diplex

Tannlegen sa til meg for noen dager siden:

De som bruker tanntråd hver uke får så og si aldri betennelse i tannkjøttet!

Så gav han meg en flott tanntråd holder og greier.

Siden det er så vanskelig å holde visdommstennene rene er det vanligere å få hull og betennelse rundt dem, så da er det mange som bare trekker de først som sist, man trenger dem jo ikke for å tygge maten. Men om de vokser opp bra og du pusser og sånn så er det bare å beholde dem.

Ja dette var en avsporing, men det er ikke antagelser - faren kan ikke skrive disse papierne alene - det kan moren. Det er vel egentlig kjernen av saken.

Ja barnet er planlagt, men navnet er ikke planlagt. Det må de finne ut av nå og det er de uenige om.

Man kan jo ha lyst til å ha barn sammen uten å være enige om navnet fra dag 1.

Mor og far pleier jo å bli enige om navnet til slutt, men hvis de IKKE blir enige så er det moren som får viljen sin, fordi hun har retten på sin side. Hvis hun vil kan hun sende inn navneskjema uten at noen andre får være delaktig, men faren blir neppe særlig glad da.

Det er jo flott for deg darkness at du har tatt det valget at du ikke vil være hjemme med ungen hvis du en gang skulle komme i den situasjonen at du skulle få barn. De fleste fedre velger jo akkurat dette - av de samme grunnene som deg. Jeg vil nok også velge å jobbe, men hvis forholdene lå bedre til rette for at jeg kunne være hjemme så ville jeg nok gjort det.

Dette med tid til barna er en balansegang uansett. Hvis man gjør som darkness og prioriterer karriere så får man mindre tid til familien, mens hvis man prioriterer familien så får man dårligere råd.

I Norge er det GARANTERT flere foreldre som jobber masse og har dårlig samvittighet ovenfor barna sine enn folk som er med familien og har dårlig samvittighet ovenfor jobben.

Angående SFO og lekser så er det kun i 3 og 4 klasse man har lekselesing på SFO - i alle fall de stedene som jeg vet om. Mulig det er annerledes andre steder. Det vil si at i 1 og 2 klasse samt 5 klasse og ut skolen så gjør de leksene hjemme.

Det går frem av det du skriver at du ikke har så mye erfaring med dette darkness

Hvis du har lest førsteposten har du nok fått med deg at dette er en situasjon der mor og far er uenige om navn.

Dersom mor og far er uenige om navn - noe som er tilfellet i denne tråden - så er fordi de ikke har blitt enige om navnet.

Så når du skriver at: "Jeg tviler på at mor vil gå i mot far og bare gi barnet et annet navn enn far ønsker." så tror jeg ikke du har helt skjønt saken.

Hun gir ikke et annet navn enn faren ønsker på pur faen hun gjør det fordi hun er uenig med han. Og da får ungen det navnet som moren vil at det skal være.

Jeg tror at som i så mange andre saker om barn så er det mor som bestemmer. Hvis hun vil at barnet skal hete Potet-Per til fornavn og ha sitt etternavn så har du ingenting du skulle ha sagt. Juridisk sett.

Jeg tror dette er en diskusjon som pågår i mange hjem, det har jo stort sett vært sånn at man har vært gift når man får barn og da har moren tatt farens navn og dermed barnet også.

Men i dag er bestemmer mødrene mer og mer og når man ikke er gift engang så står far nesten uten rettigheter ser det ut som.

Det greieste er vel å argumentere med at dere sikkert skal gifte dere snart og at det da vil bety mye for deg om hun tok ditt navn. Derfor er det naturlig at ungen deres tar ditt navn med det samme så han slipper å bytte når dere gifter dere. Men dette forutsetter jo at dere skal gifte dere

Hvis dere ikke skal det så kan du jo teste å be på dine knær og begynne å gråte.

 

Haha. Dette argumentet kan du bare glemme å bruke. Når mor har den innstillingen som hun har, så kommer hun nok garantert ikke til å ta hans etternavn. Ikke er det noe selvfølge heller. Hvorfor skal man gi opp sin gamle identitet bare fordi den andre parten vil det?

