iloveitt

Det kommer jo rett og slett av nyskjerrighet.. Altså er det en gutt jeg er ordentlig interessert i så spiller det egentlig ikke noe rolle hvor mange han har ligget med, men selvfølgelig så tas det litt i betraktning.. Har han ligget med veldig mange altså rundt 40-70 stk så er det jo klart at man begynner å stille spørsmål inni seg.. Er dette en gutt jeg kunne stolt på når det da virker som han ligger med de han får sjansen til å ligge med. Men jeg vet også av erfaring at gutter eller jenter forsåvidt som gjør dette har et tomrom inne i seg selv som må fylles med bekreftelse fra det motsatte kjønn. Noe som er litt trist , men sånn er deg jo bare. Så hvis jeg hadde funnet en gutt som man kunne betrakte som "player" typen men han likevel ville være med meg, så ville jeg ikke latt tallet av hvor mange han hadde ligget med avgjøre om det ville blitt et forhold eller ikke. Absolutt ikke. :-) det er ikke noe galt i å være seksuelt aktiv. Men er helt klart mer fint å vite ag den potensielle partneren ikke har ligget rundt, du føler deg på en måte ikke så "spesiell".

Jeg har nesten ikke energi i det hele tatt. Jeg er på en måte ikke lei meg eller glad. Føler meg bare helt nøytral til alt. En veldig tom følelse inni meg. Går på folkehøyskole nå, og har det kjempe fint der. Men er mye stress og masse som skjer nå. Og det eneste jeg vil er egentlig å bare stenge meg inn på rommet og jeg er en veldig sosial person. Tenker også på mat hele tiden, at jeg ikke må spise så mye fordi jeg kommer til å legge på meg (er veldig mye vekt fokus her), osv.. har bare dårlige negative tanker.. Og noen dager er bedre enn andre, men idag er ikke min dag i det hele tatt. Jeg føler meg liksom ikke til stedet. Hva kan dette komme av? er jeg deprimert?

Hva har du å tape ? jeg ville prøvd igjen

Huff, stakkars lille mannebein...du må ha et tøft liv.

Han kom tilbake, og ba meg ut igjen....

håper virkelig tenker over hva slags følelser han setter i gang i deg når han ikke er tilgjengelig .. osv..

jeg personlig hadde aldri giddet det styret der, herregud for et mannfolk.. Er det ikke slitsomt ?!

Trodde ikke jenter som deg fantes før nå, med mindre du er troll..

Haha, jeg tror det er svært mange jenter som kan si seg enig i det jeg skrev der :-)

Det er på en måte veldig vanskelig å sette helt fingeren på hva som er viktig. Men som hun over sier syntes jeg det er viktig at fyren er morsomt, kanskje ikke morsomt for alle, men en som er litt snål på sin egen måte. Noe av det mest turn-off er når gutten er altfor høy på pæra, da spiller det ingen rolle hvor vakker mannen er. Syntes det er fint med gutter som ikke tar seg selv så høytidelig og som også er opptatt av å ta vare på seg selv, gjerne har en lidenskap, f.eks en idrett eller musikk.veltrent kropp er ikke et must, men ganske viktig! Kjærlig, glad i barn, glad i familien sin, snill

Da er det rett og slett bare å løpe så langt vekk du kan! Sånne menn er ikke bra, og om han kommer tilbake, er det mye mulig han bare sårer deg igjen og igjen! Lykke til!!

hmm.. Jeg skjønner godt at du vil at han skal "Skjønne" hvorfor du er opprørt. Men for meg så virker det ikke som om det kommer til å spille noe rolle. Han er nok, som mange sier her, ikke nok interessert. Og det er veldig kjedelig! Hadde jeg vært deg hadde jeg ikke slettet han. Ikke la han få så mye makt over deg at du sletter han på facebook.

