ymerguer

Her er jeg faktisk uenig med deg, @bubba477. Ikke rent prinsipielt, men dersom vi ser på hvordan dette fungerer (og ikke fungerer) i praksis. En viktig og ubehagelig del av sannheten her er vel at svært sterke kommersielle krefter har funnet en slags "formel" på hvordan de veldig effektivt kan fange og holde på vår oppmerksomhet. Og såpass effektivt at dersom vi skal fikse opp i dette hver for oss, stiller svakt. Det har ikke noe med egen stolthet og å skulle ta ansvar for eget liv å gjøre. Og det gjelder i alle fall barna våre, som fortjener at vi gjør en ekstra innsats for dem. Nå har vi heldigvis en slags ikke-uttalt enighet blant mange av våre politikere (og andre) at vi må gjøre noe med dette. Endelig, sier nå jeg. Så må vi også klare å gjøre dette på en klok måte, der de som er valgt til å styre for oss ser behovene våre - og så gjør noe basert på god nok kunnskap kombinert med et "føre var"-prinsipp. Jeg holder jevnt og trutt foredrag for foreldre, barn og ungdom, lærere og helsesykepleiere, mv. om tematikken vi her snakker om. Dette skaper så utrolig mange utfordringer, som foreldre er det første til å si at de gjerne skal fikse opp i på en god måte. De må smertelig nok innrømme at det klarer de ikke alene. Vi trenger gode fellesskap for å fikse opp i dette, mener nå jeg.

Når barnet truer med selvmord dersom det ikke får spille, trenger man faktisk noe mer enn bare strenge foreldre. Man trenger et helsevesen som kan stille opp. I dag finnes det absolutt ingen tiltak eller behandling for spilleavhengige i Norge. Det finnes heller ingen støtte for de pårørende. Det du peker på her, @Aspiranten er samfunnsutfordringene knyttet til dette. Vi kan fortsette å peke på individet, en enkelt gruppe, og så videre. En viktig og ubehagelig del av sannheten her er vel at svært sterke kommersielle krefter har funnet en slags "formel" på hvordan de veldig effektivt kan fange og holde på vår oppmerksomhet. Og såpass effektivt at dersom vi skal fikse opp i dette hver for oss, stiller svakt. Det har ikke noe med egen stolthet og å skulle ta ansvar for eget liv å gjøre. Og det gjelder i alle fall barna våre, som fortjener at vi gjør en ekstra innsats for dem. Nå har vi heldigvis en slags ikke-uttalt enighet blant mange av våre politikere (og andre) at vi må gjøre noe med dette. Endelig, sier nå jeg. Det er ikke bare big business, men går i retning av å bli/være geopolitikk og en del av stormaktsspillet. Ikke lenger i form av "hjelpeløse" spill som skal rekruttere folk til det amerikanske forsvaret (som vi så en periode), men på en mye smartere og mer omfattende måte. Når Ine Eriksen Søreide benytter halve foredraget sitt som vi arrangerte her i Volda, på å snakke om de sikkerhetspolitiske utfordringene knyttet til polarisering, informasjonspåvirkning, fake news, mv. - så bør vi stoppe opp og løfte blikket et par hakk.

Problemet er at foreldre har overlatt oppdragelsen og grensesettingen til skolene og Staten. Det at barn gamer hele natten og sover på skolen er et foreldre-problem som bare de kan fikse. Det får ingen reelle konsekvenser for barna om de gjør dette, ihvertfall ikke i nuet. Hei @BiggusD. Her kommer du inn på et nokså stort tema, som fortjener masse oppmerksomhet. Noen enkel "pekelek" tror jeg bidrar med svært lite, men å åpne opp for meningsfylte samtaler om dette kan være på sin plass. Ja, i stor grad har vi som foreldre "outsourcet" en del av oppdrageransvaret til skole, barnehage og mange andre institusjoner. Samtidig er det som Medietilsynet sier noe med at alt for mange aktører har funnet en slags effektiv cocktail for å få mange hekta. Både voksne, barn og unge - og skolen selv. Det sier seg egentlig selv, om vi ser på utviklingen de senere år (om vi ser på hvor vi var for 15-20 år siden og fram til nå). Og da mener jeg at vi både som individ og samfunn må tørre å se litt større på dette. Så kan vi ta denne debatten i parallell.

Fint at du tenker slike tanker høyt, @Aspiranten. Så kan vi ta en debatt om disse tingene. Så vil det nok være svært ulike opplevelser og erfaringer og meninger som kommer fram. En fin betraktning, like fullt.

Takk for det, @herzeleid! Vi er ikke tjent med enda flere polariserte debatter. Mitt forsøk her er å løfte blikket og se på noe av de større tingene som har skjedd de senere år. Jeg har som sagt utallige gode opplevelser, både alene og sammen med andre når det gjelde gaming. Har også organisert store LAN for Hardware back in the day, så noe "spill er fy"-greier kommer ikke jeg til å komme med. Da heller noen betraktninger rundt noen problematiske sider ved gaming og big business-delen av det hele.