Vikingspeider

Takk for tilbakemelding folkens setter veldig pris på det.

Har snakket en del mer med henne om det de siste dagene, blant annet dette med hvordan noen dager blir tyngre enn andre. Hun har et veldig vidt følelsesspekter og er kjempeglad og supergira noen dager, men når hun er i andre enden av skalaen blir hun kjempenedfor, eller kan bli veldig sint hvis noe er veldig frustrerende. Selv om det ikke skjer så ofte. Så vi har snakket litt om hvordan hun pleier å reagere og hvordan jeg kanskje kan tenke litt om det på forhånd så jeg vet litt hvordan det er best at jeg møter det. Ikke at alt i forholdet er veldig enveis, men jeg er mye mer avmålt og moderat i hvordan følelsene mine svinger enn det hun er. Så der er det litt andre ting det handler om.

Jaja. Vi håper jo at hun skal fortsette å bli bedre og forhåpentligvis helt frisk, men foreløpig er det litt usikkert rundt forskjellige ting der. Så greit å få noen tanker rundt hva man kan gjøre om såfremt og hvis i fall

Vel Zarac, Det er jo ikke det at jeg ikke er villig til å ta de konsekvensene som måtte komme; den som har en sykdom MÅ jo ta konsekvensene av den, så prinsipielt sett: hvorfor skal jeg ha det privilegiet at jeg kan velge og vrake? Men det kan jo forsåvidt hende jeg ikke evner å takle det - ennå. Hvis det blir alvorlig. Og derfor spør jeg her, så jeg kan høre litt fra andre om hvordan det kan takles :-)

Fin tilbakemelding Grankongen :-) det er ganske kort tid siden jeg har fått klarhet i at hun faktisk er syk (hun har prøvd å ikke la det være så tydelig, da blir man fort "den som er syk" og hun har ikke lyst til å være stakkars og liten og svak hele tiden, det er hun litt lei av generelt) så jeg har ikke rukket å lære så mye om det, men vi snakker en del om det nå og hun lar meg forstå det som kan forklares. I dag foreslo hun at jeg kunne være med på sykehuset og snakke med legen hennes og stille ham spørsmål om ting og tang når hun er til kontroll. Det er en mulighet jeg er glad for å ha :-)

De siste månedene har livet mitt møtt med blant annet en god og en dårlig nyhet.

Den gode er at jeg har funnet et fantastisk jente som vil være sammen meg. (jeg er 23, hun er 21)

Den dårlige er at hun er kronisk syk. Uten å gå i detaljer har hun litt dårlig helse og blir fort sliten, er ikke i veldig god form og har hatt depresjon. Selv om hun er på vei opp og legene håper hun skal bli tilnærmet frisk, er det ingen garanti, og om det går nedover igjen er worst case scenario muligens rullestol. Sannsynligvis ikke, men det kan skje. Såpass usannsynlig at vi ikke egentlig tar høyde for det, men hvem vet.

Jeg har vært helt tydelig overfor henne på at sykdom ikke skal skremme meg vekk, men likevel er det noe å akseptere og venne seg til. Jeg har jo alltid tenkt at jeg skal få meg kjæreste og gjerne gifte meg, men har ikke hatt kronisk sykdom med i beregningen. Hun er vant til å leve med det, det er ikke jeg - men nå blir jo hennes sykdom på en måte litt min siden den påvirker meg og og jeg må forholde meg til det. Vil jo håndtere det best mulig og ikke bare la det være "hennes greie".

Noen som har noen erfaringer med sånne ting? Kloke tips til hva man kan tenke om å venne seg til og akseptere en potensielt omfattende sykdomsfaktor i livet litt sånn plutselig?

(Setter pris på å slippe troll som sier "slutt å spille helt, dropp henne og finn noen du kan trives bedre med". Jeg vil ha denne jenta her. Så det så.)

Det virker på meg som om jenter gjerne kan dette med trøst bedre enn gutter. Men jeg kjenner også noen som ikke takler det særlig bra selv om de prøver hardt. Er det noen her som har noen kloke tanker om teamet?

