Venesis

På rekrutten er det vanligvis innsamling av skittentøy en gang i uken som vaskes i store vaskemaskiner. Du får utlevert vaskenett du kan ha skittentøyet ditt i på leir. Anbefaler ikke å sende med sivilt tøy du er redd for, da alt vaskes sammen og på høy temperatur.

For de andre spørsmålene kan jo Forsvarets internettsider være ett sted å lete?

https://www.forsvaret.no/forstegangstjeneste/rekruttskolen

Sitter skikkelig på gjerdet i år. Aller helst skulle jeg sett at ett parti (muligens to) fikk rent flertall. Hadde ikke trengt å være enig med all politikken en gang, men synes det er viktigere at omkamper unngås og gjennomføringsevnen øker.

Er litt lei av samarbeids- og mindretallsregjeringer som mangler retning og handlekraft. Enig med personen i et tidligere innlegg om at offentlig sektor må slankes. Men når selv H og FRP i regjering sørger for at den vokser, og attpåtil bruker konsulenter som aldri før blir jeg litt rådvill.

Fant denne linken som forklarer det på en enkel og opplysende måte:

https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/skole/8-10.trinn-ungdom/andre-verdenskrig/hva-er-en-historisk-kilde

Quote

Hvis jeg ser på et lovverk for å se på hvordan de forskjellige gruppene i samfunnet ble behandlet forskjellig; er det da en beretning?

Nei vil heller si det er en primærkilde. Ved å studere hva lovverket sa i den gitte tidsperioden, kan det bidra inn i "puslespillet" for å forklare hvordan gruppene ble behandlet. På den andre siden er historien full av eksempler på lover som ikke har blitt håndhevet, såkalte sovende lover. Et artig eksempel på dette er Eidsberg kommune, som fortsatt den dag i dag har forbud mot å spille fotball i parker eller på stranden 😄

Og det er her beretningene kommer inn i bildet. For å skaffe deg et innblikk i hvordan lovverket ble praktisert og oppfattet i samfunnet er det nødvendig å studere fortellingene fra de som levde på den tiden. Det er dette som kalles førstehåndsberetninger.

Disse fortellingene kan for eksempel være dagbøker eller brev fra folk som opplevde forskjellsbehandlingen på nært hold. Her er det viktig å være kildekritisk. Det kan være store forskjeller mellom de som ble behandlet bra og de som ble behandlet dårlig. Gullet ligger i å finne ut av hvem som forteller historien, og hvilken motivasjon de kan ha for å gjøre det på den måten.

Quote

Eksempel: Mario og Luigi spiller FIFA og Mario vinner kampen. Til vennene deres legger Mario på litt ekstra og hevder at han "knuste Luigi overlegent". Luigi derimot forteller at Mario hadde "ren flaks og at spillkontrolleren ikke fungerte som den skulle".

Hvem har rett, hvem har feil? Det riktige svaret ligger kanskje et sted i mellom. Det er opp til deg å vurdere kildene for å komme nærmere det som faktisk skjedde. Kanskje finnes det flere kilder som kan underbygge eller slå hull på fortellingene til Mario og Luigi?

I dette eksempelet blir spillkontrolleren til Mario en levning. Altså et stykke fysisk bevis fra fortiden som kan sjekkes i nåtiden for å se om beretningen til Mario stemmer. Kanskje var det spor av kafferester som hadde sørget for at knappene ikke fungerte som de skulle? Isåfall er Mario's beretning mer troverdig enn Luigis.

Men ofte kan det være vanskelig å finne førstehåndsberetninger tilbake i tid. For eksempel kan det være vanskelig å finne dagbøker og brev fra gruppene lavest i samfunnet, da svært få av dem kunne lese og skrive. Da må vi ty til andre kilder som kan fortelle om hvordan forholdene var. Kanskje var det noen som ble fortalt hva de svakeste opplevde og skrev det ned basert på det de hadde hørt? Dette kalles andrehåndsberetninger.

