torbjørn marø

gidder ikke bruke tid på lete etter det rette stedet for denne. xD

Men har noen vært i USA her? Er stikkontaktene de samme der som her i Norge? Kan e lade f.eks videokam. mitt og kameraet mitt med vanlig stikk kontakt i usa? skal til usa om 2 mnd...

takk for svar

På clas olson eller lignende kan du kjøpe en universalkontakt med omformere mellom norske støpsler og de fleste andre typer - slik at du kan bruke én dings uansett hvor du skal.

Når det gjelder spenningsforskjellen så går det som regel greit. Går fint å lade mobilen, laptopen, kameraet etc i USA uten omformer - det tar bare dobbelt så lang tid.

Hvis du derimot har en norsk klokkeradio som du plugger i veggen så må du være oppmerksom på at den også går på halv fart, så du kan rissikere å komme for sent til eventuelle avtaler

Jeg har vært i kontakt med TV4, og de kan fortelle at de er i samtaler med TV2 i Norge for at kanalen skal inkluderes som en del av deres programpakke, men det foreligger enda ingen avtale.

 

Se min artikkel om dette på min science fiction blog.

Jeg har forøvrig også snakket med TV2, og de bekreftet at de snakket med TV4 om dette, men ville ikke si noe mer...

Men er det mere detaljerte forklaringer som finnes?

science.howstuffworks.com/black-hole ?

Forresten: Hva med å klone diverse Nobelprisvinnere? Relativt få enkeltindivider har pga sine unike egenskaper ført til vitenskapelige revolusjoner. I den grad vi tror deres egenskaper er arvelige og fortsatt nyttige - hva med å klone dem for å få flere genier til å utvikle oss videre?

Hadde vært kult med en ny Einstein

Og hva skjønte du ikke med at man skal klone mennesker med de beste egenskapene? Hvor er svakhetene? Kloner man mennesker hvor arvelige sykdommer har vært ytters skjelden i familerekken, vil man kunne vente seg få/ingen sykdommer i de kommende generasjonene (som er genbestemte). Dessuten vil trolig et land som går inn for denne ordningen, neppe få tilstrekkelig med "naturlig individer", man ønsker å få inn mest mulig på kort tid og med gode gener. Derfor er kloning et godt alternativ.

Er nødt til å anbefale boka Black Man av Richard Morgan. Her har man gjort det du snakker om. Men man har brukt 20 000 år gamle gener - orntlige alfa-mann-jeger-gener. Nåtidens mennesker har ikke en sjangse Les min anmeldelse!

...religiøse organisasjoner ikke er spesielt fordomsfrie, så deres eksistens er på ingen måte et bidrag til et fordomsfritt samfunn.

Helt enig. Penget mitt var at hvis en religion mottar støtte fra den norske stat så er det naturlig at religionen må akseptere andre religioner.., som også får støtte. Vil de ikke delta i det åpne samfunnet må de bryte med staten og støtten de får.

Tanken jeg lufter er altså at dette fører til mer åpenhet enn om staten ikke hadde blandet seg opp i våre frie meninger. Jeg vet ikke om det er helt riktig, og skal tenke mer gjennom det...

Diskusjonen her er full av kunnskapshull. Ikke at vi har så mye kunnskap om å reise opp mot eller raskere enn lysets hastighet, men vi har da mange ideer og teorier.

Ideen om å putte folk i tanker full av væske for at de skal tåle sterke G-krefter er veletablert. Men høye G-krefter er ikke et must for å få et romskip til å bevege seg opp mot lysets hastighet. Man trenger bare svak aksellerasjon og "litt" tid

Og skulle man klare å generere kunstig gravitasjonsfelt så vil man muligens kunne oppheve G-kreftene man utsettes for - det tror jeg var poenget i en av postene. Hvis G-kreftene presser hjernen din mot bakhodet og gravitasjonsfeltet drar hjernen din mot pannen med samme styrke så står hjernen i ro!

For teorier rundt det å reise raskere enn lysets hastighet (star gate, star trek, star wars), se min post om hyperspace. Men bare for å være helt klar - teoriene om hyperspace er ikke plausible, vitenskapelige teorier gitt dagens kunnskap om verden vi befinner oss i.

Man bør derimot ikke undervurdere muligheten for å oppdage ny viten som kan stille spørsmålstegn ved modellen vi har i dag for en absolutt makshastighet.

Når det gjelder påstanden om at det er for dyrt så synes jeg det er tull. Ta for eksempel NASA's romferge-program som startet sent på 1960-tallet. I 2005 hadde hele programmet forbrukt 145 milliarder dollar, og man antar at når programmet avsluttes i 2010 har man brukt 174 milliarder. Til sammenligning brukte USA 439.3 milliarder dollar på militæret bare i fjor.

