watsone

Er det ingen mulighet å låne, la oss si 40% av prisen på et hus, fra eget AS, når selskapet både tar pant og får innbetalt renter (ihht. riktige satser)? Da uten å måtte blande inn alle mulige fordeler/ulemper for firma/privat skattemessig.

Banken låner jo ut og tar renter, og får pant i et hus. Da er det ikke snakk om at man skal betale avkastning eller husleie ut fra markedspris.. Er ikke dette "uavhengige parter"?

Hei!

Takk for raskt svar og nyttig tips!

Enkelt sagt så bør jeg skrive noen tekster ut i fra forventet oppgaver?

Hadde nettopp muntlig og sensor sa hun la mye vekt på forståelse.. Så jeg gjorde det bra der.. uten å ha studert så mye egentlig (leste en bok og så en film dagen før i tillegg til å lese gjennom studieboka og skrive et par korte oppgaver tilknyttet).

Heisann,

Skal ha privatisteksamen i engelsk vg1 i morgen og har nå fått forberedelsesdel/hefte fra udir:

http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen-videregaende/#Forberedelsesdagen-og-forberedelsesdeler

Topic er:

Saying “I’m sorry” and making amends in the English-speaking world

(og så er det en tekst om dette under..)

Jeg forstår da at jeg skal lese dette og også de tekstene det er linket til i forberedelseshefte..

Men så videre?

Trenger litt (konkret) veiledning.. Har ikke sittet på skolebenken på mange, mange år og har heller ikke gått noe vgs..

Takk,på forhånd!

(legger ved forberedelsesheftet, evt. kan det lastes ned fra linken hos udir.no)eng1002_eng1003_engelsk_fellesfag_forberedelse_h15.pdf
 

Da tar jeg opp denne tråden

Jeg har siemens oppvaskmaskin (helintegrert SN64E001EU/04)

Har flere ganger hatt vann liggende nederst i bånn (skittent). Det blir ikke rent selvom det ikke ligger igjen vann.

Hadde for litt siden problem med at den ble ferdig eller stoppet etter kort tid (piper som om den var ferdig). Litt forskjellig tidsvarighet alt fra 5min til 1time. Har brukt så og si alltid 70grader som tar ca. 2 timer. Vannet er varmt - det kommer masse damp ut når den er ferdig.

Kjørt rensemiddel 2 ganger siste 2 mnd.

Virket som det kunne være pumpen som ikke klarte pumpe ut alt? Uannsett det blir heller ikke rent, f.eks. glass med oboy-rester, glass som ikke ser ut som de har blitt vasket noe særlig og litt smått av matrester på noen få bestikk.

Det hender også at tablett ikke blir helt brukt opp, mulig det har vært fordi jeg har puttet i ny rett etterpå i vått vaskemiddel-rom.

Maskinen er vel i overkant av 5 år nå så ikke noe garanti da vel.. Vi leier og forrige leietakere var jo studenter så hva de har puttet inni der er vel ikke godt å si.

Ifølge leiekontrakt skal vi vel prøve å fikse den først før evt. utleier må kjøpe ny. Det er bare litt slitsom da vi akkurat har måtte bytte keramisk topp, kjøleskap og baderomsinteriør på utleiers bekostning allerede. Så vi vil jo prøve å være litt "fair" i forhold til å utforske problemet før vi ber om ny.. Han er vel ikke heller blid akkurat nå

Vi er vanlig familie på 4 personer som kjører vask 2 ganger daglig mye slit siste halvannet år kanskje.. Vet ikke hva som er verst, studenter eller storfamilie

Det er litt synd, at det ikke er noe lov på det som kan regnes å ha affeksjonsverdi ikke skal kunne selges uten samtykke fra alle arvinger.

Takk for svar!

Først og fremst: Alle gaver fra uskiftet bo som består i eiendom, og alt gavesalg (dvs. salg til underpris) av eiendom, er forbudt. Det krever samtykke fra alle arvinger. Når det gjelder arveforskudd fra uskiftet bo er regelen at det ikke kan gis forskudd med mindre alle arvingene får like stor andel, eller de arvingene som ikke får samtykker i en midlertidig skjevfordeling.

 

Du bør involvere deg, i alle fall i den utstrekning at du påpeker at dette ikke er lovlig uten ditt samtykke.

 

Hvis de gjennomfører det ulovlige salget uten ditt samtykke må du gå til domstolene og kreve at gaven blir tilbakeført til uskifteboet.

Hei,

Har et spm til ditt innlegg.

Gjelder dette med gavesalg (dvs. salg til underpris) fra uskiftet bo av eiendom også for innbo? F.eks. enten antikk eller "minneverdier" (verdier for et famliemedlem, uten at det er verdt noe særlig i kr. og øre).

