zeeero

Renten har som kjent gått ned de siste månedene. En bekjent av meg har boligpensjon (Fokus Bank), og han fikk nå informasjon fra banken om at belløpet i boligpensjonen har blitt "oppbrukt" fordi renten har gått ned. Boligpensjon er jo et lån, så hvorfor blir utbetalingsperioden kortere/"oppbrukt"? Skulle ikke lavere rente tilsi det motsatte?

Jeg er småbarnsfar til en gutt på et par måneder i en alder av 20 år. Hadde et "friår" da mine jevnaldrende gikk i 3. klasse. I år tar jeg opp fag som privatist, og satser på en mastergrad til høsten.

Fra jeg ble klar over at jeg skulle bli far, var jeg redd for at den nye rollen skulle gå ut over studiene og fremtiden jeg planla. Jeg bor sammen med moren, og vi får i tillegg mye hjelp fra familien med pass etc. Dette nettopp for at jeg skal kunne fortsette utdanningen.

Men ukene etter at han kom har jeg slitt veldig med motivasjonen. Jeg har nå mer enn nok tid, og har blant annet påskeferie. Likevel klarer jeg ikke sette meg ned og forberede meg til eksamen. Har 8 eksamener i mai, og en av de er 3MX (høyeste matematikk). Jeg burde egentlig ikke skrevet dette innlegget engang...

Har lest mye om indre og ytre motivasjon, og er veldig bevisst på at jeg ønsker å fullføre dette året med gode resultater nettopp for å komme inn der jeg ønsker til høsten. Likevel sitter jeg her...

Hjelp...

Er student og far til en gutt på et par måneder. Har for tiden dårlig samvittighet fordi jeg er nødt til å lese til alle eksamenene jeg har i mai, så jeg har liten tid sammen med sønnen min. Jeg jobber i dag 5 timer i uken, og med reisevei koster det meg ca. 7 timer.

I sommer må jeg nok jobbe litt ekstra, men får tre uker sammenhengende sommerferie. Jeg vurderer nå å si opp jobben for å tilbringe mer tid med sønnen min. Økonomisk er jeg ikke avhengig av inntekten. Grunnen til at jeg har jobben er at det er den eneste kilden til sosialt samvær jeg har.

Gjorde som så mange før meg, og mistet kontakten med de fleste vennene mine når jeg kom inn i et langt forhold (til moren). Så er underernært på sosialt samvær med andre. Begynner heldigvis å studere "ordentlig" til høsten, og håper at jeg der kan etablere nye relasjoner. Denne gangen skal jeg være flink til å holde på dem!

Men hva syntes folk jeg skal gjøre denne sommeren? Bør jeg prioritere mest mulig tid med sønnen min, eller bør jeg prioritere jobben for det sosiales skyld. Er også dumt om jeg blir veldig deppa på grunn av mangel på sosialt samvær, noe jeg lett kan bli.

Råd/tips?

Da skal jeg se om jeg kan finne meg et engelskspråklig forum. Men er engelskkursene jeg linket til i første post et dårlig/unødvendig alternativ?

Takk for flere gode svar! Ser flere anbefaler å snakke/skrive med engelsktalende personer over Skype etc. Hvor får man "tak i" slike personer som er interessert i å snakke/skrive med en nordmann?

Forventer ikke å lære det "fort", men gjennom mest mulig effektiv utnyttelse av tid. Det finnes mange måter å lære seg et språk på. Å flytte dit de snakker språket vil jeg si er mer effektivt enn f.eks. å se på filmer uten undertekst. Men å flytte er ikke mulig for meg, så jeg er ute etter andre effektive læringsmetoder. Jeg har riktig nok mistet noen år, men er bare 19, så syntes du er litt pessimistisk på mine vegne

Til høsten skal jeg starte på en femårig mastergrad, men de tre første årene går (heldigvis) på norsk. Men masteren vil gå på engelsk. Jeg tror jeg henger igjen på tidlig ungdomsskolenivå i engelsk. Uttalen har jeg fått inn gjennom media, det er ordforrådet og grammatikken det stopper på.

Planen er å kunne jobbe med internasjonale spørsmål, f.eks. i en internasjonal organisasjon. Prikken over i'en ville vært en diplomat-stilling i utlandet. Engelsk er derfor svært viktig. Jeg ønsker ikke å la meg stoppe av mine dumme valg tidligere i livet (har aldri pugget en glose)! Så nå vil jeg gjøre en innsats for å komme dit jeg vil.