Så jeg har glemt passordet til administratoren på laptopen min. Det vil si - jeg vet hva passordet er, bortsett fra at jeg har prestert å lage en skrivefeil i det da jeg endret til det. Og jeg vet jo ikke hvor skrivefeilen er.

Jeg har Windows 7 og har blitt bedt trykke F8 på oppstart for så å kjøre sikkermodus og gå inn på "Administrator" derfra. Men den kommer ikke opp, så det går ikke.

Så jeg ble anbefalt ophcrack, som jeg lastet ned til en annen maskin, brant en ISO-CD med og kjørte, men den kom seg ikke inn. Så nå sitter jeg her. Har diverse viktige ting på administratoren så det er ikke egentlig et alternativ å bare kaste hele greia.

Noen tips til hva jeg kan gjøre? Har en passordløs brukerkonto på samme laptop, men den kan hverken installere programmer eller ha tilgang til dokumentene på administratoren, så den er ganske blank og ubrukelig i det hele og det store.

Nå har min quercus alba (hvit eik) kommet opp av jorden (den bor i en potte foreløpig) og rager omtrent 9 centimeter i været, med omtrent like lang avstand fra den ene siden av løvkronen til den andre (den har fire blader).

Men jeg oppdager må brune flekker på bladene som minner mistenkelig mye om visning: jamen jeg har da ordnet god jord og den får masse sollys og nok vann, så hva er problemet? Finnes det et universal-berge-tre-spire-middel hos blomsterhandleren?

Hejs!

Noen her som kan eller vet hvor en kan finne det tredje verset til den svenske versjonen (av) "O helga natt"?

Det synges her

Undertegnede er kjent for å ha stort skjegg.

Vi sitter i timen på bibelskolen og snakker om at jentene bør tenke litt over hvordan de kler seg; det kan bli litt for pirrende for guttene noen ganger, nemlig.

Så spør jeg: "hva med de som har ekstremt pent ansikt? Burde de... tja, dekke det til eller..."

Jeg rakk ikke avslutte setningen der jeg skulle si "...gro et skjegg eller noe?" før læreren repliserte: "ja, sånn som du har gjort?" - men de lo nå uansett...

Kom over denne tråden og tenkte jeg skulle slenge inn: ta det rolig til å begynne med, ikke kjør for hardt på. Du kan brekke penis (ja, faktisk) på ham, og det er ikke noen særlig stor fordel om det skjer. Denne artikkelen sier i klartekst at det mildt sagt er ukomfortabelt. Det er nok ikke akkurat dødelig, og artikkelen jeg linker til viser til at det slett ikke skjer særlig ofte, men du vet aldri. Litt hensynsfull de første par gangene kan man jo godt være...

Jeg synes dette i det minste har et potensiale til å bli en god tråd (jeg tilhører den delen av befolkningen som gror hår i ansiktet, sånn for å være sikker på at alle skjønner det), tross i alle de useriøse innleggene. Jeg vil gjerne komme med et innspill fra min innfallsvinkel, om noen vil ha dialog.

Les skapelsesberetningen i Genesis kapittel 1 og 2. Nevermind den noe betvilte historisiteten; den formidler likevel viktige poenger.

1) Gud skaper verden, lys og mørke.

2) Gud skiller hav og himmel

3) Gud skiller land og hav, skaper planter, trær og vekster.

4) Gud skaper stjernene, sol og måne

5) Gud skaper fugl under himmelen og fiskene i havet

6) Gud skaper dyrene på marken

Etter denne skapelsesakt, trer Guds bilde frem; den ypperste av Guds skapninger, mennesket.