Tenker da litt på om et familiemedlem kan selge "mors" fine pelskåpe uten at de andre arvingene blir forespurt? Er det noen regler om dette, minneverdi etc..?

Lurer også på ang. lån fra foreldre før den ene gikk bort. Hvis det er gitt for over 10 år siden (ingen kontrakt) og det ikke er nedbetalt noe, vil det da foreldes (rent juridisk selvfølgelig)?

Jeg har også prøvd å finne ut hva problemet er. Problemet er innbanding, prinsipp, umoral.

 

Hvis det er slik at du i utgangspunktet mente du hadde ordnet deg et lån du ikke trengte å betale tilbake, men så hopper kausjonisten ubedt inn og sørger for at du holder deg på den smale sti, med penger som du ellers ville fått for deg selv.

Da kan jeg kanskje skjønne at du stiller spørsmål ved om loven godtar innblanding fra en privatperson i dine private schemes. Det burde være en sak mellom deg og långiver og loven.

"Det burde være en sak mellom deg og långiver og loven."

Det er det jeg mener.

Men jeg har ikke "ordnet" meg et lån jeg ikke trenger å betale tilbake. Jeg ba om et lån og lånegiver ville absolutt ha det i gjeldsbrevet at hvis jeg ikke betaler tilbake nå, så skal jeg betale tilbake når (og det er jo teoretisk, men det blir lånegivers problemstilling sånn sett) arvelater går bort eller vi får arveoppgjøret.

 

(Selv om det er så dårlig stemning mellom dere at han heller ville brukt alle pengene på sukkerspinn enn å overlate noe til deg, så ville dette gå ut over mer verdsatte arvinger. Siden man ikke kan testamentere akkurat som man vil. Så kanskje du har kontroll på situasjonen selv om dere har etiske uenigheter.)

 

Men jeg kan ikke tenke meg at det er slik kausjonering foregår? Helt over hodet på deg.

Det er jo også utgangspunktet for henvendelsen her. At kausjonering kan foregå på denne måten vet jeg ikke noe om og ville da ha litt svar på. At det kan gå fullstendig over hodet på meg gir ikke meg noen mening. Men det er jo et moralsk syn jeg har på det. Og ikke nødvendigvis slik loven fungerer. Derav henvendelsen her på "Juss" tråden.

 

Men da ser jeg ikke saken. Da er det jo ikke snakk om utimelig innblanding, da godtok du selv at sikkerhet i arven var en forutsetning for lånet.

Nei, det blir jo prinsipp da. At de går over hode på meg (oss) innad i familien. Men da kanskje er du enig i at jeg ser på dette som prinsipp også..?

 

Hilsen for mye fritid.

 

Hvordan kan du ta opp lån med sikkerhet i en arv hos noen som lever? Hva om denne personen bestemmer seg for å gi bort alle pengene sine mens h*n lever?

Som sagt i svar over, det er ikke jeg som har ønsket å ha det med, det var lånegiver som så på dette som en "sikkerhet". Jeg går ikke in i detaljer om den økonomiske situasjon vi har. Men si det slik, så lenge jeg lever vil jeg skylde lånegiver disse pengene (selv om ikke de blir betalt fra arven så vil det fortsatt være slik at jeg skylder og må betale). Jeg tror da virkelig ikke at jeg skal "komme unna" det.

 

Forresten så lukter det lang vei at du kun ønsker å komme deg unna gjelden din uten å betale. Skammelig....Se mitt svar over...

 

Anonymous poster hash: 09bd6...65a

 

Sikkerhet i arv er ingen garanti. "forskudd på arv" er ingen faktisk ARV, det er en pengegave(SKATT!). Gjeldsbrevet ditt sier at gjelden skal innfris umiddelbart du ARVER vedkommende. Hvis vedkommende gir pengene i pengegave til deg FØR dens bortgang vil det ikke være noen ARV og varigheten på gjelden vil i teorien vare evig.

Du får lese litt av svarene jeg har gitt til de andre. Da vil du nok forstå situasjonen. Men jeg vil gjenta, jeg har ingen planer om å prøve å komme unna gjelden. Den gjelden vil jo henge over meg til jeg dør. Og det er ikke mitt ønske. Det er kun rent juridisk hva avtalen arvelater og lånegiver vil ha for innvirkning når arveoppgjøret kommer.

 

Du sliter nok med å vinne frem med dette i retten dog, det du prøver på er tydelig umoralsk og klausulen om "arv" i gjeldsbrevet er mere symbolsk knyttet til når verdiene til "dødende" overføres deg, skal gjelden betales tilbake.

