qwert

Ser ut som om hukommelsen var ullen.

Sitat

Overenskomst  om beskatning  av reisegods i reisendetrafikken  mellom  de nordiske  land [...] 26.  mars  1980
Overenskomsten fastslår  et  prinsipp  om  å oppnå en  harmonisering ved  beskatning av varer i de nordiske land, i tillegg til at det søkes å unngå dobbelt- og nullbeskatning  av varer.

Reisegods er vel nøkkelordet her. Eller at enkelte tidligere forståelser fra før netthandel ble en ting har blitt endret av moderne tider og andre avtaler alle land er forpliktet av.

Beklager avsporingen.

Inge Rognmo skrev (På 20.5.2020 den 15.25):

Du har nok betalt svensk moms i Sverige, fordi du handler hos en slapp selger som ikke gidder følge reglene for internasjonal handel ut av EU. Det er ikke noe frikort for å slippe å betale norsk moms.

Jo, det er det faktisk.

Norge, Sverige, Danmark og Finland har en gammel multilateral skatteavtale som sier at MVA betalt i et av landene gjør at det ikke skal belastes MVA ved innførsel til de andre. Dette opprinnelig for å lette belastningen på grensestasjonene ved personlig handel over grensene. Gebyr for evt. tollbehandling slipper man dog ikke unna.

"Fellesarealet" (eller dettes markedsverdi) regnes ikke som "eget bruk".

Har du en kilde til dette? Skatteetatens formulering ("Når det gjelder den delen du selv bor i, vil utleieverdien beregnes ved en tenkt leieinntekt ved langtidsutleie.") gir, så vidt jeg kan se, ingen indikasjon på at "eget bruk" må være eksklusiv.

Hvis vi omformulerer situasjonen til å være en treroms (2 soverom, stue, kjøkken og bad) hvor begge er utleid som et kollektiv: Hvis leietager 1 har førsteprioritet på bruk av kjøkken og stue mens leietager 2 kan bruke disse når det ikke er til sjenanse for leietager 1, er det da rimelig å anta at utleieverdien er størst for 1 eller 2? Like stor?

Hva om leietager 1 har et større soverom, mens de begge har lik rett til å disponere "fellesarealer"? Er det da rimelig å anta at utleieverdien er størst for 1 eller 2? Like stor?

Jeg kan vanskelig se at den tenkte utleieverdien av at leietaker har en begrenset disposisjonsrett over "fellesareal" impliserer at den tenkte utleieverdien for egen bruk da er lik null så lenge dette ikke vil være tilfelle i et tenkt kollektiv.

Renter som er forfalt er alltid påløpt, men renter som er påløpt er ikke alltid forfalt.

La oss si du har termindato den første i hver måned. Du får fortsatt fradrag for rentene påløpt i desember, selv om de hverken er forfalt eller betalt.

Dersom du derimot har termindato den 31. og glemmer å betale på nyttårsaften får du ikke fradrag (det året) for renter som er forfalt men ikke betalt.

Se 3.2.2 og 3.2.3 her:

http://www.skatteetaten.no/se/Radgiver/Rettskilder/Handboker/skatte-abc/kapitler/r/?mainchapter=246823#x246823

Vil prisguide.no følge med over?

Prisguide.no ble igjen hos Ameida da innholdssidene ble solgt til TU.

VG er dog eid av Schibsted som som også eier Prisjakt, så uansett bør man vel forvente at det nåværende samarbeidet mellom Tek.no og Prisguide opphører på sikt (avhengig av eksisterende avtaler mellom partene).

"Vesentlig mer skjermareal" (enn tidligere) som artikkelen snakker om er vel en kraftig overdrivelse.

Vel er diagonalen en del lengre men med min erindring av Pythagoras burde arealet bare bli om lag 2% større enn en 5,5-tommer i 16:9.

Og hvis vi sammenlikner med S7 Edge blir vel det reelle arealet kjapt mindre også, hvis vi tar kurvene med i betraktningen?

2) Hvilken lydplanke "hører til"?

HT-CT790 (også solgt som kit med 2 stykk SRS-ZR5 som HT-RTZ7), den kommende HT-CT800 (som ser ut som en marginalt oppgradert/endret CT790) og HT-NT5.

Alle disse gir da 4.1 (med virtualisert senterkanal).

Det virker ganske åpenbart at RX480 ikke helt er der AMD skulle ønske den var med tanke på den mest effektive sonen hva angår frekvens/spenning. Titter man på testene som har postet spredningsdiagrammer for GPU-boost (klokke/spenning) og gjør litt kjapp hoderegning ser man at de siste ti prosentene ytelse koster sånn sirkus en tredjedel høyere strømforbruk.

Ved å begrense klokkehastigheten til ~1150MHz og undervolte litt stiger effektiviteten drastisk. Dessverre for AMD ville nok dette plassert kortet litt for langt unna GTX970 når det kommer til ytelse i de fleste spill som er populære på markedet i dag (type DX11 og godt optimalisert for Nvidias 28nm-arkitekturer).