For ikke å snakke om hvor mye penger verden bruker på å bekjempe narkotika salg og bruk, noe som igjen fører til enorme mengder krimminalitet som også koster samfunnet en masse penger. Men det er en annen diskusjon.

Poenget er at satsning på romfart først og fremst krever vilje, ikke uhorvelig mye penger. Og utnyttelse av rommet vil også skape enorme verdier på litt sikt, og la oss vokse langt utover det vi kan i dag. En gang etter at vi har kollonisert vårt eget solsystem vil det så bli aktuelt å tenke på å reise til andre solsystemer...

Så hvis det for eksempel står <<Det er en fin dag i dag>>, sier Arne så er Arne en tredjeperson?

Når vi snakker om en bok er skrevet i første- eller tredjeperson så snakker vi om fortellestemmen.., point-of-view. Arne har ikke noe med det å gjøre.

Edit: Se gjerne http://en.wikipedia.org/wiki/Point_of_view_(literature)

Third person limited became the most popular narrative perspective during the twentieth century. Third person limited is sometimes called the "over the shoulder" perspective; it shows the story as though the narrator could only describe events that could be perceived by a viewpoint character. It can be used very objectively, showing what is actually happening without the filter of the protagonist's personality, thus allowing the author to reveal information that the protagonist doesn't know or realize. However, some authors use an even narrower and more subjective perspective, as though the viewpoint character were narrating the story; this is dramatically very similar to the first person, allowing in-depth revelation of the protagonist's personality, but uses third-person grammar. Some writers will shift perspective from one viewpoint character to another.

Det er en fordel for livet på jorda at de har rett om at sorte hull kan evaporere og forsvinne, ja. #3 ser jeg forøvrig på som lite sannsynlig, for noe finner de alltids ut.

Jeg skal i alle fall følge nøye med. Blir spennende, nesten som når vi ventet på Y2K

Siden absolutt ingen i denne tråden har forsøkt å besvare kjernen i spørsmålet om hvorfor trossamfunn bør få statsstøtte så prøver jeg meg....

Er det ikke bedre å diskutere hvorfor noen religion i det hele tatt burde få statsstøtte, hvis vi ser bortifra at Norge har en norsk statskirke og ser det mer på et generelt plan.

Argumentet jeg ser som tydligst er at vi som samfunn skal støtte religioner/livssyn for å sikre menneskers frihet - til å velge, og til å mene hva de vil. Et samfunn som i felleskap bidrar til at folk kan utøve sitt livssyn vil være mere åpent og fordomsfritt enn alternativet etter min mening.

Jeg sier derimot ikke at dette er utelukkende positivt. I mine øyne bør man ha en god dose fordommer mot religion :|

Oppdatering: For å presisere - hvis en religion mottar støtte fra den norske stat så er det naturlig at religionen må akseptere andre religioner.., som også får støtte. Vil de ikke delta i det åpne samfunnet må de bryte med staten og støtten de får.

Hva mener dere? Og har dere noen kilder eller henvisninger til prosjekter som allerede har startet? Hva gjør NASA på? Hvorfor er det ingen som informerer oss?

Heisann, Huletrollet. Engasjementet ditt er fasinerende, så her noen kilder og meninger...

NASA vil returnere til månen i år 2020. Og denne gangen har de tenkt å bli der. De skal nemlig etablere en permanent, internasjonal base på en av polene, og denne vil bli bemannet allerede i 2024.

World Transhumanist Association er en forening for oss som har tro på menneskenes fremtid, og vil fremme en del av den tenkningen (og ikke minst handlingen) som du fremmer i denne tråden.

Og til slutt vil jeg anbefale en roman som jeg tror vil være midt i blinken for deg: The Golden Age. Den er skrevet at John C. Wright - som faktisk er en eks-ateist, nå dypt religiøs science fiction forfatter. Han har mange, skrudde meninger, men The Golden Age er helt fantastisk. Les i alle fall anmeldelsen.

Romanen beskriver et utopisk samfunn på Jorden hvor ingen lider. Men de har tatt valget om at de ikke skal bevege seg utenfor vårt eget solsystem. Det blir en kamp mellom de som bare vil ha det godt, og de som gjerne vil videre - noe som er et paradoks i det du selv sier.

Så kommer problemet: Det sies at alle fysikkens lover gjør seg ugyldige i en slik ekstrem som et sort hull...

Problemet er at fysikken har kommet i bakevja. Det har ikke kommet noe stort gjennombrudd i det fagfeltet siden 70-tallet, og vi må tilbake til søttenhundretallet for å finne en periode med tilsvarende lite utvikling.