Nei det er jo ingen selvfølge, men han har jo som sagt ingen juridiske rettigheter så det er vel det beste argumentet jeg kan komme på. Det at kona tar mannens navn ved giftemål er jo fremdeles ganske vanlig, men det at barnet tar farens navn når de ikke er gift er ikke fullt så vanlig. Hvis hun setter seg på bakbeina så må han jo selvsagt bare stikke og føde sitt eget barn. Men mange jenter har holdningen hennes om at ungen skal ha hennes navn, men hvis det er snakk om giftemål og et flott bryllup med blomster og kake da er det mer greit. Da binder man seg jo tross alt på en helt annen måte.

Sambuaren min er heimeværande, og har vore det sidan ho fekk sin fyrste, for fire år sidan. Fram til no, har ho motteke overgangstønad, men den er det no slutt på.

Sidan me nettopp fekk ein gut til, vert ho værande heime ei stund til, sannsynligvis nokre år. Saka hadde sjølvsagt vore annleis, hadde ho hatt jobb før ho blei gravid igjen.

Mi løn er dermed 90% av hushaldningspengane. Husleie, billån, straum og mat, tek sin del av kaka. Sparing er dermed vanskeleg, for ikkje å seie umogleg.

 

Me vonar å få råd til å kjøpe hus, men boligprisnivået gjer dette vanskeleg. Støtteordningar fins det eit lite antal av, når me ynskjer at mor skal gå heime. Derimot kan me bli kvitt dei små X antal timar i døgeret, lett som fy. Det synes meg brennande urettferdig.

 

Heldigvis har eg ein fleksibel arbeidsgjevar, som gjer meg velferdspermisjonar i hytt og gevær, så lenge det er snakk om å ta seg av ungane. Men dei støtter ikkje langvareg pappaperm. Likevel synes ordninga meg rettferdig, korkje eg, arbeidsgjevar eller ungane lir under ho. Så lenge systemet ikkje vert utnytta.

 

Glimrande tråd, fantastisk fyrstepost. Kjekt å sjå at dette er eit tema som interesserer mange.

Dette ser ut som en kinkig situasjon, hvordan ser budsjettet deres ut? Tjener du ufattelig mye? Det er fint å høre at noen kan klare seg på en inntekt, men dere kan da ikke ha noe særlig boutgifter?

Men når jeg tenker meg om så var jo dette en helt vanlig situasjon for ikke så mange år siden (i alle fall under 40). Hvorfor gikk alt så bra da? Var det så mye billigere å bo da eller tjente mennene mye bedre da? Da fantes jo ikke kontantstøtten heller! Jeg skjønner ikke hvordan folk hadde råd til det.

Er det bare fordi vi i dag forventer så mye høyere levestandard fordi det er så viktig å ha større TV enn naboen?

Men jeg vil nå tro at det var slik før også...

Som sagt tidligere så tror jeg et triks hvis man vil ha en grei økonomi med hjemmeværende mor er å spare opp og planlegge hele livet sitt. Men hvis man ikke har anledning til dette og først sitter i klisteret, så vet jeg ikke halt hva man kan gjøre.

Men kan vi egentlig forvente at samfunnet skal betale for oss hvis vi setter oss i en slik situasjon? Kanskje det er besteforeldre som må hjelpe til økonomisk? Hvis dette ikke går så må man kanskje bare innse at man har tatt et valg og at det fører til at man ikke vil ha det spesielt luksuriøst de neste 10 årene.

Jeg synes det hadde vært flott om man kunne leve på en inntekt, jeg kunen tenke meg å være hjemmeværende selv i et år eller to , men det ser ut som om det vil føre til en betydelig lavere levestandard.

Jeg tror kontantstøtten vil bli fjernet i løpet av få år så jeg håper dere har funnet en løsning før den tid.

Jeg tror at som i så mange andre saker om barn så er det mor som bestemmer. Hvis hun vil at barnet skal hete Potet-Per til fornavn og ha sitt etternavn så har du ingenting du skulle ha sagt. Juridisk sett.

Jeg tror dette er en diskusjon som pågår i mange hjem, det har jo stort sett vært sånn at man har vært gift når man får barn og da har moren tatt farens navn og dermed barnet også.

Men i dag er bestemmer mødrene mer og mer og når man ikke er gift engang så står far nesten uten rettigheter ser det ut som.

