Rusma

Vet ikke hvor jeg skal kjøpe det fra. Kansje USA, kansje England, kansje tralalei. Kansje Ebay? Det kan bli spanande. Har aldri forsøkt det før. Jeg vet at min onkel i Sandnes kjøpte et heftig kompaktkamera fra Hong Kong på Ebay for noen år siden. Det virket som ekte vare - eller kansje det var ekte vare.

Det som er med Guruplug'gene, er at de blir svært varme (beklager, men husker ikke hvor jeg leste dette ...) - men de ser kule ut (med "Guruplug" på toppen)

Jeg vet bare ikke om jeg trenger Bluetooth, wlan, og alt det der. To nettverksadaptere hadde kansje vært kjekt ... vet ikke.

Ellers har du jo også OpenRD og greier. Sheevapluggen ser alikevel litt mer tiltalende ut pga. dens minimalistiske opptreden (den fra USA ser litt ut som min iPod fra 2004).

Sheevaplug med eSata, mon hvilke bruksområder kunne den hatt ... har ingen eSata-kabler jeg kan putte inn. Kansje etterhvert? Vil noen si den er mer fremtidsrettet en standardutgaven?

Jeg er igrunn mest opptatt av hvor mye watt hver av disse bruker, og Sheeva. bruker vel fra 3-8W tror jeg. Har nok desverre ikke undersøkt godt nok der gitt.

Er i ferd med virkelig å svinge laaaangt utenfor tema her: Foreløpig er jeg i stor tvil rundt alt dette. Det jeg er mest redd for er at kansje det bare hadde betydd å 'svelge en hvit kamel' (eller var det elefanter?). Det er liksom dumt å kjøpe noe, og så tenke at jeg har tenkt til å bruke det mye - men så var det kansje i utgangspunktet bare et spontankjøp. Eller en kan bli skuffet. Og garantien (for defekter og slikt) på Shevapluggen fra England gjaldt visst bare 14 dager etter kjøp. En måned fra USA. Og fra Hong Kong må vel ting sendes med skip gjennom Rødehavet, og kansje garantien hadde vært enda kortere (for et lasteskip går vel rimelig langsomt ift. et fly?). Lurer på om kansje man får GPS tracking på hvilke havner skipet laster om i ...

Dette ble visst en lang monolog fra min side. Huff´, huff´. Kansje burde jeg heller gi de <120$ i utviklingshjelp (jamfør, hvite elefanter). Hadde antageligvis ikke vært i større tvil om hvis det var tilfelle ...

Havregryn/rugbrød - bra greier!

Hallo.

Er det noen her som synes det er interessant å kjøre FreeBSD på et Sheevaplug Development Kit? Jeg er veldig oppspillt over tanken på å ha en sånn skrudd på et helt år f.eks. Vurderer kansje å kjøpe en eller to stykker, og da forsøke slackware, debian og alt annet som er mulig, i tillegg til FreeBSD.

Minnekortleseren er ikke støttet i FreeBSD ennå.

En ting som er bra med tanke på å forsøke å bruke Linksys NSLU2, er at nettverkskortet ser ut til å være støttet viden rundt, OG man trenger ikke å være loddekyndig for å komme inn i RedBoot (U-BOOT på Sheevaplug). En annen ting er at NSLU2 aldri var ment i utgangspunktet for å tukles med - Sheevaplug er det.

Sååå, dette blir vel tråd nummer to på dette forumet om Sheevapluggen.

/R

Endret: Skriver "i forhold til" som er helt noldus når man egentlig mener "med tanke på"!

Oppdatering nr. 1:

Jeg har nå funnet ut litt mer av hva jeg kan gjøre. Har lest denne veldig omfattende testen på en finsk nettside. Om du ikke kan finsk (jeg kan ikke) så bruk Google Translate el. Der sier iallefall testeren at GT Limba 2000 er veldig grei, men den har ikke den beste kjøleflaten og sitter litt løst på. Mange butikker i Norge ser ut til å ha den inne, i motsetning til Arctic Cooler vifta som er blitt nevnt før her, som bare ser ut til å kun være tilgjengelig fra utlandet - og da kommer jo toll og slikt på toppen (og det vil vi ikke ha noe av vil vi vel ... *gollum*).