For å oppsummere:

Primærkilde: Faktiske kilder fra perioden som lover, aviser, bilder osv.

Sekundærkilde: En kilde utarbeidet ved å studere primærkildene. Lærebøker og historiebøker er eksempler på sekundærkilder.

Førstehåndsberetning: Fortelling fra en person som har vært tilstede i hendelsen eller perioden.

Andrehåndsberetning: Fortelling fra en person som ikke har vært tilstede, men gjenforteller basert på det han har hørt fra andre som var tilstede.

Levning: Et stykke fysisk bevis fra fortiden som har overlevd frem til idag. En levning kan også være en primærkilde, men inneholde ekstra spor som kan si noe mer enn bare informasjonen i kilden.

Norsk sikkerhetspolitikk (kombinasjonen av forsvars- og utenrikspolitikk) var før 2. verdenskrig fokusert på nøytralitet (Forsvaret ble på 1930-tallet ikke kalt for Forsvaret, men Nøytralitetsvernet for eksempel), men med en dreining mot Storbritannia som var ansett som en stormakt på denne tiden. Utad fremstilte Norge seg som alliansefri, men støttet Storbritannia gjennom hemmelige avtaler (se Tonnasjeavtalen, den britiske implisitte garanti) og andre hendelser (Altmark-affæren).

2. verdenskrig, med Tysklands invasjon av Norge viste at forestillingen om at Norge lå langt nord og vekk fra konfliktene på kontinentet (i Europa) var helt feil. Nøytralitetspolitikken hadde med andre ord feilet. Etter 2 verdenskrig ble det derfor sterkere press innad i Norge om å inngå allianser for å beskytte seg selv. Spesielt perioden 1946 frem til NATO-traktaten ble signert 1949 er interessant, fordi det i denne perioden ikke var gitt hvilken alliansepolitikk Norge ville velge (Binde seg til Storbritannia, Skandinavisk allianse eller USA som nå fremstod som den nye stormakten). Spesielt statsminister Einar Gerhardsen og Arbeiderpartiet skal visstnok hatt vansker med å bestemme seg her.

Et viktig vendepunkt var Sovjetunionens invasjon av Tsjekkoslovakia i 1948, som for alvor skal ha økt frykten for at det samme kunne skje med Norge (synet på kommunisme var ganske annerledes på denne tiden). Det sies her at denne hendelsen skal ha fått Gerhardsen og dermed AP til å snu i alliansespørsmålet. På denne tiden hadde tankene om NATO allerede begynt å få feste, og Norge så det som å slå to fluer i en smekk å melde seg inn i en allianse hvor Storbritannia og USA inngikk. Tyngdepunktet flyttet seg midlertidig til USA, da de ble ansett som avgjørende mot en voksende trussel fra øst (Sovjet)

Konklusjon. Norges medlemsskap i NATO representerte et brudd i norsk sikkerhetspolitikk hvis du sammenligner den med politikken ført før 2. verdenskrig.

Denne nettsiden oppsummerer det også godt:

https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/1814-NATO-medlemskap-og-blokkpolitikk.html

Dette var en E3 ja. Flyene er eid av NATO, og har en fremskutt base på Ørland (kalles for Forward Operating Location fordi Norge ikke tillater utenlandske baser på norsk jord) Flyr jevnlig over norge og legger seg i orbit (flyr i en sirkel) rundt 29000 fot.

Tidligere Forsvarssjef Sverre Diesen har skrevet et veldig interessant notat om akkurat dette (24 sider langt, men vel verdt lesning).

En viktig forutsetning for å vurdere den militære trusselen mot Norge ligger i å sette seg inn i Russisk tankegang; Hvorfor skal de angripe Norge? Hva tjener de på å gjøre det? På hvilken måte kan det gjøres slik at de oppnår det vi ønsker?

Diesen viser to to sannsynlige situasjoner hvor et angrep vil være sannsynlig.