Det greieste er vel å argumentere med at dere sikkert skal gifte dere snart og at det da vil bety mye for deg om hun tok ditt navn. Derfor er det naturlig at ungen deres tar ditt navn med det samme så han slipper å bytte når dere gifter dere. Men dette forutsetter jo at dere skal gifte dere

Hvis dere ikke skal det så kan du jo teste å be på dine knær og begynne å gråte.

Skulle gjerne har hørt mer av dem jeg også, har fått inntrykk av at de har holdt på i noen år, men har ikke funnet så mye av dem (på nettet). Finnes det forresten noen andre grupper som har et like klart og "kommersielt " lydbilde som Pendulum og Future Prophecies, slik at jeg kanskje kan like det?

Jeg synes det er flott at Pendulum er soft og kommeriselt jeg det er jo derfor jeg liker dem

Jeg synes at norske Future Prophecies også har noen bra låter, men det er mulig at dere DrumnBass folk ikke definerer det som ekte DnB så her må jeg tydeligvis være forsiktig med hva jeg sier.

Man må høre på Pendulum på et skikkelig musikkanlegg med god bass da går man aldri lei :-)

du kan jo bare hive det i en rød postkasse... hvis det er en like i nærheten. ellers så må du nok kontakte posten og klage.

Det hjelper neppe så mye å hive det i en rød postkasse da kommer det jo bare tilbake til meg :-)

Det er jo litt rart at det er 5-6 personer som har oppgitt denne adressen som sin adresse når de som bodde der før oss har bodd der i over 3 år?!

Kanskje de som bodde der før drev med litt svindel på hobbybasis.

Jeg kommer ikke til å ta vare på posten i alle fall, det kommer jo til å bli et berg til slutt.

Hei, for noen uker siden flyttet vi til en ny bolig.

Problemet er at det kommer en god del post både til de forrige som bodde der og til folk jeg aldri har hørt om.

Jeg har sagt fra til de forrige som bodde der om at de må hente den, men nå gidder de ikke komme og hente den mer siden det ikke er viktig post bare reklame og blader o.l.

Men jeg får regninger og personlig post til andre mennesker også som jeg aldri har hørt om.

Jeg er jo dritt lei av å få andres post, men snart kommer det vel inkassovarsler hvis ikke regningene blir betalt vil jeg tro.

Har jeg noen juridiske forpliktelser i forhold til dette eller kan jeg bare pælme alt i søpla?

Kan jeg si ifra til posten at jeg ikke vil ha brev til andre enn meg?

Nei det er da like mange ledd å utvikle seg i såfremt man kommer i kjønnsmoden alder like fort som de som lever kort. Hvis jeg får barn når jeg er 20 og barna mine får barn når de er 20 osv, så forhindrer vel ikke det at jeg kan få flere barn? Jeg vil jo ha barn samtidig som jeg har tipp tipp tipp tipp oldebarn, men det burde vel ikke spille noen rolle?

Det er sant at " Målet med evolusjon er dypest sett ikke at hvert enkelt individ skal overleve, men at genene skal føres videre." Men genene mine vil da bli ført videre i langt større grad enn genene dine hvis jeg lever i 1000 år og får 100 barn enn deg som lever i 80 og får 8 barn?

Det er en ting jeg synes er undelig.

Jeg synes det virker så utrolig rart at alle organismer dør av seg selv etter en viss tid. Hvilken evolusjonistisk gevinst får vi av det? Og hvordan i alle dager kom evolusjonen fram til denne gevinsten?

Dersom jeg lever i 1000 år og er forplantingsdyktig i 990 år så vi jeg jo få mange mange flere barn enn dere som lever i knappe 100 år! Vi vil jo utkonkurrere dere i løpet av kort tid! Slik er det jo med alle arter i verden. Generasjonene etter meg vil jo fremdeles kunne utvikle seg like raskt som før, og de kan drepe meg og spise meg hvis de finner det for godt.

Jeg fatter ikke hvorfor vi gjennom evolusjon har fått en sperre for hvor lenge vi skal leve. Har det noen sinne finnes en art som levde "evig"? Hvorfor døde den i så fall ut? I og med at alle arter i verden har en begrenset levetid må det jo være en svært viktig egenskap!

En mulighet kan jo være plassmangel og mangel på næring, at jeg da vil konkurrere ut barna mine dersom det er begrenset med næring. Dette gjelder vel særlig på mikrobestadiet. Men jeg har allikevel vanskelig for å tro at dette kan stemme når havet er så ufattelig stort! Jeg kan ikke skjønne hvordan det kan gangne en art at individene dør av seg selv!

Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å ville at mine barn skal få barn.

Egoistisk som jeg er så kommer jeg til å gjøre hva jeg kan for å få dem til å få barn (så lenge jeg vet at de har en bra make). Jeg har også vært irritert på foreldre og familie som maser, men når jeg setter meg inn i deres situasjon så tror jeg at jeg kommer til å gjøre det samme. Jeg skal jo sørge for at genene mine lever videre! Tenk om jeg jobber masse med å få barn og oppdra dem og greier og så bare gidder de ikke få barn selv eller blir homofile for eksempel! Det hadde jo vært et mareritt! Da kunne jeg jo brukt all den tiden og pengene jeg brukte på dem til å se på tv og spille data isteden!

Dette er et spennende tema.

Jeg er absolutt enig i at det må legges til rette for at foreldrene skal kunne være sammen med barna, både med pengestøtte og fra arbeidsplassen. Kontantstøtten var vel ment som en støtte til de som ville være hjemme med barna istedenfor å jobbe. Da får man vel i underkant av 4000 i måneden - noe som i utgangspunktet ikke er så veldig mye. Det er vel faktisk ikke nok til å erstatte tapet av en lønnsinntekt på la oss si 15000.

En småbarnsfamilie med huslån har kanskje 8000-15000 i boutgifter, og når man først har tatt den avgjørelsen og satt seg inn i den økonomiske forpliktelsen klemma så må man ta konsekvensene av det.

Da kan man ikke leve på en inntekt. Dersom småbarnsfamilien leier eller har lavere lån er det derimot mulig å leve på en inntekt + kontantstøtte.

Nå er det nå en gang sånn at de viktigste verdiene i samfunnet er å ha mye penger og mange materialistiske goder. Dette er noe de fleste i Norge streber mot, og mange ser ned på de som er over 40 og fortsatt leier eller de som bare jobber halv stiling osv.

Denne holdningen er det nok ikke så mye vi kan gjøre noe med, men vi kan ta et oppgjør med oss selv og kjenne etter hva som betyr mest for oss. Det er mulig å spare opp penger til man får unger så man har muligheten til å jobbe mindre og det er mulig å kjøpe et mindre hus som ikke ligger i sentrum.

Jeg har fått inntrykk av at noe av problemet med kontantstøtte er at det er mange som oppgir at de er hjemme med barnet, sender ungen til en dagmamma - og jobber svart ved siden av. Lysten til å tjene mer penger er større enn lysten til å være hjemme med barna. Det er lett å misbruke ordningen, den burde ikke fjernes, men kanskje forandres.

For mange barn betyr det mye å bli behandlet på samme måte som andre barn. Hvis vennene dine er i barnehage og på SFO så er det muligens der du også vil være - ikke hjemme med mor.

Det er nok ikke så lett å prioritere å være hjemme med barna når det går såpass ut over økonomien, men det er nok et vel så viktig element at det er slitsomt å være kjerringa mot strømmen.

Jeg tror det vil være vanskelig å finne noen ordninger som kan få foreldrene til å være mer hjemme med barna når de generelle holdningene og idealene i samfunnet er slik de er. Det er ikke mange mennesker jeg møter som åpenlyst er i mot disse holdningene, mange kan være enig i at disse holdningene er feil på et forum som dette, men jeg tror ikke det er mange her som f.eks vil sette av penger som de kan ta av for å få råd til å være sammen med barna.

Jeg tror ikke på noen gud.

Men allikevel må jeg bare si at det er ikke slik at alle religioner tror på en allmektig gud.

Det er bare de største, mest ekstreme og tullete religionene som gjør dette, slik som kristendommen og islam.

De greske eller norrøne gudene var langt ifra allmektige, og religioner som buddismen og hinduismen beskriver heller ikke noen allmektig gud så vidt jeg vet. Så ressonementet fjerner ikke muligheten for at Tor Med Hammeren eksisterer eller at vi kan gjenfødes som en giardia parasitt i neste liv. Men det ødelegger selvsagt litt for kristendommen og muslimene. Det var en digresjon, poenget var vel uansett ikke å motbevise all religion, men nå må dere huske på at mange troende mennesker er troende nettopp fordi de ønsker å slippe unna logikkens tyranni, troen på overnaturlige ting er jo nettopp troen på at ting kan være ulogiske. Så det å overbevise dem om noe annet ved hjelp av logikk er jo ganske fåfengt i og med at det er akkurat det de prøver å unnslippe.

