Cxz

så du ville stått på land med en mp5, full taktisk skuddsikrevest og hjelm å hørt på at ungdommer/barn ble skutt ihjel?

Ja, jeg ville ventet på assistanse. Hvor trygt er det for én person å ta seg over i båt til en øy med et ukjent antall skyttere? Hvor mye kontroll har du over en situasjon og i hvor stor grad er din egen sikkerhet ivaretatt dersom du tar deg i land alene på en øy med flerfoldige terrorister som er villige til å ta livet av deg? At det kun var én skytter, var ikke noe man visste på forhånd. At denne ene skytteren kom til å overgi seg, visste men heller ikke på forhånd. Å ta seg i land alene i en slik situasjon ville ikke vært annet enn ren idioti.

Politibetjentene gjorde jobben sin ut i fra de ressursene de hadde tilgjengelig. Det er rimelig selvforklarende at én mann ikke kan ta seg alene over til en øy med et ukjent antall skyttere. Med tanke på alle kommunikasjonsproblemene som oppstod på grunn av et svært mangelfullt samband, kan vi være glade for at de klarte å få noen over dit i det hele tatt. Det er politikerne som må ta ansvaret for at den norske terrorberedskapen var katastrofalt dårlig. Selvsagt kunne enkelte av beslutningene til Politiet vært bedre, men det er økte ressurser som trengs for at eventuelle fremtidige terroraksjoner skal bli taklet bedre.

Og dette er dere sikre på? Jeg finner følgende informasjon på UDIR (sist oppdatert april 2012):

6.6 Avlyst eksamen

Eksamen kan bare avlyses som følge av force majeure. Force majeure er en hendelse utenfor skolens, skoleeierens og elevens kontroll som ikke kan forutses, og som det ikke kan forventes at skolen, skoleeier eller eleven overvinner eller avverger virkningene av. Eksempler på force majeure er streik, naturkatastrofer eller sykdom hos sensor kort tid før eksamen.

 

Dersom en elev får avlyst eksamen, fører dere en stiplet linje i rubrikken for eksamenskarakter, aktuell eksamensform og FAM36 ”Eksamen avlyst, jf. vedlegg”. Årsaken til at eksamen ikke er avholdt, legger dere med i et vedlegg til vitnemålet/kompetansebeviset. I enkelte tilfeller er det nødvendig med et dispensasjonsvedtak fra Utdanningsdirektoratet. Det vil være aktuelt når dette er en obligatorisk eksamen eller nødvendig for å oppfylle krav til antall eksamener. Dispensasjonsvedtaket fører dere med VMM17-19. (Dersom årsaken til avlysningen går tydelig fram av dispensasjonsvedtaket, trenger dere ikke legge ved et eget vedlegg som forklarer årsaken.)

 

I de tilfeller der en eksamen ikke er nødvendig for at eleven får vitnemål, skal dere ikke synliggjøre på vitnemålet/kompetansebeviset at eksamenen ble avlyst. Privatister vil ved en avlyst eksamen, ha rett til ny eksamen.

Vil ikke dette si at man får dispensasjon fra eksamen?

Kom nettopp over en versjon av uttrykket som jeg aldri tidligere har sett: "[…] og da er det lett å dra flere under samme skje."

Aftenposten er hakket bedre, men føler at også de begynner å bli stadig mer tabloide. Heldigvis har de fremdeles en god del kvalitetsreportasjer fra tid til annen, for eksempel denne.

Ser ikke noe problem i at kirken blir skilt fra staten, men kan heller ikke si at jeg liker hvordan de har sneket inn "humanisme" og "menneskerettigheter" i Grunnloven... Det er kvalmt hvor politisk korrekt dette er.

Hva er det som er "politisk korrekt" med denne formuleringen?