Det å gå over hode på oss på denne måten de har gjort, det er umoralsk. Vi har aldri sagt til lånegiver at vi ikke skal betale.

 

 

 

Det jeg reagerer på i førsteposten er todelt:

Ene er at man får følelsen av at trådstarter er en gribb som svever over en døende mann sånn at han kan plukke han ren, og de andre er at han virker mer opptatt av å få arven i hendene en å faktisk gjøre opp gjelden sin,...

Tolket du "Noen har stilt seg frivillig som kausjonist for oss" som at noen var grei og var kausjonist for oss?

Jeg mener det kommer frem tydelig (gjennom hele posten) at jeg spør om lovligheten til å stille opp som kausjonist for noen uten å involvere den andre parten (som man vil være kausjonist for).

Derfor må jeg også forklare hvilke avtaler som er inngått. Og etterpå følger jeg opp med spørsmål i forhold til denne avtalen gjort uten oss, om det er noe hold i dette gjeldsbrevet. Det gjeldsbrevet i seg selv er det jo hold i. Det står at jeg skylder, til hvem og hvor mye. Jeg har ikke sagt at jeg prøver å komme unna gjeldsbrevet i seg selv. Men kun om denne avtalen som er inngått bak min rygg er lovlig. Og hvordan den påvirkes av gjeldsbrevet.

Jeg tok det for gitt at man ikke ville blande kortene. Men det er min feil, og jeg burde stavet det ut til det fulle. Slik at enhver som ikke vil svare på selve problemstilling min ikke ville begynne å lage sine egne teorier om hva jeg skal gjøre.

Får håpe det bare skyldes at trådstarter ikke behersker det skrevne medium nevneverdig bra.

Mulig det er du som ikke behersker å lese medium? Hvis du ikke gjør det, så har jeg for eksempel tidligere svart 'Krikkert' på innlegget hans "Det ligger litt i kortene her at låntaker ikke har noen planer om å betale tilbake".

Med dette som svar "Og når det gjelder hva jeg har planer om å gjøre og ikke gjøre er det noe jeg ikke synes dere burde konspirere om, da dere ikke vet noe om meg eller andre deler av saken annet enn det jeg har spurt om her. Det synes jeg er direkte ufint og vil ha meg frabedt!"

 

Der sier jeg at det ikke er noe vits i å konspirere om hva jeg kommer til å gjøre, fordi det er det ingen som vet noe om. Derfor synes jeg det også er veldig ufint da jeg ikke er en dårlig person og har heller ikke sagt at jeg ikke skal betale tilbake..

Så at du fortsetter med å dra den lenger synes jeg ikke var riktig.

Men dette er jo min mening. Så får de som vil ha en annen. Jeg vet hvertfall hva slags person jeg er og ingen som kjenner meg her. Det blir dust å begynne å beskylde folk for ting mener da jeg..

Det her er noe off-topic. Men jeg synes det er ganske horribelt når folk begynner å snakke om arv før vedkommende er gått bort. Før den tid er det faktisk engang ikke noe arv å snakke om.

 

Nå kommer det jo helt tydelig frem at Krikkert og Herr Brun har mer kunnskap om arverett enn det jeg har, noe som muligens ikke er så rart.

 

Men jeg ønsker å bemerke at du har litt feil tilnærming TS, dersom arvelater velger å gi bort penger, eiendom whatever før sin død så er det hannes frie valg. Man har jo eksempler på at mennesker har donert rått og råte til veldedige organisasjoner og kirker og lignende. Da barne blir sittende igjen med nix og nada.

 

Så retten på arven kommer først postmortem. Før det er det fritt vilt for vedkommende å brule pengene sine, noe det også skal være.

Jeg vet jo at de jeg potensielt skal arve av kan gjøre hva de vil med sine egne verdier...

Det er ikke det som er poenget her. Da har jeg blitt misforstått helt i så fall.

Jeg prøver å spørre om hva som juridisk vil fremspille seg når det kommer opp ved f.eks. arveoppgjør at arvelater har stilt seg som kausjonist for meg (uten at jeg har vært innblandet) og lånegiver har et gjeldsbrev som det står at jeg skal betale tilbake lånet NÅR jeg mottar arv/arvelater dør.

Hva som har utspilt seg bak i kulissene med meg (oss), lånegiver og arvelater er det ingen som vet og det tenker jeg holde for meg selv..

 

Så arvelater kan betale ned vårt lån ved å si at det er forskudd på arv, uten at vi har samtykket til at vi mottar dette forskuddet?