Hovedproblemet er at man ikke har kommet noe nærmere i å forene Einsteins relativitetsteori med kvantefysikken. Strengteorien(e) som lovet gull og grønne skoger har ikke levert. Lee Smolin sier følgende om strengteoriens problem:

• Strengteoriens føste problemet er at den ikke beskriver verden.
  
• Det andre problemet er at ingen vil innrømme det.
  
• Det tredje problemet er at strengteoretikerne likevel regjerer fysikkens verden.
  

Jeg ser på det som et ikke-problem, om man har så lange tisperspektiver at befolkningens gener blir vesentlig forringet. Så har vi nok genmaniplering i vår hule hånd, noe som går vesentlig fortere enn evolusjon.

For meg er det et problem at jeg er allergisk mot bjørk og timotei, at jeg er svaksynt og har alt for dårlig selvkontroll - bare for å nevne noe.

Men ja, jeg har stor tro på fremtiden. Nå kan man jo til og med gi blinde synet tilbake, så det er håp

Et problem i hvilken sammenheng? Evolusjonsmessig er det ikke et problem før vi begynner å dø av det før vi får oppdratt barna, og når det skjer, så vil problemet "løse seg selv" for da vil evolsjonen gjøre slike gener ugunstige igjen.

Jo. Vi vil sansynligvis "alltid" komme opp med flere "krykker" og hjelpemidler for å støtte disse dårlige genene. Medisiner, sosiale støtteordninger etc. Vi blir flere og flere syke og dårlig tilpassede mennesker som er avhengig av teknologien vår for å overleve eller i alle fall ha et verdig liv.

Om katatrofen skulle inntreffe (teknologisk sammenbrudd), eller om den samlede mengden ugunstige gener skulle til slutt bli alt for stor, så vil vi få et kraftig sammenbrudd som kan utslette menneskeheten, eller i alle fall sivilisasjonen vi har i dag. Det er jo en løsning sett fra evolusjonens side, men en dårlig løsning for oss, eller hva?!

Jeg ønsker ikke å være en dommedagsprofet - har mer tro på en transhumanistisk gullalder enn den dystopien som jeg her fremstiller - men dette argumentet er likevel reelt i mine øyne. Det er et problem..., ikke for genene eller for evolusjonen, men for OSS!

Til sommeren, eller kanskje utpå høsten, skal forskerne på Cern lage sort hull her på jorden med sin nye Large Hadron Collider.

Man regner med at det sorte hullet man nå skal forsøke å skape vil ha en hendelseshorisånt (der hvor hullet er absolutt og ikke slipper ut lys) på rundt 10^-19 eller 0,0000000000000000001 meter, og vil leve omtrent 10^-26 (eller 0,00000000000000000000000001) sekunder. “Er det stort nok til å sluke noe som helst?”, spør forskning.no. “Det kan vel tenkes at det kan sluke noen elementærpartikler”, svarer en ekspert.

For mer detaljer, se sort hull slukte Jorden..

Dagen de skal starte den nye "knusemaskinen" har de kalt Red Button Day. Det låter ikke bra

Jeg er molekylærbiolog og støtter evolusjon helt ut.

 

Jeg påroper meg ikke at deg jeg vet hva som er rett, jeg vil bare ha informasjon.

Nå skal ikke dette være et personangrep - jeg er virkelig ikke ute etter å ta deg. Men slik du ytrer meningene dine så blir jeg provosert til å respondere.

Så jeg skal ikke snakke om hva jeg tror du mener. Ser heller på et par av dine utsagn:

"Mener du nå at det er en sammenheng mellom dårlige svømmere og defekte/feile i gener ?"

Dårlige svømmere har lavere sjangse for å befrukte et egg enn gode svømmere. Skal man ikke da definere den dårlige svømmerens egenskaper som defekte (i forhold til den som er flinkere)? Ønsker du å definere defekt på en annen måte så går du ut ifra at det finnes en fasit for hvordan genene våre skal se ut, og det gjør det jo som nevnt ikke.

"Så hvorfor syns du det er greit at to med f.eks allergi og eksem skal få lov til ha barn sammen ? De vil jo ha fullstendig råtne gener ? "

For det første er det ikke gitt at barnet vil få både allergi og eksem. For det andre så er det et problem at naturlig seleksjon ikke virker så sterkt på ting som dette lengre - det menneskelige genomet blir "utvannet". Det er jo ikke så gøy med allergi, men det er ingen ting som hindrer oss i å få det lengre - ellergikere har sansynligvis like stor sjangse får å få seg mange barn som ikke-allergikere i dagens samfunn.

Hva mener du med fordelaktig seleksjon ??

Bare så det er klart, jeg støtter ikke alv må mennesker.

