er rimelig dårlig i engelsk, så engelsken vil nok være på ganske lave nivåer i flere forelesninger når enkelte etterhvert går over til engelsk.

Takk for raske svar

Så for å trekke noen linjer her! Man må være relativt flink i engelsk pga at det er mye engelsk på NTNU!

Siden jeg ikke er flink i Engelsk har jeg to muligheter.. Enten finne meg et mindre og lettere studie eller lære meg engelsk på forhånd (eks i sommerferiene)..

Det er jo mange måter å lære engelsk på, men har dere NTNU folk noen tips?? sånn i forhold til åssen det er på skolen osv? eks kjøpe inn engelske lære bøkene på forhånd?? noen tips??

Sett på språkskole i f.eks. England eller på Malta i løpet av sommerferien?

EF Språkreiser

STS språkreiser

Hvordan er det egentlig med det å bli sivilingeniør for deretter å jobbe innen finans/økonomi, hvis du ser bort fra ind.øk. Jeg sliter veldig med å velge mellom NHH eller et siv.ing studie på NTNU (Marintek frister mest).

 

Er interessert i økonomi, men jeg vet ikke helt om jjeg vil fokusere kun på dette.

En annen mulighet enn det nevnt til nå er å bygge på mastergraden sin med en MBA. Mange MBA-studier krever at man har jobbet noen år før man starter på MBA-studiet, andre ikke. Dersom man er dyktig er det store sjanser for at bedriften du er ansatt i er villig til å sponse/betale videreutdanningen din. Da har man sjansen til å se hvordan man liker fagfeltet sitt før man videreutdanner seg med økonomibiten. Dette vil selvfølgelig ta lengre tid enn om man hadde valgt Indøk eller et annet studium (og tatt økonomifag utenom/inne i graden), men til gjengeld stiller man atskillig sterkere på teknologifronten enn f.eks. en indøker...

Vil bli ein form for ingeniør, det er ikkje 10 skular for det vel? Forstår selfølgelig når den dag kjeme om eg må legge fra meg den tanken Karakterane er ikkje heilt på topp (4,4-4,5), men det går på viljen, kan fort oppnå bedre:)

 

Okei, då får eg ta meir i på vgs. enn eg har gjort på ungdomsskulen.

Det er masse skoler å velge mellom om du vil bli en form for ingeniør. Kan nevne i fleng. NTNU, UiB, UiS, UiO, UiT, HiB, HiO, HiST, HiT, HiVE osv... Det er selvføgelig store forskjeller i opptakskrav og annerkjennelse av de ulike linjene, men det er atskillige veier til en ingeniørtittel. Utvalget av teknologi-retninger vil også variere.

Om du er innstilt på å jobbe kan man fint jobbe seg opp et bra snitt i løpet av videregående, økte selv snittet mitt med 0.5 poeng. Jobbet ikke veldig mye, men litt mer enn på ungdomsskolen, samt på en litt mer effektiv måte.

Er ikke meningen å mase (har spurt om dette to ganger før), men er det noen som er sikker på svaret til spørsmålet under? Det er nemlig ganske sentralt da det er mange linjer som har stor forskjell i poenggrense ordinær/primær.

En ting jeg ikke skjønner med kvotene på linjer (primær og ordinær). La meg ta et eksempel:

 

Antall som kommer inn på dette studiet: 30 stk

 

Ant. primærsøkere: 30

Ant. ordinærsøkere: 50

 

Alle primærsøkerene har over 60 poeng.

Ingen av ordinærsøkerne har over 60 poeng.

 

Vil da denne eksempelklassen bestå av 30 primærsøkere ved skolestart?

 

Evt. om dere vet en annen plass jeg kan spør?

Samordna opptak ville vel vært en lur plass å starte?

Du kan finne søknadshåndboken på deres nettsider: Søknadshåndboka

Slår du her opp på s. 91 ser du at primærkvote er på 50% med unntak av enkelte linjer. Om noe rundt dette er uklart, foreslår jeg du henvender deg til samordna opptak. De vet nok mer om reglene enn de fleste her inne.

Du kan alltid betale mer skatt en du strengt tatt behøver og på denne måten spare penger vet at du ikke får dem tilbake før til sommeren. Med denne spareformen kunne du like gjerne gjemt pengene i en boks på rommet da du går glipp av rentefordeler du ville hatt om du heller sparte vha. en bankkonto, aksjefond etc..

Å spare i i bank forutsetter jo selvfølgelig at du klarer å sette av et beløp hver måned å la pengene stå i fred, dersom du har problemer med dette kan deponering av penger i form av for mye betalt skatt være en mulighet. Her vil du derimot ikke ha tilgang til pengene om noe uforutsette utgifter skulle dukke opp.

Å forske i filosofi kan du bare glemme, konkuransen er altfor sterk og det er for få plasser. Dermed, tenk deg om. Hvilke firmaer trenger filosofer?

Synes du er litt bastant i uttalelsene dine. Det er nok tøft å komme gjennom nåløyet som forsker i filosofi, men å avskrive en hver mulighet for det er vel å ta litt sterkt i. Videre er det faktisk en del firmaer som ansetter filosofer, det er blant annet filosofer som er ansatt i StatoilHydro. Det er kanskje ikke i slike selskaper man regner med å finne dem, men mange selskaper verdsetter tverrfaglighet sterkt. Da kan en filosof bidra med et helt annet syn på saker enn ingeniører og økonomer. At det kan være vanskeligere å en relevant jobb for en filosof enn for en ingeniør, økonom eller sykepleier sier jeg meg enig i, men umulig er det ikke.

Sliter litt med denne oppgaven fra R1. Er snakk om vektorregning.