Et annet alternativ er å kjøpe ebmPapst-vifte i korrekt størrelsesorden (70mm). Men, etter hva jeg har spurt meg fram hos DigitalImpuls, så har Papst-vifter generellt kun et helt OK forhold mellom støynivå/RPM og kjøleevne ...

Eller begge deler: Limba med nye vifter - hvilke 80mm'e er da gode?

... eller å sette på en eller to slike 80mm-->120mm trakter i tillegg, men det spørs om det er plass til det ...

en vifte på hver side av kjøleren som spinner saktere enn en på midten må være bedre?

Ellers så hadde det aller beste hvert om Nexus-vifta (også i den finske testen) ikke hadde gått ut av produksjon sommeren 2004.

Tilslutt tenker jeg at PCen er litt gammel, og bruker noe strøm, men har funket til nå, så jeg er litt redd for å tukle for mye med kjøleren ettersom jeg bare er kjent med socket 775 fra før av. Så kansje jeg bare skal la det være som det er , ettersom jeg ikke har tenkt til å bruke den til noe mer enn det en Sheevaplug kan klare ... og det spørs om ikke det kommer like oppunder samme pris som alle disse viftene (kan jeg tenke meg):

to gode 80mm'e og en Limba: 200+200+200 ~ 600

Sheevaplug Dev Kit: 101.99$ in nok ~ 600

Men, det er jo noe annerledes å bestille ting fra USA/Europa til Norge, enn ting allerede i Norge til et annet sted i Norge. Det er Cadillac-priser på elektronikk fra utlandet vil jeg påstå ... O.T.: således bør jeg begynne å vurdere å lese mer skjønnlitteratur ...

https://prisguiden.no/produkt/118079

 

Bør funke.

Lurer litt på den, ja. Kansje jeg kjøper den, og hvis det ikke funker får jeg vel invistere i ett stykk vinkelsliper, vernebriller, hørselsvern, gassmaske, hagehansker og evt. hagesaks

Dei som driv med kjemi kan kanskje vere interessert i denne:

http://www.ctan.org/tex-archive/help/Catalogue/entries/chemfig.html

 

Det er ein ny pakke for å teikne strukturformlar (berre i 2D). Manualen er berre på fransk foreløpig, men det bør gå an å kome i gang vha av dei mange døma i den.

Ser ut som flotte greier.

Oppdaga no pgfmathtruncatemacro i pgfmanual, og fann slik ei løysing på desimalproblemet, som ikkje involverer oppgradering av PGF:

 

\documentclass{article}
\usepackage[T1]{fontenc}
\usepackage[utf8]{inputenc}
\usepackage[norsk]{babel}
\usepackage{pgfmath}
\usepackage{booktabs}

\def\lance{8}
\def\greatEagle{50}
\def\bannerOfHoeth{30}
\def\mageLevel4{30}
\def\spearmenFullCommand{(16 + 8 + 8)}

\pgfmathtruncatemacro{\archmage}{135 + \mageLevel4}
\pgfmathtruncatemacro{\noble}{85 + \lance + \greatEagle + \bannerOfHoeth}
\pgfmathtruncatemacro{\spearmen}{(9*30) + \spearmenFullCommand}

\pgfmathtruncatemacro{\TotalSum}{\archmage + \noble + \spearmen}


\begin{document}
\begin{table}[ht]
\centering
\caption{Nytt døme}
 \begin{tabular}{lc}
   \toprule
   Archmage      & \archmage{} pts  \\
   Noble       & \noble{} pts   \\
   Spearmen       & \spearmen{} pts   \\ \midrule
   \textbf{Sum}  & \textbf{\TotalSum{} pts} \\
   \bottomrule
 \end{tabular}
\end{table}
\end{document}

 

Merk parentesane rundt tala i definisjonen av spearmenFullCommand. Det har ikkje noko å seie for akkurat dette dømet, men om du vil multiplisere den verdien med eit tal, må du ha parentesane, elles vert berre det fyrste talet i spearmenFullCommand ganga med talet.

 

Det vil seie at utan parentesane vil 10*\spearmenFullCommand verte 10*16 + 8 + 8 = 176, men med parentesane vert det 10*(16 + 8 + 8) = 320.

Takker og bukker.

TikZ/PGF-manualen er virkelig . Det tok noe tid å søke etter pgfmathtruncatemacro (jeg bruker Evince Document Viewer som er basert på xPdf).