Mulig man kan skylde på GlobalFouldries for dette, men ved lansering ser RX480 ut som et kort som er presset fra litt for mange kanter når det kommer til effektivitet og ytelse. Det lover dog ikke så ille for et kommende RX470, og kanskje for senere custom kort fra tredjepartsprodusentene (eller et mulig framtidig RX485) etter hvert som produksjonsprosessen modnes og AMD bedre lærer den å kjenne.

Artikkelen er vinklet feil.

Det er snakk om at LG Innotek skal levere hele kameramodulene (som inkluderer bildebrikker), og ikke bildebrikkene i seg selv.

LG produserer ikke bildebrikker, så de må uansett kjøpes fra en tredjepart (sannsynligvis Sony, Samsung, OmniVision eller Toshiba).

LG G3 til 2490,- er også noe å vurdere.

https://www.netonnet.no/art/telefon-og-gps/mobiltelefoner/lg/lg-g332gbtitan/203760.11552/

Det er rett og slett ikke støttet på norsk. (I stock Android, vet ikke om det finnes tredjeparts talegjenkjenning som funker.) I lange tider virket det kun på engelsk, men det har kommet noen flere språk til de siste par årene. Kanskje de kommer seg rundt til oss også en gang.

Note: Punctuation works in German, English, Spanish, French, Italian, and Russian.

Ut over formspråket er det så godt som ingen likheter mellom G4C, G4S, G4. De to førstnevnte er (mye) dårligere enn din gamle G3.

http://www.phonearena.com/phones/compare/LG-G4-Beat,LG-G4,LG%20G4c/phones/9512,9104,9445

MyPhoneExplorer, kanskje?

https://play.google.com/store/apps/details?id=com.fjsoft.myphoneexplorer.client&hl=en

http://www.fjsoft.at/en/home.php

Mulig filsystemet kan være gåent, men mest sannsynlig er det en dårlig kodet app som ikke har ryddet opp etter seg. Har bl.a. sett en amedia-app for en lokalavis laste ned og legge igjen flere gigabyte data (mange tusen thumbnails av avissider i flere størrelser) som det enten måtte root og graving i filsystemet eller en tilbakestilling til fabrikkinnstillingene for å fjerne. Sistnevnte er nok det enkleste.

Jeg kan tenke meg en rekke grunner til å kjøre en Kickstarter, selv om man strengt talt ikke "trenger pengene".

Det første som slår meg er PR. Både fordi en Kickstarter genererer presse ovenfor "hvermansen" og fordi en investert tilhengerskare (både følelsesmessig og økonomisk) er en PR-ressurs i seg selv.

En annen mulig fordel kan være "gratis" QA. Det viker åpenbart at for eksempel Wasteland 2 og Pillars of Eternity har dratt fordeler av dette.

Og uansett er alltid sikre penger tidligere bedre enn usikre penger senere. Om enn ikke tvingende nødvendig, så kan en suksessfull Kickstarter gi både større økonomisk trygghet og et bedre produkt, selv om prosjektet allerede er realisert som sådan. Shadowrun: Hong Kong og det opprinnelige D:OS er eksempler på slike innsalg.

En annen grunn kan også være at man ønsker å teste responsen. Enten med tanke på hvor mye egne penger man legger inn eller med tanke på tredjeparts finansiering. Lite vits i å satse på noe det ikke er noen interesse for, og en tilstrekkelig suksessfull Kickstarter kan utgjøre en både rimelig og effektiv markedstest.

Problemet her er x86 og lisenser. Hvis noen skal inn i x86 markedet så trenger de lisens fra Intel (og AMD). Så her er det nok AMD vi må satse på, eller eventuelt at noen kjøper AMD.

I sistnevnte tilfelle ugyldiggjøres patentavtalen mellom Intel og AMD og en evt. ny eier må reforhandle.

Det er nok Intel interessert i, både siden et ganske svakt AMD er bedre for dem enn å være monopolist med tanke på mulige myndighetsreguleringer og fordi AMD (enn så lenge) sitter på patenter som er nødvendige for Intels egne produkter. Men AMDs forhandlingsposisjon kan ikke akkurat sies å ha blitt bedre de siste årene, og Intel vil neppe gi ved dørene i fall AMD skulle få en finansielt sterk ny eier.

Jeg vil tro dette er en av grunnene til at et oppkjøp av AMD ikke er så interessant som det eller kanskje kunne ha vært.

Ut fra intervjuer var det vel ikke så himla mye Avellone var direkte involvert i PoE uansett. Han var konseptuelt ansvarlig for Durance og Grieving Mother, men mye av det han opprinnelig hadde planlagt ble kuttet vekk og manus ble ferdigstilt av andre iløpet av produksjonsprosessen.

I tillegg til dette problemet så er det mye gjenbruk av assets i modder, vi har allerede sett at art of fishing modden brukte assets fra en annen mod uten å spørre om lov først noe den originale forfatteren ikke var enig i. Valve hadde sagt at så lenge en mod var gratis var den fair game.

 

Dette fører til at moddere som gir ut sine modder gratis kan få sitt arbeid videresolgt i en annen mod uten tillatelse og uten kompansasjon.

