vlomp

Hei, tidligere meg. Sjukt å se at dette ble startet i '09. Woah! Jeg som var gjesteprofilen haha (ihvertfall hvis jeg husker riktig). Funnet ut at jeg har adhd/autisme i en alder av 33. Denne tråden ble startet like etter jeg begynte med trimonil retard som er en epilepsimedisin. Den inneholdt Karbamazepin som er sjukt kjent for å gi depressjon/suicidale tanker. Jeg sleit psykisk i 16 år etter dette. Tenk deg adhd relatert rejection sensitivity/følelsesmessig dysregulering + deprimerende bivirkninger av epilepsimedisiner 🫠 Sleit leeenge etter dette med paranoia, angst, depresjon og suicidal idealisering. Kunne gått skikkelig ille med meg. Flere ganger jeg var nærme å gjøre det slutt. Ser på dette som en slags closure av loopen. Jeg er anfallsfri og skal ENDELIG av det siste av medisiner. Selv det gjør at ting føles litt bedre. Har begynt å trene styrke annenhver dag og holdt det gående i ett år ca. Det gjør store underverker for psyken. Satser på full recovery, at de psykiske plagene forsvinner og at jeg endelig kan leve et nogenlunde normalt liv til høsten. Nå krysser jeg fingrene for ingen tilbakefall av epilepsianfall. Takk for all støtte. Dere er søte ❤️

DETTE er en kjempepump! Haha! Utrolig rart å se tilbake på disse. Det var kompleks partielle anfall (KPA) - også det som i dag heter anfall med redusert bevissthet. Gikk med hyppige anfall ca typ 2-3 ganger i uka, noen ganger daglig. Jeg måtte på riksen og ta hjerneoperasjon for å fjerne de. Tok 15 år fra dette ble skrevet til jeg var kvitt det. Det går bedre nå med meg tatt i betraktning.

hei! jeg har hatt det helt greit, helt til sommerferien! da begynte jeg nemlig å sovne seint, og føkka bokstavelig talt opp den indre klokka mi helt i flere uker. derfor har jeg begynt å få noe jeg lurer på om er epilepsianfall. jeg har hatt epilepsi så lenge jeg kan huske, men dette er annerledes enn da jeg var tre-fire år. for ikke så lenge siden var jeg å spillte fotball på trampolinen hos en kompis av meg, og plutselig kjente jeg en slags stikkende følelse inni meg. det kom liksom fra hue mitt, og jeg ble ganske ør. etter hvert var det som om jeg gikk inn i en drøm, fordi mitt inni det poppet det plutselig opp masse minner i huet mitt. jeg begynnte også å lukte en ganske rar mettalisk lukt. reaksjonene mine ble også veldig mye treigere, jeg må liksom bare stoppe opp. det er en kjemperar følelse som er veldig vaskelig å forklare, men jeg ble kjempe ufokusert og forvirret. til slutt stoppet alle opp og lurte på om alt gikk bra. så jeg bare lurer på om dette er et anfall eller ikke, fordi jeg begynner å bli veldig engstelig på grunn av dette nå, og det har jo vært så lenge siden sist gang. takk for alle svar