Jeg er i en livssituasjon hvor det å flytte til utlandet er uaktuelt (nettopp blitt far), og hverdagen er for hektisk til at jeg kan lære engelsk gjennom å se filmer, lese bøker, skrive engelsk blogg etc. Dette er selvsagt ting jeg kan gjøre i tillegg, men jeg trenger metode® som gir mest mulig læring på kortest mulig tid. Skal tross alt kunne gjennomføre det ved siden av jobb, studier og tid med familien.

Har sett litt på hva Folkeuniversitetet kan tilby (bor i Oslo). Vil dette være det beste for min situasjon? Eller andre tips?

Skriver særemne om sosiale ulikheter og skal bruke blant annet Beatles av Saabye Christensen. Har nå lest ca. 50 % og har kommet til del 2. Begynner å få dårlig tid til eksamen, så lurer på om jeg nå kan la boken ligge å konsentrere meg om de resterende bøkene?

Er på jakt etter billig forsikring, og har funnet et tilbud hos LO Favør. Problemet er bare det at jeg ikke er medlem av LO, og har av forskjellige grunner ingen behov for det. Spørsmålet er bare om et medlemsskap vil få konsekvenser senere når jeg skal søke ny jobb etc.? Ønsker egentlig bare medlemsskapet for å få fordelene fra forsikringene de tilbyr.

Jeg er bedt i bryllup den første uken i rekruttskolen, og har fått til svar at jeg ikke kan få fri de to første ukene. Bryllupet er 4. oktober, og jeg reiser 29. september. Finnes det virkelig ingen muligheter?

Et lån på 2.600.000 kroner er selvsagt helt uaktuelt uten et betydelig forskudd på arv. Mine svigerforeldre har en enebolig uten lån til en verdi av ca. 5.000.000 og en hytte uten lån til en verdi av 5.000.000 - 6.000.000. Hvilken løsning er da mest gunstig for å kunne kjøpe denne leiligheten? Kan de sette lånet og leiligheten på seg, men at vi betaler ned deres lån? De vil jo få en gunstig rente siden de allerede har mellom 10 og 11 millioner i verdi på hus/hytte.

Eller er det mest gunstig med forskudd på arv? F.eks. at vi får lånt 900.000 selv, og at resten blir forskudd på arv via deres bolig?

Eller hva med et direkte kontantlån hvor de låner hele belløpet på eneboligen, og igjen låner oss disse pengene?

Det må vel finnes en gjennomførbar løsning når de sitter på såpass store verdier i form av eiendom?

regn på hvor mye dere må betale i mnd, så kan dere se hvor mye dere har til mat osv. vil tro at dere ville hatt nok problemer med et slikt lån om begge var i full jobb, sånn egentlig. det er mye penger.

Ja, det er mye penger, så vi kommer ikke utenom forskudd på arv. Er nettopp hvor mye dette forskuddet må være på vi ønsker å vite. Med forskudd på arv må det jo kunne gjennomføres?

Fruen på 21 og jeg på 19 har nylig blitt foreldre. Jeg har et år igjen på videregående og fem års studier etter det i vente. Tjener ca. 6000-7000 kr på en deltidsjobb, samt at jeg får 8500 kr/mnd i stipend/studielån. Fruen har fast jobb med ca. 250.000-270.000 (provisjonsbasert) lønn. Nå bor vi hos mine svigerforeldre, men har funnet en leilighet med to soverom (totalt 75 kvadratmeter) til 2.600.000 kr. Vi har fått tilbud av mine svigerforeldre om forskudd på arv for å få lånet. Lurer derfor på hvor mye vi kan regne med å få i startlån (husbanken), lån i husbanken (leiligheten er ny og lån i husbanken "følger med") og hvor mye vi må få i forskudd på arv for å få lånet? På forhånd takk :-)

Lurte bare på om noen hadde noen formening om hvor jeg bør kjøpe digital musikk fra? Er i gang med å "legalisere" musikksamlingen min, og syntes det enkleste er å benytte iTunes Store da jeg bruker iPod/iTunes. Men ser at CDON tilbyr mp3 i 320 kbps. Men kanskje Apple vil gjøre alle sanger tilgjengelige i 320 kbps etter hvert, og at man kan oppgradere kjøpt musikk gratis?

Da tror jeg ikke du har så mye til valg

Som betyr?