Den første: Begrenset angrep som er for stort for Norge, men for liten for NATO

Som nevnt over her er Forsvaret i Norge dimensjonert for å holde stand til forsterkninger fra NATO kommer. Dersom jeg var Russland ville jeg derfor forsøke det Diesen kaller et "begrenset angrep" som ikke utløser forsterkninger fra NATO i det hele tatt, slik at Norge står alene.

Quote

Begrenset angrep forutsetter en bilateral norsk-russisk konflikt der Russland tar i bruk makt for å tvinge den norske regjering til å endre sin politikk på et omstridt område eller bøye seg for et konkret krav. Dette gir russerne stor handlefrihet med hensyn til angrepets type (flyangrep, missilangrep, raid med mindre sjø- eller luftlandsatte styrker, spesialstyrkeoperasjoner etc) og lokalisering. Denne handlefriheten følger av at angrepets hensikt først og fremst er politisk og psykologisk, nemlig å understreke alvoret i et politisk krav. Det er det faktum at det tas i bruk makt som er vesentlig, ikke hva slags makt eller hvor.

I et slikt scenario ønsker Russland åpenbart å holde konflikten bilateral og unngå at NATO involverer seg, og ønsker følgelig også å unngå stridshandlinger så langt som mulig. Jo bedre de greier det, dess sterkere blir inntrykket av norsk militær avmakt, og dess større er den politiske effekten. Disse operasjonene har derfor karakter av enkeltaksjoner som gjennomføres i løpet av begrenset tid – fra noen timer til høyst et par døgn – før de avsluttes og situasjonen normaliseres inntil neste operasjon. Finnmark er åpenbart det mest utsatte området på grunn av både sin utstrekning og sin nærhet til russiske baser, som gjør det krevende fra norsk side å etablere stridskontakt hurtig.

Den andre: Strategisk overfall som et resultat av en større konflikt mellom Russland og Vesten

I dette scenarioet vil alliert forsterkning til Norge være uvesentlig for Russlands handlemåte fordi konflikten allerede dreier seg som noe langt større og viktigere, nemlig å forsvare moderlandet mot større og sterkere fiender (host host USA). For å oppnå dette er Russland avhengig av å skape dybde ved å skyve forsvaret sitt lenger ut:

Quote

Denne scenarioklassen har som forutsetning at Norge trekkes inn i en større konflikt mellom Russland og Vesten, primært som konsekvens av vår nærhet til baser og operasjonsområder for de russiske strategiske undervannsbåtene. Det er disse båtene som med sine interkontinentale raketter sikrer en russisk evne til å gjengjelde et atomangrep, den såkalte andreslagsevnen. Russland vil i en slik situasjon kunne etablere det mye omtalte bastionforsvaret, der både angrepsubåter, overflate-fartøyer og fly opererer helt fremme i farvannene mellom Grønland, Island og Storbritannia (GIUK-gapet) for å beskytte de strategiske undervannsbåtene og deres operasjonsområder i Barentshavet og Polhavet.

I så fall kan det heller ikke utelukkes at de vil skyve sensorer, luftvernsystemer, luftforsvarsfly og tilstrekkelige bakkestyrker til å beskytte disse systemene inn på norsk område i Finnmark for å øke dybden i forsvaret av Kola-basene. Varslingstiden ved en slik konflikt vil kunne være noe lengre enn ved et begrenset angrep, men kan fortsatt dreie seg om meget få døgn.

Den mest sannsynlige av disse to er nok begrenset angrep, fordi det koster minst i både penger, liv og utstyr i forhold til forventet gevinst.

Men mest sannsynlig av alt er nok at Russland ikke er interessert i å angripe Norge, da de for det første ikke har noen grunn til å gjøre det per idag (ingen etniske russere å beskytte), og for det andre har mer enn nok annet å drive på med (Ukraina, Krim, Syria, Armenia-Azerbadjan osv)

Kris85 sine betraktninger om Svalbard er dog veldig interessante. Mon tro hva Russland kunne funnet på der dersom det drar seg til?