Ha det heller gøy med venner, før eller siden kommer det sikkert ut noen fine bilder og han kan heller tenke på hva han "mistet". Dette er kanskje litt dårlig tankegang! Men det er det jeg ville gjort :-) Og i tillegg til det, så er det mye mulig du kommer til å angre om du sletter han.. Og kanskje du vil titte innom profilen hans, også føler du trangen til å legge han til igjen, og det blir da bare dumt! Lev livet videre, tenk hvor mange mannebein det er!! Jeg vet det er en håpløs tanke når man treffer noen man liker virkelig godt! :-) Men viser han ikke interesse eller ikke engang svarer , er det en veldig tåpelig av han! Altså ikke akkurat noe å satse på? Det er jo vanlig høflighet! :-)

Trenger også karakteren 3 eller bedre i norsk for å komme inn på politihøgskolen i tillegg til førerkort klasse B på søkertidspunktet.

Det er egentlig politihøyskolen som er drømmen. Har gått idrettsfag, så det er vel kanskje et lite pluss, fikk 5 i ledelse, men jeg vet ikke om de ser noe spesielt på det.

Ja, norsken er ikke noe problem. Men vet du om det er noe krav til matte-karakteren?

Jeg tror jeg nesten får bare ringe litt rundt til forskjellige høyskoler og høre. Nå er det først folkehøyskole for å finne ut hva jeg virkelig vil. Jeg ble bare litt stressa istad når jeg regnet ut snittet mitt. Som ja, ikke er til å skryte av!

Tusen takk for svar! Og det er ikke vits å diskutere mer hva ZPAS sa. Det går fint. Jeg skjønner at man kan tenke at det er latskap når man ikke vet bakgrunn. Men for all del, en veldig unødvendig kommentar! Det er ikke slik at jeg gir opp drømmene mine selv om! Er en jente med mange mål, selv om det kanskje ikke syntes best på kortet :-)

Nå synes jeg du er noe trangsynt. Du vet ingenting om vedkommendes mulige problemer, om fraværet skyldes sykdom eller om det rett og slett skyldes latskap. Jeg synes du bør holde meningene dine for deg selv, da du ikke kjenner TS godt nok til å uttale deg. Jeg gikk ut med et mye bedre snitt enn TS, men du ser ikke meg sitte og presse TS ned i bakken. Lavmål.

Tusen takk for svar Kan vel ikke si meg mer enig. Jeg har en kronisk magesykdom som skyldes fraværet mitt, og samme gjelder familie situasjon som har gjort det vanskelig for meg og gjøre det bedre. Men ja, jeg kunne nok gjort det bedre om jeg satt meg ordentlig inn for det. Men forholdene har ikke alltid ligget helt til rette for det.

Men heldigvis er det mulig å ta opp fag om jeg måtte trenge det.

Som jeg forstår det blir ikke dokumentert fravær slettet... du må bare legge ved dokumentasjonen når de søker deg videre på noe.

Jeg regnet nettopp ut snittet mitt , og fant ut at jeg har 3.4 i snitt.

Har lyst til å bli politi, sykepleier eller sosionom. Noen som vet om jeg har for lavt snitt til det? Så også at det var mye av fraværet mitt som ikke var gjort om til dokumentert fravær. 8 Dager og 106 timer, det er ganske mye , er det ikke? Huff, ble skikkelig stresset nå

Det er forresten ingen fag som ikke er bestått.. Men en ganske sur 2er i matte og historie.

Tenker kanskje å ta opp matte, men da blir jeg ikke tatt som første valg når jeg søker på skole.

 

 

Psykologien i det er vel at gutter er mennesker de også, med sine problemer, bekymringer, begjær og nervøsiteter, overflatiske ideer osv. Og at det høres ut som du vil ha noe du ikke selv gir.

 

Det er vanskelig nok å date som det er om man ikke skal møte ei vanskelig jente med alle muligens forestillinger, i stedet for en som er litt tålmodig, og ønsker å forstå - i stedet for å sammenligne med noe oppspinn/ ideal, projektert fra hennes eget ego.

 

Man trenger ikke være enig, eller like, eller gå inn i et forhold bare fordi ting er forstått. Men mangel på tålmodighet, og ønske om å forstå, i stedet for troing, synsing og hopping til konklusjoner (gjerne basert på manglende forståelse) vitner om både mangel på sosial intelligens og ...kvaliteter man gjerne ikke vil inn i et forhold uten.

