atb8

oki, noen som har gått på BI som kan fortelle litt om hvordan det er å gå der?? men kan man f.eks jobbe i en bank også?

 

Man kan jobbe i bank ja. Man skal etterhvert velge spesialisering som retter seg inn mot ulike karriereveier. Ønsker du å jobbe i bank er det for eksempel mest naturlig å velge finans.

 

Jeg har gått på BI. Som det meste annet har det sine fordeler og ulemper. Generelt er siviløkonomstudiet et veldig arbeidskrevende studie, og man bør være faglig dyktig før man vurderer det.

hvordan er undervisningen?

er det andre studier på BI som kunne passet for meg og er 5årig?

Man er ganske overkvalifisert til å være økonomisjef i en butikk som siviløkonom, gitt at du med butikk mener en enkelt forretning.

 

Økonomisjef i NorgesGruppen eller en kjede/konsern av forretninger er mer relevant etterhvert som man får erfaring.

oki, noen som har gått på BI som kan fortelle litt om hvordan det er å gå der?? men kan man f.eks jobbe i en bank også?

Selvsagt går det an, men det er ikke mange siviløkonomer som bruker utdannelsen sin på å jobbe i butikk. Man trenger ikke femårig utdannelse for å drive en butikk..

ikke jobbe i en butikk, men være økonomisjef i en butikk.

ehm

hva mener du med det?

skal skrive om et vikingfunn helst i Norge , men jeg finner ingen ting,

det kan f.eks være skip, smykker o.s.v.

Jeg sa "ikke mange". Det er ikke det samme som "ingen". For all del, grunnene til at det er slik er åpenlyse, og definitivt IKKE at siviløkonomene er flinkere til alt enn samfunnsøkonomene. Poenget var bare at det finnes flere typer økonomer.

går det an å f.eks bli økonomisjef i en butikk? eller leder da.

Det er forresten ikke noe som heter siviløkonomi. Man studerer økonomi og tittelen er siviløkonom

ja det var det jeg mente men hvilke jobber kan man forvente å få? styre økonomien i en bedrift?

vurderer å studere økonomi, og tenker litt på siviløkonomi.

er det mye ledelse og slikt eller går det mest på det økonomiske. har ikke så veldig lyst til å bli en leder.

noen som går på BI som kan anbefale noen studier?

ja greit tror dere jeg klarer å få førekort til august?

kan ikke noen svare veldig kort. skal ta kjøretime snart og vil være litt forberedt,

skal man f.eks først sette på bilen så gire til 1 gir, så ta ned håndbrekket?

skal begynne å kjøre bil og lurer på en ting hva slags man gjøre først når man setter seg inn i en bil til man begynner å kjøre. hadde vært fint om noen hadde svart.

Snakka med en i dag som har vært kjørelærer, å han sa at det aller beste var å sende folket rett på kjøreskole med en gang, FØR dem begynte å kjøre hjemme. En kjørelærer kan faget sitt, og det er bedre å lære grunn-prinsippene riktig når det gjelder kjøring, enn å lære u-vanene til foreldrene.

jepp, kanskje bra å ha med en foreldre i bilen også? tenkte jeg skal bestille kjøretime snart

Hei. Mitt tips er at du tar en time eller to med kjørelærer før du eventuelt øvelseskjører privat. Da får du gode tips til hva du bør arbeide videre med for å lære deg å behandle bilen rent teknisk. Dersom du vet om noen du kan øvelseskjøre med er det en god idé at vedkommende blir med deg på den første kjøretimen. Slik kan dere begge få noen tips til hva dere bør fokusere på i din videre opplæring.

 

Det er vanskelig å forklare noen hvordan de kjører bil uten å kunne benytte en bil i læringsprosessen, så mitt tips til deg er bare å hoppe i det og ta en kjøretime. Trafikklæreren er godt vant til elever som aldri før har kjørt bil og har god kompetanse i å lære deg hvordan du skal kjøre på en korrekt måte. Det er med andre ord ingenting å være redd for. I begynnelsen av opplæringen vil det først og fremst bli fokusert på hvordan du skal behandle bilen rent teknisk. Kjørelæreren vil passe på annen trafikk og guide deg gjennom situasjoner som måtte oppstå.

Når du har lært deg å behandle godt teknisk (igangsetting, stans, bruk av gir, svinging i vegkryss osv.) vil kjørelæreren sette fokus på kjøring i trafikk, trafikkregler osv. Da er det en god idé å kjøpe seg en teoribok og lese litt i den mellom timene.

 

Lykke til!

dette var godt å høre er ingen som tørr å kjøre med meg når jeg ikke vet noe, og jeg trodde det var dumt å begynne med kjøretimer når man ikke en gang har prøvd å starte bilen.

men dere har vell hørt om den mystiske skaden til nadal?

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=187089

sikkert det som rammer han litt. på grus går det tross alt litt saktere.

er ikke roger federer i finalen? : o

får jo ikke sett på siden det er så sent!

hvem spiller mot hverandre i finalene, vet bare maria sharapova.

husk, Federer slo Nadal på grus i Hamburg. Nadal hadde over 80 strake seiere på grus før den dagen.

 

fjorårets finale i London var en fet kamp. ekspertene trodde Nadal hadde et fordel i det femte settet, men det var da Federer knuste Nadal.

 

får vel legge til at jeg er glad i spanjolen også.

vamos nadal ! elsker tennis..!

ja, takk

ingen som vet noe?

trenger også linker

må levere inn i morgen

hei

vi skal skrive om teksten Nordlands trompet og skal ha med hva som kjennertegner diktningen i barokken. skal ha eksempler fra teksten. det jeg har funnet ut er :

Kontraster: f. eks han forteller om forlis og drukne mennesker, men også stemningsfulle øyeblikk som fiskestrimen i havet.

Religiøst: Når Petter Dass beskriver det storslåtte landskapet, den barske naturen og det voldsomme været, bringer han det som bevis på hvor mektig gud er. Den religiøse diktningen kjennertegner barokken.

Rikt av bilder? FINNER IKKE EKSEMPLER

Overdrivelser?

Dobbelskriving av enkle lange vokaler. F. eks Tiid, viises og Deel.

Han åpner teksten med ”vær hilset”. Det å åpne med et slikt utrop var noe som var svært vanlig blant barokkdikterne.

Han bruker de kravene barokken stiller til rim, rytme og poetisk uttrykksmåte.

Bruker oppattaking, det vil si at han bruker særnorske ord i diktningen sin fordi de ikke fant dekkende danske ord. Slike ord kalles norvagismer. F. eks ”ved somme Field ligger et Kløft eller Skar”. Kløft eller skar tyder det nesten det samme, og slik oppattaking er typisk for barokkdiktinga.

De fleste substantiva har stor forbokstav.

Tittelen skal oppfattes som en trompetfanfare. Skal blåse lyd for Nordlands berømmelse. Dette er typisk for barokken.

DETTE ER DET JEG HAR FUNNET UT.. er det noen som vet om flere virkemidler fra teksten i barokken? blir så lite det jeg har..