Disse uttrykkene brukes gjerne om hendelser eller perioder i historien som enten har medført store endringer (brudd) eller at ting i stort har fortsatt som før (kontinuitet).

Fant denne teksten etter et google søk som beskriver det godt:

Quote

 

Dette er et av de viktigste spørsmålene i historiefaget. Det handler om hvilke forhold i samfunnet som blir bevart som det er etter som tiden går, og hvilke forhold som endrer seg. Vi lever i en tid der det ofte blir snakket om store endringer, det er teknologiske fremskritt og det er globaliseringen, men på et litt større plan er det mye som fremdeles er ved det samme. Vi har de samme landegrensene og det samme styresettet, og vi har markedsøkonomi og velferdsstat, den politiske, geografiske og økonomiske organiseringen er stort sett den samme. Så når man undersøker tingene nærmere, er det ikke sikkert forskjellene er så store som man først hadde trodd.

Vi kan diskutere kontinuitet eller endring i overgangene fra periode til periode, eller innad i periodene. Det er vanlig å dele middelalderen inn i tre, tidlig middelalder, høymiddelalder og senmiddelalder. Det gjøres fordi det er ganske store forskjeller mellom starten av middelalderen, der Europa lå uorganisert og øde, gjennom høymiddelalderen der statsdannelsene ble gjennomført, Europa fikk sin organisering, og middelalderkulturen blomstret, til senmiddelalderen etter Svartedauden, der middelalderkulturen kom under press.

 

Et viktig poeng her er at de samme hendelsene eller periodene både kan representere brudd eller kontinuitet, alt etter hvordan du ser på det, og fra hvilket ståsted du ser hendelsene fra. 

Et tips fra meg er å spisse oppgaven din mot en spesiell hendelse eller periode på et spesielt sted i middelalderen, fremfor å prøve å skrive litt om alt. Det er myyyye som skjedde i middelalderen i Europa på mange forskjellige steder.

For eksempel kunne det vært interessant å se på perioden hvor vikingene gikk fra norrøn tro til kristendom og om dette respresenterte ett brudd eller kontinuitet i vikingalderen. Da har du spisset inn både temaet og geografien til noe som er håndterlig i en oppgave.

Lykke til! 

13 hours ago, Hugo_Hardnuts said:

Det var ihvertfall tidligere vanlig at man i Hæren rekrutterte folk direkte fra førstegangstjeneste til int.ops. Ca halvveis ut i året kjørte man en rekrutteringsrunde og de som var interessert ble overført i egne avdelinger som begynte trening rettet mot utenlandstjeneste. Deretter ble man gjerne sendt ut rett etter at året var fullført (etter 2-3 ukers ferie hvor man rakk å drikke opp dimmepengene). Så er ikke dette måten det gjøres på i Hæren lenger der int.ops nå er noe som primært er forbeholdt de profesjonelle avdelingene, men gakk..ehm, Marinen har vel fortsatt praktisert noe av det samme. Hvordan dette forholdet seg i Luft vet jeg ikke, men det er ikke umulig at de tilbys noe lignende; Det er jo en del bakkemannskaper, herunder V&S, knyttet til de oppdragene hvor man sender norske fly utenlands. Men jeg vil da tro at det er snakk om at man fullfører førstegangstjenesten på norsk jord før man sendes ut, ergo at man begynner opptreningen - ikke oppdraget - etter 9 mndr.

Nå for tiden er det C-130 bidraget i Mali, hvor V&S både beskytter leiren de norske soldatene bor i, og flyet på oppdrag.

Stemmer også det med opptrening. Før de drar ut på oppdrag blir de overført og ansatt i avdelingen.

AP største utfordring virker først og fremst å være Jonas Gahr Støre, som påpekt tidligere i denne tråden flere ganger.