Elevene trenger absolutt en egen bærbar PC selv i dag. Fordypningsoppgaver kan ikke skrives for hånd, og man har heller ikke særlig mye tid å bruke på slike oppgaver på skolen. Vi lever i en ny tidsalder, og det er essensielt at elever i den norske skolen får opplæring i å bruke digitale verktøy. Riktig bruk av PC i undervisningssituasjoner kan dessuten gjøre opplæringen variert og spennende. Hva med å utforske samtidens blikk på historiske hendelser ved å undersøke Aftenpostens digitale arkiv? Hva med å gjøre interaktive oppgaver som du umiddelbart får tilbakemeldinger på? Det finnes et hav av digitale muligheter som kan øke læringsutbyttet. Det er aldeles ikke alle som lærer best ved bruk av penn og papir og tørre forelesninger.

Det er ikke helt korrekt. Den ble signert og vedtatt 18.mai, men man kom til enighet om det ferdige utkastet 17.mai.

Grunnloven ble vedtatt 16. mai, men datert 17. mai.

Kilder: http://www.eidsvoll1...no/?did=9073639 og http://snl.no/Grunnloven.

Å fjerne elev-PC-er tror jeg ikke vil påvirke elevenes motivasjon eller konsentrasjon i særlig grad. Elever som ikke er i stand til å følge med på undervisningen med PC foran seg, klarer etter min erfaring heller ikke å få noe utbytte av undervisningen uten PC foran seg. Forskjellen er at eleven i det ene tilfellet sitter på sosiale medier, mens eleven i det andre tilfellet sitter og klikker med en kulepenn og kun er fysisk til stede i klasserommet.

Lærerne har et stort ansvar når det kommer til å engasjere elevene og få dem til å bidra i undervisningen. Om PC skal benyttes, bør være opp til læreren i hver enkelt time. Jeg synes det blir litt for enkelt å si at læreren på forhånd kan finne frem til relevante kilder. I et samfunn som vi lever i idag, der informasjonstilgangen er ekstremt stor, er det viktig at elevene lærer seg å finne frem til relevante kilder og bruke dem på en god måte. At mange elever ikke er i stand til dette, er etter min mening ikke et godt nok argument for å fjerne PC-er fra undervisningssituasjoner, men et argument som viser at opplæringen av elever rett og slett er for dårlig. Elevene er nødt til å lære seg kildekritikk og korrekt anvendelse av kilder, men det lærer man seg ikke uten erfaring.

PC-bruk i skolen har etter min mening et svært stor potensial. Interaktive arbeidsoppgaver og relevante videoer kan utvilsomt øke læringsutbyttet dersom læreren legger litt innsats i det. Å skrive lange stiler og særemner med penn og papir, er dessuten alt for upraktisk og tidskrevende. Det er til syvende og sist læreren som skal styre undervisningen, og at elever ikke følger med, må læreren ta på sin egen kappe. Det er et tydelig signal på at undervisningen ikke er planlagt i tilstrekkelig grad.

Det samme ser man i samtlige av de store tabloidavisene. Kvalitetsreportasjer og dype innblikk blir erstattet med sladder og overfladiske kjendisnyheter. Klart det er et samfunnsproblem at norske medier ikke er i stand til å belyse (eller i det hele tatt finne fram til) viktige saker i samfunnet. I stedet får vi servert noen få replikker av såkalte "eksperter" som skribentene helt ukritisk siterer uten at stoffet gjennomarbeides noe mer enn som så.

Hva er forskjellen på TV2, Dagbladet, VG, Nettavisen og Aftenposten? Innholdsmessig er de så å si identiske. Presis de samme sakene blir presentert, sakenes viktighet blir identisk vektlagt og ingen av avisene klarer å sette dagsorden uavhengig av hverandre. De kopierer hverandres design, hverandres meninger og hverandres tekniske løsninger. Overskriftene er de samme, stoffet er problematisert (i den grad man kan tillate seg å bruke dette uttrykket i denne sammenheng) på lik måte. De samme utenlandske mediene blir parafrasert, de samme "ekspertene" tas i bruk.

Det er ikke i seg selv galt at de store avisene ønsker å øke salgstallene sine. Det har de selvsagt all rett til å ønske. Problematisk er det derimot at mediene mottar statsstøtte for å opplyse befolkningen om smørmangel, "reality"-serier og annet sludder. Det store flertallet av skribenter og redaktører eier tydeligvis ikke yrkesstolthet. Personlig kunne jeg aldri tenkt meg å arbeide for en avis som ikke ønsker å skape eget stoff og sette problemer under debatt. Det gjør meg ingen verdens ting at avisene og kommentatorene tør å sette egne meninger og standpunkter på trykk; det er etter min mening en styrke. Verre er det at det store flertallet av mediene i dag rett og slett verken har meninger eller noe vettug å si i det hele tatt.