Jo, takk for svar. De to var hjelpsomme og hjalp meg en god del videre.

Er det mulig å lage flere slike regnesvar med ulike navn man kan referere videre til underveis i latex-koden? Det jeg mener er noe sånt som dette:

lance = 8
greatEagle = 50
bannerOfHoeth = 30
mageLevel4 = 30
spearmenFullCommand = 16 + 8 + 8

archmage = 135 + mageLevel4
noble = 85 + lance + greatEagle + bannerOfHoeth
spearmen = (9*30) + spearmenFullCommand

total = archmage + noble + spearmen

Hei dere,

Hvordan kan jeg definere masse variabler til tallverdier, og da definere nye variabler som adderer og multipliserer "grunnvariablene"? Litt som man gjør det i MS Excel. Her er hvorfor jeg trenger dette:

Jeg driver å forbereder meg til Warhammer slag! Jeg spiller High Elves, så nå lager jeg en såkalt "armylist" i latex. Det er en liste over hvor mange poeng hele din hær er verd tilsammen. Det er endel tropper og utstyr å regne sammen, så jeg bruker mellomregninger underveis.

Først skrev jeg bare inn alle poengverdiene etter navnene på hver enkelt tropp inn i en tabularx, men jeg ombestemmer meg ofte, og da endrer poengsummene seg også. Dette fører til at mellomregningene og sluttberegningen blir feil.

Det jeg vil er omtrent noe sånt som dette:

\usepackage{calc}

archmage = 400
 archers = 220
 chariot = 150

sum = archmage + swormasters + 2*chariot

\begin{document}

Archmage        \archmage pts
Archers   		\archers pts
Chariot            \chariot pts
Chariot            \chariot pts


\LARGE{Total poengsum: \sum}

\end{document}

Jeg har allerede sett litt på pakken calc, om dette er aktuell for å gjøre noe slikt vet jeg ikke. Dokumentasjonen virket litt vanskelig.

Jeg synes jeg har fått ganske OK fart på min NSLU2 ved å ha koblet alt sammen slik:

<min ruter/switch>
 |
(eth)
 |
[NSLU2 (Debian/armel 5.0 (Lenny)]
 |
(usb)            +--(usb)--[Western Digital ekstern harddisk]
 |               |
[7ports usb-hub]--+--(usb)--[seagate ekstern harddisk (Spinner fort ned)]
                 |
                 +--(usb)--[Corsair Voiager 4GB (ganske rask skrivehastighet)]
                 |
                 +--(usb)--[sandisk 8GB (normal skrivehastighet)]

Jeg har Debian splittet over de to usbminnepinnene. /boot, /home, /usr/local og /var er på Sandisken, og /, /tmp, /usr og /var/log er på Corsairen. Har en swapfil på hver av harddiskene for ikke å slite ut minnepinnene. På denne måten blir vanlige ting som å endre konfiureringsfiler ganske raskt (for de ligger for det meste på Corsairen), mens å installere pakker går ganske sakte (for da må den vel inn i /var og /usr). Fant også ut at dash (Debian Amquist SHell) er et bra alternativ til bash.

En god ting ved å ha oppsettet på denne måten, er at det virker nesten som om jeg bruker en helt vanlig data med harddisk (det er skjelden forsinkelser i systemet, til forskjell fra før da jeg kun brukte Sandisk minnepinnen). En annnen god ting (tror jeg) er at NSLU2en sin strømforsyning kommer til å leve lenger, ettersom det meste av belastningen kommer på usbhubben sin strømforsyning.

Det neste tror jeg blir å gå en av to veier:

1. Koble dette her til en TV. Da må jeg finne ut hvordan jeg kan gå fra USB til HDMI, eller evt. sånne triple runde rød, hvit og gule ledninger.
   
2. Fortsette å konsentrere seg om internett, konfigurere OpenSSHd videre til å gjelde utenfor heimen.
   

Det hadde også vært interessant å bestille en COM-port jeg kan sette på for å komme videre inn i Redboot (NSLU2en sin bios).

Ser også at Linksys (by Cisco) NSLU2 begynner å trekke på årene. Dingsebomsen ser ut til å ha vært populær siden den kom engang i første halvdel av 00-tallet (omtrent med DotA tenker jeg). Det et drøss av muligheter for å lage tilsvarende godt oppsett. Her er noen jeg har sett på foreløpig:

• Har sett litt på OpenBSD/landisk. Det er en port som kan brukes på en litt dårlig ventilert skoekse av en datamaskin (thecus 2100 tror jeg).
  