For det første fremstår Støre som en feilplassert og ukarismatisk partileder. For min del bryter han primært med forestillingen om hvordan en AP-leder bør snakke og oppføre seg. Spesielt i debatter kommer han til kort. Han er ikke på hugget, setter ikke agenda, viser for mye respekt for motstanderne og snakker for nyansert og lite folkelig. 

Stoltenberg deler jo for eksempel noen fellestrekk (Velutdannet, rik (old money) og vokst opp i byen), men snakker og oppfører seg med litt mer tyngde og troverdighet. Dette tror jeg bunner i at Støre først og fremst virker å si det han tror velgere og partifeller vil høre, fremfor å si det han oppriktig mener. 

Dette tror jeg også delvis kan forklare det andre poenget, som er mangelen på et kjernebudskap. Sosial og rettferdig fordeling er overtatt av SV. Distriktspolitikken er overtatt av SP. Klima og miljø er overtatt av MDG. Så hva er det AP egentlig står for lenger? 

Oneplus Nord som nevnt her tidligere. Prisen er god, og virker som den gjør mye riktig.

https://www.tek.no/test/i/lAp3G3/oneplus-nord-er-en-fulltreffer 

Her er en en guide fra smarte hoder i Forsvaret som jeg fikk tak i:

Bruk og vedlikehold av lærstøvler:

Riktig vedlikehold er viktig for at lærstøvlene skal holde seg pene og tørre. Lær er et naturmateriale som krever pleie for å opprettholde kvaliteten. Godt vedlikeholdte støvler bidrar til at læret holder seg vannavstøtende lenger og støvlene blir også mindre utsatt for at skitt fester seg. I tillegg beskytter impregnering/skokrem mot rifter og skader på læret. Tørt lær blir mye lettere slitt og skadet, og vil i tillegg gjøre at læret blir stivt som kan gi økt risiko for gnagsår og belastningsskader.

Tilpasning av støvler:

M77 er konstruert med romslig lest for å kunne passe flest mulig. Den er da såpass romslig at det er viktig med innleggssåle og tykke sokker for at støvelen skal sitte godt på foten. Dersom støvlene fortsatt er for store, legg inn en ekstra innleggssåle. Det er viktig at du velger rett størrelse og at støvlene fylles godt for å redusere risikoen for gnagsår og belastningsskader.

Hvordan finne rett størrelse:

• Putt innleggssålen i støvelen*
• Ta på deg Forsvarets tykke grå ullsokker og ha gjerne en tynnere sokk, som sitter godt på foten, under. Det er alltid en fordel å ha to par sokker i støvlene for å gi mindre risiko for gnagsår.
• Putt foten så langt frem du klarer i støvelen uten å snøre den
• Press pekefingeren ned bak hælen. Dersom du akkurat får plass til pekefingeren mellom foten og støvelen er det rett størrelse (det skal være trangt å få presset pekefingeren ned)
• Det er en fordel å ha en størrelse større støvler på vinterstid for å få mer plass til sokker og innleggssåler. Viktig at det ikke blir for trangt i støvlene, siden dette øker faren for frostskader.

Før lærstøvler tas i bruk første gang:

Sett inn overflaten med et tynt lag lærfett etterfulgt av skokrem. Du må jobbe litt for å få produktene til å trekke godt inn i læret. Vær spesielt nøye med å smøre sømmer og kanten på lærdelene. Puss støvlene.

Støvlene må gås inn før bruk på lengre marsjer.

Dette kan gjøres på følgende måte:

1. Sett inn overflaten med et tynt lag lærfett etterfulgt av skokrem. Vær spesielt nøye med å smøre sømmer og kanten på lærdelene. Puss støvlene.
2. Fyll støvlene med lunkent vann
3. Hell ut vannet etter ca 30 minutter
4. Bruk Tensoplast eller sportsteip på utsatte områder av foten for å forbygge gnagsår
5. Ta på tykke grå ullsokker. Pass på at sokkene sitter godt på foten uten å danne folder
6. Legg inn innleggssåler*
7. Ta på støvlene. I den nederste hempedelen snører du støvlene så stramt du kan uten å stoppe blodsirkulasjon, legg lisser over og rundt første hektepar (låser nedre snøring) før du snører passe stramt oppover hektene i støvelskaftet. Føttene skal sitte stødig i støvlene
8. Tips: Enkelte opplever det som en fordel å hoppe over det nederste hempe- og/eller hekteparet før du fortsetter snøring oppover støvelskaftet. Dette vil gi bedre bevegelighet i ankelen når du går og kan redusere risikoen for belastningsskader
9. Gå støvlene tørre