Har aldri hatt noe problem med å møte opp på skolen. Men jeg er veldig lei av å omgås personer med late holdninger, bråkete klasserom, og lærere som ikke bryr seg. I tillegg ønsker jeg et litt mer voksent miljø enn man ofte finner i 3. klasse på en offentlig videregående skole. Jeg hadde f.eks. ikke passet inn i en klasse hvor alle var russ ved slutten av skoleåret.

Jeg har fullført GK og VK1 (reform 94) allmennfag, og fikk greie karakterer (4, 5 og 6). Men i fjord sommer flyttet jeg ut, startet på et større nettprosjekt og klarte dessverre ikke fullføre skoleåret. Nå nærmer høsten seg igjen, og jeg MÅ få fullført videregående! Det har gått opp for meg hvor viktig utdannelse er i dag...

Spørsmålet er bare: Skal jeg ta året på Bjørknes/Sonans og betale ca. 50.000 kroner, eller skal jeg ta en privat skole? At jeg egentlig er litt skolelei og trenger å "pushes" litt er vel relevant for spørsmålet. Bor ikke hjemme, og har ingen som maser på meg...

Planen er å starte siv.øk. studiene på BI høsten 2009, så jeg er avhengig av å oppnå resultater skoleåret som kommer. Har ca. 4.7 i snitt, så å ha noen 6-ere for å gjøre opp for 4-erne jeg har pådratt meg. Med andre ord må jeg ha noen 6-ere og mange 5-ere, da siv.øk på BI krever ca. 5 i snitt (?).

Så, privat eller offentlig vgs? Er det verdt 50.000 kr. med privat?

Gjennoppliver denne tråden jeg. Skulle gjerne hørt erfaringer fra personer som har erfaring med begge skolene

Hva slags tjenester tenker du på?

Nei, alt mulig av tjenester. Fra dating til e-post osv.

Som topic sier: Finnes det lenger nettjenester hvor det ikke finnes noe gratis alternativ? Hvorfor gidder fork å betale for ting de kan få gratis andre steder?

Hvis den er brukt og du skal sende den i gave så setter du den verdien du mener den har. Hvis du har solgt den og skal sende den til kjøper så setter du den verdien du har solgt den for. Hvis den er helt ny så setter du den verdien du betalte for den.

Det er opp til hva avsenderen "mener" med andre ord. Da kan man jo som regel mene at verdien er under gavegrensen.

Jeg har alltid hatet alt som heter språk. Den største grunnen er vel den at jeg har store problemer med å huske ord/uttrykk, så pugging av gloser har alltid vært et mareritt. Helt siden jeg startet med engelsk på barneskolen har jeg derfor sneket meg unna alt som kalles gloser og pugging.

Nå er jeg på siste året av allmennfag og har helt elendige engelskkunnskaper. Jeg fikk 5 i engelsk i 1. klasse (VGS), men det var kun fordi jeg har blitt dreven på bruk av norsk/engelsk ordboka.

Jeg er veldig interessert i økonomi, administrasjon og næringsliv generelt, og planlegger å studere økonomi (siviløkonom). Engelsk er da en selvfølge, og egentlig bør man helst takle minst et fremmedspråk til. Jeg føler derfor at alle drømmene mine ikke kan realiseres fordi jeg var dum og lat som barn.

Jeg har prøvd å se filmer uten undertekst, lese engelske nyheter/artikler etc. men føler ikke at jeg kommer noe lenger. Ordforrådet blir rett og slett ikke noe bedre. Nå er jeg ganske fortvilt over tanken på at jeg kanskje må gi opp alt jeg har drømt om.

Å flytte til et engelsk-språklig land hadde vært det aller beste, men jeg har både leilighet og samboer som ikke ønsker å flytte utenlands, og det syntes jeg heller ikke jeg kan tvinge henne til. Har heller ikke ønske om å flytte fra henne bare for å lære meg engelsk (selvfølge).

Så da prøver jeg her, og håper at noen kan gi meg tips til hvordan jeg kan lære meg engelsk godt. Alt fra det helt grunnleggende til det mer avanserte. Men jeg må starte med en del grunnleggende.

Takk på forhånd.

Det finnes vel ikke "regler" for hva en brukt mp3-spiller er verdt? Det kan jo være enorme prisforskjeller på forskjellige spillere.

Finnes det en mal for slike tollapper?

Og hvis man sender for eksempel en brukt mp3-spiller, hvordan skal man da vite om verdien er mer enn den som er tillatt for "gaver" i det aktuelle landet?

Men er det alltid slik at man skal skrive "gave" utenpå, uansett hvor du sender fra og til? Og skal man merke den på en spesiell måte (skriftstørrelse, farge etc.)?