• Sheevaplug Development kit (kan denne kjøre *BSD?), er ikke så dyr når den flyves med Royal Mail.
  
• Eller rett og slett holde seg til den gode gamle gren, i386, hvor det finnes en del å ta av. Har bare ikke funnet noe ennå.
  

Hvordan er status på FreeBSD/ARM nå?

Nå finner jeg ikke på noe mer å skrive.

Jeg ringte akkuratt en nisse i en tilfeldig forretning for å spørre om mål til den eneste A/462 vifta de hadde. Det var en Arctic Cooling Copper Lite Socket A.Jeg er ikke helt sikker på forskjellen mellom socket a og 462, siden de ofte står med skråstrek mens andre ganger ikke.

Vet ikke om en sånn funnel hadde passet, siden viften som sto på kjøleren ikke var festet med skruer, men bare klikket på plass ved hjelp av noen hanker.

Temperatur på cpu når den har stått litt med den støyreduserende kabelen er 49 C. Det er jo ganske høyt er det ikke?

Jeg har nå satt på en liten rød rpm-reduserende kabel fra Noctua, men nå er jeg litt bekymret for temeraturen. Hva tror du om vifte av same størrelsesorden fra Papst (er de stille)?

Pcen har også et eksternt grafikkort, men to integrerte COM+-porter, så jeg lurer også på em det er mulig å ta ut det ekstærne grafikkortet og heller bruke de com-portene til å logge inn?

Og så er det en drøy 1.5 centimeter bort til strømforsyningen ovenfor prosessorvifta.

Hva skulle det være godt for? 120mm kan da trykke sinnsvakt mye mere luft på atskillig lavere hastighet enn en 70mm. Det kan jo være en issue med hvor stor vifte du fysisk har plass til inni der også.

Jeg tenkte at "jo større jo bedre" ... men det er kansje uviktig. Jeg tok ut viften, fant ut at:

• siden er ca. 7cm
• merket er Asia Vital Components

Vet ikke helt hvordan jeg kan se merket på resten av kjøler'n.

Målte med linjal og fant ut at:

• Bredden (den korteste lengden) på mitt gamle, hvite stålkabinett er 20cm
• fra toppen av kovedkortet og "bort" til veggen er det ca 17cm
• fra toppen av min nåværende cpu kjøler (uten vifte) til veggen er det ca 12cm
• det er ikke mye klarning bort til kortveggene fra cpukjøleren

Strømforsyningen bråker ikke særlig. Ekko i kabinettet kan være problemet.

Ellers fant jeg også ut at det er en liten gullfarget vifte på det grønne AGP-skjermkortet.

Edit: Ja, så da må jeg jo endre tidligere rekke til: 70mm ==> 80mm ==> 120mm ==> 140mm

Vifteoverganger

Kan man skru sammen fler slike(?) slik at jeg kan gå fra f.eks. da 70mm til 120mm til 140mm?

Takk for at noen svarer.

Du kan antagelig bytte til enten en mer stillegående vifte, eller kjøpe en større vifte kombinert med en såkalt funnel som er en trakt som fungerer som overgang mellom selve kjøleren og den større viften.

 

Jeg vet at Microplex selger slike overganger, og vifte for den saks skyld.

Jeg tror jeg vet hva du mener med en slik 'funnel', men finner ingen på Microplex. Kan du si meg en link?

Versjon 2.0 kom i mai. Tror du den skal være lettere installere? Er det ikke en INSTALL fil man må lese først? Har fortsatt ikke forstått hvordan jeg kan sjekke om jeg har alle deps. Jeg bruker altså ikke Fedora men ArchLinux.

Har egentlig grafikkortet ha noe å si for framerate i emulatoren?

Og; er kansje Dolphin prosjektet litt funky å nærme seg, ettersom prosjektet først ble åpnet opp for publiken i 2008 etter å ha vært lukket siden starten i nærmere fem år?

Hei

Har egentlig ikke så mye greie på prosessorer, men jeg føler jeg kan noe. Her kommer poenget mitt:

Jeg har en gammel pc med prosessor 'AMD Athlon XP 2600+'. Dette er da socket A/462. Jeg tror det er stockvifta som bråker veldig(!) Jeg må nesten få byttet den i noe stillere. Temperatur lå på 45 celsius sist jeg sjekket. Trenger råd til hva jeg skal gjøre/kjøpe.