 

Det høres litt fjernt ut. Eller når arvelater dør og arven gjøres opp mellom de som er arveberettiget, så kan jeg bli trukket i arven (som jeg vil være berettiget til i forhold til loven), fordi arvelater allerede har betalt ut noe av min arv til noen andre (på vegne av meg - uten mitt samtykke)?

Hva er egentlig problemet ditt? Vil du ikke betale tilbake lånet?

 

Hva mitt problem er? Hva er ditt? Om jeg betaler tilbake det lånet eller ikke er ikke en diskusjon jeg vil ta med deg.. Jeg har heller aldri sagt at jeg ikke skal betale det tilbake.. Se for øvrig respons til Priim..

"Samforståelse" betyr ikke nødvendigvis at du må ha uttrykt enighet - bare at du må ha visst om det og ikke benektet det. "Aktverdig grunn" betyr tilsvarende ikke at vedkommende må ha en egen interesse i saken (tvert om vil egeninteresse ofte bety at grunnen ikke er aktverdig), det betyr at grunnen må være en moralsk verneverdig grunn. Den som opptrer for å verne dine legitime interesser vil som regel ha aktverdig grunn.

Ok, jeg kan ikke noe om dette (var bare antagelser), men da vet jeg det.

 

Fremtidsfullmakter og BankID-brikke blir sperret straks banken får beskjed om dødsfallet. Dersom broren din urettmessig forføyer over dødsboet uten fullmakt fra skifteretten vil dødsboet få et erstatningskrav mot ham.

Jeg ante til en viss grad at det ville skje, men var ikke helt sikker. Og det er også det som blir tema om han da kan få erstatningskrav mot seg dersom han da urettmessig "tar seg til rette".. Det er en av svarene jeg var ute etter.

 

Hvis gjeldsbrevet inneholder en bestemmelse om at det kan inndrives uten søksmål kan kreditor gå rett til namsmyndighetene. Kreditor kan også gå rett til namsmyndighetene hvis gjeldsbrevet er uimotsagt (det vil si at du ikke bestrider å skylde penger). Hvis ikke må kreditor til forliksrådet og få dom (tvangsgrunnlag) for kravet, men hvis det er grunn til å tro at du vil misligholde betalingsplikten kan kreditor begjære arrest - noe som vil si at tingretten (i praksis namsmannen) forbyr dødsboet å utbetale midler til deg. Kan kreditor få utlegg kan kreditor få utlegg i alle fordringer du har, også ditt krav på arv mot dødsboet. Dette har altså ingenting med hva du har avtalt å gjøre, dette er generelt for alle som skylder penger.

 

En "intervensjonskausjonist" får som hovedregel regressrett. Det er hoveddebitor som må påvise grunnlag for å avskjære regressretten. Dette kan f.eks. være ond vilje (man etablerer kausjonsforholdet og innfrir hovedkravet utelukkende for selv å etablere et krav mot hoveddebitor), misbruk av regressinstituttet, eller at forholdet mellom hoveddebitor og kausjonist avskjærer regress (tung bevisbyrde).

Spørsmålet er for meg, som jeg også lurer på - hvis du kaller arvelater da en "intervensjonskausjonist", må ikke arvelater ha et fnugg av bevis for å ha noen som helst slag interesse i at lånet blir tilbakebetalt? Det vil jo bli stilt spørsmål om hvorfor er arvelater kausjonist?

 

EDIT:

 

Det her er noe off-topic. Men jeg synes det er ganske horribelt når folk begynner å snakke om arv før vedkommende er gått bort. Før den tid er det faktisk engang ikke noe arv å snakke om.

 

Nå kommer det jo helt tydelig frem at Krikkert og Herr Brun har mer kunnskap om arverett enn det jeg har, noe som muligens ikke er så rart.

 

Dette poengterte jeg allerede i mitt første svar - det er godt mulig at avtalen er i strid med forbudet mot å avhende eller pantsette arv man har i vente.

 

Snakker du om at jeg har skrevet under på et gjeldsbrev hvor jeg sier meg villig til å betale når jeg får en arv? Eller mener du den som kommer til å gi fra seg arven?

Hvertfall er det lånegiver som har bedt om at dette skal stå i gjeldsbrevet, jeg har ikke sagt at jeg kan stille dette som "pant".

Jeg (vi) er med dette gjeldsbrevet hovedsakelig kausjonist for en annen person, som da er hovedlånetager. Men det blir utenfor poenget.

 

 

 

Har du prøvd å fortelle han at det gjør deg ukomfertabel og at man ikke gjør sånt?

Hei, ja det har jeg prøvd. Men virker ikke som om han forstår dette...

 

Derfor burde du virkelig ta kontakt med hans foreldre og forklare situasjonen.