Heri ligger vel den største risikoen for at betalte mods skal skade systemet med mods som sådan. Uten å ha lest avtalene som Bethesda og Steam opererer med her har jeg sett mod-lisenser tidligere som gir den opprinnelige rettighetshaveren en gratis og viderelisensierbar lisens til alt mod-innhold. Denne kan de i teorien bruke til å gi betalte mods friheten til å "stjele" så mye de vil uten at opphavspersonene til modifikasjonene det fiskes fra har noe de skulle ha sagt.

Muligheten til å tjene penger på et avledet verk er egentlig liberalisering fra opprinnelig rettighetshavers side (noe som burde være positivt, og det skulle nesten bare mangle at de og Valve vil ha betalt), men juridisk og praktisk er jeg redd det kan føre til mest bråk, svindelforsøk, og skade på åpenheten i mod-miljøene.

Problemstilling: nokon lagar ein mod som legg til ein ny funksjon i spelet, og tar betalt for den modden. Seinare bestemmer utviklaren av spelet seg for å leggje til denne funksjonen i spelet sjølv. Korleis blir dette motteke med tanke på konkurranselov og slikt?

Kommer an på avtalen man som mod-produsent inngår med den opprinnelige rettighetshaveren. Jeg vil anta at Bethesda (i dette tilfellet) gir en lisens til å gjøre et avledet verk tilgjengelig på visse vilkår samtidig som de sikrer seg en (kostnadsfri) lisens til å lage avledete verk av det lisensierte verket (modden). Samtidig antar jeg at de fraskriver seg ethvert direkte eierskap sånn at modderne selv blir juridisk ansvarlig for det de publiserer.

Prøv å lag en etterligning av Mona Lisa og selg den, se hvor langt du kommer.

Mona Lisa har vært public domain i mange hundre år, så akkurat det går nok greit. Etter Bernkonvensjonen varer opphavsretten (minst) ut livet til opphavspersonen(e) pluss 50 år (i Norge 70 år).

Ja, avsnitt. 2.3.8. pkt. 3.

I teorien kan man ansettes opp til 57 (direkte innplassert) i kode 1085, men de høyeste innplasseringene i "lave" stillingskoder brukes gjerne bare for de med lang erfaring som mangler et eller annet formelt for en høyere stillingskode.

Å benytte det første året godt er ellers gjerne den beste måten å rekalibrere lønnsnivået i staten. Sette standarden for egen lønnsutvikling på en måte. Blir man stående i 1085 er det lite å hente, mens er man først rykket opp til 1087 har man større muligheter både for mer ansvar og dermed en bedre lønnsutvikling (etter første året, gjerne gjennom avsnitt 2.3.4 i HTA).

Er ikke stillingskoden gitt med en fast lønnsramme?

Jo. Se LR15 og LR22 i HTA For staten.

LR15 brukes kun for høgskoleingeniører (3 år) mens LR22 uansett gjelder for de med bachelor eller høyere.

Forhandlingsrommet ved aksept/tiltredelse går stort sett loddrett i tabellen. Så beregner man ansiennitet og går vannrett for å finne startlønnen.

Ansienniteten inkluderer militær-/siviltjeneste og all arbeidserfaring (minst tre måneder sammenhengende og minst 40%omregnet til full stilling) pluss evt. tillegg.

Med master skal man innplasseres i minst 47 + reell ansiennitet, mens med lavere utdanning får man et ansiennitetstillegg på inntil 3 år.

Vil anta de tilbyr en kvalifisert bachelor/høgskoleingeniør rundt 45 og en master i nabolaget 49-51 som begynnerlønn.

Så er det videre sånn at arbeidsgiver i følge HTA kan revurdere lønna i løpet av det første ansettelsesåret. Man har ikke krav på dette, men hvis man viser seg dyktig og neppe vil ha problemer med å finne seg en annen jobb er det nok OK muligheter for å karre seg opp til innplassering som overingeniør i løpet av året.

Hvis kartutsnittene du kan lagre i Google Maps ikke er tilstrekkelig, ta en titt på en av appene som bruker OpenStreetMap (for eksempel OsMand) eller Nokias HERE Maps.

Begge disse alternativene gir mulighet for komplette forhåndsnedlastede kart.

I CPU-ytelse vil Intel fremdeles ligge langt forran. Excevator som er 4. ghenerasjon Bulldozer er estimert til å være ca. 5% bedre enn 3. generasjon Bulldozer.

Per klokkesyklus. Pluss forbedringer i ytelse per watt opp til ca. 20W per CPU-modul, noe som burde innebære at fra ca. 65W for hele røkla er det lite å hente.

Med fire av hundre som skal til Mars er det 4% sjanse for Robin å bli marsboer, hvis alle har like stor sannsynlighet.

Tenker vi sier 4% sjanse for å bli valgt som en av kandidatene i Mars One-prosjektet. Sjansen for at noen av dem faktisk vil bli "marsboere" er per nå ikke kvantifiserbar, men må nok antas å være betydelig lavere enn det igjen...