 

Og du ville ha?

Ja, du har et godt poeng. Jeg tror rett og slett jeg bare har blitt skremt av tidligere "forhold", da jeg ga mye av meg selv, men ble bare skjøvet til siden. Og det skal sies at jeg ikke akkurat er noe masekopp selvom jeg liker gutten utrolig godt. Jeg tror jeg bare skal være helt nøytral neste gang, og gi av meg selv, slik jeg vil at den personen skal gjøre også. Og hvis den personen ikke er slik selv, er det vel kanskje ikke all verdens å satse på?

 

 

En kjæreste trenger ikke å være pen. Å skape frykt for å være kjedelig eller dum er i tillegg noe meningsløst. En person kan framstå som kjedelig og dum for en person og morsom og genial for noen andre. Disse termene beror mer på kontekst (hvem man er sammen med og hvor) enn noen objektiv sannhet, hvor noen er det ene og noen det andre. Forøvrig er jeg enig med deg, men følte for å arrestere deg litt

Helt enig der, det kommer helt an på hva man tiltrekker seg hos mennesker og hvilke faktorer som er viktige.

Det skal sies at det ikke alltid er så lett å vite akkurat hva man vil eller hvorfor man vil det. Det er jo alltids en mulighet for at en som trodde at du var kjempe kul finner ut at han egentlig ikke var så gira. Det at du er pen er jo greit nok det, men hvis man skal ha seg en kjæreste er det greit at hun er litt mer en bare pen.

 

Nå sier jeg ikke at du er kjedelig eller dum, men det er mulig at du bare har hatt litt uflaks og at det ikke har vært full klaff.

 

Personlig må jeg også si at jeg ikke er helt enig disse stereotypene, gutter liker å jakte og sånt. Nå er jeg riktig nok litt eldre enn 17, men hvis jeg møter en jente jeg liker så ville jeg vist den interessen og sakt hei.

Ja, det er fult mulig at personen mistet interesse ettersom man blir kjent med personen, og for all del , det kan jo være at jeg er kjedelig eller dum også, hehe.

jeg føler på en måte at noen backer ut før de har tatt seg tid til å bli ordentlig kjent med meg, og det kan også være at jeg har tiltrukket meg feil gutter opp igjennom. Men det har alltid dreid seg om "dem", hva de kan, hva de vil, hva de er gode til, hvordan familieforholdet til den personen er osv, og jeg har brukt så mye energi på å gjøre mitt beste, og blir bare skuffet.

Det er svært sjeldet jeg får slike spørsmål fra de guttene jeg har vært med - bortsett fra en som jeg var sammen med en god stund , men som viste seg å skuffe meg tilslutt.. Og ja, jeg er bare 19år, forventer ikke at drømmeprinsen skal komme løpende på en hvit hest med det første! Jeg vet jg har hele livet foran meg, men noen ganger blir jeg bare litt frustrert og prøver å skjønne hvordan dere tenker. Det var i grunn derfor jeg skrev innlegget :-) så har fått litt mer innsikt nå.

Det er en ganske kjent sak at vi vil ha det vi ikke kan få. Det er derfor en god taktikk å ikke å vise at du kan "bli fått" så lett. Mange av guttene blir kanskje uinteresserte i deg fordi du nettopp blir interessert i dem, og kanskje det synes for lett. Da blir litt av spenningen til gutten borte, når han vet han kan få deg. Her gjelder det såklart å komme med en mellomting. La gutten fortsette å "jakte på deg". La ham ta initiativ, men ikke virk for uinteressert heller.

Ja, jeg skjønner hva du mener :-) jeg vet det veldig godt, at man burde la seg bli "jaktet" på eller hva man sier. Men kjenner at jeg er lei det, det å trekke meg tilbake hele tiden for å så vente på at personen skal ta initiativ, selvom jeg vet godt at det fungerer - så føler jeg at det blir så slitsomt i lengden, og hele tiden føle at man må holde tilbake. Jeg tror nok det som mange dere sier, alderen har en del og si. Så skal legge denne gutten jeg dater nå på hylla . (Hørtes litt rart ut, haha) og heller ha litt tid for meg selv, disse forvirra sjelene vet jo ikke hva de vil. Hjelpes :-) takk for fine svar.