Kapittel 2 forteller mer detaljert hvordan Adam i Edens hage så verden folde seg ut for øynene sine, og hvordan han fikk navngi alle dyrene og ete av frukten i hagen. Han fikk råderett over verden, og formynderansvar av Gud selv. Men skapelsen var ikke ferdiggjort helt ennå, og mennesker av diverse kjønn er glade i å polemisere over teksten og si at Gud skapte mannen før kvinnen, for han ville ikke ha instruksjon i hvordan det skulle gjøres - jeg tror en mye riktigere fremstilling er at det hele skal leses som en symfoni som starter med de enkleste komponentene og bygger seg stadig opp og frem der ting blir stadig mer iøynefallende og spektakulære, mer komplekse og mer fantastiske, og kronen på verket er mennesket - med kvinnen helt til sist som det store crescendo.

Jeg undrer meg over alle de useriøse kommentarene i denne tråden. Nå vil jeg sikkert kunne høste mye rart siden jeg kommer fra et kristent perspektiv,(jeg kommer heller ikke til å respondere til useriøse innlegg) men jeg tror det for mange vil være stor verdi i en skikkelig seriøs samtale om emnet. Man sier at mannfolk er så enkle at de bare vil ha en TV, øl og sandwich så er de fornøyde - I beg to differ in the highest degree, mannen er mye mer kompleks enn som så (det er bare det at de fleste menn ikke vet det selv) - men jeg tror en generell observasjon peker i retning av at kvinnen fremstår som litt vanskeligere å forstå for mange. Nå skal man heller ikke sette noen i båser og si at alle kvinner eller menn er slik og sånn - mennesker varierer jo i megen grad - men finnes det generelle ting som de fleste kan enes om og som vi kan samtale om? Det tror jeg nok. I alle fall vil det være bra å dele erfaringer og tanker over en litt mer seriøs disk.

God kristen litteratur på emnet er de to bøkene til John og Stasi Eldredge; "Slipp deg løs, mann" og "Kvinnens skjønnhet". Jeg er noe uenig i deler av teologien der, men grepene som brukes for å forklare hva slags 'krefter' som driver et menneske, er veldig treffende for de fleste. (hvis det er noen som er mer interessert i disse bøkene, kan de sende meg en melding om vi ikke skal gjøre dem til hovedemne i denne tråden)

En observasjon peker i retning av at mange, hvis ikke alle, kvinner ønsker trygghet hos menn. Det er det mange som vil kunne si her også, og en av grunnene til at "bad boys" "får flere jenter" enn de "snille" gutta, er at en "bad boy" viser seg selvstendig og modig nok til å stå for det han selv mener - og da er det mye mer sannsynlig at han også vil vise seg i stand til å stille opp for noen. En "snill" fyr er bra det, men hvis han ikke tør å stikke seg frem i mengden, er det sannsynlig at han vil kunne gi etter for press, og ikke kunne stille opp for sin kvinne og "være mann". En kan si at en ekte mann kjennetegnes ikke nødvendigvis av fysisk styrke, men av at han med sin vilje våger, og viser mot - og mange kvinner synes jo William Wallace (hvis du har sett Braveheart) er i alle fall delvis... ja hva skal vi si. Tildragende. En mann skal være spennende - ikke kjedelig. Dette er noe av tragedien med menn som blir "tøfler"; det blir ikke noe særlig adrenalin rundt ham lenger, og da blir det kjedelig. Men det tar vi mer om litt senere.

Det får være nok for et første innlegg her, og så får vi se om det blir noen tråd av dette :-)

Hei!

Finnes det dataprogram som kan omdanne lyd til tekst? Har et opplegg på engelsk som jeg skal oversette til norsk, men det er litt bal å lese litt engelsk, skrive en norsk setning, tilbake igjen etc... så siden Windows har en funksjon som omdanner tekst til lyd bør det vel finnes det motsatte? Det kunne kanskje spare litt arbeid.

Takk for tilbakemelding, men Omnipage var jo ikke gratis akkurat når det bare er en enkelt bok det er snakk om :-/ Noen sjanse for at noen her har programmet og kunne tenke seg å gjøre et forsøk med mine fotokopier mot en liten godtgjørelse?

Hei.

Hvis jeg har en skanning eller et bilde av en bokside (evt. fotokopi av en hel nok) med tekst på - finnes det noe dataprogram som kan konvertere dette til tekst for meg så jeg slipper å skrive det hele i Word eller annet?