Sokker:

Velg riktige sokker for årstiden og bruken. Bruk helst minimum ett par tykke ullsokker (min.70% ull) – ikke bomullssokker. Viktig å skifte sokker ofte, og la støvler og innleggssåler tørkes/luftes når de ikke brukes.Benytt alltid tykke ullsokker når støvlene skal gås inn for å gi polstring og redusere risikoen for gnagsår. Det anbefales også å ha en tynnere ullsokk innerst. Dette gir flere isolerende luftlag, samt bidrar også til å redusere friksjonen mot huden for å forhindre gnagsår.

*Innleggssåle:

Forsvarets innleggssåle kan brukes både med pelsen vendt opp og ned. Med pelsen vendt ned bygges det mere luft mellom fotsåle og støvel. Dette gir et ekstra isolerende lag mot kulde fra underlaget. Med pelsen vendt opp suges fuktighet fra føttene bedre opp og en del opplever dette som mer behagelig i bruk selv om dette ikke bygger like mye luft og innleggssålen blir fortere slitt dersom de brukes med pelsen opp. Innleggssålene må skiftes ofte for å gi isolasjon og redusere risiko for problemer. Dersom det er slitasjemerker på pappoverflaten eller pelsen har blitt flat eller utslitt skal innleggssålene skiftes. Ved bruk i felt anbefales det å skifte innleggssåle minimum hver 14. dag.

Fotpose:
Fotpose brukes i kombinasjon med støvler for å gi ekstra isolering mot kulde, vind og noe fuktighet. Fotposene er ikke beregnet brukt i vann og fuktig miljø. Fotposene er vannavvisende, men ikke vanntette. Det er viktig å få kondens og fuktighet fra føttene ut av fotposene, så åpne fotposene eller ta de av så fort du har mulighet.

Etter bruk:

1. Sett aldri bort sølete støvler. Rengjør støvlene utvendig og innvendig med lunket vann og børste.
2. Det må ikke brukes såpe eller andre kjemikalier, det kan ødelegge vanntettheten ved at overflatespenning på fibre svekkes og vil også fjerne fettet som brukes til impregnering av støvlene .
3. Ta ut innleggssålene og tørk de – skylles en gang iblant. Pass på at innleggssålene er hele og uten ujevnheter. Skift innleggssåler dersom de er slitt eller pelsen har blitt flat
4. Åpne støvlene mest mulig og tørk de i romtemperatur. Det er en fordel å stappe avispapir (eventuelt en sokk eller lignende) oppi støvlene under tørkeprosessen for at støvlene skal holde fasongen og hindre gangfolder som gir økt risiko for gnagsår.
5. NB: Plasser aldri støvler på gulv med varmekabler, i tørkeskap, nær radiator, ovn, åpen ild eller annen varmekilde. Læret vil fort bli skadet ved for sterk tørking. Støvler som har vært tørket på feil måte vil ha stor risiko for å få stivt lær som krever mye stell og tid for å få mykt igjen
6. Påfør lærfett som impregnering mens støvlene fortsatt er fuktige for å forebygge at læret blir hardt og stivt under tørkeprosessen. Ha gjerne på impregnering i 2 omganger, og la det første laget trekke godt inn før nytt lag påføres. Vær spesielt nøye med å smøre sømmer og kanten på lærdelene. Pass også på å jobbe med å få impregneringen godt inn i områder som har tendens til å gi knekk i læret. Det er ekstra viktig å smøre området etter tåkappa der støvelen naturlig bøyes når du går slik at risikoen for å få gnagsår over tærne reduseres. La støvlene tørke godt.
7. Påfør skokrem, la tørke i ca 2 timer og puss/poler etterpå. Skokremen tilfører støvlene smøring, beskyttelse og gjør at impregneringen varer lengre.