 

Takk!

Er det greit å gjøre dette i anonymisert form? Altså ringe, evt. sende anonymt brev?

 

Sende brev går vel fint det.. Da blir det hvertfall ikke noen ubehageligheter ved at de spør deg og du må svare på "direkten".

Du kan jo prøve å snakke med en overordnet/avdelingsleder etc.. der du jobber? De kan vel strengt talt ikke videreformidle dette til dine kolleger uten ditt samtykke?

Regner forsovet med at en funksjonshemmet har en verge som du da kan snakke med. Det blir vel en slags "myndighet". Om du ikke vet hvem det er tror jeg at du kan få den informasjonen fra fylkesmannen? Men du må nok ha navn og informasjon til denne funksjonshemmede personen.

Du kan ikke avskjære en kausjonists/samskyldners regressrett ved å anmode vedkommende om ikke å betale.

 

I ditt første innlegg skriver du at arvelater har påtatt seg et kausjonsansvar. Hagstrøm skriver i Obligasjonsrett (s. 694) at en kausjonist enten må ha stilt kausjon i samforståelse med/etter anmodning fra hoveddebitor eller ha aktverdig grunn for å stille kausjon, for å beholde regressrett. (Hagstrøm skriver for øvrig at den alminnelige oppfatning er at kausjonsansvar alltid innebærer regressrett, uavhengig av debitors ønsker.)

Kausjonist har ikke stilt kausjon i samforståelse (i enighet?) med/etter anmodning fra hoveddebitor (meg). Jeg ser heller ikke at kausjonist har aktverdig grunn for å stille kausjon (altså ingen interesse i det?).

 

 

Din brors posisjon som verge er irrelevant, vergeoppdraget opphører på dødsdagen.

Her tenkte jeg mer at han misbruker sin tidligere stilling som verge til å "ta kontroll" over midlene og utbetale beløpene fra dødsbo (han har muligheten til det fordi han sitter på framtidsfullmakter eller bankIDbrikke etc..).

 

Det finnes ingen generell lovhjemmel for at dødsboet (som han representerer) uten videre kan velge å nedbetale en arvings gjeld fremfor å gi kontant utlegg til arvingen. Men det forutsetter at man er på tidspunktet hvor resultatet skal summeres opp og deles ut (utlodningen).

Det blir vel mest sannsynlig i utlodningen at det vil bli en tvist om hvem som skal ha hva. Men da må kreditor først gå i gang med inkasso, forliksråd, og så få en dom før man kan kreve dette fra denne arven?

 

Dersom arvelater var kausjonist vil kausjonsansvaret "følge med" til dødsboet, og dødsboet må ta stilling til hva som skal gjøres med dette ansvaret. Hvilke krav kreditor kan gjøre gjeldende vil følge av kausjonsavtalen. Det vil være opp til dødsboet om kausjonen skal innfris eller ikke, og også om det skal kreves regress fra deg eller om dødsboet skal la innfrielsen være endelig.

Da er vi tilbake til "utlodningstimen"?

Jeg kommer mest med meninger (og litt lest erfaring), og derfor er det godt å få spurt dere her om hva som er gjeldende lov.

Jeg mener hovedsakelig at ingen kan blande seg in i dette uten at man har gjort en avtale om det.

Og det er det ikke gjort annet enn en "lovnad" om når vi får en arv så vil vi deretter tilbakebetale. Jeg har jo ikke skrevet "arven kan trekkes direkte fra arveoppgjør som tilfaller meg".

Så dette mener jeg ikke har noe med selve arveoppgjøret å gjøre.

Så spørsmålene dreier seg om i hvilken grad man kan oppnevne seg selv som kausjonist og om regresskrav er oppnåelig på ut ifra måten dette er blitt gjort på?

Nei, hovedregelen er at den som gjør opp en annens forpliktelse har et regresskrav, men her kan det tenkes flere unntak. Dersom du aktivt har bedt vedkommende om å la være, eller vedkommende burde vite at du ikke ønsker dette eller på noen måte har vonde hensikter så vil de åpenbart ikke ha noe regresskrav. Men arvelovens regel om at gaver skal avkortes i den utstrekning arvelater ønsker det kommer du ikke unna, da må du i så fall argumentere med at din verdi av gaven var liten, jf. arveloven § 40. Dersom du ikke faktisk var forpliktet, kan man argumentere med at gavens verdi reelt sett var 0.

Ok, så hvis jeg aktivt da ber arvelater om å la være kan det ikke bli noe regresskrav?

 

Spørsmålet er jo om hvor langt kommer lånegiver med gjeldsbrevet. Det gjelder da kun i forhold til denne arven.