 

"Punktene A(-2, 1), B(4,-1) og C(5,5) er gitt.

c) Finn koordinatene til et punkt E på andreaksen som er slik at vektor EC står vinkelrett på vektor AC."

 

Har fra tidligere oppgaver funnet ut at vektor AC=[7,4], men er usikker på hvordan jeg skal gå frem for å finne vektor EC.

 

(Forresten, hvordan lager man vektortegn på Mac?)

Du vet at når en vektor står vikelrett på en annen vektor er skalarproduktet av de to vektorene lik null. Dette fordi vinkelen da er 90 grader, og cosinus til 90 grader er nettopp null. Hvis du bruker dette finner du raskt vektoren du leter etter.

Hvordan kobler man seg på skolens nett med egen PC?

VPN-klient om du kobler opp fra hybelen.

Gå på infoweb.ntnu.no og søk på vpn så finner du veiledning.

Flaks at exphil ikke teller på endelig snitt.

Har en ganske kjip karakter i exphil som skiller seg litt ut fra resten. Var lenge i den tro at det ikke telte på snittet, men kom over dette i studieforskriften for siv. ing. studier:

41.1.1 Hovedkarakter/gjennomsnittskarakter i teknologistudiet (sivilingeniørstudiet)

Det gis ikke hovedkarakter i teknologistudiet (sivilingeniørstudiet). Det beregnes en gjennomsnittskarakter av

beståtte obligatoriske og valgbare emner med bokstavkarakter som inngår i studieprogrammet, jf. § 40 i

Studieforskriften. Karakter for masteroppgaven inngår også i beregningen. Gjennomsnittskarakteren angis i

vitnemålet.

Exphil er jo et obligatorisk emne med bokstavkarakter, det inngår i alle studieforløp som leder til den tidligere siv. ing tittelen på NTNU.

Hvordan er det med å ta en liten pause i studiene pga. sykdom? Hvor får jeg hjelp med sånt?

 

(Liten, som i ett halvår med køddefag bare for lånekassen sin del)

Prøv på studentservice. De ordner med tilrettelegging og rådgivning for mye forskjellig

http://www.ntnu.no/adm/sa/sss

Er det forresten mulig å sende klage via post? Skal klage men er ikke i Trondheim akkurat nå

Hvorfor ikke bare ringe til aktuelt fakultet og spørre?

Men ja, det er mulig. Du kan også bruke faks...

Vurdering: TDT4110 2008-12 (S)

Informasjonsteknologi, grunnkurs

Graderingsskala: Bokstavkarakterer

Antall registrerte kandidater: 446

Antall møtt til eksamen: 415

Antall bestått: 370

Antall stryk: 45 (11.00%)

Gjennomsnittskarakter: C

Kunngjøringsdato: 09-jan-2009

 

Karakterfordeling

 

A 50

B 86

C 126

D 60

E 48

F 45

Synes det var veldig mange E/F karakterer i ITGK. Eksamen var jo lattelig lett.

 

 

 

Du skal ikke se bort fra at statistikken endrer eg en del. I fjor var det mange flere som tok eksamen, så alle karakterene er nok ikke registrert enda.

 

Her er statistikken fra i fjor, som du ser er det en del dårlige karakterer der også.

A 167

B 335

C 355

D 74

E 55

 

Antall møtt til eksamen: 1022

Antall stryk: 36

Jeg gidder ikke lese gjennom hele tråden, men hvordan fungerer poengsystemet?

Til dømes Informatikk 194 395 MAT2XY Bachelor 80 39.5 43.8

Ordinær? Primærvitnemål? Tatt fra http://www.samordnaopptak.no/studier?ord=&...mp;type=studier

 

Veit at til f eks phs er t.d. karakteren 4 i snitt på videregåendevitnemålet lik 40 poeng, og det er tre poeng for militær/folkehøgskole, og poeng for alder osv.

Skjønner egentlig ikke helt hva du spør om her. Om det er hva som er hva i det du har klippet fra Samordna opptak, kan du lese øverste linje i tabellen. Da ser du inndelingen:

Studienavn - studiekode - kravkode - type studium - studieplasser - ordinær - primær

Informatikk - 194 395 - MAT2XY - Bachelor - 80 - 39.5 - 43.8

Altså må du ha 43.8 poeng på primærvitnemålet fra vgs for å komme direkte inn i primærkvoten. Det er derimot slik at du konkurrerer i begge kvoter, både ordinær og primær. Er en masse mer regler du enkelt kan skumme deg i gjennom ved å sjekke ut samordna opptak sine nettsider og lese søkerhåndboken.

Nei, dei hadde ikkje boklista ifølge ein ven av meg.

Se på de ulike fagene sine hjemmesider, deretter kan du sette opp din egen bokliste. Er vel bare førsteklassinger som får boklister på Gløs? Kan ikke huske å ha brukt bokliste etter 1. klasse i alle fall...

Vi har ikke (så vidt jeg kan huske) fått vite noe om hva som kreves av "vis at"-oppgaver. Så; greit å vite til neste gang hva som kreves. Må man legge fram grundig bevis hver gang?

 

Jeg tenkte at det som skulle sjekkes var at man greide å fremstille en taylor-rekke ut fra definisjonen, og se at det kunne skrives om til uttrykket vi hadde gitt. Dersom det trekkes mye for å ikke ha med induksjon, synes jeg de skulle spandert et hint om det. Da hadde jeg gladelig gitt dem en induksjon

Det er uansett mange former for bevis. Induksjon er kun en bevisform, så om det ikke er oppgitt i oppgaven hvilken bevisførelse man skal bruke kan man ikke trekke for dette, med mindre bevisformen du velger krever antagelser du ikke har grunnlag for å bruke.