Neinei, det er ikke det jeg mener. Jeg blir interessert i gutter som viser interesse, det sier jo seg selv! Jeg kunne jo aldri datet en gutt som ikke viste interesse.. Det jeg mener, er når man dater en jente over tid, så er det jo vanlig å ta litt initiativ. Jeg gjør jo det selv! Men jeg føler at den andre parten bare trekker seg unna hver gang jeg gjør det. Så det ender bare med at jeg ikke vet hvordan jeg skal forholde meg til personen. Som så kommer med masse forvirring osv. Dette skjer som regel etter en stund. Og jeg er veldig sånn at når jeg holder på med en gutt, da er det bare han. Uansett som det skulle være noen andre som gir den oppmerksomheten. Det er ikke fordi jeg liker gutter som ikke bryr seg. Har som regel falt for den personen før alt dette skjer. Derfor er det veldig vanskelig å hele tiden prøve på nytt og investere tid og krefter på en person som til sist ikke gidder å gi tilbake. Tror jeg neste bare skal legge gutter litt på hylla. Takk for svar!!

Okei, dette innlegget vil sikkert bare bli kvalmt, og noen av dere vil sikkert se på meg som en overlegen og prippen skapning. Men jeg håper at dere kan tenke litt utenfor boksen.. j

Jeg er en jente på 19 år og har egentlig aldri vært noe super pen når jeg var yngre, men når jeg kom opp i 17årene , begynte det ene og det andre å blomstre, både pupper og hofter.. og ja.. you name it. Moren min var modell som yngre, så jeg kan skjønne litt hvor jeg fikk genene mine fra. Jeg har beina godt plantet på jorden tiltross for dette innlegget. (som faktisk er ganske flaut for meg) Kjærlighetslivet mitt suger for å si det mildt. Og helt ærlig har jeg lyst til å finne en gutt jeg kunne betrodd meg til og hatt det hyggelig med over lengre tid, en som faktisk tenker på andre enn seg selv hele tiden. Mange ganger føler jeg at gutter bare bruker meg for å få det de vil, samma hvor lang tid de må bruke på det. De syntes jeg er pen og de blir nysgjerrige.. de danner seg liksom et helt annet bildet av meg.. Og jeg er så lei av det. når de skjønner at jeg faktisk er en helt vanlig jente som ikke går rundt å ligger med folk .. så prøver de å få meg hodestups interessert og når jeg blir det , blir jeg plutselig uinteressant. Classic senario. Nå skal det jo sies at jeg har for det meste vært med gutter på min egen alder og begynner nå å se det store bildet - at det ikke er det mest ideelle å satse på ..

Jeg holder på å date en gutt nå, og jeg vet at han liker meg. Men det å liksom sende en melding først, eller starte en samtale helt ut av det blå er bare HELT utelukket.. De guttene som tør slikt, jo det er som regel de guttene som ikke får den oppmerksomheten de vil ha og som jeg ikke er interessert i. Hva i huleste er psykologien i dette?

Er dere gutter vanligvis redde for å starte samtaler med jenter dere er interessert i? Stolthet? Eller er det bare jeg som surrer eller har litt for høye forhåpninger til gutter på min egen alder? Kanskje jeg er litt gammeldags av meg og tenker såpass at mannfolk burde ta en god del initiativ og ikke bare gre jenter under å være kostbare når de ikke gjør det.

Dette var som å lese om meg selv, men jeg klarer ikke å sette så gode ord på det som deg/dere. Var litt godt å høre at man ikke var den eneste (de fleste på min alder møter den første store langvarige kjærligehten sin NÅ og har ikke opplevd å kræsje sånn enda). Litt ensom på det punktet.