 

Det er vel ikke sånn at jeg kan helt uten videre betale naboens lån og så kreve regress..

 

Og det er vel ingen som har rett til å distribuere min arv når den skal utbetales (i arveoppgjørets øyeblikk)..

 

Ganske langt så lenge gjeldsbrevet utvetydig angir at låntaker skylder långiver et beløp stort X, og at dette beløpet skal tilbakebetales.

 

Det er ikke hvem som helst som betaler lånet ditt, det er kausjonisten din. En kausjonist som innfrir et lån vil ha regresskrav mot hoveddebitor, det følger av nettopp kausjonsbetegnelsen. I Rt. 1997 s. 1029 uttalte Høyesterett at den som har dekket en annen forpliktelse normalt og som utgangspunkt vil ha et regresskrav mot hoveddebitor, det er altså bortfall/avskjæring av regress som krever begrunnelse.

 

Dødsboet (skifteretten eller selvskiftende arvinger) har rett til å distribuere din arv i arveoppgjørets time. Namsmyndighetene kan ta utlegg i din andel av arven til fordel for kreditorene, og derved forplikte dødsboet til å frastå fra å utbetale arven til deg.

 

Jeg forstår at kausjonist kan ha regresskrav ihht det du skriver. Men jeg har ikke bedt om kausjonist og det er ingen avtale i gjeldsbrevet at noen stiller som kausjonist.

Jeg er også enig/forståelig i dødsboets rett til å distribuere min arv ved oppgjør, men til en hvis grad.

Jeg tar et eks.

Jeg og min bror er de eneste arvtagere. Min bror er/var verge for avdøde. Så la oss si han da har da tilgang til å utbetale arven for oss begge. Han velger da å betale ned et lån jeg har istedenfor å gi meg halvpart av arven direkte. Så får jeg resten av min halvpart fratrukket det han utbetalte for lånet.

Hvor hen fremkommer det at han har rett til dette, hvis la oss si det er kjent at jeg ikke ville at arvelater skulle betale ned dette lånet. Og jeg har ikke bedt om at arvelater var kausjonist.

Han kan vel fysisk ikke betale ut dette, uten at jeg da kan kreve det tilbake fra da min bror igjen. Uavhengig om at jeg skylder en annen person penger.

Håper det ble litt forståelig

Dersom noen gjør opp gjeld for deg er det en gave, og arvelater kan bestemme at gaver skal anses som forskudd på arv, med den følge at gaveverdien avkortes i arven ved arvefall. Du blir ikke gjort arveløs, du får tvert imot arven tidligere enn du har krav på.

Jeg er enig at hvis noen gjør opp en gjeld for meg kan det anses som en gave, hvertfall i skattehensyn.

Når noen gjør opp en gjeld for andre, uten avtale eller samtykke med debitor, så blir vel det deres problem...!?

Før arvelaters bortgang finnes det ingen arv, og vedkommende kan bruke sine midler på hva enn han måtte ønske. Etter arvelaters bortgang er det betydelig større begrensninger, og disse følger av arvelova. (Det finnes en del mellomting her også, som gaver gitt på dødsleiet.)

 

Selvfølgelig kan man gjøre en arving arveløs. Bruk opp alle pengene - absolutt enkleste måten. Penger som er gitt bort kan ingen arve.

 

Og når du i førstepost kommer med følgende formulering:

 

 

 

Jeg tenker slik at gjeldsbrevet egentlig ikke har noen krav fordi vi har kun skrevet at lånet skal betales tilbake av oss NÅR vi mottar eller arveoppgjøret kommer.

 

Ser ikke noe annet enn at gjeldsbrevet er dårlig formulert og hvis vi ikke skulle betale tilbake lånet når vi får arven så kan lånegiver ikke gjøre annet enn å gå til sak eller starte purringer og gå til inkasso?

 

... så legger du egentlig ganske greit opp til spekulasjon om at motivet som ligger bak er å unngå å betale gjelden gjeldsbrevet gir uttrykk for.

Spørsmålet er jo om hvor langt kommer lånegiver med gjeldsbrevet. Det gjelder da kun i forhold til denne arven.

Det er vel ikke sånn at jeg kan helt uten videre betale naboens lån og så kreve regress..

Og det er vel ingen som har rett til å distribuere min arv når den skal utbetales (i arveoppgjørets øyeblikk)..

Det ligger litt i kortene her at låntaker ikke har noen planer om å betale tilbake.

 

Så arvelater kan betale ned vårt lån ved å si at det er forskudd på arv, uten at vi har samtykket til at vi mottar dette forskuddet?