Det dreier seg vel neppe om ALLE telefoner og flatskjermer, det er vel bare noen utvalgte modeller som inneholder mer gitige stoffer enn andre?

De ser jo det at de ikke kan forby så mye at det går ut over forbrukerene?

Jeg har ikke fulgt så nøye med på denne saken, men registrert at den har vært i media en tid nå.

Kan noen fortelle meg hva som er så spesielt med denne saken? Den dreier seg om en jente som har forsvunnet, men er det noe mer spesielt enn det?

Det skjer jo hver dag over hele verden, og i Europa også mener jeg?

Er det fordi jenta er engelsk eller familien er kjendiser eller noe?

Det er jo brukt en del millioner på å finne henne er det ikke?

Hei, ja skjønner at jeg skriver litt rotete nå, men jeg er ikke så erfaren her som de fleste andre. Ja jeg jobber innen psykiatrien og har gjort det i noen år nå, men jeg er ikke i stand til å stille en diagnose. Jeg møter shizofrene pasienter hver uke, og har et litt mer personlig forhold til denne lidelsen som jeg sikkert ikke burde trekke inn her. Grunnen er at jeg ser hvor mange som blir feildiagnostisert med shizofreni, fordi det lett blir en samlegruppe som leger uten nok erfaring/tid fort kan ty til. (Dette er ikke bare min mening.)

Shizofreni er vel kanskje den mest alvorlige diagnosen man kan få, og den er kronisk så den forfølger deg livet ut. Jeg innrømmer at min post var bagatelliserende, men for meg er det viktig å få frem at man ikke må tenke at man har denne diagnosen før man har den. Det er nok av andre diagnoser å ta av som passer til det han beskriver.

En ting jeg kan garantere deg er at hvis han får diagnosen shizofreni er at han vil få medikamenter. Under 10% av shizofrene går ikke på medikamenter, og absolutt alle får det rett etter en diagnose. Jeg er i prinsippet motstander av det men hvis han går til en lege og ikke får medikamenter så vil jeg bli svært imponert. Men det er en annen diskusjon. Det eneste alle posterene vil si er jo at OP burde gå til lege og det er det viktigste.

Jeg må si at jeg inimellom klarer ikke å forstå de som har et så negativt syn på livet. Det hender jeg også synes alt er drit og mørkt, men senere når jeg et mål eller lærer noe nytt eller gjør noe annet som gjør at kjemiske prosesser i hjernen min gir meg gode følelse.

Jeg er fullt klar over at det bare er kjemiske prosesser, men det spiller liten rolle for meg.

Det er mange forskjellige ting som gjør folk glade, og til en viss grad velger man jo disse tingene selv. Genetisk skal alle reagere positivt (iallefall når man er fullt utviklet) på mat, drikke, barnestell(!) og sex.

Bortsett fra dette tror jeg folk i stor grad kan definere sine egne mål for hva som skal til for å gjør dem glade.

Noen unger kan bli glade bare de ser en maur på en stein, kristne mennesker kan bli glade bare de ser en et stykke ristet brød med en rar figur på, mens andre synes dette høres teit og kjedelig ut. Mauren opererer bare etter noen få regler, og brødskiva ble sånn tilfeldig; fantastisk lite spennede.

Mennesker påvirker hverandre til å sette disse målene, (vi er jo tross alt flokkdyr), og det sies vel at det kanskje blir mer emo ungdom nå fordi idelaene fra amerikansk fjernsyn er så uoppnåelige.

Akkurat det er jeg ikke så sikker på, men jeg tror nok folk har fått en tendens til å sette for høye mål om hva som man må gjøre for å fortjene å være fornøyd med seg selv og fornøyd med det en gjør.

Min erfaring er at mange religiøse mennesker kan være stort sett gladere og mer oppstemte en andre, men dersom de opplever ting som går stikk imot deres tro vil de ha det virkelig ille.

