Jens Kr. Kirkebø

Ja. Det er EU-medlemskap for Ukraina de er redd for, ikke Nato-medlemskap.

Dette er jo ikke annerledes enn f.eks utviklingen i regnskapsbransjen når datamaskinene gjorde sitt inntog på 70- og 80-tallet. Det krevdes mange flere folk før når alt av tall måtte føres inn fysisk i bøker. At det kreves færre software-utviklere for å gjøre samme jobben er bare positivt da det fører til økt produktivitet. Vi har nok av andre bransjer der det er mangel på arbeidskraft og der AI ikke kan erstatte den. F.eks innen helse og omsorg. Så å se AI som en trussel mot sysselsettingen er jeg ikke med på. Vil man tilbake til tider der alt måtte gjøres manuelt av mennesker?

Og Alcoa (amerikansk selskap) eier aluminiumsverk i Norge som forbruker 5TWh årlig. Hydro har vel ca. 50% utenlandske eiere, så alt i alt er det overvekt av utenlandske eiere i aluminiumsverksindustrien også.

Tja, vi kan jo bygge datasenter isteden. Interessentene står i kø, og i direkte sysselsetting trengs det flere folk der per TWh brukt enn for smelteverkene. Indirekte er vanskeligere å anslå, men også datasentre vil føre til vesentlig indirekte sysselsetting. Men merkelig nok er folk mot datasentre, men for smelteverk. Denne rapporten påstår at verdiskapningen for datasentre er omtrent dobbelt så høy per TWh forbrukt strøm som kraftkrevende industri: https://static1.squarespace.com/static/6129463e215bea534c574c7f/t/65a92c45d4a60f02b227271f/1705585734796/Datasenterindustrien+i+Norge+2023-2024.pdf

Aluminiumsproduksjon i Norge er i praksis eksport av strøm på skip. Vi importerer råvaren og eksporterer det ferdige produktet, innsatsfaktoren er enorme mengder strøm og noen få arbeidsplasser. Rundt 20TWh kan spares årlig ved å legge ned aluminiumsverkene, om man vil ha større overskudd av strøm og lavere priser.

Eller olje for den saks skyld. Jeg hører merkelig nok aldri noen foreslå at vi burde slutte med oljeeksport og reservere all olje for innenlands forbruk. Solgt til kostpris.

Vi hadde mobile gasskraftverk, de ble nedlagt og solgt da det var alt for dyrt å ha de stående i reserve. Å legge kraftlinjer under bakken i fjellandskap blir så dyrt at jeg tør ikke tenke på det engang. Da må vi bore krafttunneler på mange, mange mil. Og betale for det via nettleien. Det er mildt sagt ekstremt mye billigere for oss å sende kraften via Sverige.

Norge er så smalt på midten at den er ganske vanskelig å fremføre store mengder kraft mellom nord og sør uten å gå via Sverige. Det hadde blitt rimelig tett med kraftlinjer der.

Hvordan har vi naturgass som backup? Kårstø gasskraftverk er jo nedlagt.

Bunnfryst? Ja, da er den svært grunn. Godt under 2 meter vil jeg tro.

I Sverige er bergvarmepumper svært vanlig (10x så vanlig som i Norge) og de fungerer flott selv om det er -30 grader ute. Ligger gården ved en innsjø er det jo enda bedre, da kan man bruke sjøvarme. Kollektorslange på bunnen av sjøen gir +4 grader på innkommende kuldebærer hele vinteren og dermed god COP. Forhåpentligvis er det den løsningen han går for ifb. renoveringen.

Olje og gass er på ingen måte billigere alternativer til varmepumpe.

1900-tallet er helt korrekt årene 1900-1999. Men det er ikke synonymt med det 20. århundret da det dekker årene 1901-2000.

Joda, Spaina osv. kommer nok greit ut. Men hva med f.eks England, har du sett nivået på isolasjon i husene der? Nesten ikke-eksisterende. Jeg vil tro det gjengse engelske bolighuset krever like mye oppvarming i 0 grader som en norsk enebolig krever i -10 grader. I tillegg har de langt dyrere strøm enn oss, snittprisen nå i vinter (variabel del) ser ut til å ligge på ca. 3,65 per kWh eller rundt 4,5 ganger så mye som jeg betaler. Da er heller ikke varmepumpe noe godt alternativ. En typisk britisk enebolig betaler rundt 25-30 000,- per år for gass og strøm. Det tilsvarer en norsk enebolig som bruker 30 000kWh i året med de prisene jeg betaler. De aller fleste ligger godt under det, i følge SSB er snittet på drøye 20 000kWh. Selv bruker jeg under 15 000kWh på strøm og varme til to bygninger og to husholdninger. Og da står kjøling på hele sommeren.

Nei, jeg havner på rundt 5,7kW de månedene jeg evt. havner over. Aldri over 6kW. Og har man først havnet over 5kW så er incentivet til å spare på effekten borte resten av måneden. Sverige har et MYE bedre system, det er trinnløst. Prisen er f.eks 60,- pr. kW, brukte du 5,22kW på maks den måneden så betaler du 5,22*60,-. Skjønner virkelig ikke poenget med trappetrinnene her i Norge.