Det første jeg tenkte på var å bytte vifta på selve kjøleren, men er ikke helt sikker på om dette går ann. Deretter har jeg lurt på om det kansje er en socket som ligner på 462, slik at de bruker den samme viftefestemekanismen?

Det er en Akasa vifte i Prisguide, men leste på Amazon at den var crappy. Vil gjerne ha noe litt solid.

Edit: Endret overskrift til å favne bedre hva denne tråden handler om

Hei!

Har ikke så mye greie på sykkel. Har en gammel DBS herresykkel. Vet hvordan jeg lapper den Er ikke helt sikker på hvilken modell det er, men det står "eg sykla rallarvegen 1991" på den.

Er det noen her som har greie på kvalitetsdynamoer som det er mulig å bygge inn i sykkelhjulet? Har inntrykk av Schmidt's Original Nabendynamo er et godt valg. Har allerede en flaskedynamo som er festet på den, men jeg synes den kansje begynner å få litt dårlig grep om dekket.

Har ikke så stor harddisk. Er det sånn at versjonskontrollene tar forholdsvis liten plass?

Ja. Det er typisk bare deltaene (forskjellene fra versjon til versjon) som lagres.

Kult.

Jeg liker det der med å kopiere bare deltaer. Det sparer jo også mange overføringsbytes (hvis det da går via nettet), og tid. rsync er et genialt program i så måte (hvis man kopierer kjempefiler).

 

Takk for et kjempebra og langt svar. Jeg har arbeidet med å lage strukturformlene videre idag utfra samme eksempel. Resultatet ble slik:

lengden på alle pinnene går ut fra en variabel jeg har kalt \storleik.

Redigert 2:

pgfmanual.pdf er forøvrig eit veldig nyttig dokument å ha om ein skal bruke PGF/Tikz. Veldig mykje informasjon, og mange døme.

 

Nokon feil er det dessverre. I starten er det fire guider som tek for seg konstruksjonen av fire ulike figurar frå starten av. I den andre av desse («A Petri-Net for Hagen», kapittel 3) er det eit avsnitt (avsnitt 3.8) som omhandlar relativ plassering av noder, slik eg har gjort over. Feilen her er at det står ein må bruke placements-biblioteket, medan det eigentleg er positioning-biblioteket som er aktuelt, jfr. dømet mitt over.

 

Og berre for ordens skuld legg eg inn link til Texample.com ein gong til:

http://www.texample.net/tikz/examples/

 

Når eg laga dømet brukte eg fyrst pgfmanual.pdf, men då fekk eg det naturleg nok ikkje til å fungere, sidan placements-biblioteket ikkje eksisterer ein gong. So då såg eg på eit døme under «node positioning» på Texample, og fann raskt at det var positioning-biblioteket eg måtte ha.

 

Det kan vere placements er gamalt, frå ein eldre versjon av Tikz, og so har ikkje manualen vorte oppdatert heilt, men det veit eg ikkje.

 

 

Blir TikZ forandret veldig etter hver oppdatering, så dokumenter man skrev for en god tid tilbake, ikke lengre kan kompileres fordi koden er "gammel"? Eller var det fordi du måtte friske litt opp her i sted?

Eg har ærleg talt ikkje peiling, og eg veit strengt tatt ikkje om andre feil i den bruksanvisninga (som eg kjem på no iallfall).

 

Grunnen til at eg nemnte det var at eg måtte repetere korleis ein gjorde akkurat det der, med relativ posisjonering av noder, so då fann eg nemnte feil. Tenkte det var greit å nemne det, i tilfelle du kom til å lese den for å eventuelt lære meir om emnet.

 

Texample ser ut til å være en flott side. rna-cordons-table så litt overveldende ut. Vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Må man ha noe forhåndskunnskaper (annet enn å se i manualen)? Jeg kjenner litt til hvordan man trekker streker, slår sirkler og lignende enkle geometriske objekter i ActionScript (Adobe Flash).

Eg har lært meg Tikz hovudsakleg ved å bruke det, sjå i manualen, og leite etter løysingar på nettet om eg ikkje finn løysing der. ActionScript har eg aldri vore borti.