Det første som er interessant å se nærmere på her, er om foreldrene eksisterer. Hvordan synes du det står i forhold til det å bevise at guder eksisterer? Eller egentlig at en spesifikk gud eksisterer.

 

Deretter kan du gå videre til deres handlinger, hva som er deres handlinger, hva de selv påstår at de ønsker og hva slags mål de har, osv. Er det lettere eller vanskeligere å få pålitelige data om foreldrene her, enn det er å få tilsvarende data om en gud?

 

Hva med å sammenligne med kjente lignende tilfeller? Finnes det andre foreldre, som også bryr seg om barna sine? Er det vanlig at foreldre bryr seg, finnes det faktorer som påvirker utfallet i merkbar grad? Så er utfordringen å gjøre det samme for guder.

 

Når det gjelder den virkeligheten vi opplever her og nå, joda, vi kan være en del av The Matrix. Men kan du velge å ignorere den lukkede døren foran deg, og gå tvers gjennom den til neste rom? Mener du at dørens eksistens er likeverdig med gudenes?

Nå sporer du av. Her snakker vi ikke om hva som synes rimelig for mennesker som ikke vil vite av den ene eller andre konklusjonen, vi snakker om 100% pålitelige resultater, og du kan ikke bevise at foreldrene dine eksisterer.

Når det gjelder pålitelige data om foreldrene, så vet hverken du eller jeg svaret på det. Det kan hende foreldrene bare er en illusjon.

Kjente lignende tilfeller? Hvilke da? Du vet ikke at der er noen kjente lignende tilfeller. Kanskje de også bare er innbilning. Dessuten kommer du trekkende med idéen "guder", som ikke har noe med saken å gjøre. Vi snakker om Gud her. Han er én, ikke mange.

Når det kommer til The Matrix - nei, du kan ikke ignorere døren foran deg og gå rett gjennom den, for da vil programmet simulere at du kolliderer i døren. Kroppen din ligger jo nedsovnet i en sær lake hele tiden, og beveger seg ikke. Det er simulatoren som bestemmer hva du opplever, så den kan like godt innbille deg at du likevel åpnet døren.

turbonello: Det å vite at Gud er skaperen er fullt mulig. Problemet her (slik som jeg tror du fremstiller det) er at du ser på "viten" i moderne vitenskapelig kontekst. Det å "vite" er fullt mulig, uten bevis eller logikk. Men det å BEVISE at det jeg vet, medfører riktighet, DA behøver jeg bevisfremstilling.

Eksempelvis kan jo du, turbonello, føre empirisk og logisk bevis for at foreldrene dine er glade i deg. Det skjønner du naturligvis at ikke lar seg gjøre - men det er da ikke irrasjonelt av deg å tro at de er det.

Eller, for å få mer hardcore eksempler: bevis at den eksterne verden finnes, at fortiden er virkelig, og at det finnes andre personer enn deg selv.

Hvorfor slår det meg gang på gang at de fleste som kommer inn i denne diskusjonen alltid vender seg enten til stråmenn eller nekter å sette seg inn i logikk og motpartens verdensbilde? Kan man ikke ha en litt mer fruktbar dialog enn dette?

Av ren nysjerrighet, har jeg et par spørsmål til alle her inne som regner seg som kristne:

 

Jeg har hørt at det troen på det kristne budskapet som frelser, og at troen vises gjennom handlingene. Da vil man komme til himmelen.

Hva er deres standpunkt på dette? Hva skal til for å komme til himmelen?

Det som kreves for å komme til himmelen, er at du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele sin sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv. Men et syndig menneske makter ikke dette, og faller således utenfor dem som kan komme inn i Guds rike. Kun ett menneske er det, som får komme til himmelen, og det er Kristus. Men om der nå skulle vise seg å være noen andre som er I Kristus, så må jo de også følge ham dit han går.

Det er ikke troen som frelser. En frelses VED tro, men ikke AV tro. En frelses derimot av nåde.