Jeg bruker begrepet fordelaktig seleksjon som i survival of the fittest.., men jeg sier ikke naturlig seleksjon for å også inkludere den seleksjonen vi kan legge til grunn når vi utvikler vår art utenfor naturens egen påvirkningskraft. Altså er spørsmålet mitt, som jeg regner med du er enig i, men som kan virke litt uklart utifra de påstandene du har kommet med:

Vil du vekte egenskaper i forhold til hvor gode de er i å gjøre mennesket levedyktig når vi begynner å manipulere menneskers genmatriale i laboratoriet, og forsøke å luke bort egenskaper som ikke ville vært dominerende i naturlig seleksjon?

Det er vanskelig å være helt presis når jeg forsøker å forklare dette merker jeg...

En annen ting som ikke vi har snakket direkte om, men som du som molekylærbiolog kanskje kan fortelle oss om, er at en menneskelig klone laget av genmatriale av et voksent menneske jo ikke vil ha 100% identisk genmatriale med verten. Genmatrialet i alle celler muterer jo hele tiden - i noen type celler mer enn i andre. Vil sjangsen for ufordelaktige mutasjoner være større i en klone på grunn av dette? Er det ikke derfor det er en fordel å kombinere matriale fra to mennesker for å skape et nytt et?

PS: selv har jeg bare 2 vektall evolusjon, noe biologi og kjemi, en god del informatikk og en stor interesse for hvordan verden fungerer

Kan jeg få påpeke at det ikke spiller noen rolle om en eventuell global oppvarming er menneskeskapt eller ikke. Enten må jordens biosfære tilpasse seg (i ytterste konsekvens ved at menneksene dør ut), eller vi må tilpasse klimaet til oss (vedlikeholde dagens nivå, se re-terraforming).

Så spørsmålet er om vi i dag kan registrere en global oppvarming som vil få større konsekvenser for oss. Og her har man jo ulike syn. Mange forskere mener jo at vi i dag lever i en istid, og at en kommende oppvarming kan være mer positiv enn negativ. I det som kalles middelalderens varmeperiode, fra 800-tallet og opp til den lille istiden, nøt Europa varmt, rolig vær, en klimatisk gyllen tidsalder med sommerlige middeltemperaturer mellom 0,7 og 1,0 grader over gjennomsnittet for det tjuende århundre. Befolkningen økte. Det gunstige klimaet muliggjorde norrøne bosetninger på Grønland fra 900-tallet. I Norge dyrket man korn 100 til 200 meter lenger opp i fjellsidene enn i dag, og England var en sterk konkurrent til Frankrikes vinproduksjon.

Det vitenskapelige synet (som bør forfektes på dette forumet) bør være at man fortsatt er åpne for hva konklusjonen skal være.

Denne artikkelen jeg har skrevet oppsummerer de ulike synene, og hva som skjer når politikerne blander seg inn.

Og så en generell kommentar til netroM: Hva har du imot evolusjon egentlig? Mener du oppriktig at vi bør legge prinsippene om fordelaktig seleksjon til side i fremtiden?

Når det gjelder diskusjonen i starten her - om hjernetransplantasjon vil skje om noen få år eller flere tiår - så må jeg bare få si meg enig i at utviklingen går fort, men at det nettopp derfor er utrolig vanskelig å si noe fornuftig om hva som vil skje.., til og med om vi bare snakker om fem år fremover.

Se for eksempel hvordan man så for seg fremtiden i 1968 og 1979.

I slike spådommer ser man som regel bare på hva som er teknisk mulig, men glemmer noen viktige aspekter, som f.eks. psykososiale drivkrefter. Dessuten har man problemer med å se hvordan meget enkle, teknologiske nyvinninger kan omforme samfunnet (de typiske eksemplene er internett og mobiltelefonen - ingen så for seg hvordan mobiltelefonen ville endre samfunnet til det vi har i dag for bare 10 år siden).

- Torbjørn

Se filmen 6th Day, så forstår du at det kan bli en del trøbbel med menneskekloning Den filmen gjorde hvert fall meg litt mer vitende.

Alt for mange danner seg et bilde av etikk og vitenskap knyttet til kloning utifra filmene de ser. Og dette er et problem fordi filmene først og fremst farer med svada. En forskningsrapport utført ved Biotechnology Autralia konkluderer med at følgende er budkapet i filmer som omhandler kloning av mennesker:

Kommersielle selskaper og vitenskapsmenn handler ut i fra egen interesse og utenfor hva som er tillat, og er villige til å drepe for å skjule hva de har gjort. Kloning er umoralsk, og tukler du med naturen så vil naturen tukle med deg!

Interessert? Les Kloning er umoralsk.

Jeg har vært i kontakt med TV4, og de kan fortelle at de er i samtaler med TV2 i Norge for at kanalen skal inkluderes som en del av deres programpakke, men det foreligger enda ingen avtale.

Se min artikkel om dette på min science fiction blog.