I Forsvaret har du flere muligheter, men militærpolitiet er jo en åpenbar karrierevei mtp utdannelsen din. Kjenner en som tok ett år grunnleggende offiserspåbygning (GOP) og begynte i militærpolitiet rett etterpå, så her er det muligheter. Et drawback er dog at Forsvarets behov går foran dine ønsker ift tjenestested, så du kan risikere å bli sendt nordover. Du er dog kun bundet for ett år plikt, så etter det kan du jo forsøke å komme lenger sør. Eller forsøke deg på ledige stillinger i politiet for eksempel (og da med bredere erfaring og kompetanse).

Her er linken til kurset hvor opptakskrav og innhold er nærmere beskrevet. Bachelor ved PHS nevnes spesifikt som relevant utdanningsbakgrunn.

https://forsvaret.no/gop

Ingenting som hindrer deg fra å søke. Det viktigste du gjør på et evt opptak er å være ærlig på alle skjemaer og intervjuer som spør deg om dette. (Egenerklæring om helse og Sikkerhetsklarering.) Gi alle detaljer og opplysninger fra din side, da viser du at du er til å stole på.

En kan tenke seg selv: Hvordan tror du Forsvaret vurderer din troverdighet hvis du unnlater å opplyse om dette, og det dukker opp når de sjekker rullebladet?

Mtp at dette var 4 år siden, kan det være mulig det går. Eneste virkelige måten å finne det ut på er å søke.

Hvis du vil ha beret i luft har du to valg, enten Luftvern eller Vakt og Sikring.

Artig lesning, fortsett slik Gamer.

Man leser stadig vekk at russiske fly setter kursen mot norsk grense og norske jagerfly går på vingene og skjærer dem av. Dette har foregått i flere tiår og er som "normalt" å regne for oss.

I perioder hyppigere enn andre.

 

men, hvorfor gjør ikke vi det samme tilbake? Er ikke dette såpass vanlig nå at det er nærmest å regne som en "vennlig gest"? Det er ikke nok trussel til at det meldes i media engang med mindre det er et nytt type fly eller noe slikt.

 

Hvorfor kan ikke vi bare sende 5 F16 mot russisk grense og se hva som skjer? Er det så veldig feil? Er ikke vi litt "bitch" hvis vi ikke svarer med samme mynt?

Jeg vil tro at Norge jevnlig sender fly nord av Kola-halvøya. Ikke for å "teste" beredskapen, men for å samle inn informasjon. Orion-flyenes rolle i fredstid er jo f.eks å drive etterretning og overvåking.

(Se: http://forsvaret.no/om-forsvaret/utstyrsfakta/luft/Sider/P-3-Orion.aspx)

DA-20 flyene er også plattformer som kan være egnet til dette formålet.

Skal også sies at ambisjonen til det norske forsvaret og det russiske har litt forskjellig utgangspunkt. For Norge er det å hevde suverenitet og forsvare landet. For Russland virker ambisjonen å være langt mer global.

Når man sender fly til andre lands havområder er det sjelden kun for å "teste" responsen (Selv om det selvsagt er en del av "spillet" som foregår). Som regel er det en hel del oppgaver som skal løses i løpet av en langtur. Innhenting av informasjon, trening på navigasjon, air-to-air refueling etc..

Ivar Rognmo sa det fint:

"At russerne flyr sørover langs norskekysten (utenfor 12-mils-grensa) burde ellers strengt tatt ikke overraske noen; vil de ut i atlanteren/sørover, så er det nesten den veien de må fly for ikke å krenke luftrommet til en drøss europeiske land."