Hvorfor i alle dager er dere redde for å bli trukket ned for å belyse positive sider ved olje, gass og atomkraft? Så lenge dere holder dere objektive, er det bare positivt.

Da avslutter du først setningen din med et punktum, og åpner deretter neste setning med en parentes. Stor forbokstav skal brukes, og punktum skal settes innenfor parentesen.

Eksempel: Etter jeg hadde truffet henne, gikk jeg hjem. (Og det kan du tro var et dårlig valg.) Dagen etter traff jeg henne atter en gang (det var for øvrig svært mørkt ute), og jeg forsøkte å ...

Les mer på følgende nettsted: http://www.korrekturavdelingen.no/K4Parentes.htm.

Retorikk som man vanligvis forbinder med Fremskrittspartiet er nå i ferd med å bli Høires varemerke. De ønsker også å invester mer i fremtiden. Det kan ihvertfall ikke være i fremtidige generasjoner, ettersom de vil skape nye skiller i skolen og øke bruken av våre oljeformue sammen med fremskrittspartiet.

Det er mye som kan endres i det norske samfunnet uten at vi i det hele tatt rører oljeformuen. Vi har et enormt byråkrati, for eksempel kan det ta opptil ti år å bygge en vei i Norge. Hvor mye koster egentlig denne planleggingsprosessen samfunnet? Er det virkelig nødvendig at prosesser skal vare så lenge? Ufornuftig pengebruk ser vi også flere eksempler av. For eksempel blir store deler av bistandsbudsjettet hvert år brukt i siste liten uten at vi er sikre på at tiltakene vi støtter faktisk har noe for seg. Og hva koster det egentlig samfunnet at sykehjem og veier forfaller? Desto lenger vi venter, desto dyrere blir det å fikse forfallet.

Dersom vi skal være konkurransedyktige, er vi nødt til å investere i samfunnet. Vi er nødt til å investere i forskning og kunnskap. Den nåværende regjeringen gjør ikke dette i stor nok grad. Det blir også for enkelt å si at de sosiale forskjellene kommer til å øke ved et regjeringsskifte. Hvordan er tilstandene i dag? Personer med god inntekt kan kjøpe seg inn på private helseinstitusjoner og slipper dermed de lange køene majoriteten er nødt til å stå i. En borgerlig regjering vil i større grad kjøpe innbyggerne plass på de private institusjonene, slik at køene går ned.

Hvorfor skulle noen i det hele tatt orke å arbeide etter de hadde nådd 1,5 millioner? Det sier seg selv at all motivasjon vil knuses dersom man ikke får noe igjen for det. Men nå ønsker vel Rødt egentlig ikke privat initiativ i det hele tatt.

Synd at debattene alltid skal være overfladiske. Det er aldri nok tid til skikkelige diskusjoner, og programlederen aksepterer at partiene får komme med så å si samme utsagn og samme unnskyldninger i hver eneste debatt. Solberg og Skei Grande fremsto etter min mening som mest troverdige. De evnet å prate om egen politikk, og går derfor seirende ut. Lysbakken sa så vidt jeg fikk med meg ikke et eneste ord om hva SVs visjoner er, men kom i stedet med en rekke utsagn mot høyresiden som rett og slett blir for enkle og overfladiske. Siv Jensen gjorde eksakt det samme – bare motsatt vei. Hva ønsker partiene å gjøre i fremtiden? Det er dét som velgerne ønsker svar på, og da må partilederne være i stand til å belyse nettopp det. Det er de fleste av dem ikke i stand til.

Du har fremdeles is/are-feil.

Selv om du sier at vi ikke skal vurdere innholdet, må jeg bare kommentere hvor merkelig jeg synes en del av argumentasjonen din er. Mener du virkelig at bedre busser fører til et mer kunnskapsrikt samfunn? Jeg synes heller ikke at du bør henvende deg direkte til leseren i avslutningene dine. Gi heller en oppsummering på hva du mener om emnet.