 

Det høres litt fjernt ut. Eller når arvelater dør og arven gjøres opp mellom de som er arveberettiget, så kan jeg bli trukket i arven (som jeg vil være berettiget til i forhold til loven), fordi arvelater allerede har betalt ut noe av min arv til noen andre (på vegne av meg - uten mitt samtykke)?

 

Korrekt. Ditt samtykke er, strengt tatt, ikke nødvendig. Arvelater vil til og med kunne få et regresskrav mot deg fordi vedkommende har innfridd et lån på dine vegne, og dette regresskravet kan de øvrige arvingene kreve at skal trekkes fra i din arv med mindre arvelater ettergir regresskravet før han dør, eller selv bestemmer at det skal trekkes fra som forskudd på arv.

Så det du da sier er at en arvelater kan enten før eller etter bortgang, "gi bort" en av arvtagernes arv uten at den arvtageren gir samtykke til dette. Altså generelt sett.

Så med andre ord er det faktisk mulig å gjøre en person arveløs, selv om loven sier at man har krav på arv(den sum eller del av verdier ihht loven)?

Og når det gjelder hva jeg har planer om å gjøre og ikke gjøre er det noe jeg ikke synes dere burde konspirere om, da dere ikke vet noe om meg eller andre deler av saken annet enn det jeg har spurt om her. Det synes jeg er direkte ufint og vil ha meg frabedt!

Når det er sagt er jeg selvfølgelig takknemlig for dette forumet og at dere svarer på mine spørsmål, men det må bli uten å dømme meg

Så arvelater kan betale ned vårt lån ved å si at det er forskudd på arv, uten at vi har samtykket til at vi mottar dette forskuddet?

Det høres litt fjernt ut. Eller når arvelater dør og arven gjøres opp mellom de som er arveberettiget, så kan jeg bli trukket i arven (som jeg vil være berettiget til i forhold til loven), fordi arvelater allerede har betalt ut noe av min arv til noen andre (på vegne av meg - uten mitt samtykke)?

Hei Priim,

Jeg er ikke helt så god på formulering at det gjør noe nei

Men det er spørsmål om det kan bli utbetalt som en del av vår arv..

Hei,

Litt dårlig tittel kanskje..

Har en utfordring. Noen har stilt seg frivillig som kausjonist for oss, for en gjeld vi har til noen andre. ("oss" og "vi" er noen i kjernefamilien).

Enkelt forklart:

Vi har fått et lån av et familiemedlem og har da skrevet gjeldsbrev. I gjeldsbrevet står det skrevet at vi betaler tilbake med en gang eller når vi får arveoppgjøret/når avdøde går bort.

Lånegiver er ikke i familie med kommende arvelater og har heller ingenting med arvelater eller arven å gjøre.

Kan da lånegiver bruke dette gjeldsbrevet å be om at arvelater betaler ned lånet (som en del av vår arv(!)) til lånegiver før arven fysisk kommer oss i hende? (La oss si at arvelater godtar det.)

Dette blir på en måte slik at arvelater har kjøpt gjelden vår?

Er det noe lovlighet i dette?

Jeg tenker slik at gjeldsbrevet egentlig ikke har noen krav fordi vi har kun skrevet at lånet skal betales tilbake av oss NÅR vi mottar eller arveoppgjøret kommer.

Ser ikke noe annet enn at gjeldsbrevet er dårlig formulert og hvis vi ikke skulle betale tilbake lånet når vi får arven så kan lånegiver ikke gjøre annet enn å gå til sak eller starte purringer og gå til inkasso?

Det er vel ingen som har rett til å betale ut deler av vår arv til noen andre enn de som skal motta arven, med mindre vi har inngått en avtale direkte med arvelater selv? (Jeg tenker kun på om arvelater kan betale ned lånet vårt som faktiske deler av vår arv.)

Arvelater har stilt seg som kausjonist for denne gjelden med pant på sitt eget hus. (Dette blir i teorien mener vi, arvelater sitt problem..)

I forhold til spørsmålet mitt her er det kun spørsmål om det er noen mulighet overhode for lånegiver å få tak i en del av vår arv (tilsvarende lånebeløp) - før den blir utbetalt til oss.

Folk som blander seg borti ting de ikke har noe med

På forhånd, takk for svar!

God morgen!

Trenger litt hjelp med arveloven.

To søsken (A og B) har en forelder i uskiftet bo.

A har fått en sum penger (hundretusenkroners klassen) da begge foreldre var i live.

Nå sitter kun en forelder igjen i uskiftet bo.

A trengte mer penger og ba om forskudd på arv.

B disponerer økonomi for den gjenlevende og har derfor full oversikt.