 

Føler at hele hjernen min har vært påkjørt en stund når det gjelder kjærlighet, og har vansker med å sitte å digge tanken på å få den påkjørt igjen. Anonym poster: fbce49d4adbaeb5c3295cac3e8975885

Det er kjedelig å ha det sånn altså, men jeg håper at dette er en midlertidig ting, en fase i livet hvor det rett og slett kommer til å være sånn en stund. Men når det varer lenge så begynner man å tenke, og jaa.. det blir den dårlige sirkelen jeg fant meg selv i en god stund, og gjør fortsatt! Men jeg kjenner at det begynner å løsne litt... Prøver å jobbe med tankemønsteret mitt, fordi jeg vet det har utrolig mye å si.

Jeg tror det i bunn og grunn ligger i frykten for å falle igjen og deretter bli skikkelig avvist, noe jeg ble med min eks, så ja. Lang historie kort. Ventet på han i ett år, han kom hjem, vi var sammen en stund, sluttet å prate - kort tid etterpå hadde han funnet seg en ny en. Så jeg merker at jeg er veldig skjør når det kommer til konkurranse, da sier alt inni meg, kom deg vekk - det kommer ikke til å bli deg uansett. Ganske ille å tenke sånt med alt! Haha.

Er meg som svarte over her igjen.

 

Ja, men heldigvis lærer vi av tidligere erfaringer. Hvertfall litt . Jeg er som sagt dum og åpner for å gå i fella gang på gang.

Merker at denne gangen er det jeg som er veldig usikker. "er det riktig, har jeg de riktige følelsene, passer vi sammen sånn og sånn..." . Sukk. Jeg syns ikke logikk har så mye med å blande seg inn i følelsene mine å gjøre, er enklere å bare stupe hodeløst inn i ting, hehehe!

 

Har du sendt melding enda, da? Anonym poster: c8f0b2c43635bfbe1a496a8889331644

Jo, noen ganger gjør man det! Hehe :-) Jeg har en vane for å falle for de samme type guttene.. Men jeg håper at han her er litt annerledes og ikke spiller spill med det forvirra hodet mitt. hehe

Ja, vi snakket litt i går, men .. jeg vet ikke om det blir noe seriøst ut av dette. Jeg vet at en gutt som virkelig er interessert i jenta vil som regel ikke legge skjul på det.. Men jeg får bare se!!

Hvordan er det med deg og din?

Er jente selv her!! ikke hør på disse gutta! Lever det brevet, det er utrolig romantisk og søtt. Men selvfølgelig, du må ha litt god kontakt med henne.. Altså så du ikke fremstiller deg som en stalker..

Men i hovedsak tror nok jeg hun kommer til å like det! :-)

Tusen takk for mange seriøse og fine svar! Virkelig!!

Hei, jente på straks 25 her.

 

Har litt samme erfaring som deg, bare at vi aldri ble sammen. Møtte en fyr og det sa BANG, ting gikk fort og vi hadde det helt nydelig hver gang vi var sammen. Jeg holdt ikke tilbake, han var litt mer tilbakeholden på noen områder. Han kunne ligge og bare betrakte meg og ga meg tonnevis med komplimenter og på mange områder vil jeg fortsatt si at vi er en ekstremt god match.

Så trakk han seg mer og mer unna, sa han var usikker og tenkte for mye på ting. Endte med at han konkluderte med at selv om han likte meg ekstremt godt og blablabla så var han ikke forelsket, og da var det ikke riktig lengre. Jeg ble jo såklart veldig lei meg og såret.

Han gir meg fremdeles lange blikk hver gang vi møtes og har sagt til venninnene mine at han har angret flere ganger, men at det var det riktige å gjøre.

 

Nå har jeg møtt en annen og jeg merker at den forrige situasjonen spiller veldig inn på hvordan jeg oppfører meg nå. Det er min tur til å tenke for mye, og sammenligne med hvordan det var sist. Type overtenker og gir meg selv angst .

Men men.... er jo jente, så jeg er for dum til å ikke prøve (her er det vel 90% følelser og 10% logikk, ouch!). Går det bra så er det fint, og hvis det ikke går bra... så går det også bra (etter en stund hvertfall).