Hvorfor mener du det er tull? Det sier seg selv at flere problemer oppstår når store, berusede folkemengder samler seg i forhold til når mindre folkemengder samler seg. Det betyr ikke at man kan eller bør forby slike sammenkomster av den grunn.

Kan dele notatene jeg tok da vi hadde om dette (enkelte deler av notatene er sannsynligvis hentet fra ulike uoppgitte nettsider):

Grunnleggende årsaker:

- Versaillestraktaten

o Tyske revansjeønsker

o Opprustning etter Hitlers maktovertakelse

o Tyskland melder seg ut av Folkeforbundet (1933)

o Allmenn verneplikt innføres (1935)

o Tyskland marsjerer inn i det demilitariserte Rhinland (1936)

Reaksjon: Tyske brudd på Versaillestraktaten aksepteres i stor grad

- 1929: Børskrakk

o Økonomisk verdenskrise

 Førte til mange demokratiers fall

 Skapt av det kapitalistiske systemet

o Ekstreme politiske retninger som fascisme og nazisme vokser frem

 Kapitalismen/industriherrene støtter disse retningene for å unngå kommunisme

- Internasjonale konflikter utløser nasjonalisme

o Japan erobrer Mandsjuria fra Kina (1931)

o Italia erobrer Etiopia. ”Berlin-Roma”-aksen oppstår

- Hitler

o Demagogiske evner

o Ikke tatt på alvor fra begynnelsen av

- Industriherrer

o Ønsker opprustning for å kunne selge krigsmateriell

- Mangel på internasjonal orden

o Folkeforbundet var svakt, USA isolerte seg

o Naiv forsoningspolitikk representert ved Chamberlain

- Hvorfor var det ingen sanksjoner?

o Redd for kommunisme

o Hitler skapte en trygghet for kommunismen ikke ble innført, og ble en slags buffer mot Sovjetunionen

Direkte årsaker:

- 1939: Tyskland angriper Polen, samtidig som Frankrike og Storbritannia erklærer krig

Den første setningen er korrekt.

Den andre setningen er feil. Korrekt setning er: "Du hast ein teures Auto, das schnell fährt." Legg merke til at verbet "fahren" er sterkt, og at det derfor får omlyd i andre- og tredjeperson entall.

Den siste setningen blir: "Ich nehme das grosse Fahrrad, das hinter dem Haus steht.

De fleste tar vel enten kombinasjonen T1, R1 og R2, eller 1P og 2P (uten at jeg har statistikk som underbygger dette). Vil tippe at personer i førstenevnte gruppe - på grunn av vanskelighetsgraden og muligens også ambisjonsnivå - vil har størst interesse av videoene dine.

Svært bra og ikke minst inspirerende tiltak! Dette vil utvilsomt være til god hjelp for mange.

Har en induksjonsoppgave jeg ikke får til:

"Et fly beveger seg vannrett på et sted der den jordmagnetiske feltstyrken har en loddrett komponent på 50 µT nedover. Mellom vingespissene blir det indusert en spenning på 0,46 V. Avstanden mellom vingespissene er 42 m. Hvor stor fart har flyet? Hvilken av vingespissene er positiv? "

Hvis jeg bruker høyrehåndsregelen Fm = qvB, legger jeg pekefingeren til høyre langs v, langefingeren loddrett nedover og får dermed en tommelfinger som peker fra høyre vingespiss til venstre vingespiss. Hvis den magnetiske kraften går fra høyre til venstre, er dette strømretningen for en positiv ladning. Ergo må høyre vinge være positiv, siden strømmen går fra + til -.

Hva er det jeg gjør galt? Fasiten sier at venstre vinge er positiv.