B har krevd at A skal signere kontrakt for at A har allerede mottatt en sum penger for at A skal få forskudd på arv.

Den gjenlevende forelder har ikke nevnt til A at A trenger å signere for den summen. Det ble det heller ikke sagt noe om da begge foreldre var i live. Men siden det er B som har "kontroll" har ikke A noe valg da B styrer "showet". Det foreligger ikke så vidt A vet noen fullmakter fra den gjenlevende annet enn at personen synes det er greit a B betaler regningene. Dette blir jo da legalfullmakt?

Så A signerer for at A har fått en sum (da begge foreldre var i live) og for at det utstedes forskudd på arv (uskiftet bo).

B har i etterhånd tatt pant i huset for tilsvarende sum (lån/gave og forskudd på arv til A tilsammen).

Dette har B fortalt til A muntlig.

Det er uvisst om dette er mulig eller lov, spesielt når det er uskiftet bo?

Spørsmålet er da om A blir avkortet ved arveoppgjøret?

Er det ikke slik at så lenge begge foreldre er i live kan de gi så mye de vil uten at noen av barna kan kreve avkortning i arveoppgjøret?

Og i tillegg så har ingen av foreldrene sagt at det skal gå mot arveoppgjøret.

Foreldrene har alltid vært gavmilde og gitt ved behov til A.

Det som skal avkortes er jo forskuddet på arven som ble gitt til A i uskiftet bo, som da B kjenner til og kan få tilsvarende.

Den signerte kontrakten var jo tvang da B ikke kan bestemme at A har fått forskudd på arv tidligere. Det er jo kun foreldrene som bestemmer.

Selv om A skrev under, var dette under tvang, da A trengte penger og B hadde "kontroll" på økonomi til den gjenlevende.

Hvor langt vil dette gå i rettsystemet?

Den gjenlevende er gammel og har demens og forstår ikke helt hva som skjer, så det er ikke aktuelt og dra personen inn i noen krangel eller som vitne i en rettsak.

B må da dokumentere at foreldrene har gitt dette som forskudd på arv?

 

Takk, det var oppklarende.

 

 

Nå gjenstår bare punktet om hvor lang tid firmaet MÅ eie bilen, før den kan selges som bruktbil uten å betale MVA tilbake.

 

Det jeg tenker er at hvis man får igjen mva'en, så dekker dette mye av prisfallet 1. året på en ny bil.

Så hvis det da er lov og selge den som bruktbil, uten og måtte betale tilbake deler av mva'en, så er jo dette gangske gunstig i forhold til å alltid ha ny bil.

 

 

 

.

 

NEI! Ved kjøp av ny bil betaler du engangsavgift til staten på ca 30% av bilens verdi. Dette er det ikke MVA på.

 

Det er ikke engnagsavgift på kjøp/salg av brukt bil, kun omregistreringsavgift

 

Hva snakker du om rarnfinn?

Det er 25% mva på nybil. Engangsavgiften er beregnet ut ifra bilens vekt, co2 og motor størrelse.

 

Men rent praktisk gjøres dette ved at MVA betales i alle ledd, men alle MVA-pliktige næringsdrivende får fradrag for all inngående MVA.

Selvsagt, men blir ikke konklusjonen lik? Altså at den dagen han velger å selge firmabilen ut av firmaet, må han forvente å betale moms til staten av salget.

 

(Mao kan han ikke selge den med "25% rabatt" til seg selv eller en venn, som jeg mistenker var målet her..)

 

Omsetningen av brukte motorvogner er i Norge fritatt for merverdiavgift.

Hei.

Har laget meg en pc.

Jeg har grafikkort, brenner osv.

Her er kurven:

http://prisguide.prisguide.no/vis_handlevo...waggon_id=53291

Noen meninger/anbefalinger/mangler ?

Takker for all svar.

Prøver og sette sammen en en "alt mulig" pc, til en kompis.

Budsjett ca. 8-9000. Er grunnlaget godt nok, kan budsjett strekkes litt

Har puttet dette i min vogn:

https://prisguiden.no/vis_handlevog...waggon_id=49468

Jeg tror denne ser bra ut, men vil den virke like bra?

Har skippet skjerm inntil videre. (Den skal EGENTLIG i budsjettet )

Hva bør man legge mest penger i? - Pross, graf-k, minne?

Hva med framtidig oppdateringer? (Hva vil passe, hva passer og hva passer best?)

Og er det en ide å kjøpe en minnepinne for readyboost?

Tar imot all tips.

Takk for svar på forhånd!

piis.

handlevogn tilgjengelig for alle nå, denne hadde visst unckecka seg selv