 

Skreiv litt om RNA-dømet, som ligg i spoiler under. Veit dog ikkje kor fornuftig det er eigentleg, det som står der.

 

Uansett, Tikz har ein ganske enkel og lettforståeleg syntaks tykkjer eg. Klart det krev litt arbeid spesielt i byrjinga, eg har brukt mykje tid på å bla i manualen for å finne ut korleis eg gjer noko, men det er ikkje spesielt vanskeleg.

 

 

 

 

Figuren er delt inn ved hjelp av scope-omgivnaden. Eit scope lar deg t.d leggje til ein parameter som farge, og denne vil gjelde for alle element inni omgivnaden. Til dømes for å farge ei linje raud, i staden for svart som er standard, vil ein skrive

\draw [red] (0,0) -- (3,0);

Skulle du lage mange linjer med same farge, kan du i staden for å leggje til [red] i kvar linje skrive slik.

\begin{scope}[red]
\draw (0,0) -- (3,0);
\draw (0,0) -- (2,2);
  .
  .
  .
\draw (1,0) -- (5,2);
\end{scope}

Alle linjene innanfor vert då raude.

 

So attende til RNA-dømet. Det fyrste som skjer i biletet er at ein del stilar vert definert. Ein kan lage ein stil, gje den eit namn, og bruke den på eit element ved å skrive berre namnet på stilen, i staden for ei liste med parameter.

 

Dette er ein stor fordel om ein skal lage fleire ting som skal ha same utsjånad, det vere linjer, sirklar eller anna. Skal ein t.d ha mange piler som er blå, med ein annan type pilspiss, og teikna med tjukk strek, kan ein i staden for å leggje dei same tre parametera til alle pilene, lage ein stil for dette. Det gjer det òg veldig enkelt å endre utsjånaden, for du treng berre endre den ein stad.

 

Stilene her gjer hovudsakleg linjene noko kortare, etter kor mange bokstavar som er i noden. Om du ser nøye etter, vil du sjå at streken fram til t.d NH₂ er kortare enn den fram til O. Unnataket er den fyrste stilen, som seier noko om kor mykje plass det skal vere rundt nodane (alle stader med tekst). every node gjer at dette vert brukt på alle nodane.

 

So kjem ein til sjølve figuren. Det fyrste scope-et lager tabellen i midten. Skal ikkje gå inn i detalj på den.

 

Etter den kjem eit scope for kvar struktur. Den fyrste av desse ser slik ut:

\begin{scope}[scale=0.5]	% Lysine
\draw[ultra thick,shorten >=2pt,shorten <=2pt] (90:8.2)
			arc(90:90-2*5.625:8.2);
\path (90-0.8*5.625:14.3) node (zero) {};
\draw[to_2]  (zero.center)	-- ++(30:1) node (CO) {}  
			-- +(330:1) node [anchor=base] {O$^{\mbox{-}}$};
\draw[to_1]  (CO.center) 	-- +(90:1) node (Od) {O};
\draw[to_1i] (CO.30)		-- +(90:1);
\draw[to_3]  (zero.center)	-- ++(150:1) node {NH$_{\mbox{3}}^{\mbox{+}}$};
\draw[to_3]  (zero.center)	-- ++(270:1) node(Cb){}
			-- ++(330:1) node (Cc) {}
			-- ++(270:1) node (Cd) {}
			-- ++(210:1) node (Ce) {}
			-- ++(150:1) node (Cf) {NH$_{\mbox{2}}$};
\end{scope}

scale-parameteren du ser i fyrste linje gjer akkurat det ein trur, den skalerer alle storleikar innanfor omgivnaden til halvparten. Neste linje er ikkje relatert til sjølve strukturen, den teikner den tjukke svarte streken utanfor tabellen.

 

Ved \path byrjer sjølve strukturen. Det som vert gjort i denne linja er å definere eit startpunkt. Kva som ligg til grunn for reknestykket i parentesen har eg ikkje satt meg inn i, men det er ikkje viktig her. Merk at startpunktet har fått namnet zero.