Min kristne RLE(KRL)-lærer mente bestemt at det ikke finnes noe slik som helvete, og at tanken om helvete er basert på en feiltolkning av bibelen. Han gjentok også ofte at det ikke står et eneste ord om helvete i bibelen. Så hva tror du? Finnes helvete?

Ikke for å si noe stygt om din lærer, han er sikkert et samvittighetsfullt menneske som i likhet med (forhåpentligvis de fleste) andre ikke ønsker at noen skal havne i helvete - men det er vanskelig å benekte at Bibelen sier noe om dette, for det gjør den, og en hel del også. Se for eksempel sitater litt tidligere i tråden.

Hva skjer med meg når jeg dør? Jeg tror ikke på Gud, men oppfører meg jo selvsagt etter det jeg dømmer er best for meg og andre, osv. Jeg tviler heller ikke på at jeg er et bedre menneske enn enkelte som faktisk tror på deres gud. Kommer jeg da til helvete (hvis du mener helvete eksisterer)? Eller blir det en evighet i intethet, mens troende vil komme til himmelen?

Hva og hvordan helvete er, vet jeg ikke - det fremgår meget tydelig fra Bibelen at det ikke er spesielt bra å være der, men det brukes flere forskjellige bilder, og personlig ville jeg være tilbakeholden med å tolke disse bokstavelig. Jeg vet ikke hvordan det er der, eller om det ER der i det hele tatt - som du sier, kanskje det bare er en "intethet" - men ja, jeg tror det finnes et helvete, eller at the very least en fortapelse, atskillelse, borte fra Gud.

Alle mennesker er syndere, og ingen av oss fortjener livet slik vi ter oss. Kommer en synder til å gå fortapt om han ikke er frelst? Vel, dette er hva Bibelen sier:

"Den som har Sønnen, har livet, men den som ikke har Guds sønn, har ikke livet"

1. Johannes' brev 5,12

Det kristne innholdet i speiderarbeid varierer veldig mye fra sted til sted, gjør det.

Vær hilset, medmennesker.

Hvis jeg er i Oslo og må skaffe meg peiling på seiling,

hvor er det bra å gå?

Da sitter jeg her med et stort, flott horn av en vær, men det begynner å lukte litt av det etter hvert - så lurer jeg på hva som er den beste måten å rense det på uten av hornet selv tar skade. Her er det naturligvis snakk om at jeg trenger en eller annen såpe eller noe slikt - kjemisk rens, ikke mekanisk.

Heisann!

Har en flott Bergans Arctic Ocean 195l med komforttemperatur på -25 og ekstrem på -40. Men merker at så snart temperaturen kryper ned mot -10, merker jeg at jeg forsåvidt kunne klart meg fint med en enda litt varmere pose. Det kan kanskje ha noe med liggeunderlaget mitt å gjøre, men er likevel usikker på om jeg er fornøyd med å vite at det virker som jeg nærmest ville forkomme dersom temperaturen, som den synes å planlegge til helgen, kryper ned mot -25.

Noe å gjøre med saken?

Hei.

Har fått overført noen filer fra en Mac til min MP3-spiller, men når jeg åpner spilleren på min PC for å få ut filene, ser jeg dem ikke. Maskinen anerkjenner at joda, spilleren er full, men den ser ikke filene.

Finnes det noen lettvint løsning på dette, annet enn å blande inn en ny Mac? Har ikke spesielt god tilgang på denslags.

Enn andre roverarrangementer i år? Jeg tenker vel at jeg kanskje skal ta meg en tur til Nordtangen 1. til 3. april. Det er jo nokså sentralt også.

Hey, det er nice da! Du må komme bort og hilse på på roverleiren (eventuelt omvendt, men det ordner seg). Men du skal kanskje ikke på roverkongress neste helg? Det er vel kanskje litt tidlig?

Det skulle synes meg meget pussig om ikke det lot seg gjøre. Dessuten kan du jo

a) tas opp før den tid

b) reise anyway hvis du er gammel nok

c) lage ditt eget roverlag og ta opp deg selv