Preteritum

Hvis du vet hvordan du skal skrive i presens, vil du også være i stand til å skrive i preteritum. Den eneste forskjellen er endingen på verbene:

Presens:

1. Jeg har en bil / Ich habe ein Auto

2. Vi reiser til Tyskland i morgen / Wir reisen morgen nach Deutschland

3. Vi er i Tyskland / Wir sind in Deutschland

Preteritum:

1. Jeg hadde en bil / Ich hatte ein Auto

2. Vi reiste til Tyskland / Wir reisten nach Deutschland

3. Vi var i Tyskland / Wir waren in Deutschland

For svake verb har du følgende standardendinger:

Ich -te

Du -test

Er, sie, es -te

Wir -ten

Ihr -tet

Sie -ten

Eksempel av "zu haben":

Ich hatte

Du hattest

Er, sie, es hatte

Wir hatten

Ihr hattet

Sie hatten

Sterke verb får vokalendringer. Eksempel av "zu kommen":

Ich kam

Du kamst

Er, sie, es kam

Wir kamen

Ihr kamt

Sie kamen

Hvilke endinger verb har i preteritum, kan du også enkelt finne ut ved å bruke ei ordbok, for eksempel heinzelnisse.info. Søk på "kommen", og trykk på "G" som er til venstre for verbet i den tyske kolonnen. Da kommer du hit: http://www.canoo.net/services/Controller?dispatch=inflection&input=kommen&features=%28Cat+V%29 . Der kan du se hvilke endinger verbene har i presens, preteritum og presens perfektum. (Merk deg at du må bruke endingene som står under kolonnen "indikativ".)

Setningsanalyse

Setningsanalyse kan du lese om her: http://www.ressurssidene.no/view.cgi?&link_id=0.8492

For å ta eksempelet som du finner på den nettsiden på tysk: Petter gab Janne einen Ball.

1. Hva er verbet? Preteritumsformen "ga" av "å gi" er verbet.

2. La oss finne subjektet. Hvem/hva ga? Jo, Petter ga. Subjektet står alltid i nominativ.

3. La oss finne det direkte objektet. Hva ga Petter? Petter ga en ball. Det direkte objektet er "en ball", og står i akkusativ.

4. La oss finne det indirekte objektet. Til hvem ga Petter en ball? Petter ga en ball til Janne. Janne er altså det indirekte objektet, og står i dativ.

Jeg vil også på det sterkeste anbefale deg å studere denne siden: http://www.kragero.vgs.no/analyse.html . Der får du svar på de fleste grammatiske problemer du kommer til å møte.

Relativsetninger

Relativsetninger er setninger som vi på norsk får ordet "som" i. Forskjellen på de norske og tyske relativsetningene, er at du på norsk ofte kan la være å bruke relativpronomenet "som" i det store og det hele. For eksempel kan jeg like gjerne si: Relativsetninger er setninger vi på norsk får ordet "som" i. Dette kan du aldri gjøre på tysk. På tysk innleder relativpronomenet en leddsetning, og relativpronomenet er avhengig av kjønnet til det du viser til i hovedsetningen har.

1. Mannen, som hadde en hund, var en venn av meg. / Der Mann, der einen Hund hatte, war ein Freund von mir.

Relativpronomenet i denne setningen er "der", som viser tilbake til "Der Mann". Siden relativpronomenet innleder en leddsetning, ser du også at verbet kommer til slutt.

2. Kvinnen, som hadde en hund, var en venn av meg. / Die Frau, die einen Hund hatte, war eine Freundin von mir.

Relativpronomenet i denne setningen er "die", som viser tilbake til "Die Frau".

3. Das Mädchen, das einen Hund hatte, hatte auch eine Katze.

Relativpronomenet i denne setningen er "das", som viser tilbake til "Das Mädchen".

4. Sie haben einen Hund, den ich sehr schön finde. (De har en hund (som) jeg synes er svært fin.)

Som du kanskje ser, må du analysere relativsetningen og hovedsetningen for seg selv. La oss se på relativsetningen i eksempel 4.

I stedet for å lese min muligens intetsigende forklaring om relativsetninger, anbefaler jeg deg heller å lese om det på Kragerø vgs. sine tysksider: http://www.kragero.vgs.no/pron.html#tre . Der står det betraktelig bedre forklart, og det i tillegg flerfoldige oppgaver du kan gjøre for å øve på korrekt preteritumsbruk, setningsanalyse og ikke minst relativsetninger.