 

Linjene som byrjer med \draw gjer sjølve teikninga, og det vert nytta polarkoordinatar og relative posisjonar, for å gjere ting enklare. Ser nærare på fyrste element:

\draw[to_2]  (zero.center)	-- ++(30:1) node (CO) {}
			-- +(330:1) node [anchor=base] {O$^{\mbox{-}}$};

Her bruker ein stilen to_2, som vart definert i byrjinga. Fyrste strek byrjer i midten av noden ved namn zero, dermed zero.center. Sluttpunktet står etter --, og er her 1 lengdeeining borte, i retningen 30°. (0° er vassrett mot høgre.) I sluttpunktet er ein node ved namn CO, som ikkje har noko tekst, krøllparentesane er tomme.

 

++ framfor koordinatane gjer òg at dette vert det nye startpunktet. Det gjer at når neste strek vert teikna, starter den her, og den går i retning 330°, 1 lengdeeining. I sluttpunktet er ein node utan namn, men med teksten O^-. Slik held det fram.

 

Takker for enda et fyldig og godt svar. Hadde all kode vært så godt dokumenter tror jeg verden hadde vært et bedre sted å leve

@longwinded: Jeg kjenner ikke så godt til verken svn, hg, git eller cvs, så jeg kan vel ikke si noe om det med server eller ikke server.

Har ikke så stor harddisk. Er det sånn at versjonskontrollene tar forholdsvis liten plass?

OK – etter å ha lest dette innlegget, skal dere vite alt dere trenger for å begynne med versjonskontroll.

 

Før vi begynner, installer Mercurial eller Git (msysGit på Windows), samt TortoiseHg eller TortoiseGit. De siste er ikke strengt nødvendige, men gir et felles brukergrensesnitt, slik at du kan følge denne veiledningen uansett hva du velger.

 

[...]

Flott innlegg!

Til nå har jeg synes dette med versjonskontrollsystemer har vært litt uklart, men dette hjalp virkelig på.

Det finnes jo mange andre versjonskontrollsystemer. Subversion er vel et, og CVS ... Hva vil du si er forskjellen mellom Mercurial og Git? Det virker som om begge er populære.

Takk for et kjempebra og langt svar. Jeg har arbeidet med å lage strukturformlene videre idag utfra samme eksempel. Resultatet ble slik:

lengden på alle pinnene går ut fra en variabel jeg har kalt \storleik.

Redigert 2:

pgfmanual.pdf er forøvrig eit veldig nyttig dokument å ha om ein skal bruke PGF/Tikz. Veldig mykje informasjon, og mange døme.

 

Nokon feil er det dessverre. I starten er det fire guider som tek for seg konstruksjonen av fire ulike figurar frå starten av. I den andre av desse («A Petri-Net for Hagen», kapittel 3) er det eit avsnitt (avsnitt 3.8) som omhandlar relativ plassering av noder, slik eg har gjort over. Feilen her er at det står ein må bruke placements-biblioteket, medan det eigentleg er positioning-biblioteket som er aktuelt, jfr. dømet mitt over.

 

Og berre for ordens skuld legg eg inn link til Texample.com ein gong til:

http://www.texample.net/tikz/examples/

 

Når eg laga dømet brukte eg fyrst pgfmanual.pdf, men då fekk eg det naturleg nok ikkje til å fungere, sidan placements-biblioteket ikkje eksisterer ein gong. So då såg eg på eit døme under «node positioning» på Texample, og fann raskt at det var positioning-biblioteket eg måtte ha.

 

Det kan vere placements er gamalt, frå ein eldre versjon av Tikz, og so har ikkje manualen vorte oppdatert heilt, men det veit eg ikkje.

Blir TikZ forandret veldig etter hver oppdatering, så dokumenter man skrev for en god tid tilbake, ikke lengre kan kompileres fordi koden er "gammel"? Eller var det fordi du måtte friske litt opp her i sted?

Texample ser ut til å være en flott side. rna-cordons-table så litt overveldende ut. Vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Må man ha noe forhåndskunnskaper (annet enn å se i manualen)? Jeg kjenner litt til hvordan man trekker streker, slår sirkler og lignende enkle geometriske objekter i ActionScript (Adobe Flash).

Hei!

Jeg fikk noe tips om Inkscape og BKchem her tidligere i tråden. Nå har jeg skrevet inn formlene i rapporten min vha. pdf-dokument jeg eksporterte fra inkscape og \includegraphics. Ikke helt ideelt.

Her er hvordan jeg strukturerte alt til slutt:

Hvordan kunne jeg gjort dette i TikZ?