Hvem gidder å laste ned ulovlig lenger?

Spotify for meg er enklere, raskere og bedre, og sånn skal det være!

PS4 er for liten oppgradering grafikk messig til å være verd pengene. Sony gjorde en tabbe da de valgte å fokusere bare på spill, mens xbox gjør "alt".

 

Her er jeg uenig. Ting som skal gjøre "alt", ender etter min mening opp med å ikke være god til noe.

Microsoft har gjort flere "tabber" frem mot lansering som de har gått tilbake eller endret på.

Ref: http://www.gamer.no/artikler/kommentar-kommentar-er-xbox-one-kundefiendtlig/133709

Ved å rendyrke seg som spillkonsoll (og slippe konsollen før Jul), tror jeg Sony trekker det lengste strået her.

http://www.milrab.no/PartDetail.aspx?q=p:10500224;c:100408

Her har du originalen. Du fåt også kjøpt tilbehør på samme side (skokrem osv)

Og hvor har Grønbech det fra at alle vil bestille sydenferie (eller for den saks skyld noe annet som koster en del penger) på mobilen etter en prat på kafeen?

Nei takk, liker selv den oversikten jeg får på pc /tab.

Ser ut til at The Register har vært litt mer kritisk i sin dekning av saken: http://www.theregist...ows8_startmenu/

If screenshots at the blog Mashable can be believed - a not inconsiderable act of faith - then the Samsung Start menu widget is closely styled after Apple's Dock user interface. This information should be consumed with the contents of a Cheshire salt mine, for not only is Mashable a dubious source, but this one has "prank" written all over it. Samsung has just been slapped with $1bn damages after losing to Apple in a patent dispute. It is most unlikely to wish to incur Apple's wrath again.

Tror denne saken er i samme katogori som at det er sunt for hjert å se på pupper.

Hvem kopierer hvem her egentlig?

http://www.engadget....-looking-glass/

Matt svart.

Gjetter ikke, sitter med den i hånden nå :-)

Er det noen som har hørt noe om Jelly Bean oppdatering?

Det viktigste du gjør er å være ærlig om dette når du søker om sikkerhetsklareringen. Dette skjer normalt etter at du har innrykk. På søknaden blir du bedt om å fylle inn om du har noe på rullebladet ditt.

Her er det svært viktig at du oppgir sannheten, hverken mer eller mindre! Dette blir faktisk sett positivt på av avdelingen din, fordi du viser at du er til å stole på.

Du kan jo tenke deg selv hva som skjer om du ikke oppgir dette, og de finner det ut etterpå..

Småhendelser som falsk leg, fartskontroll, prøvde hasj en gang du var 16 år er eksempler på ting som kan bli godtatt dersom du er ærlig om det fra dag 1.

Det er nok værre med hendelser av grovere karakter. Men akkurat hvor denne grensen går vurderes av sikkerhetsmyndigheten.

Venter på at min skal komme i posten om få dager. Gleder meg :-)

Valget falt ganske lett på P1, da den er rimelig, lekker, ICS og har støtte for minnekort!

Ingen av de andre konkurrentene kan tilby noe tilsvarende, av det jeg har fått med meg.

EDIT:

Og der var den i hus.

Førsteinntrykket stemmer skremmende med testene. Telefonen føles merkelig lett pga materialvalget, men ble fort vant til det.

Alle "småfeilene" som ble påpekt er enten tullball (lavt volum er helt klart en subjektiv opplevelse, og ufrivillig trykking på hjemskjermen kommer helt an på fingerstørrelsen og vane) eller fikset (hello, Swiftkey). I tillegg må det nevnes at Android er en fryd å bruke sålangt, ting sklir avgårde og oppleves som responsivt og uncluttered.

Det at Huawei har beholdt stock feelingen fra ISC og kun lagt ved nyttige apper er intet annet enn en genistrek (tja, eller som forventet, men det er mer enn man kan si om andre telefonprodusenter.

Og til den prisen da! :-D