Ellers tror jeg mange ateister er misunnelige på religiøse folk fordi de kan gå rundt å være så happy hele tiden på tross av at det de tror på bare er bullshit. Men hvis man er helt sinnsyk og tror at man er konge over hele verden og alltid vil tro det, da tror jeg man har det bra på tross av at alle andre tror du bare er en weirdo. Ignorance is a bliss.

Det er bare du som setter standarden for hva som skal til for å gjøre deg glad, hvis du ikke kommer på noe så får du få deg noen nye venner eller en hobby eller noen nye impulser.

Ang. å sitte på en palmeøy: Det kan du godt prøve på. Spar deg opp noen penger og reis til en palmeøy. Det er mange som gjør det nå for tiden, bor der i noen måneder, kanskje jobber litt på en bar eller noe. Det høres artig ut men det er drit kjedelig i lengden. Men det kommer ikke du til å tro på før du har prøvd selv.

Det er nok av folk i Norge som skulle ønske at de kunne bo på en palmeøy og ikke gjøre en dritt, jeg vil anbefale dem å prøve alle sammen. Kanskje noen synes det er greit, men de fleste vil kjede seg og bygge en hytte, jobbe på en bar, fiske eller gjøre noe annet. Men bli der i mer enn 2 uker, man starter ikke å kjede seg før etter noen måneder.

Du har muligheten til å gjøre det hvis du vil, det virker kanskje ikke sånn for familienog folk rundt deg forteller deg at det er feil men ta ditt eget valg det er bare sånn man blir fornøyd.

Digresjon Ang. narkotikamisbruk: Folk som begynner med narkotika viser en langt større impulsivitet og diskontering av fremtidige goder enn folk som ikke begynner med narkotika. Mennesker som har tatt narkotika over lengre tid har en langt høyere diskontering av fremtidige goder enn "folk flest". Det kan jo henge sammen med at en "gjennomsnittlig" narkoman har lavere utdannelse enn en "gjennomsnittsperson". Rotteforsøk viser også at dersom man setter en normal rotte i et bur med to knapper - en som gir liten belønning med en gang og en som gir stor belønning om en stund - vil så og si alle rottene velge den store belønningen om en stund. Hvis man injiserer narkotiske stoffer inn i rottene vil de velge den lille belønningen med en gang. Så dersom du har begynt vil kan det føre til at du i større grad prioriterer ned fremtidig store goder fremfor små goder med en gang. (Dette forsøket gjaldt kun sentralstimulerende stoffer - de som slutter på -in)

Hei, dette var en utrivelg situasjon.

Jeg må si meg enig i at du bør oppsøke lege, men det er litt forhastet å foreslå noen diagnoser over nettet slikt som dette. Shizofreni starter gjerne opp i tenårene, og shizofrene kan høre stemmer og få hallusinasjoner, men det er mye annet som også må være tilstede. Jeg synes ikke du må ta disse postene så alvorlig, shizofreni er en alvorlig tilstand som varer livet ut.

Shizofrene er som oftest asosiale, og det er sjelden de selv skjønner at noe er galt i starten av sykdomsforløpet.

Jeg tror ikke du har noe så alvorlig som shizofreni.

Men det er ofte slik at ting man tenker og gjør blir til en vane, og dersom du fortsetter å ha disse stemmene og de blir sterkere så vil dette tankemønsteret sitte så sterkt at det blir vanskelig å bli kvitt dem til slutt.

Samtidig er det jo vanskelig å bli kvitt stammene ved å tenke på dem bevisst, for da tenker du iallefall på dem!

Derfor burde du gå til en lege. Det legen kanskje vil gjøre er å gi deg noen medikamenter som gjør at hjernen din slapper mer av når du skal legge deg slik at du ikke tenker bevisst på stemmene når du legger deg og at denne "vanen" derfor forsvinner sakte men sikkert.

Dette går vel litt på siden av subjecten, men jeg tror nok ikke det er mange land i verden som kunne tenke seg å boikotte Saudi-Arabia uansett hva de foretok seg.

Det er nok mer aktuelt å angripe landet enn å boikotte det.

Ellers vil jeg si det er en del forskjell på rasisme og kvinnediskriminering fordi rasisme bygger på fremmedfrykt, mens kvinnediskrimenering bygger vel mer på på tradisjon? Ingen av delene er bra, og det er vel gjerne de samme personene som er rasistiske og kvinnediskriminerende.