 

Send melding om du har lyst til det - men det er forskjell på fem meldinger på rad, eller et par meldinger om dagen når det "passer" seg. Hvis personen faktisk er interessert så syns de bare det er hyggelig å få melding som regel. Men ikke gjør deg selv til en stakkar og ofre alt for ham heller - ha ditt eget liv, gjør dine egne ting, og ikke sitt rundt og vent på at han skal komme til deg . Den feilen har jeg gjort, og heldigvis lært av. Anonym poster: c8f0b2c43635bfbe1a496a8889331644

Det er rart det der, hvordan tidligere kjærlighet eller flammer kan forme oss i forhold til hvordan vi blir med de nye. Og jeg syntes nesten det er ille at mine nye flammer må gå igjennom en ekstremt vinglete person på grunn av dust av en eks. Nå ligger det jo litt i naturen for oss jenter, som du sier .. hehe.

Vi overtenker og analyserer veldig mye . "her er det vel 90% følelser og 10%" - ha ha. Der har du meg og. Men denne nye gutten min, han sier at han også er en slik og derfor blir jeg nesten mer usikker.. HÅPLØST. Mye mulig han sitter som meg nå og tenker det samme som jeg. Hvorfor gir hun ikke mer av seg selv? Har hun mistet interessen? Jeg tror jeg virkelig bare skal go for it nå, jeg kan jo ikke gå rundt hele livet å være vettskremt for å bli såret igjen! Skal ta meg et dypt pust og sende han melding i morgen, så får det gå som det går videre, har egentlig ingenting og tape!

Takk for fine svar, bare å fortsette å skrive her.. Kommer nok til å sjekke litt i morgen og for å ta meg selv litt sammen!

(Ignorer det veldig useriøse navnet mitt her, 6 år gammel bruker)

Etter at min første kjærlighet og meg ble slutt for litt over et halvt år siden har jeg slitet med å åpne meg for nye gutter. I alle fall på den måten jeg vil, og jeg setter veldig fort opp "Vegger" og tar veldig avstand når jeg blir usikker. Og dette plager meg veldig. Det er mange ganger jeg har lyst til å for eksempel sende melding til en gutt jeg liker nå, men jeg tenker "Nei, kan ikke det..da vil han syntes jeg er masete og miste interessen."

(Fucked up tankegang ja!)

Jeg holdt på med en fyr for en stund siden, vi var veldig gode venner og det ble følelser, men jeg pushet han vekk hele tiden.. Også angret jeg etterpå. (Men han ga meg god grunn til å bli usikker, så no hard feelings der)

Nå er det helt over, og jeg har møtt en kjempe bra fyr som jeg vil bli kjent med, for en gang skyld vil jeg klare å få noe ekte..

Merker at han ikke er like på, og da blir jeg usikker og tenker at han ikke vil mer. Er en jente med generelt bra selvtillit, men når det kommer til en jeg blir veldig interessert i så bare er det akkurat som om noe inni meg bare sier at jeg må holde meg unna. Jeg tror kanskje jeg burde snakke med noen profesjonelle om dette senere, men må høre først her.

Så et spm til dere GUTTER, når du er interessert i en jente, holder du noen gang tilbake? Kan du plutselig bare miste interessen?

Det ble mye greier! Haha, men jeg trengte virkelig å få det ut til noen som ikke kjenner meg.

Hei dere! Jeg har kommet opp i ledelse eksamen nå i morgen. Og min idrett er da karate, noe som jeg ikke har trent nå på et halvt år , så er litt nervøs kan man si. Jeg har ikke startet med å lage en økt plan enda, fordi jeg er sånn type person som jobber best under press.. Huff. Men i alle fall! Jeg er i gang nå og lurer på om dere har noe erfaring med ledelse eksamen eller om dere har noe lure råd til i morgen for meg! Jeg har fått i oppgave og lage en økt plan på 60 minutter, men vi skal bare ha 30 minutter totalt. Økt planen skal være tilpasset nybegynnere, jeg skal lære bort grunnleggende spark og slag-teknikker. Egentlig veldig lett.

Er det noen her som har forslag til oppvarming?

Veldig fint om den har en tråd med en kampsport slik at man blir

litt "mentalt" forberedt på hva som skal komme i hoved-delen?